2017.05.03 datakom.5 sae v03 undervisning
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•282 views
Datakommunikasjon sven åge eriksen fagskolen telemark non return to zero Manchester AMI
2017.05.03 datakom.5 sae v03 undervisning
- 1. Sven Ã…ge Eriksen, sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark Kap 5 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON 2017.05.03 v.03
- 3. Hovedinnhold i kapittel 5:. Innledning: Grunnleggende begreper Transmisjonsmetoder: Serie, parallell, asynkron, synkron, simpleks, halv dupleks og full dupleks Grensesnittstandarder: RS-232, nullmodem, RS-442 og RS-423 Multipleksing: FDM / TDM: Frekvens- og tidsdelt multipleksing Datasikkerhet: Paritetssjekk, CRC, Hammingkoden, brannvegger, autentisiering, aksesskontroll, sporbarhet, kryptering og dekryptering, virus og hakkere.
- 4. Eksempel på spørsmål på test:. Hva heter sender, kanal og mottaker på engelsk? Hva er forskjellen mellom serieoverføring og parallelloverføring? Hva er forskjellen mellom asynkron og synkron overføring? Forklar uttrykkene simpleks, halv dupleks og full dupleks der du også gir eksempler Redegjør for grensesnittet RS-232 Redegjør for de 2 hovedteknikkene ved multipleksing Hva er paritetssjekk og CRC? Er det lurt å kjøre .EXE –programmer fra kjente og ukjente?
- 5. Pensum i elektronisk kommunikasjon:
- 6. Emne 4, 20 FP: ELEKTROTEKNIKK AC, 2.KL MÃ…LETEKNIKK, 2.KL ELEKTROTEKNIKK DC, 1.KL MULTISIM, 1.KL (AUTOCAD, 1.KL
- 7. Emne 5, 10 FP: Digitalteknikk, 2.KL Analog elektronikk, 2.KL ELEKTRONISK kommunikasjon, 2.KL
- 8. Elektronisk kommunikasjon Hvordan "snakker" datamaskiner med hverandre. Lærebok: Datakommunikasjon, Hans Wold ISBN 82-05-27468-1
- 14. Når det gjelder buss systemer, så er det vanlig å se på litt PROFIBUS eller EIB (KNX). Kan også ta med DALI og Enocean Ellers brukes det en del tid på Ethernet og Token Ring på fiber, trådløst, TP og Koax. Bluetooth er aktuelt som kommunikasjons protokoll. Ikke dumt å ta med dette, men husk at det er begrenset med tid. Wireless HART er meget aktuelt, så om du får til noe bra der, så er det gull. Selv har jeg ikke fokusert særlig på den trådløse delen.
- 15. Lønner seg med å starte med: - Topologier som ring, buss og stjerne. - Grunnleggende OSI-modell. - Master – slave prinsippet. - Seriell vs parallell kommunikasjon. - Asynkron vs synkron overføring. - Hva er en protokoll. - Handshaking. - Feilsjekkingsmetoder som paritet og CRC.
- 16. Lønner seg med å fortsette med: - Modulasjoner av digitale signaler (Amplitude, Frekvens og Phase Shift Keying, FSK, dvs skifte mellom 2 frekvenser) - Linjekoder - (NRZ, AMI, Manchester og Differensial Manchester) - Kabler: Coax, TP og fiber. - Lag 2 is OSI modell. LLC og MAC-delene. - Ethernet og CSMA/CD - Token Ring - Vanlige industri systemer: EIB (KNX), PROFIBUS, HART etc… (Her passer det seg å få inn trådløs HART)
- 20. Enveis datakommunikasjon Toveis datakommunikasjon Sender – transmitter Kanal – channel Mottaker - receiver
- 21. DTE – data terminal equipment DCE – data circuit equipment
- 22. Protokoll er en felles betegnelse for maskin- og programvareregler og prosedyrer som skal avdekke feil i overføringen. Prosedyren kan være så enkel som å legge en ekstra bit til hvert tegn eller den kan være så komplisert at en bruker datakommunikasjonssystemene over satellitt. Satellitt systemene sender ekstra informasjon slik at mottakeren kan avsløre feil i overføringen og eventuelt rette feilene.
- 24. Serie og parallell Asynkron og synkron Simpleks, halv dupleks og full dupleks
- 26. Transmisjonsmetodene definerer på hvilken måte bitstrømmen går fra en utstyrsenhet til en annen. De definerer også om overføringen av informasjon skal gå begge veier samtidig eller om enhetene må veksle mellom sending og mottaking.
- 27. Hva er forskjellen mellom serieoverføring og parallelloverføring? Ved parallell overføring av informasjon blir alle bitene i en bitgruppe overført samtidig. Hver bit har sin egen leder. Lederne er vanligvis samlet i en flatkabel:
- 28. Parallell dataoverføring er samtidig overføring av mange databiter på hver sin signaltråd i en kabel eller i hver sin bane i en databuss, i motsetning til seriell overføring, der man tar en bit om gangen. Hensikten er å overføre data raskere. Inne i en PC overføres data stort sett parallelt, det vil si 8, 16, 32 eller 64 biter om gangen.
- 30. Parallell overføring er mest vanlig når avstanden er kort. Vi regner med sikker overføring opp til 10 m. Ved lange ledninger kan signalene komme til forskjellig tid.
- 31. Eksempel på parallelloverføring er inne i datamaskinen mellom CPU, minnemoduler og kontrollere:
- 33. RS-232 standarden spesifiserer reglene for hvordan data skal flyttes over kontaktflaten mellom DTE og DCE og dermed spesifiserer den også hvordan data skal transporteres fra punkt A til punkt B.
