NRKs håndbok for sosiale medier. Inneholder strategi, måleparametre, retningslinjer og gode tips og triks for ulike kanaler.
Noen detaljer i håndboka og retningslinjene som kun har mening for folk som jobber i NRK er tatt ut, ellers er håndboka komplett.
1 of 10
Downloaded 239 times
More Related Content
Blåboka so me ekstern versjon
1.
BLÅBOKA
SoMe
2.
2
Innholdsfortegnelse
HVA ER SOSIAL ALLMENNKRINGKASTING? 3
NRKS SOSIALE MEDIER-STRATEGI 2015-2017 3
DE VIKTIGSTE MÅLENE I STRATEGIEN 4
BRUK AV VÅRT INNHOLD
VEKST I FØLGERTALL
TRAFIKK FRA SOSIALE MEDIER TIL NRK.NO
DEMOGRAFI
DAGSORDEN
INNOVASJON
SMART BRUK AV SOSIALE 4
FEM TIPS TIL GOD PROSJEKTPLANLEGGING FOR SOSIALE MEDIER
TIPS TIL GODT INNHOLD PÅ FACEBOOK
TIPS TIL GOD BRUK AV TWITTER
TIPS TIL GOD BRUK AV INSTAGRAM
RETNINGSLINJER FOR SOSIALE MEDIER I NRK 8
NAVN, OPPSETT OG VISUELL PROFIL
ADMINISTRASJON
AVSLUTTING AV KONTI
HENVISNINGER FRA SENDINGER OG NRK.NO
ETIKK OG DIALOG
INNHOLD
DESIGNGUIDE FOR SOSIALE MEDIER I NRK 10
HENVISNINGER TIL SOSIALE MEDIER FRA RADIO OG TV 10
3.
3
SOSIALE MEDIER I NRK – HVORFOR DET?
NRKs innhold får ikke verdi før det møter publikum. De siste årene har mediebruken til det norske folk tatt en
sterk dreining fra tradisjonelle nettmedier og kringkasting mot de sosiale mediene. Dermed blir sosiale medier
nyttige verktøy for å løse samfunnsoppdraget .
Allmennkringkasting skal dekke demokratiske, kulturelle og sosiale behov i samfunnet. Hvis vi skal tolke dette
i den nye mediehverdagen får vi sosial allmennkringkasting, som skjer der allmennkringkasting møter god
bruk av sosiale medier.
Sosial allmennkringkasting er å publisere innhold der folk er og engasjere dem i store og små
digitale fellesskap.
· Gjennom tydelige redaksjonelle valg skal vi publisere og vise vei til innhold som hver dag når og
engasjerer folk der de er.
· Vi skal engasjere hele folket, og også ta del i de mindre digitale fellesskapene som former mangfold og
identitet.
· Sammen med folk kan vi best fremme den offentlige samtalen. Vi kan avdekke kritikkverdige forhold og
styrke norsk språk, identitet og kultur i møte med publikum.
Dette er absolutt utfordrende for NRK. Samtidig byr det på helt uante muligheter for innovasjon, samarbeid og
utvikling. Vi kan bygge selvstendige publiseringskanaler som kobler innholdet vårt tett på det helt riktige
publikummet. Vi kan bygge nettverk og finne kilder på helt nye måter. Og vi kan eksperimentere med form og
presentasjon. Så først og fremst er sosiale medier i NRK noe veldig gøy og bra.
NRKS SOSIALE MEDIER-STRATEGI 2015-2017
INNHOLD OG PUBLISERING: Vi skal snakke med, berike, begeistre og involvere folk der de er – hver dag.
NRK skal oppleves som en kvalitetsaktør på alle plattformer. Vi skal drive tydelig publisering og øke verdien av
allmennkringkasterinnholdet ved å:
- gjøre det store og samlende enda større
- nå ut med nisjeinnhold som er med på å dekke demokratiske, sosiale og kulturelle behov
- sikre målgrupper som ikke er på våre tradisjonelle plattformer tilgang til allmennkringkasterinnholdet.
JOURNALISTIKK: Gjennom relasjonsbygging på internett skal vi sikre kildebredde, oversikt over
samfunnsdebatten og et godt nettverk i hele samfunnet. Vi skal legge til rette for direkte kontakt mellom
eksperter og folket for øvrig.
ÅPENHET: Alle skal kunne bidra til og bli hørt av NRK. Folk skal være engasjert både i innholdet vårt og i hvem
vi er og hvordan vi løser samfunnsoppdraget.
UAVHENGIGHET: Vi skal ivareta vår uavhengighet og ikke trenge tredjepartsaktører for samarbeid og dialog
med folk.
INNOVASJON: Vi skal være nyskapende og prøve ut nye muligheter for innholdsskaping, publisering og
dialog.
LEDERSKAP: I mediebransjen skal NRK ta en ledende rolle for å løse etiske, publisistiske og teknologiske
utfordringer på plattformer vi ikke kontrollerer selv.
4.
4
VIKTIGSTE MÅL I STRATEGIEN
Dette er de viktigste måleparametrene. Her setter vi mål for NRK på sentralt nivå. Det kan også være lurt å
sette mål for avdelingens eller prosjektets sosiale medier- ambisjoner på de samme kriteriene.
1: BRUK AV VÅRT INNHOLD
Vi måler rekkevidde for (= ”reach” i de fleste sosiale medier) og reell bruk av innholdet vårt.
2: VEKST I FØLGERTALL
Prosentvis vekst i følgertall kan være et godt mål på om folk oppfatter at vi leverer kvalitet i sosiale medier og
at det er interessant å følge oss.
3: TRAFIKK FRA SOSIALE MEDIER TIL NRK.NO
Vi ønsker å rekruttere nytt publikum til NRK på digitale plattformer. Å måle utviklingen i trafikk fra sosiale
medier (i antall sesjoner) er en god indikator.
4: DEMOGRAFI
Målet er å treffe ungt i sosiale medier. Sentralt ønsker vi at 75 prosent av de som bruker innholdet vårt i sosiale
medier, skal være under 50 år. Prosjekter med yngre målgrupper bør sette mer ambisiøse mål.
5: DAGSORDEN
Klarer vi å sette dagsorden for samtalen i sosiale medier? Snakkes det mer om oss enn om konkurrentene –
og er vi det mest engasjerende mediehuset når vi selv bruker sosiale medier?
6: INNOVASJON
Vi vil gjøre ting vi – eller andre – ikke har gjort før. Og vi vil vinne priser for det!
NRK kjøper inn administrasjons- og analyseverktøy for sosiale medier og ruller ut dette våren 2015. Ta kontakt
med SoMe-rådgiver hvis du trenger hjelp til å sette mål og finne ut om dere når dem!
SMART BRUK AV SOSIALE MEDIER
FEM TIPS TIL GOD PROSJEKTPLANLEGGING FOR SOSIALE MEDIER:
1. Tenk på sosiale medier tidlig i prosessen. Dersom du skal legge til rette for sosiale medier-aktivitet
ved publisering, må vi også sørge for å ha stillbilder, rettigheter til publisering av både bilde og lyd,
bakom-videoer og annet i bakhodet når vi produserer innholdet.
2. Hvis dere skal involvere folk gjennom sosiale medier rundt sending, krever det bemanning. Sett av
ressurser til å drifte sosiale medier i prosjektplanen.
3. Går det an å involvere folk i idé- og research-fasen i prosjektet? Vi kan bruke folks kunnskap til å finne
caser, stille spørsmål vi selv ikke har tenkt på og mye annet fint. Slik kan vi begynne å bygge
oppmerksomhet rundt et nytt prosjekt lenge før det når publisering.
4. Publikums interesse er det viktigste når vi avgjør når vi starter publisering av innhold. Vi er ofte på
opptak et år før programmet møter publikum. Det kan være for tidlig for aktivitet i sosiale medier – ta
heller vare på råmaterialet du trenger og spar det til publiseringsperioden når folk er mer interessert.
5. Sett konkrete mål for sosiale medier-aktiviteten rundt prosjektet. Er det bestemte målgrupper vi vil nå,
er det viktigste å trekke trafikk til nrk.no, eller ønsker vi at folk skal bruke innholdet vårt der de er?
Spør gjerne sosiale medier- ansvarlig i din avdeling eller sentralt om bistand til dette.
5.
5
TIPS TIL GODT INNHOLD PÅ FACEBOOK
Facebook er det absolutt største sosiale mediet, både i Norge og i verden. Derfor er det spesielt viktig at vi
prioriterer godt innhold og smart publisering her.
1) Tenk på delbarhet. Ville du selv
delt dette med en gammel venn?
Får det deg til å framstå bra hvis
du deler dette? Forskning viser
at vi engasjeres mest av det som
får fram adrenalinet – det som
gjør oss glade, får oss til å le eller
gjør oss sinte.
2) Velg smart innhold. Video og
stillbilder er spesielt gode
formater på Facebook.
3) Lever innhold som har verdi der
folk er. Det er lite effektivt å
reklamere for sendinger – veien
fra Facebook til radio- eller tv-
apparatet oppleves lang. Snakk
heller om innholdet i sendingene
og engasjer folk på Facebook i
det. Lever gjerne lenker til
nettradio eller nett-tv.
4) Tenk på teksten. Vært kort og
konsis hvis du kan. Det aller
mest engasjerende bør
plasseres først i teksten, de
første 11 tegnene avgjør ofte om
du leser videre. Statistikken viser
best respons på innhold under
60 tegn.
5) Tenk på folk som ser dette. Hva
vil du de skal gjøre? Skal de
skrive en kommentar, følge en
lenke og lese en artikkel, eller
klikke ”liker”? Skriv med tanke
på dette. Og hvis dere deler
innhold dere vet vil få fram sterke
meninger – vær beredt på å
være godt vertskap i
kommentarfeltet.
Redaktøransvaret vårt gjelder
like mye der som ellers.
6.
6
TIPS TIL GOD BRUK AV TWITTER
1) Twitter kan være forvirrende. Det
hjelper å lære seg språket. Tre
ting mange synes er vanskelig:
a. @brukernavn = en persons
brukernavn. Består av en @ og
navnet uten mellomrom. Brukes
hver gang du vil snakke til/om en
bruker, kan stå både først og midt
i en melding.
b. # = emneknagg. En samling av
tweets om det samme temaet.
#emneknaggen blir en lenke og
peker til alle andre tweets med
samme ord. Brukes av NRK ofte
for å samle debatt eller prat om
oss eller vårt innhold, for
eksempel #nrklindmo.
c. RT – retweet. Twitters
videresendingsfunksjon. Hvis du
retweeter, deler du noe andre har
skrevet med alle dine følgere.
2) Vær i dialog! Hvis vi publiserer på
Twitter, må vi også regne med å få
spørsmål og kommentarer. Svar
på dem! Hvis
redaksjonen/programmet har en
#, bør vi også følge med på
tweets merket med denne.
3) Når vi publiserer: Gjør det på
Twitter-måten. Bruk @navn for å
nevne personer som er på Twitter,
bruk # for å indikere hva tweeten
handler om. Bruk gjerne bilder
eller GIF-animasjoner - de gjør at
din tweet skiller seg ut i mengden.
7.
7
TIPS TIL GOD BRUK AV INSTAGRAM
1. Bildene er det viktigste. Et godt
bilde er tydelig, har et interessant,
morsomt eller fint motiv. Bildet må gi
deg lyst til å lese teksten som følger
med.
2. Skriv en god tekst. Kort og konsis er
bra, men det er rom for personlighet
og humor. Bruk @navn for å nevne
andre Instagram-brukere og
#emneknagg både for å vise hva
temaet for bildet er og for å knytte
det til andre relevante temaer på
Instagram (for eksempel #norway
#sport #ski).
3. Vær aktiv i kommentarfeltet på
bildene dine.
4. Hvis redaksjonen har etablert en
#emneknagg (for eksempel
#nrksport) må den følges opp.
Trykk gjerne ”hjerte” på bilder som
er fine, eller kommenter på spesielt
fine bilder. Det er en god kvittering å
gi til dem som deler bildene sine
med oss.
5. Ha et avklart forhold til hva slags
kontoer dere vil følge tilbake. Særlig
for barn/ungdom går det sport i å ha
mange Instagram-følgere. Vi synes
ikke NRK skal bidra til den typen
sosialt press. Men for NRK Sport er
det åpenbart relevant å følge
idrettsutøvere og klubber, for NRK
Debatt kan politikere og
organisasjoner være relevante.
8.
8
RETNINGSLINJER FOR SOSIALE MEDIER I NRK
NRK er til stede i sosiale medier for publikum og for NRK. Målet er dialog med folk, bedre journalistikk, å nå et
bredt publikum med innholdet vårt og å bygge NRKs merkevare og omdømme i befolkningen.
ANSVAR: NRK har redaktøransvaret på NRKs sider og konti. Debatt på sider og konti vi har etablert skal
røktes på samme måte som annen nettdebatt. Alle kontoer skal sjekkes daglig for henvendelser fra publikum.
ETABLERING AV KONTI: NRK skal ha én overordnet NRK-side/-konto i alle store sosiale medier: ”NRK”. Vi
har også kanal- og programsider, sjanger-, event- og merkevarekontoer. Det er et mål å redusere antallet
kontoer tilknyttet NRK og å bygge disse større.
Redaksjoner/prosjekter kan selv etablere egen emneknagg og evt. konto på Twitter/Instagram/Snapchat
dersom man ønsker å delta i publikumssamtaler rundt programmet/prosjektet. Slik etablering skal
godkjennes av redaksjonssjef. Kontonavn og emneknagg skal følge navnestandarden nedenfor.
Det er særlig høy terskel for etablering av sider på Facebook og kanaler på YouTube. Ingen skal etablere egne
kontoer på YouTube uten avtale med redaksjonssjef On demand, som forvalter NRKs YouTube-strategi.
Egne Facebooksider for nye programsatsinger kan vurderes dersom:
• Programkonseptene skal gå over flere sesonger/over lang tid.
• Satsingen er høyt prioritert i bestilling og markedsføring, og det ikke er naturlig at sosiale medier-aktivitet
skjer gjennom sjanger- eller profilkontoer, kanalens konto eller NRKs hovedkontoer.
• Programmet driver utstrakt publikumsdialog eller treffer spesielt godt i prioriterte målgrupper.
Etablering av nye Facebooksider for program/prosjekt skal avklares med spesialrådgiver sosiale medier som
avgjør dette sammen med relevant bestiller i Mediedivisjonen, enten som ledd i avdelingens sosiale medier-
plan eller for hvert prosjekt. Navnestandarden for sosiale medier skal følges.
Sjangersider og -konti (eks. NRK Natur, NRK Viten) kan vurderes dersom:
• Kategorien er åpenbart relevant for NRKs oppdrag og det er strategisk viktig for NRK å etablere eierskap til
innholdskategorien.
• Kategorien og navnet er helt tydelig og lett forståelig.
• Det er åpenbart at publikum kan definere seg som interessert i/like/oppleve som nyttig innhold innenfor
sjangeren, slik at kontoen kan løfte NRKs innhold til et bredere publikum.
• Kategorien må publisere fra hele NRKs tilbud innenfor kategorien (ikke bare innhold produsert av egen
redaksjon).
• Det finnes en fagredaksjon som tar ansvar for kontinuerlig drift av kontoen.
Etablering og navngiving av egne sjangerinnganger til innhold skal avklares med spesialrådgiver sosiale
medier, som avgjør saken sammen med relevant bestiller i Mediedivisjonen og NRKs profilsjef.
9.
9
Egen fanside på Facebook for profiler (personer) kan vurderes dersom:
• Personen har en spesielt framtredende og uavhengig rolle (programleder, korrespondent, kommentator)
eller er en del av NRKs talentprogram.
• Personen er bærende profil i sesongbaserte eller enkeltstående satsinger uten egne sosiale medier-konti
(eks. ”Linda Eide” heller enn egen side for hhv ”Norsk Attraksjon” og ”Smash!”).
• Det er sannsynlig at publikum ønsker å bygge en relasjon til NRK gjennom denne profilen.
