�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #3: Rolf Seljelid: En liten fortelling om vind og skiftende strømmer   Når en landkrabbe som meg kommer ut Kvalsundet vestover i en 16-fot trebåt med seil, så kan han tydelig kjenne tre slags bevegelser i sjøen. Øverst vindbåra, skiftende og kvikk, men ikke til å undervurdere. Hvis du ikke passer på, kan du bli blåst vest av Gåsvær og må bruke resten av dagen på å ro hjem. Dernest er det understrømmene, mest flo og fjære, seks timer hit, seks timer dit. Og i dypet tung havdønning. Sånn er det også i politikken. På overflaten hersker de vekslende vinder, en rask liten idé over et lunsjbord, intervju med en amerikansk politiker, et ”signal” fra EU, et magisk ord uten at noen egentlig vet hvor det kommer fra, et uttrykk som flere og flere bruker. Så er det understrømmene av politiske vekslinger, fire år til venstre, fire år til høyre. Og i dypet tung dønning av sentralisering, med små bakevjer av distriktspolitikk. Hvis vind og strøm og dønning en stund drar i samme retning, kan man bli blåst vestover all fornuft, slik at de det gjelder må bruker år, av og til generasjoner for å komme tilbake til et gjenkjennelig sted. Noen få er utrolig dyktige til å manøvrere under slike forhold. Seiler når det er god vind, ligger i ro og bakker når dét passer, eller kaster ut i stormen et drivanker av moteriktig svada.  -------- Det som trengs er et godt kompass, et så brukbart draft som det er mulig å skaffe, helst en liten påhenger, og en fast overbevisning om hvor som skal. Ellers er det kastevinden og grunnbrottene som venter. Kilde: Tidsskriftet Ottar, 270/2008 Rolf Seljelid er professor emeritus i patologi ved Universitetet i Tromsø. Han er også interessert i samfunnsspørsmål
• #9: Hva er: begynner alltid med å sette status for det som er virkeligheten nå. Hva lykkes vi med? Hva utfordres vi av? Hvilke muligheter ser vi? Hvordan gikk det med planene vi la sist?
• #11: Hva kan bli: en fase hvor vi tar inn ny kunnskap og begynner å forestille oss hva dette kan bety for våre menigheter. Her vil det ofte være undervisere inne, og normalt vil en også ha lest bøker i forkant for å tilegne seg kunnskap. I denne fasen gjøres det rom for å drømme og prøve ut modeller og målsettinger.
• #12: Til sist går vi inn i beslutningsfasen. Hva vil vi faktisk handle på? Hva blir våre neste steg i månedene som ligger foran? Denne prosessen munner ut i en konkret handlingsplan for tiden fram til neste samling.
• #20: Verdier til grunn for arbeidsprosessen: Menighetsutvikling forstås som en åndelig prosess, der en utvikler den åndelige dimensjonen ved menighetsfellesskapet. Det er en stedegen prosess hvor man utvikler forståelse av menighetens særpreg og utfordringer en står overfor i sitt lokalsamfunn. Arbeid med menighetsutvikling søker etter helhet og fokus. De enkelte virksomheter i menigheten sees i et totalperspektiv, i lys av kirkens kall og oppdrag. Det er ikke i motsetning til å utvikle noen konkrete tiltak. Menigheten er en lærende organisasjon, der både gode og dårlige erfaringer systematiseres og analyseres med tanke på ny læring og ny praksis. Menighetsutvikling er en åpen og kontinuerlig prosess. Det er ikke et endelig definert mål for prosessen. I prinsippet tar prosessen aldri slutt.
• #21: Arbeid med et menighetsutviklingsprosjekt er ikke et nytt tiltak eller ny plan i tillegg til de planer kirken har fra før. Det er en måte å arbeide helhetlig og se menighetsarbeidet i sammenheng. Menighetsrådet og staben tar avgjørelsen om menigheten skal være med i et prosjekt med menighetsutvikling. Det trengs en styringsgruppe som er ansvarlig for arbeidsprosessen. Medlemmer: ansatte, tillitsvalgte og frivillige medarbeidere. Valgte råd, ansatte og utvalg/komiteer som finnes, trekkes inn i arbeidet. Styringsgruppa har ansvar for å involvere hele menigheten i å være med i en arbeidsprosess, der alle medlemmer blir invitert til åpne menighetssamlinger. Menighetens ledere / styringsgruppen vil også bli involvert i møter med andre menigheter som er med på tilsvarende arbeidsprosesser, for å utveksle erfaringer og drøfte felles utfordringer. Det vil vanligvis være innenfor samme prosti. Skjer to dager hvert halvår med 3-5 fra hver menighet. Mentor fra MF er med i arbeidsprosessen.
• #22: I første fase vil vi arbeide med å bli bevisst menighetens fortid: Hva er menighetens tradisjon og særpreg? Hva kan vi være stolte av? Hvordan har samspillet vært mellom menigheten og samfunnet ellers de siste årene? Hvordan kan vi se og forstå endringer i befolkningen og kirkelig virksomhet over tid? Redskaper i denne fasen er å lage menighetens tidslinje og MF tilrettelegger statistikk om folk og kirkelig virksomhet i soknet. I andre fase vil vi utforske nåtiden: beskrive den situasjonen og sammenheng menigheten er i nå. Vi vil spørre folk om deres erfaringer, meninger og holdninger til kirken og det lokale menighetsliv. Vi vil arbeide for at menigheten skal få en størst mulig bevissthet om lokalmiljøet og de utfordringer man her står overfor. Redskapene i denne fasen vil være å gjennomføre spørreskjemaundersøkelse, gjennomføre intervju med noen medlemmer av menigheten og lage menighetskart. MF lager rapport ut av dette. I tredje fase gjelder visjoner, mål og tiltak for menighetens fremtid: selvkritisk refleksjon og kreativ prosess ut fra analyse av menigheten. Vi vil drøfte hva menigheten opplever den er kalt til å være og kalt til å gjøre, eksperimentere med konkrete tiltak og legge til rette for å tenke helhetlig og å utvikle en helhetsplan for menighetens virksomhet. I denne fasen vil vi arbeide med konkrete redskaper/maler for konkrete tiltak og for helhetsplanen. Eks SMART-plan og SWOT-analyse. Vi skal reflektere over praksis og dele erfaringer menigheter imellom.