2. Utvalgets medlemmer Kirsti Kolle Grøndahl, leder, fylkesmann i Buskerud Knut Andersen, direktør, Telenor Lasse Arntsen, kommunalsjef, Malvik kommune Anne Finborud, 1. nestleder, Skolenes landsforbund Eva Lian, direktør for utdanning i KS Knut Even Lindsjørn, leder av Kultur- og utdanningskomitéen i Oslo Linda Jorid Nilsen, adjunkt, Langnes ungdomsskole i Tromsø Venke Krogstad Nome, rektor, Flekkerøy skole i Kristiansand Lars Arne Ryssdal, direktør, Oljeindustriens Landsforening Per Aahlin, nestleder, Utdanningsforbundet Utvalgssekretariat for perioden desember 2008–15. august 2009 Gudrun Vik, leder, seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IKT Elisabeth Løvaas, førstekonsulent, Kunnskapsdepartementet Ulla Werner, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet Utvalgssekretariat for perioden 15.august 2009–15. desember 2009 Ulla Werner, leder, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet Alette Schreiner, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet Vidar Kåsin, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet
3. Bakgrunn Stortingsmelding nr 31 om Kvalitet i skolen tidstyver i skolen? for mye byråkrati? Utvalget satt ned i desember 2008 Hensikten med utvalgets arbeid var å foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. æԱs tid bør brukes til kjerneoppgavene i skolen: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen.
4. Mandatet Utvalget skulle: vurdere om lærerne er pålagt for mange oppgaver. Dette kan være oppgaver som er pålagt fra sentrale eller lokale myndigheter eller oppgaver som skolen selv har initiert. vurdere hvilke oppgaver lærerne utfører som ikke er knyttet direkte til elevenes læring komme med konkrete forslag til hvilke oppgaver lærerne kan gjøre mindre av
5. Mandatet, forts komme med anbefalinger om hvordan skolene kan legge til rette og organisere arbeidet for å styrke undervisningen og elevenes læringsutbytte vurdere fordeling av oppgaver mellom ulike yrkesgrupper i skolen komme med forslag til hvordan bruk av tid og ulike former for organisering på kommunalt nivå og skolenivå kan styrke elevenes læring utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
6. Datainnsamling og metodebruk Våren 2009 gjennomførte Senter for økonomi og forskning (SØF) i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn, prosjektet ”Kartlegging av tidsbruk og organisering i grunnskolen”. Prosjektet var et oppdrag fra KD FAFO: undersøkelse blant medlemmene av Utdanningsforbundet våren 2009 TALIS: første undersøkelsen som gir et internasjonalt sammenliknbart bilde av forholdene for undervisning og læring. Undersøkelsen omhandler bl.a. lærernes bruk av tid på u-trinnet.
7. Datainnsamling og metodebruk Elektronisk spørreundersøkelse om lærernes tidsbruk: QuestBack-undersøkelsen: 5000 lærere og 800 skoleledere ga tilbakemeldinger Telefonintervjuer og skolebesøk Studiereise Møter med ulike instanser
8. Fordeling av arbeidstid på ulike oppgaver Det er stor variasjon i lærernes tidsbruk, både totalt og i tid brukt til ulike oppgaver æԱ oppgir at de bruker mye tid på ikke-faglige aktiviteter som å løse konflikter, holde ro og orden og starte opp undervisningen
9. Fordeling av arbeidstid på ulike oppgaver utenom undervisningstid i følge SØF-rapporten Oppgaver Faktisk Ønsket Planlegging av undervisningen 27,6 40,3 Møter og planlegging for skolen som helhet 23,0 11,7 Retting av oppgaver og skriftlige tilbakemeldinger 14,6 15,4 Samarbeid hjem–skole (foreldremøter o.l.) 10,0 10,4 Dokumentasjon 8,0 4,1 Læreplanarbeid 6,9 5,3 Annet arbeid 5,5 2,6 Faglig ajourføring 4,7 10,4 Totalt 100 100
10. Møter For lite Passe For mye Møter og planlegging på skolenivå 4,4 % 44,1 % 51,5 % Møter og planlegging på trinn-nivå 20,9 % 71,1 % 8,0 % Møter og planlegging på fagnivå 66,8 % 30,6 % 2,7 % Møter og planlegging på temanivå 18,2 % 74,4 % 7,4 %
11. Topp ti”-liste over oppgaver lærerne ønsker å bruke mer tid på Lærere (5147 respondenter) Skoleledere (778 respondenter) Aktivitet Antall Aktivitet Antall 1 undervisning klasse/gruppe 2007 1 individuell/differensiert undervisning 252 2 individuell/differensiert undervisning 1860 2 kompetanseutvikling kollektive utviklingstiltak 225 3 kompetanseutvikling individuelle utviklingstiltak 1557 3 muntlig tilbakemelding til elever og foresatte 205 4 undervisningsplanlegging 1130 4 undervisning klasse/gruppe 191 5 samarbeid med andre lærerkolleger 1026 5 kompetanseutvikling individuelle utviklingstiltak 181 6 kompetanseutvikling kollektive utviklingstiltak 847 6 å dokumentere elevvurderinger 171 7 muntlig tilbakemelding til elever og foresatte 530 7 skriftlig tilbakemelding (elev/foresatte) 124 8 å løse konflikter og motvirke problematferd 519 8 samarbeid med andre lærerkolleger 96 9 å undervise elever med særskilte behov 516 9 å løse konflikter og motvirke problematferd 93 10 retting av og tilbakemelding på elevarbeider 496 10 å holde ro og orden 86