- 34. RS-232 standarden bruker en seriell overføring og med det mener vi at hver enkelt databit beveger seg over grensesnittet en og en om gangen i en rekke:
- 37. STANDARDER: EKSEMPEL RS-232 FRA IEA RS-232 er i telekommunikasjonen en standard for seriell sammenkopling mellom en dataterminal (DTE) og datakretsløpsterminerende utstyr (DCE; for eksempel et modem). Standarden er ofte brukt i seriellporter på PC-er. En lignende ITU-T standard er V.24. RS er en forkortelse for «Recommended Standard» (anbefalt standard).
- 38. STANDARDER: EKSEMPEL RS-232 FRA IEA
- 39. STANDARDER: EKSEMPEL RS-232 FRA IEA
- 40. STANDARDER: EKSEMPEL RS-232 FRA IEA
- 41. STANDARDER: EKSEMPEL RS-232 FRA IEA
- 42. Universal Serial Bus (USB) (universell seriebuss) er en seriell databuss for å koble enheter til en datamaskin. Det er en industristandard som ble lansert i januar 1996, og som definerer kabler, kontakter, kommunikasjonsprotokoller og strømforsyning mellom datamaskiner og elektronisk utstyr. USB ble lansert for å standardisere forbindelsen mellom datamaskiner og periferiutstyr, og har effektivt erstattet en mengde tidligere slike grensesnitt, deriblant serielle porter, parallellporter, såvel som separate batteriladere. USB benyttes idag på tastatur, datamus, skrivere, digitalkameraer, portable mediaspillere, eksterne lagringsenheter (minnepinner og harddisker), nettverkskort, smarttelefoner, personlige digitale assistenter, spillkonsoller og mange andre utstyrstyper.
- 43. Asynkron og synkron overføring Synkronisering betyr at sender og mottager synkroniserer seg slik at databitene tas imot riktig, dvs at for eksempel databit 0 blir tatt imot som databit 0, og databit 1 som databit 1 osv..
- 44. Asynkron overføring: Overføring av digitale signaler mellom en sender og en mottager som ikke har en felles klokkereferanse. Ved asynkron dataoverføring sendes tegn eller meldinger enkeltvis og med ujevne tidsmellomrom.
- 45. Asynkron overføring: For at mottageren skal registrere når de enkelte tegnene eller meldingene begynner og slutter, må det sendes et startsignal like foran og et stoppsignal eller et opphold av en viss minimum varighet like etter hvert tegn eller melding. Overføringsmetoden kalles derfor ofte start/stopp overføring.
- 46. Asynkron Her foregår synkroniseringen for hver byte. Det sendes en startbit før databitene sendes. En forbindelse hvor det ikke går data, er på logisk 1. Startbiten er logisk 0, og det er den som mottageren synkroniserer seg på. Det gjøres ved at mottageren punktprøver det mottatte signal med en høyere (16x eller 64x) frekvens enn dataene. Med en gang det oppdages en logisk 0, starter mottageren.
- 47. En ny punktprøve blir tatt en halv bitlengde senere, slik at midten i startbiten blir prøvet. Hvis det (fortsatt) er logisk 0, er mottageren sikker på at det er startbiten. De kommende 7 eller 8 bit blir punktprøvet mitt i biten, og plassert i riktig bitposisjon i mottageren (USART). Når siste bit er lest, forventer mottageren en (eller 2) stoppbit, som er logisk 1. Når stoppbiten er mottatt, begynner mottageren å lete etter neste startbit, slik at den kan synkronisere seg på den neste byten.
- 49. Ved synkron dataoverføring foregår synkroniseringen i starten av hver blokk. Når synkronisering først er oppnådd, er det ingen synkronisering igjen før neste blokk. Det er da viktig at senderklokka og mottagerklokka er eksakt like, derfor overføres senderklokka i sammen med dataene.
- 50. Det gjøres ved å kode inn klokkesignalet i datastrømmen. På mottagersiden blir dette klokkesignalet dekodet ut av datastrømmen og brukes til å klokke inn dataene. På den måten blir mottagerklokka og senderklokka eksakt like.
- 51. Synkroniseringen kan foregå på to måter. -Det ene måten er bytesynkronisering: Da er det en bestemt byte, synkroniseringsbyte, som er lagret i mottageren. I starten av blokka er det en slik synkroniseringsbyte. Mottageren sjekker det mottatte bitmønsteret med denne byten for hver bit mottatt. Da bitmønsteret er likt, er synkronisering oppnådd.
- 52. Hvis denne synkbyten er en del av dataene, setter senderen inn en ekstra byte, som betyr at etterfølgende byte ikke er synkroniseringsbyte, men en databyte. Denne ekstra byten blir tatt ut på mottagersiden.
- 53. - Den andre måte en bitsynkronisering: Der ser mottageren etter et bestemt bitmønster. Når det har kommet 6 enere, etter en nuller, og det deretter kommer en nuller, er synkronisering oppnådd. Hvis det samme synkroniseringsmønsteret kommer som en del av dataene, vil senderen sette inn en ekstra 0 i datastrømmen, slik at det ikke kommer 6 1’ere etter hverandre i dataene. Denne ekstra 0’er blir tatt ut igjen ved mottageren
- 61. Simpleks, halv dupleks og full dupleks
- 62. Simpleks, halv dupleks og full dupleks: