ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

ٳDzæ

•
•
T
tarzanol

This document provides information about the composition and structure of the atmosphere. It discusses the different layers of the atmosphere including the troposphere, stratosphere, mesosphere, and thermosphere. Key points include that the atmosphere is made up mainly of nitrogen and oxygen, and also contains important gases like carbon dioxide, ozone, and water vapor. The ozone layer located in the stratosphere protects the Earth from ultraviolet radiation. The greenhouse effect and water cycle are also summarized.

Convert to study materialsBETA

Transform any presentation into ready-made study material—select from outputs like summaries, definitions, and practice questions.

1 of 39
Download to read offline
ATMOSFÆREN OPPBYGGINGEN AV ATMOSFÆREN ATMOSFÆREN BESTÅRAV FLERE FORSKJELLIGEGASSER. DE TO VIKTIGSTEGASSENEER OKSYGEN OG NITROGEN.ATMOSFÆREN HAR78% OKSYGEN ,1% ARGON OG 21% NITROGEN. NITROGENETBESKYTTER OSSMOTMYE AV DEN ULTRAFIOLETTESTRÅLINGEN SOMTREFFER JORDA. MEN ATMOSFÆREN INNEHOLDEROGSÅ OZON,KARBONDIOKSIDOGVANNDAMP. VANNDAMPEN ERPÅ 3% VED EKVATOR,MENSDEN ER UNDER1% VED POLENE. KARBONDIKOKSIDERVIKTIGFOR PLANTELIVETPÅ JORDA OG FOTOSYNTESEN. MEN KARBONDIOKSIDEROGSÅ EN STOR BIDRAGSYTER TIL DRIVHUSEFFEKTEN.
ATMOSFÆREN REGULERER OGSÅ TEMPERATURENEPÅ KLODEN VÅR. ATMOSFÆREN BESKYTTER OSSOGSÅ MOT ULTRAFIOLETT STRÅLING,GAMMASTRÅLINGOG RØNTGENSTRÅLING. ATMOSFÆREN SPILLEROGSÅ EN VIKTIGROLLE I VANNETSKRETSLØP. DEN HOLDES PÅ PLASSAV JORDASGRAVITASJON. JORDASATMOSFÆREDELES INN I TROPOSFÆREN,STRATOSFÆREN,MESOSFÆREN OG TERMOSFÆREN. DE VIKTIGSTEPROSESSENEFOREGÅRIATMOSFÆRENSNEDERSTE15 KM. 1 - VANNDAMP
2 - CO2 3 - OZON 4 - FOTOSYNTESEN
5 - DRIVHUSEFFEKTEN 6 - ÅRSTIDENE
7 - ULTRAFIOLETT STRÅLING 8 - RØNTGENSTRÅLING
9 - GAMMASTRÅLING 10 - VANNETSKRETSLØP 11 - ATMOSFÆREN
ATMOSFÆREN ER FLERE HUNDRE KILOMETERHØY. DET ER INGEN KLARGRENSE MELLOM ATMOSFÆREN OGVERDENSROMMET.VEDGRENSEN TIL VERDENSROMMETERDET LITE LUFT, MENS DET ER MASSELUFT VED JORDOVERFLATEN. PÅ HAVOVERFLATEN ERDET MYE LUFT, MENSMAN PÅ TOPPEN AV MOUNTEVERESTMÅ BRUKE OKSYGENMASKEFORÅ KUNNEPUSTE.MOUNTEVERESTER 8848 M.O.H. MESTEPARTEN AV LUFTEN PÅ JORDA LIGGER UNDER6 KMSHØYDE. I 90 KMSHØYDE FINNERVITURBOPAUSEN.UNDERTURBOPAUSEN OPPSTÅRDETTURBULENS. FORHOLDET MELLOMGASSENE HER ER KONSTANT. OVERTURBOPAUSEN BLIRDET MINDRE OG MINDREGASS.HER SPLITTESGASSATOMENEOPPI MOLEKYLER AV ULTRAFIOLETTESTRÅLER. I DEN ØVERSTEDELEN AV ATMOSFÆREN FINNERVIHELIUMOG HYDROGEN. 12 - NORDLYS