12. Topp ti”-liste over oppgaver lærerne ønsker å bruke mindre tid på Lærere (5147 respondenter) Skoleledere (778 respondenter) Aktivitet Antall Aktivitet Antall 1 pålagte møter / samarbeid om adm. og organisatoriske oppgaver 1782 1 frukt- og matservering utenom undervisningstiden 200 2 lokalt læreplanarbeid 1332 2 samarbeid med frivillige organisasjoner 171 3 å rapportere til skoleledelse/skoleeier 1250 3 helse- og sosialfaglige instanser 153 4 rene informasjonsmøter 1162 4 pålagte møter / samarbeid om adm. og organisatoriske oppgaver 145 5 samarbeid med frivillige organisasjoner 683 5 å svare på undersøkelser 139 6 helse- og sosialfaglige instanser 665 6 undervisning i klasse/gruppe 129 7 Inspeksjon 662 7 frukt- og matservering 108 8 løse konflikter og motvirke problematferd 580 8 inspeksjon 103 9 å dokumentere elevvurderinger 566 9 lokalt læreplanarbeid 100 10 frukt- og matservering utenom u-tiden 543 10 å tilrettelegge bruk av IT-utstyr 83
13. Fordeling av arbeidstid på ulike oppgaver Erfarne lærere bruker mindre tid på å holde ro og orden æԱ bruker mye tid på kontakt med foreldre/foresatte og kontakt med enkeltelever utenom undervisningen æԱ bruker mye tid på praktiske oppgaver
14. æԱ ønsker å bruke mer tid til Undervisningsrelaterte oppgaver Faglig oppfølging av elevene Faglige møter Kompetanseutvikling/faglig ajourføring
15. æԱ ønsker å bruke mindre tid til Fellesmøter på skolen (ikke-faglige) Dokumentasjon rundt enkeltelever Lokalt læreplanarbeid Oppfølging av og kontakt med enkeltelever Rapportering til skoleeier og skoleledelse
16. Oppgaver som andre yrkesgrupper kan ivareta Praktiske oppgaver: rengjøring, søppeltømming, skifting av lyspærer m.m., dvs. ordinære vaktmesteroppgaver Følging til skoleskyss Matservering Administrative oppgaver Medisinering Kopiering
17. Oppgaver der lærerne kan få avlastning Omsorg for enkeltelever Konfliktløsning mellom elever Oppfølging av elever med spesielle behov Inspeksjon
18. Forslag til andre yrkesgrupper Fagpersoner knyttet til elever med særskilte behov som barnevernspedagoger/miljøarbeidere helsefaglig personell som helsesøster og fysioterapeut assistenter /fagarbeidere Kontoradministrativt personale Teknisk personale
19. Skoleledelsens betydning for tidsbruken i skolen Ledelse og organisering er viktig for lærernes tidsbruk. Norske skoleledere er betydelig mer orientert i retning av administrativt enn pedagogisk lederskap. Mange norske rektorer har liten tilgang på merkantile og administrative støttefunksjoner. Det er svak evalueringskultur i norsk skole på alle nivå. Lærere får lite konkret tilbakemelding.
20. Skoleleder/rektors bruk av tid: I følge SØF-rapporten Gjøremål Prosent administrative oppgaver 28 pedagogisk ledelse 19 personalledelse 17 dokumentasjon og rapportering til staten 6 dokumentasjon og rapportering til kommunen 11 annen kontakt med kommunen og aktivitet i kommunal regi 10 annet arbeid 9
22. Skoleeiers betydning for lærernes bruk av tid Skoleeier er mer opptatt av budsjettkontroll enn av om ressursbruken bidrar til økt måloppnåelse Skolefaglig kompetanse på kommunenivå er ofte redusert/nedbygget Mange kommuner har mangelfull lov- og regelverksforståelse
23. Nasjonale myndigheters påvirkning på lærernes bruk av tid Det blir hvert år gjennomført nasjonalt tilsyn med hvorvidt kommunene har et forsvarlig system for å følge opp ulike sider ved lovverket for grunnopplæringen Tiltak i ulike statlige strategi- og handlingsplaner er i liten grad samordnet og prioritert
24. Forslag til tiltak Utvalget fremmer en rekke forslag til tiltak som vil føre til at lærer-tid enten blir avlastet eller helt frigjort. Dermed vil lærerne kunne konsentrere seg om kjerneoppgavene: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. æԱs tidsbruk er påvirket av beslutninger på alle nivå: nasjonale myndigheter, skoleeier, skoleleder/rektor og lærer. Samlet, på alle nivå,har utvalget forslag til 93 tiltak.
25. Forslag til tiltak - ti sentrale områder God ledelse God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.
26. Forslag til tiltak - sentrale områder Tid til kjerneoppgaver Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet
27. Forslag til tiltak - sentrale områder Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering avlæreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres.Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.
28. Forslag til tiltak - sentrale områder Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.
29. Forslag til tiltak - sentrale områder Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven
30. Forslag til tiltak- sentrale områder Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.
31. Forslag til tiltak - sentrale områder Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.
32. Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleledermå legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. Forslag til tiltak - sentrale områder
33. Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling. Forslag til tiltak - sentrale områder
34. Arbeidsårets lengde Tidsbrukuvalget mener at lærernes komprimerte arbeidsår er belastende for lærerne, men erkjenner at lærernes arbeid i det vesentlige er knyttet til elevenes tilstedeværelse. Forutsatt at arbeidsmengden for lærerne reduseres i elevenes skoleår, mener utvalget at et mindre komprimert arbeidsår bør vurderes av partene.
35. Tiltakene 29 tiltak for skoleeiere 25 tiltak for skoleledere 15 tiltak for lærere KD er i gang med å se på hvordan forslagene til tiltak på nasjonalt nivå kan gjennomføres Hva kan KD gjøre for at skoleeiere/skoleledere/lærere kan gjennomføre forslagene til tiltak?