ºÝºÝߣ

Ten el valor de la astucia que frena la cólera y espera el momento propio para desencadenarla Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra Drakk jeg for meget av liv håpets krus For min strid mot tomhetens smerte Er det eneste ene igjen Det landet av fortapelse Denne intense dragning mot dødens portaler Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen Som en stjerne i tomsindighetens juv Over tanker fra en vissen tid Stormblåst ut av det sorte indre Intet lys kan luske frem Der sorg har beseiret alle gleder Omgitt av sorgens dis Hvor dets liv har søkt ly for en sol Som omsider vil mørkne med den evige natt La våre sorger formørke ditt sinn La din sjel slites Føl natten som legger