13 - HAV 14 - MOUNT EVEREST
15 - ATMOSFÆREN 16 - KLATRE OPP MOUNT EVEREST
TROPOSFÆREN LAGET NÆRMESTJORDA KALLES FORTROPOSFÆREN.DET GÅR 15 KM OPPI LUFTA.OPPEI TROPOSFÆREN ER DET KALDT. DEN ER VARMESTNEDERST. DET ER I TROPOSFÆREN ATVÆRET BLIR TIL OG SKAPES.HER SKAPESSKYER,REGN, SNØOG UROLIGE LUFTMASSERSOMVINDOGSTORM. TROPOSFÆREN ER VIKTIGFOR VÆRET OG KLIMAETPÅ KLODEN VÅR UTSLIPPENEFRA MENNESKELIGVIRKSOMHETSOMINDUSTRI,FLYOGBILER SLIPPESUTHER. GRENSEN MELLOM TROPOSFÆREN OGSTRATOSFÆREN KALLES FORTROPOSPAUSEN. I POLAREOMRÅDERLIGGER TROPOSPAUSEN I 10 KMSHØYDE OG MED EN TEMPERATURPÅ -55C. I TROPENELIGGER TROPOSPAUSEN I17KMSHØYDE OG MED EN TEMPERATURPÅ -80C. 17 - VÆR
18 - FORURENSING 19 - SKYER 20 - NEDBØR 21 - SNØVÆR
22 - STORM 23 - POLARE OMRÅDER 24 - EKVATOR
STRATOSFÆREN STRATOSFÆREN ER LAGET SOM LIGGER OVER TROPOSFÆREN.HERKAN TEMPERATUREN GÅ NED MOT -50C. OZONLAGETLIGGER I STRATOSFÆREN.MENGDEN AV OZON ER LITEN I ATMOSFÆREN. MEN OZONET HAR EN VIKTIGMISJON.DETBESKYTTER MENNESKENEMOTULTRAFIOLETTESTRÅLER. UTEN OZONETHAR DET IKKE VÆRT LEVELIG PÅ KLODEN VÅR. DET BLIR GRADVISVARMERELENGRE OPPEI STRATOSFÆREN.DET SKYLDES AT OZONLAGETTAR TIL SEG SOLLYS. OZONETBYGGES OPPOG BRYTES NED AV ATMOSFÆREN SELV.SOLSTRÅLENELAGER OZON UT AV OKSYGENET I LUFTA.DET PRODUSERESMESTOZON VED EKVATORFORDISOLSTRÅLINGEN ER STERKEST HER. VINDERTAR MED SEG OZONET NORDOVEROGSØROVER. KFK-GASSERBRYTER NED OZONET.DERMED BLIR DET HULL I OZONETOVERPOLOMRÅDENE. TYNNERE OZONLAGKAN FORÅRSAKEHUDKREFTOGØDELEGGE PLANTELIVETPÅ LANDOG HAV.
25 - HULLET I OZONLAGET KFK-GASSERKAN LETT ØDELEGGE OZONLAGET.KFKSTÅR FORKLORFLUORKARBONGASSER.DETTE ER MENNESKELAGDEGASSER. FREON ER DEN VANLIGSTEKFK-GASSEN. KFK-GASSERHARBLITT BRUKT SOMDRIVGASSERISPRAYFLASKER.DEN BRUKESOGSÅ I KJØLESKAP, KLIMAANLEGGOG TIL Å PRODUSERESKUMPLASTOGISOPOR. KFK-GASSENEØDELEGGER OZONET.GASSENEBRYTER OZONLAGET NED.KFK-GASSENEØDELEGGER DELER AV DETTE LAGET, MEN IKKEALT. PÅ 1980-TALLET BLE DET INNGÅTTFLERE AVTALERINTERNASJONALTFOR Å REDUSERE UTSLIPPENE AV KFK-GASSER.IDAGBLIR DET IKKE BRUKTFREON I SPRAYFLASKER,KLIMAANLEGGOGKJØLESKAP. 192 LANDHAR UNDERSKREVETMONTREALAVTALEN DERDET ER FORBUDT Å SLIPPEUT KFK-GASSER.
ٳDzæ
26 - DRIVGASSER 27 - PLAST 28 - ISOPOR 29 - KLIMAANLEGG
30 - KJØLESKAP DE ØVRE DELENE AV ATMOSFÆREN MESOSFÆREN LIGGER OVER STRATOSFÆREN.HERLIGGER DET KALDESTE OMRÅDETAV ATMOSFÆREN.HER KAN TEMPERATURENEGÅ NED MOT - 130 c. MESOSPAUSEN EROVERGANGEN MELLOMMESOSFÆREN OGTERMOSFÆREN.DEN LIGGER I 100 KM'SHØYDE. HER ER DET KALDEST I ATMOSFÆREN.HERKAN TEMPERATUREN KRYPE UNDER -100 C. MESOSPAUSEN LIGGER80 KMOVER JORDOVERFLATEN. OVERMESOSPAUSEN LIGGERTERMOSFÆREN.HER STIGER TEMPERATUREN TIL 1500 C. DEN GÅR FRA 85 KMTIL 500 KMSHØYDE. HER BLIR MYE AV GASSENE IONISERT.DET ER HER NORDOG SØRLYSET OPPSTÅR.
EKSOSFÆREN LIGGER OVER 500 KMSHØYDE. DETTE ER ATMOSFÆRENSYTTERGRENSE. EKSOBASEN ER OVERGANGEN MELLOM TERMOSFÆREN OG EKSOSFÆREN. 31 - NORDLYS 32 - IONOSFÆREN
33 - MESOSFÆREN 34 - MESOSPAUSEN
35 - VERDENSROMMET 36 - ATMOSFÆREN
VANNETS KRETSLØP VANNETER I STADIGBEVEGELSE. VANNETFORDAMPERFRA HAVET, STIGER TIL HIMMELSOG BLIR TIL VANNDAMP. NÅRDEN VANNHOLDIGELUFTA KJØLESNED,SÅ OMDANNESDEN TIL REGN ELLER SNØSOMFALLER NED PÅ JORDA. NEDBØREN SAMLESOPPI BEKKER OG ELVER ELLER RENNER NED I GRUNNEN OGBLIR TIL GRUNNVANN. ELVENE TAR MED SEG VANNETUTI HAVET. DERMED BLIR DET ET KRETSLØPFOR VANNET.
37 - HAV 38 - FORDAMPNING
39 - REGN OG NEDBØR 40 - REGN
41 - ELVER 42 - HAVET
43 - VANNETSKRETSLØP
DRIVHUSEFFEKTEN DRIVHUSEFFEKTEN REGULERERTEMPERATUREN PÅ KLODEN VÅR.STRÅLENEFRA SOLA GÅR NED PÅ JORDA,REFLEKTERES AV JORDOVERFLATEN,MEN STOPPESAV PARTIKLERIATMOSFÆREN PÅ TILBAKETUREN TIL VERDENSROMMET. VANNDAMP,KARBONDIOKSIDOGMETAN ER GASSERSOMSTOPPER SOLSTRÅLENEPÅ VEGEN TILBAKE TIL VERDENSROMMET.DETER SÅKALTEDRIVHUSGASSERSOMSTOPPERSOLSTRÅLENEPÅ TUREN TILBAKE TIL VERDENSROMMET.DETTE ER DEN NATURLIGEDRIVHUSEFFEKTEN.DEN VIKTIGSTEDRIVHUSGASSEN ERVANNDAMPEN IATMOSFÆREN.VANNDAMPSTÅRFOR80 % AV DEN NATURLIGEDRIVHUSEFFEKTEN. DERMED STIGER TEMPERATUREN PÅ KLODEN.UTEN DRIVHUSEFFEKTEN VILLETEMPERATUREN PÅ JORDA HA VÆRT - 18C. MED DRIVHUSEFFEKTEN ER DEN PÅ 15 C. MENGDEN AV DRIVHUSGASSERIATOMSFÆREN ØKER. DET ER SÆRLIG MENGDEN AV KARBONDIOKSIDSOM ØKER.DET ER UTSLIPPFRA BILER OG AT VIBRENNER OLJE,GASS OG KULL SOMFÅR MENGDEN AV KARBONDIOKSIDTILÅ ØKE I ATMOSFÆREN. CO2 ER OGSÅ EN VIKTIGDRIVHUSGASS.MENGDEN AV CO2HAR ØKT DE SISTEÅRENE FORDI MENNESKENEHARØKT FORBRUKETAV GASS,KULL OG OLJE.
44 - SMOG I 1988 GAV FN OPPDRAGETTIL 1000 FORSKEREFOR Å SE PÅ DRIVHUSEFFEKTEN.DISSEFORSKERNE GAV UT RAPPORTEROM DRIVHUSEFFEKTEN I1990, 1995, 2001 OG 2007. KONKLUSJONEN IRAPPORTENEVARATUTSLIPPENEAV KLIMAGASSERIDE SISTE HUNDRE ÅRENE HAR FÅTT TEMPERATUREN PÅ JORDA TIL Å STIGE MED 0,6 C. I DE NESTE HUNDRE ÅRENEVIL TEMPERATUREN STIGE MED 1,5 - 5,8 C. DENNE TEMPERATURSTIGNINGEN KALLESFORGLOBAL OPPVARMING. DESSUTEN VILVÆRET BLI VILLERE,VÅTERE OG VARMERE
45 - HAVET STIGER 46 - ØRKENER
47 - MER STORM
48 - HAVET STIGER 49 - ISEN SMELTER
KONSEKVENSER AV DRIVHUSEFFEKTEN DEN GLOBALE OPPVARMINGEN KAN FØRETIL AT HAVETSTIGER MED 50 CMFRAMMOT ÅR 2100. DET ER FORDI ISBREENEPÅ GRØNLANDOG ANTARKTISSMELTEROG BLIR MINDRE. KONSEKVENSEN ERATMALDIVENEIDET INDISKEHAV OG KIRIBATISOMLIGGER I STILLEHAVETVIL BLI OVERSVØMMET.HAVETHARSTEGET MED 10 CMI LØPET AV 1900-TALLET. NEDERLANDOG LANDOMRÅDERSOMLIGGER I ELVENESDELTAOMRÅDERVIL OGSÅ BLI OVERSVØMMET. KLIMAENDRINGENEVILOGSÅ FØRETIL EKSTREMVÆRSOMTØRKESOMRE,STERKESTORMER,MYE NEDBØR O.S.V.DETTE VILPÅVIRKEPRODUKSJONEN AV MAT. VIVIL FÅ PERIODER MED EKSTREMNEDBØROG STERK VIND. FORANDRINGERILUFTSTRØMMENEVILFØRE TIL STORE ENDRINGERI KLIMA,MATPRODUKSJON OG BOSETTING.DETTE VIL FØRETIL AT FOLKVIL FLYTTE PÅ SEG P.G.A TØRKE, FLOM,SKOGBRANNER OSV. FN SIERAT VI MÅ REDUSERE CO2-UTSLIPPENEPÅ JORDA MED40% HVISVISKALLØSE PROBLEMENE MED DRIVHUSEFFEKTEN.
FORSKERESTRIDES OMDRIVHUSEFFEKTEN ERMENNESKESKAPTELLEROM DET ER NATUREN SOM ER ÅRSAKEN TIL TEMPERATURØKNINGEN PÅ JORDA. DET HAR OGSÅ SKJEDDKLIMAFORANDRINGERPÅ KLODEN.MEN DISSEFORANDRINGENEHAR SKJEDDOVER TUSENVISAV ÅR.NÅ SKJERDISSEFORANDRINGENEBAREOVERNOEN TIÅR. 50 - HAVET STIGER 51 - ISBREENE SMELTER 52 - MALDIVINE FORSVINNER SNART I HAVET
53 - FLOM I BANGLADESH 54 - STERK STORM 55 - TØRKESOMRE
56 - MYE REGN 57 - SKOGBRANN 58 - CO 2-UTSLIPP
TILTAK FOR Å REDUSERE DRIVHUSEFFEKTEN VIMÅ REDUSERE MENGDEN KLIMAGASSERFOR Å BUKTMED DRIVHUSEFFEKTEN.KARBONDIOKSID ER ET RESULTAT AV UTSLIPPENEAV OLJE,GASSOG KULL. DERMED MÅ VI REDUSERE ENERGIFORBRUKETVÅRT. DET ER INDUSTRILANDENESOMBRUKERMESTENERGI PÅ JORDA. TILTAK SOMKAN LØSE DRIVHUSEFFEKTEN ERÅ TA I BRUK ALTERNATIVEENERGIKILDERSOM VINDKRAFT,SOLKRAFT,BØLGEKRAFTOGBIOENERGI.
59 - RUSHTRAFIKK 60 - GASSLEDNING
61 - KULLKRAFTVERK 62 - HØYT ENERGIFORBRUKI TOKYO
63 - VINDMØLLER 64 - BØLGEKRAFTVERK
65 - SOLCELLEANLEGG 66 - KRAFTLINJER

More Related Content

ٳDzæ

  • 1. ATMOSFÆREN OPPBYGGINGEN AV ATMOSFÆREN ATMOSFÆREN BESTÅRAV FLERE FORSKJELLIGEGASSER. DE TO VIKTIGSTEGASSENEER OKSYGEN OG NITROGEN.ATMOSFÆREN HAR78% OKSYGEN ,1% ARGON OG 21% NITROGEN. NITROGENETBESKYTTER OSSMOTMYE AV DEN ULTRAFIOLETTESTRÅLINGEN SOMTREFFER JORDA. MEN ATMOSFÆREN INNEHOLDEROGSÅ OZON,KARBONDIOKSIDOGVANNDAMP. VANNDAMPEN ERPÅ 3% VED EKVATOR,MENSDEN ER UNDER1% VED POLENE. KARBONDIKOKSIDERVIKTIGFOR PLANTELIVETPÅ JORDA OG FOTOSYNTESEN. MEN KARBONDIOKSIDEROGSÅ EN STOR BIDRAGSYTER TIL DRIVHUSEFFEKTEN.
  • 2. ATMOSFÆREN REGULERER OGSÅ TEMPERATURENEPÅ KLODEN VÅR. ATMOSFÆREN BESKYTTER OSSOGSÅ MOT ULTRAFIOLETT STRÅLING,GAMMASTRÅLINGOG RØNTGENSTRÅLING. ATMOSFÆREN SPILLEROGSÅ EN VIKTIGROLLE I VANNETSKRETSLØP. DEN HOLDES PÅ PLASSAV JORDASGRAVITASJON. JORDASATMOSFÆREDELES INN I TROPOSFÆREN,STRATOSFÆREN,MESOSFÆREN OG TERMOSFÆREN. DE VIKTIGSTEPROSESSENEFOREGÅRIATMOSFÆRENSNEDERSTE15 KM. 1 - VANNDAMP
  • 3. 2 - CO2 3 - OZON 4 - FOTOSYNTESEN
  • 4. 5 - DRIVHUSEFFEKTEN 6 - ÅRSTIDENE
  • 5. 7 - ULTRAFIOLETT STRÅLING 8 - RØNTGENSTRÅLING
  • 6. 9 - GAMMASTRÅLING 10 - VANNETSKRETSLØP 11 - ATMOSFÆREN
  • 7. ATMOSFÆREN ER FLERE HUNDRE KILOMETERHØY. DET ER INGEN KLARGRENSE MELLOM ATMOSFÆREN OGVERDENSROMMET.VEDGRENSEN TIL VERDENSROMMETERDET LITE LUFT, MENS DET ER MASSELUFT VED JORDOVERFLATEN. PÅ HAVOVERFLATEN ERDET MYE LUFT, MENSMAN PÅ TOPPEN AV MOUNTEVERESTMÅ BRUKE OKSYGENMASKEFORÅ KUNNEPUSTE.MOUNTEVERESTER 8848 M.O.H. MESTEPARTEN AV LUFTEN PÅ JORDA LIGGER UNDER6 KMSHØYDE. I 90 KMSHØYDE FINNERVITURBOPAUSEN.UNDERTURBOPAUSEN OPPSTÅRDETTURBULENS. FORHOLDET MELLOMGASSENE HER ER KONSTANT. OVERTURBOPAUSEN BLIRDET MINDRE OG MINDREGASS.HER SPLITTESGASSATOMENEOPPI MOLEKYLER AV ULTRAFIOLETTESTRÅLER. I DEN ØVERSTEDELEN AV ATMOSFÆREN FINNERVIHELIUMOG HYDROGEN. 12 - NORDLYS
  • 8. 13 - HAV 14 - MOUNT EVEREST
  • 9. 15 - ATMOSFÆREN 16 - KLATRE OPP MOUNT EVEREST
  • 10. TROPOSFÆREN LAGET NÆRMESTJORDA KALLES FORTROPOSFÆREN.DET GÅR 15 KM OPPI LUFTA.OPPEI TROPOSFÆREN ER DET KALDT. DEN ER VARMESTNEDERST. DET ER I TROPOSFÆREN ATVÆRET BLIR TIL OG SKAPES.HER SKAPESSKYER,REGN, SNØOG UROLIGE LUFTMASSERSOMVINDOGSTORM. TROPOSFÆREN ER VIKTIGFOR VÆRET OG KLIMAETPÅ KLODEN VÅR UTSLIPPENEFRA MENNESKELIGVIRKSOMHETSOMINDUSTRI,FLYOGBILER SLIPPESUTHER. GRENSEN MELLOM TROPOSFÆREN OGSTRATOSFÆREN KALLES FORTROPOSPAUSEN. I POLAREOMRÅDERLIGGER TROPOSPAUSEN I 10 KMSHØYDE OG MED EN TEMPERATURPÅ -55C. I TROPENELIGGER TROPOSPAUSEN I17KMSHØYDE OG MED EN TEMPERATURPÅ -80C. 17 - VÆR
