![[Velg dato]
ANNE KARI LTVEIT
HEIDI LVSTAD
BESKRIVELSE AV ITS LEARNING
IKT2 IKT og l脱ring 2009- 2010 Heidi
1](https://image.slidesharecdn.com/beskrivelseitslearning-100529130135-phpapp02/85/Beskrivelse-itslearning-1-320.jpg)
Beskrivelse itslearning
- 1. [Velg dato] ANNE KARI LTVEIT HEIDI LVSTAD BESKRIVELSE AV ITS LEARNING IKT2 IKT og l脱ring 2009- 2010 Heidi 1
- 2. Innhold Innledning ............................................................................................................................................ 3 Brukervennlighet ................................................................................................................................. 3 Mail .................................................................................................................................................. 3 Chat ................................................................................................................................................. 4 Prosessorientert - samarbeidsskriving ............................................................................................ 4 Prosjekter ........................................................................................................................................ 5 Mapper ............................................................................................................................................ 6 E-portfolio........................................................................................................................................ 7 Innspilling av lyd .............................................................................................................................. 8 Lage tester - l脱rer ........................................................................................................................... 9 Organisering av rommet - faget .................................................................................................... 10 Lage blogg l脱rer og elev ............................................................................................................. 11 S淡k-funksjon .................................................................................................................................. 11 La l脱rer velge visning: L脱rer eller elev ......................................................................................... 12 Lage diskusjon i sanntid med video og lyd .................................................................................... 12 Legge til diskusjon ......................................................................................................................... 12 Legge til notat Legg til bilde med beskrivelse Legg til side (beta) ........................................... 13 Legge til Digilib Mitt bibliotek eller Importere fra innholdspakke ............................................. 14 Verkt淡y, leket淡y, l脱ringsplass, lagringsplass? .................................................................................. 14 Konklusjon ......................................................................................................................................... 16 Kilder.................................................................................................................................................. 16 2
- 3. Innledning I l淡pet av de 5-6 siste 奪rene har LMS blitt en del av den norske skolen. Its learning er en av dem. Under beskrives brukervennligheten rundt Its learning, bruken av lms som l脱ringsarena og en konklusjon i forhold til veien framover. Brukervennlighet Mail Det er tungvint med Its learning n奪r man ber elever ta kontakt med andre som ikke har tilgang til dette. Da m奪 de bruke hotmail, gmail, yahoo eller andre mailer for 奪 komme i kontakt med personer p奪 utsiden. 3
- 4. Chat Dette er det ogs奪 i Its learning, men da m奪 det opprettes et rom der kun deltakere har tilgang til 奪 chatte. Det er mail som er m奪ten 奪 kommunisere med hverandre p奪 Its learning. Dersom l脱rer ikke har laget et chatte/diskusjonsrom for elevene. Prosessorientert - samarbeidsskriving Man oppretter et prosessorientert dokument med tilgang for de man 淡nsker 奪 ha med. Det er l脱rer som kan gj淡re dette. 4
- 5. Prosjekter N奪r det gjelder prosjekter, er det min erfaring at dette b淡r l脱rer opprette for de ulike gruppene. Da har man mulighet til 奪 slette prosjektene n奪r eleven g奪r ut av skolen. Man b淡r da passe p奪 at de aktuelle elvene har f奪tt mulighet til 奪 laste de dokumentene de vil ha opp i sin egen e-portfolio eller p奪 ekstern minnepenn f淡r de slettes. Det som skjer n奪r elevene inviterer meg som l脱rer inn i et prosjekt er at jeg ikke kan slette dette, bare melde meg ut. Det er negativt for da blir jeg som l脱rer sittende med en masse prosjekter som har g奪tt ut p奪 dato. Derfor b淡r det v脱re l脱rer som gj淡r dette. 5
- 6. Mapper I Its learning har elevene ikke tilgang til 奪 lage egne mapper under de fagene de er deltakere i. Det kan de kun i sin e-portfolio. Dette sikrer at alle elevene m淡ter det samme n奪r de logger seg inn i et fag. 6
- 7. E-portfolio I Its learning kan elevene lage mapper i sin e-portfolio. Det gj淡r at de kan laste opp dokumenter som de jobber med b奪de hjemme og p奪 skolen. Da har de ingen grunn til 奪 si at de har lagret dokumentet p奪 sitt omr奪de p奪 skolepcen eller bare p奪 pcen hjemme. Det er viktig at de har muligheten til 奪 ha tilgang til dokumentene sine der de har en pc med Internett-tilkobling. Det er viktig at elevene har f奪tt en instruks i forhold til hvordan de skal strukturere mappene sine. 7
- 8. Innspilling av lyd Man har mulighet til 奪 foreta lydinnspillinger. Det kan v脱re som en del av en oppgave, eller som dokumentasjon p奪 lesehastighet. 8
- 9. Lage tester - l脱rer Man kan velge ut fra disse oppgavetypene i Its learning. Under Generelt kan man legge inn alle disse ulike i en og samme test. Det gir store muligheter til 奪 lage oppgaver. Det er ikke alle man kan sette karakter p奪 umiddelbart. Dette gjelder 奪pne svar og korte svar. Her m奪 l脱rer inn 奪 rette og sette poeng eller karakter etter at testen er tatt. Generelt Enten/eller: Lar deg velge ett eller to forh奪ndsdefinerte svar. Flervalgsoppgave. Lar deg identifisere riktig svar fra en liste med alternativer. Flere svar: Lar deg identifisere ett eller flere riktige alternativer fra en liste med alternativer Kortsvar: Lar deg levere en kort, 奪pen besvarelse. pent svar: Lar deg angi et 奪pent svar p奪 et sp淡rsm奪l. Velg fra liste-sp淡rsm奪l: Lar deg velge riktig svar fra en liste over alternativer. Fyll ut blank-sp淡rsm奪l: Lar deg angi riktig svar i et blankt tekstfelt. Interaktiv Finn par: Lar deg dra og slippe et alternativ til riktig sted. Rekkef淡lge: Lar deg dra og slippe en liste med alternativer i riktig rekkef淡lge. Klikkpunkt - klikk p奪 bildet: Lar deg klikke p奪 riktig besvarelse. 9
- 10. Organisering av rommet - faget P奪 Its learning har l脱rere mulighet til 奪 legge til og ta bort blokker. Det er mulig 奪 flytte elementer opp og ned i rommet/faget. Innholdet i de ulike mappene kan omorganiseres slik at nye dokumenter, mapper eller oppgaver blir liggende 淡verst. Man kan legge inn linker (pekere) i rommet og legge til oppslag med informasjon om ukas l脱ringsm奪l, kriterier og oppgaver. Det kan man ha linker til viktige dokumenter og innleveringsmapper. Denne blokken tar ikke mer enn halve plassen i rommet dersom jeg som l脱rer har bestemt det, og den legger seg 淡verst. Denne boksen kan man velge n奪r skal aktiviseres, deaktiveres eller om den skal v脱re der for alltid. Den er selvf淡lgelig alltid redigerbar og slettbar av l脱rer. Man kan som l脱rer legge inn ulike aktiviteter i rommet. Da kommer det opp en kalender som viser hva man skal gj淡re. 10
- 11. Lage blogg l脱rer og elev P奪 Its learning har alle mulighet til 奪 lage en blogg. Denne bloggen kan man velge om skal v脱re helt privat, v脱re synlig for gruppa til eleven, eller om den skal v脱re synlig for alle som har Internett. S淡k-funksjon Man kan s淡ke b奪de p奪 interne og eksterne sider og dokumenter. Det er en god funksjon. Da kan man finne raskt fram til dokumenter, mapper eller brukere som finnes p奪 plattformen. Man kan velge mellom 奪 s淡ke p奪 Its learning og p奪 Internett. 11
- 12. La l脱rer velge visning: L脱rer eller elev Det kan v脱re greit for l脱rer 奪 se hvordan det ser ut for elevene n奪r man legger ut tester osv. Da f奪r man ogs奪 oversikt over aktive og inaktive mapper p奪 Its learning. Mapper som ikke er aktivert eller som er deaktivert blir duset ned for elever og umulige 奪 logge seg inn i. L脱rervisning gir deg mulighet til 奪 logge deg inn og redigere det som er der. Lage diskusjon i sanntid med video og lyd Dette kan man i Its learning, men det er l脱rer som m奪 lage. Det er viktig at elevene kan gj淡re dette. Da kan de se hverandre n奪r de snakker og diskuterer fag, det er lettere 奪 kommunisere n奪r man ser den man kommuniserer med. Legge til diskusjon Dette er det ogs奪 bare l脱rer som kan gj淡re i Its learning 12
- 13. Legge til notat Legg til bilde med beskrivelse Legg til side (beta) Den gir l脱rer mulighet til 奪 legge inn notater som elevene kan lese, eller bilder med beskrivelser og en side med rik tekst og interaktivt innhold. Dette er da ment 奪 v脱re ressurser for elevene. 13
- 14. Legge til Digilib Mitt bibliotek eller Importere fra innholdspakke N奪r man velger det, kan man klikke p奪 det man vil ha inn i Its learning. Det legger seg da som mapper under faget. Det har jeg gjort med Multi 1-7 og Cappelens atlas. Da slipper man 奪 legge inn de ressursene selv, man kan velge dem rett fra Digilib. I mitt bibliotek kan jeg legge inn dokumenter som jeg alltid har, og dermed kan jeg legge dem inn i de fagene det er hensiktsmessig p奪 en rask m奪te. Verkt淡y, leket淡y, l脱ringsplass, lagringsplass? Det kommer helt an p奪 l脱reren hva dette blir. Det er viktig at l脱reren har digital kompetanse (Karlsen, 2006; 23 - 27). Skoleledelsen har selvf淡lgelig et stort ansvar for at dette blir et verkt淡y og en l脱ringsplass samtidig som det ogs奪 er en lagringsplass. Men det er slik vi ser det et frynsegode med en l脱ringsplattform som for eksempel Its learning. For at dette skal bli en l脱ringsplass og et godt verkt淡y for elev og l脱rer, er man avhengig av at l脱rer har h淡y kompetanse i bruk av l脱ringsplattformen. L脱rerens pedagogiske grunnsyn vil ogs奪 v脱re avgj淡rende for hvor god l脱ringsplassen blir med en l脱ringsplattform. Hvis vi skal komme med noen kritiske blikk fra v奪rt st奪sted, er v奪r erfaring at det er stor forskjell fra l脱rer til l脱rer. Vi har jobbet sammen med l脱rer som sier at; jeg skal bare f淡lge dette kullet her ut, derfor trenger jeg ikke l脱re meg hvordan dette kan brukes. Slik vi ser det har denne typen l脱rere kanskje grodd litt fast i behaviorismen (Woolfolk, 2004; 126 161). Det er det 14
- 15. enkleste som fins 奪 lage slike opplegg i l脱ringsplattform. Det vil si en innleveringsmappe med en karakter som tilbakemelding (Slemmen, 2009; 27 42). Men dersom man har et sosialkonstruktivistisk syn p奪 l脱ring, vil man kunne utnytte en l脱ringsplattform for 奪 leve etter dette pedagogiske grunnsynet (Woolfolk, 2004; 69-77). Dersom man lager et prosessorientert dokument, vil man kunne gi tilbakemeldinger underveis. Man kan velge om det bare er l脱rer som skal gi tilbakemeldinger eller om det er alle eller deler av elevene som skal kunne gj淡re dette (Slemmen, 2009; 61 83 og H淡iland, 2007; 133 - 143). Dette st淡ttes ogs奪 av Asgjerd Vea Karlsen og Tor Arne W淡lner i boka Den femte grunnleggende ferdighet, 2007 side 61 - 64. Et annet eksempel: M奪l: 淡kt lesehastighet: Man lar eleven lese inn en ukjent tekst i Its learning. Deretter leser eleven teksten h淡yt for andre elever, voksne eller for seg selv. Neste trinn er 奪 lese teksten inn p奪 nytt. Da vil eleven kunne h淡re p奪 gammelt og nytt opptak av seg selv. Min erfaring er at eleven opplever 奪 h淡re at de leser bedre n奪r de har 淡vd p奪 teksten. Da vil de faktisk erfare selv at det er nyttig 奪 lese en tekst flere ganger for 奪 bli en bedre leser. Da har eleven l脱rt noe om egen l脱ring (Skaalvik, 2005; 224-226 og H淡iland, 2009; 119 - 120). N奪r man bruker prosjekt som arena for l脱ring. Det vil si prosjekt i Its learning, kan man jobbe med dokumenter over lang tid. Dersom man 淡nsker det, kan man lage en l脱ringsbok for elevene her, enten i gruppe eller som enkeltelev. Man kan ha en prosjektmappe der man har for eksempel den f淡rste faktateksten man skriver p奪 ungdomsskolen. N奪r man p奪 10. trinn har jobbet med temaet mange ganger, kan man skrive om det samme temaet en gang til. Deretter kan man sammenligne de to tekstene og se om det er noen endring i hvordan man l淡ser samme oppgaven n奪r man har f奪tt mer erfaring og mer informasjon. Dette vil v脱re med p奪 奪 gj淡re eleven mer metakognitiv i forhold til egen l脱ring (Skaalvik, 2005; 224- 226). L脱ringsplattformene er et godt sted for vurdering for l脱ring. Dersom man lager oppgaver som elevene skal levere inn, kan man i Its learning velge om man skal ha vurdering eller ikke. Det er ogs奪 mulig 奪 velge karakter. Dersom elevene leverer inn et dokument; ppt, word eller Open Office, kan man som l脱rer laste dette ned. De ulike skriveprogrammene har forskjellige m奪ter 奪 legge inn kommentarer. Deretter kan man lagre dokumentet og laste en ny versjon opp til elevene. Deres versjon ligger der fremdeles. I tillegg har man kommentarfeltet i selve oppgaven som man kan bruke til 奪 gi en tilbakemelding p奪 hva som kan bli bedre. I dokumentet kan detaljene ligge. Det som er mulig for eleven n奪, er 奪 lese tilbakemeldingene for hvordan det kan bli bedre, laste ned sitt eget og l脱rers dokument for 奪 videreutvikle dokumentet. Ved 奪 velge at man kan laste opp etter fristen, kan eleven laste opp en ny versjon og f奪 en ny karakter og en ny tilbakemelding (Skaalvik, 2005; 56). 15
- 16. Konklusjon Vi tror lmser har kommet for 奪 bli. De vil stadig bli forbedret slik at de mer og mer tilfredsstiller de krav vi som l脱rer stiller. Slik vi ser det, burde det v脱re bedre 奪 v脱re flere sammen b奪de for 奪 utnytte hverandres kunnskaper og ikke minst 淡ve et st淡rre trykk mot utviklere av l脱ringsplattformene. Det siste som ble opplyst p奪 konferansen1 fra Its learning i Bergen i v奪r var i f淡lge Liv Jenny B淡 (rektor sen skole i Nedre Eiker2), at Drammensregionen n奪 mest sannsynlig vil ta i bruk Its learning. Its learning og Microsoft har underskrevet en intensjonsavtale om samarbeid. Dette samarbeidet vil blant annet g奪 ut p奪 at Microsoft implanterer Officepakken i Its learning. Da kan alle elever med tilgang p奪 Its learning bruke programmene til Microsoft via lmsen. Den st淡rste utfordringen er kanskje 奪 淡ke kunnskapen om hvordan man kan f奪 lms til 奪 bli en l脱ringsarena, ikke bare en lagringsplass. Vi ser definitivt mange muligheter. Dersom intensjonsavtalen mellom Its learning og Microsoft blir satt ut i livet, vil man ogs奪 viske ut skillene mellom de som har og de som ikke har Officepakke p奪 sin hjemmepc. Da kan alle som har Its learning forholde seg til de samme programmene og kommandoene. Da slipper man svar som: Jo, men jeg kunne ikke 奪pne det dokumentet jeg, for jeg har ikke Officepakka. Kilder H淡iland, Terje, W淡lner, Tor Arne, Fra digital ferdighet til kompetanse, 2007, Gyldendal Akademiske Karlsen, Asgjerd, W淡lner, Thor Arne, Den femte grunnleggende ferdighet, 2006, Gyldendal Akademisk Skaavik, Einar M, Skaalvik, Sidsel, Skolen som l脱ringsarena, 2005, Universitetsforlaget. Slemmen, Trude, Vurdering for l脱ring i klasserommet, 2009, Gyldendal Akademisk Woolfolk, Anita, Pedagogisk Psykologi, 2004, Tapir Akademisk Forlag 1 http://www.itslearning.no/brukerkonferansen 2 http://aasen.nek-skole.no/ 16