1. Det fins ikke noe som kjeder meg mer enn meningsløse samtaler om vær og flatskjermer. Bortsett fra én ting.
Verden går stort sett framover. Musikkbransjen er et unntak, her eksemplifisert ved Lady Gaga. (Scanpix) Jan Frantzen, kulturjournalist
Gi meg litt substans, for pokker!
D et er 8. november 1987. En blodig
konflikt når nye høyder da ei
bombe signert IRA eksploderer i
den lille byen Enniskillen i Nord-Irland.
Elleve sivile blir drept. Utallige liv blir
tiden var de i ferd med å bli verdens
største band, og grunnen var enkel De
hadde uimotståelige låter og de hadde
noe å melde. Mange kom naturligvis til å
kritisere dem for at de hadde frekkheten
trettenåringene som aldri har sett ei
nyhetssending, lest ei avis eller hørt etter i
historietimene, må identifisere seg med
Robbie Williams eller Lady Gaga.
Formidlere som ikke har noe som helst å
endret for alltid. til å engasjere seg. Det fins alltid idioter formidle, annet enn ”se på meg”.
Noen timer senere i Denver, Colorado som mener at popstjerner skal holde seg
for gode til å mene noe som helst. ”Problemet med kommunikasjon er
står den 27 år gamle iren Paul Hewson,
illusjonen om at den har funnet sted”, sa
mer kjent som Bono, på scenen foran ti Et par år senere oppdaget jeg ved en nobelprisvinner i litteratur George Bernard
tusen mennesker. I folkemengden befinner
tilfeldighet Bob Dylans ”Tangled Up In Shaw en gang på begynnelsen av forrige
det seg en rekke irskamerikanere som
Blue”. Det var en låt helt ulik noe annet jeg århundre. Et utsagn som blir mer og mer
forventer at helten deres skal henvende
hadde hørt tidligere. Følgelig løp jeg ut og treffende for hver eneste banale
seg til dem i sympati. Det kommer ikke til
kjøpte albumet ”Blood On The Tracks” fra statusoppdatering på diverse nettsamfunn
å skje. Bono er forbannet.
1975. I sekstiåra hadde DyIan skrevet rundt omkring. Stort sett alt som er
- Jeg er dritt lei folk som kommer til
diffuse tekster som ingen helt klarte å interessant her i verden handler på et eller
meg for å fortelle om revolusjonen
toIke. Om Napoleon, Ophelia, Casanova og annet vis om kommunikasjon. En genuin
hjemme i Irland! raser U2-vokalisten mot
en hel del andre obskure karaterer. Ikke nå dialog er noe av det mest givende som
publikum.
lenger. Nå var hjertet hans revet i filler. fins. Til gjengjeld er en meningsløs dialog
- Æren ved revolusjonen! Æren ved å
Han var bitter, såret og rasende. Alt det noe av det aller mest uutholdelige. Jeg har
dø for revolusjonen! Til helvete med
surrealistiske var borte fra sangene hans. ikke behov for å redde verden, men jeg
revolusjonen! freser han midt i klassiske
”Blood On The Tracks” var naken, ærlig og har behov for noe ekte. Gi meg noe som
”Sunday Bloody Sunday”, opprinnelig
hjerteskjærende. Det var albumet som binder oss sammen. Gi meg noe
skrevet om massakren i Londonderry hvor
sørget for at jeg sakte, men sikkert forsto sannferdig, noe oppriktig. Gi meg litt
14 mennesker ble drept under en
at kjærlighet var noe helt annet enn det substans, for pokker!
borgerrettsmarsj i 1972.
mine løpske tenåringshormoner forsøkte å
Jeg har aldri møtt Bono, Bob Dylan, Patti
Jeg var tretten år gammel da jeg så fortelle meg.
Smith eller Janis Joplin. Vi har
klippet fra denne konserten. Jeg hadde Stort sett har jeg inntrykk av at verden kommunisert godt sammen likevel. Fordi
aldri sett en nyhetssending, jeg leste ikke
utvikler seg i positiv retning. de ekte artistene er ærlige I kunsten sin.
aviser og gudene skal vite at jeg ikke hørte
Musikkbransjen er definitivt et unntak. De gir av hvem de er, hva de føler og hva
etter et fnugg av hva som ble sagt i
Der går det strake veien til helvete. I 2010 de tenker. De har ikke noe valg. Derfor er
historietimene på skolen. Men jeg elsket
er det knapt noen som betaler for musikk det en atskillig mer effektiv og givende
U2, og Bonos fortvilelse ble mitt første
lenger, og konsekvensen er naturligvis at form for kommunikasjon å sitte alene i et
møte med politiske maktspill og overgrep.
det utelukkende satses på dem som dunkelt rom med ”Blood On The Tracks”
Det var første gang jeg kjente frysninger
genererer store penger. Det betyr de som enn å sitte rundt et bord der tjue
på ryggen på grunn av hva mennesker er i
produserer overskrifter og de som mennesker snakker om ingenting. Sånn
stand til å gjøre mot hverandre.
produserer radiohitter. Viss det mot fungerer i hvert fall mitt sinn.
At U2 etter hvert mistet sjarmen og
formodning skulle sitte én ny Bono eller Sært, sier du? Gjerne for meg.
endte opp som en slags stormannsgal
Bob Dylan et sted, vil de sannsynligvis aldri Lørdagskommentaren
parodi på seg selv, får så være. På den
bli hørt. De desillusjonerte Fædrelandsvennen 29.10.2010