  • 11. 18 - FORURENSING 19 - SKYER 20 - NEDBØR 21 - SNØVÆR
  • 12. 22 - STORM 23 - POLARE OMRÅDER 24 - EKVATOR
  • 13. STRATOSFÆREN STRATOSFÆREN ER LAGET SOM LIGGER OVER TROPOSFÆREN.HERKAN TEMPERATUREN GÅ NED MOT -50C. OZONLAGETLIGGER I STRATOSFÆREN.MENGDEN AV OZON ER LITEN I ATMOSFÆREN. MEN OZONET HAR EN VIKTIGMISJON.DETBESKYTTER MENNESKENEMOTULTRAFIOLETTESTRÅLER. UTEN OZONETHAR DET IKKE VÆRT LEVELIG PÅ KLODEN VÅR. DET BLIR GRADVISVARMERELENGRE OPPEI STRATOSFÆREN.DET SKYLDES AT OZONLAGETTAR TIL SEG SOLLYS. OZONETBYGGES OPPOG BRYTES NED AV ATMOSFÆREN SELV.SOLSTRÅLENELAGER OZON UT AV OKSYGENET I LUFTA.DET PRODUSERESMESTOZON VED EKVATORFORDISOLSTRÅLINGEN ER STERKEST HER. VINDERTAR MED SEG OZONET NORDOVEROGSØROVER. KFK-GASSERBRYTER NED OZONET.DERMED BLIR DET HULL I OZONETOVERPOLOMRÅDENE. TYNNERE OZONLAGKAN FORÅRSAKEHUDKREFTOGØDELEGGE PLANTELIVETPÅ LANDOG HAV.
  • 14. 25 - HULLET I OZONLAGET KFK-GASSERKAN LETT ØDELEGGE OZONLAGET.KFKSTÅR FORKLORFLUORKARBONGASSER.DETTE ER MENNESKELAGDEGASSER. FREON ER DEN VANLIGSTEKFK-GASSEN. KFK-GASSERHARBLITT BRUKT SOMDRIVGASSERISPRAYFLASKER.DEN BRUKESOGSÅ I KJØLESKAP, KLIMAANLEGGOG TIL Å PRODUSERESKUMPLASTOGISOPOR. KFK-GASSENEØDELEGGER OZONET.GASSENEBRYTER OZONLAGET NED.KFK-GASSENEØDELEGGER DELER AV DETTE LAGET, MEN IKKEALT. PÅ 1980-TALLET BLE DET INNGÅTTFLERE AVTALERINTERNASJONALTFOR Å REDUSERE UTSLIPPENE AV KFK-GASSER.IDAGBLIR DET IKKE BRUKTFREON I SPRAYFLASKER,KLIMAANLEGGOGKJØLESKAP. 192 LANDHAR UNDERSKREVETMONTREALAVTALEN DERDET ER FORBUDT Å SLIPPEUT KFK-GASSER.
  • 16. 26 - DRIVGASSER 27 - PLAST 28 - ISOPOR 29 - KLIMAANLEGG
  • 17. 30 - KJØLESKAP DE ØVRE DELENE AV ATMOSFÆREN MESOSFÆREN LIGGER OVER STRATOSFÆREN.HERLIGGER DET KALDESTE OMRÅDETAV ATMOSFÆREN.HER KAN TEMPERATURENEGÅ NED MOT - 130 c. MESOSPAUSEN EROVERGANGEN MELLOMMESOSFÆREN OGTERMOSFÆREN.DEN LIGGER I 100 KM'SHØYDE. HER ER DET KALDEST I ATMOSFÆREN.HERKAN TEMPERATUREN KRYPE UNDER -100 C. MESOSPAUSEN LIGGER80 KMOVER JORDOVERFLATEN. OVERMESOSPAUSEN LIGGERTERMOSFÆREN.HER STIGER TEMPERATUREN TIL 1500 C. DEN GÅR FRA 85 KMTIL 500 KMSHØYDE. HER BLIR MYE AV GASSENE IONISERT.DET ER HER NORDOG SØRLYSET OPPSTÅR.
  • 18. EKSOSFÆREN LIGGER OVER 500 KMSHØYDE. DETTE ER ATMOSFÆRENSYTTERGRENSE. EKSOBASEN ER OVERGANGEN MELLOM TERMOSFÆREN OG EKSOSFÆREN. 31 - NORDLYS 32 - IONOSFÆREN
  • 19. 33 - MESOSFÆREN 34 - MESOSPAUSEN
  • 20. 35 - VERDENSROMMET 36 - ATMOSFÆREN
  • 21. VANNETS KRETSLØP VANNETER I STADIGBEVEGELSE. VANNETFORDAMPERFRA HAVET, STIGER TIL HIMMELSOG BLIR TIL VANNDAMP. NÅRDEN VANNHOLDIGELUFTA KJØLESNED,SÅ OMDANNESDEN TIL REGN ELLER SNØSOMFALLER NED PÅ JORDA. NEDBØREN SAMLESOPPI BEKKER OG ELVER ELLER RENNER NED I GRUNNEN OGBLIR TIL GRUNNVANN. ELVENE TAR MED SEG VANNETUTI HAVET. DERMED BLIR DET ET KRETSLØPFOR VANNET.
  • 22. 37 - HAV 38 - FORDAMPNING
  • 23. 39 - REGN OG NEDBØR 40 - REGN
  • 24. 41 - ELVER 42 - HAVET
  • 26. DRIVHUSEFFEKTEN DRIVHUSEFFEKTEN REGULERERTEMPERATUREN PÅ KLODEN VÅR.STRÅLENEFRA SOLA GÅR NED PÅ JORDA,REFLEKTERES AV JORDOVERFLATEN,MEN STOPPESAV PARTIKLERIATMOSFÆREN PÅ TILBAKETUREN TIL VERDENSROMMET. VANNDAMP,KARBONDIOKSIDOGMETAN ER GASSERSOMSTOPPER SOLSTRÅLENEPÅ VEGEN TILBAKE TIL VERDENSROMMET.DETER SÅKALTEDRIVHUSGASSERSOMSTOPPERSOLSTRÅLENEPÅ TUREN TILBAKE TIL VERDENSROMMET.DETTE ER DEN NATURLIGEDRIVHUSEFFEKTEN.DEN VIKTIGSTEDRIVHUSGASSEN ERVANNDAMPEN IATMOSFÆREN.VANNDAMPSTÅRFOR80 % AV DEN NATURLIGEDRIVHUSEFFEKTEN. DERMED STIGER TEMPERATUREN PÅ KLODEN.UTEN DRIVHUSEFFEKTEN VILLETEMPERATUREN PÅ JORDA HA VÆRT - 18C. MED DRIVHUSEFFEKTEN ER DEN PÅ 15 C. MENGDEN AV DRIVHUSGASSERIATOMSFÆREN ØKER. DET ER SÆRLIG MENGDEN AV KARBONDIOKSIDSOM ØKER.DET ER UTSLIPPFRA BILER OG AT VIBRENNER OLJE,GASS OG KULL SOMFÅR MENGDEN AV KARBONDIOKSIDTILÅ ØKE I ATMOSFÆREN. CO2 ER OGSÅ EN VIKTIGDRIVHUSGASS.MENGDEN AV CO2HAR ØKT DE SISTEÅRENE FORDI MENNESKENEHARØKT FORBRUKETAV GASS,KULL OG OLJE.
  • 27. 44 - SMOG I 1988 GAV FN OPPDRAGETTIL 1000 FORSKEREFOR Å SE PÅ DRIVHUSEFFEKTEN.DISSEFORSKERNE GAV UT RAPPORTEROM DRIVHUSEFFEKTEN I1990, 1995, 2001 OG 2007. KONKLUSJONEN IRAPPORTENEVARATUTSLIPPENEAV KLIMAGASSERIDE SISTE HUNDRE ÅRENE HAR FÅTT TEMPERATUREN PÅ JORDA TIL Å STIGE MED 0,6 C. I DE NESTE HUNDRE ÅRENEVIL TEMPERATUREN STIGE MED 1,5 - 5,8 C. DENNE TEMPERATURSTIGNINGEN KALLESFORGLOBAL OPPVARMING. DESSUTEN VILVÆRET BLI VILLERE,VÅTERE OG VARMERE
  • 28. 45 - HAVET STIGER 46 - ØRKENER
  • 29. 47 - MER STORM
  • 30. 48 - HAVET STIGER 49 - ISEN SMELTER
  • 31. KONSEKVENSER AV DRIVHUSEFFEKTEN DEN GLOBALE OPPVARMINGEN KAN FØRETIL AT HAVETSTIGER MED 50 CMFRAMMOT ÅR 2100. DET ER FORDI ISBREENEPÅ GRØNLANDOG ANTARKTISSMELTEROG BLIR MINDRE. KONSEKVENSEN ERATMALDIVENEIDET INDISKEHAV OG KIRIBATISOMLIGGER I STILLEHAVETVIL BLI OVERSVØMMET.HAVETHARSTEGET MED 10 CMI LØPET AV 1900-TALLET. NEDERLANDOG LANDOMRÅDERSOMLIGGER I ELVENESDELTAOMRÅDERVIL OGSÅ BLI OVERSVØMMET. KLIMAENDRINGENEVILOGSÅ FØRETIL EKSTREMVÆRSOMTØRKESOMRE,STERKESTORMER,MYE NEDBØR O.S.V.DETTE VILPÅVIRKEPRODUKSJONEN AV MAT. VIVIL FÅ PERIODER MED EKSTREMNEDBØROG STERK VIND. FORANDRINGERILUFTSTRØMMENEVILFØRE TIL STORE ENDRINGERI KLIMA,MATPRODUKSJON OG BOSETTING.DETTE VIL FØRETIL AT FOLKVIL FLYTTE PÅ SEG P.G.A TØRKE, FLOM,SKOGBRANNER OSV. FN SIERAT VI MÅ REDUSERE CO2-UTSLIPPENEPÅ JORDA MED40% HVISVISKALLØSE PROBLEMENE MED DRIVHUSEFFEKTEN.
  • 32. FORSKERESTRIDES OMDRIVHUSEFFEKTEN ERMENNESKESKAPTELLEROM DET ER NATUREN SOM ER ÅRSAKEN TIL TEMPERATURØKNINGEN PÅ JORDA. DET HAR OGSÅ SKJEDDKLIMAFORANDRINGERPÅ KLODEN.MEN DISSEFORANDRINGENEHAR SKJEDDOVER TUSENVISAV ÅR.NÅ SKJERDISSEFORANDRINGENEBAREOVERNOEN TIÅR. 50 - HAVET STIGER 51 - ISBREENE SMELTER 52 - MALDIVINE FORSVINNER SNART I HAVET
  • 33. 53 - FLOM I BANGLADESH 54 - STERK STORM 55 - TØRKESOMRE
  • 34. 56 - MYE REGN 57 - SKOGBRANN 58 - CO 2-UTSLIPP
  • 35. TILTAK FOR Å REDUSERE DRIVHUSEFFEKTEN VIMÅ REDUSERE MENGDEN KLIMAGASSERFOR Å BUKTMED DRIVHUSEFFEKTEN.KARBONDIOKSID ER ET RESULTAT AV UTSLIPPENEAV OLJE,GASSOG KULL. DERMED MÅ VI REDUSERE ENERGIFORBRUKETVÅRT. DET ER INDUSTRILANDENESOMBRUKERMESTENERGI PÅ JORDA. TILTAK SOMKAN LØSE DRIVHUSEFFEKTEN ERÅ TA I BRUK ALTERNATIVEENERGIKILDERSOM VINDKRAFT,SOLKRAFT,BØLGEKRAFTOGBIOENERGI.
  • 36. 59 - RUSHTRAFIKK 60 - GASSLEDNING
  • 37. 61 - KULLKRAFTVERK 62 - HØYT ENERGIFORBRUKI TOKYO
  • 38. 63 - VINDMØLLER 64 - BØLGEKRAFTVERK
  • 39. 65 - SOLCELLEANLEGG 66 - KRAFTLINJER