• Etableringen og driften av slike kontoer er en del av avdelingens/redaksjonens vedtatte sosiale medier-
strategi og det finnes en plan for driften. Det stilles like sterke krav til drift og utvikling av slike sider som
til øvrige NRK-kontoer i sosiale medier.
Etablering av profilsider skal avgjøres av spesialrådgiver sosiale medier, som avgjør sammen med relevant
redaktør og bestiller i Mediedivisjonen.
NAVN, OPPSETT OG VISUELL PROFIL: NRK-aktivitet i sosiale medier skal settes opp etter følgende mal:
a. Alle kontoer skal ha NRK som en del av navnet. Kontoer for utvalgte merkevarer, sjangerkontoer etc.
skal ha NRK først i tittelen: NRK Sport, NRK Nyheter, NRK P3, NRK Bok. For programtitler er det
valgfritt om NRK står først eller sist i navnet.
b. I ”om”-teksten skal det komme tydelig frem at det er offisielle NRK-sider, og det skal henvises til den
overordnede NRK-kontoen på plattformen (for eksempel www.facebook.com/NRK) der
publikum kan få svar på spørsmål og henvende seg til ”det store NRK”.
c. Profilbilder og grafiske elementer skal følge NRKs designguide og malverk for sosiale medier, se
nrk.no/design for oppdaterte retningslinjer og malverk.
d. Når programmer/satsinger bruker emneknagger for å samle inn innhold fra publikum til bruk i NRK-
innhold, skal disse utformes etter standarden #nrk+satsingsnavn.
e. Dersom emneknagger brukes kun for å samle diskusjonen om program/satsing på ett sted, kan disse
bruke valgt emneknagg uten NRK-navn (eks.#stjernekamp).
HENVISNINGER FRA SENDINGER OG NRK.NO
a. For publikumsdialog i radio, TV og nrk.no skal det kun henvises til sosiale medier sammen med andre måter
å kontakte oss på, som telefon, e-post, MMS, osv. Unntaket er opplysning om emneknagger under
sending.
b. Vi kan kun henvise til innhold som er publisert på våre sosiale medier hvis det også er publisert på våre
egne plattformer (nett, radio, TV) – ”se bildene på nrk.no eller på Facebooksiden vår”.
c. Det skal ikke fra noen plattform oppfordres til å "like" eller "følge" eller ”besøke siden” i spesifikke sosiale
medier. Se NRKs henvisningsguide for sosiale medier for råd.
d. Aktiviteter, konkurranser og annen engasjering av publikum i sosiale medier kan gjøres dersom
redaksjonen prioriterer det. Men disse aktivitetene skal det ikke henvises til fra sendinger eller
nettsider med mindre man også kan delta via nrk.no, SMS, epost eller andre tradisjonelle kanaler.
10.
10
ETIKK OG DIALOG: NRK skal opptre ryddig også på sosiale medier. Vi stiller like høye kvalitetskrav til
innhold og følger samme etiske standard som i øvrig journalistikk og innholdsproduksjon.
NRK-kontoer kan kommentere eller dele innhold på andres kontoer dersom dette er en naturlig del av
sjangerkriteriene på den aktuelle kanalen. Hvis NRK-konti skal følge andre sider på Facebook, skal dette
avklares med redaksjonssjef.
Privatpersoner på Twitter som inkluderer NRK i Twitter-navnet sitt, må utvise betydelig aktsomhet i sine
uttalelser. Opphører tilknytningen til NRK, skal NRK ut av Twitter-navnet. Alle redaksjonelle ansatte henvises
for øvrig til redaksjonell etikkhåndbok – de samme krav til habilitet og god atferd gjelder på sosiale medier
som i samfunnet for øvrig.
INNHOLD: NRKs hovedaktivitet er innholdsutvikling for våre egne, eide plattformer. Vi utvikler ikke egne
innholdskonsepter utelukkende for publisering i sosiale medier. Innhold som er naturlige tilpasninger av øvrig
innhold til sosiale medier eller biprodukter av øvrig produksjon (bakombilder på Twitter, Facebook-quiz om
drama/underholdningsinnhold, 15-sekunders nyhet til Instagram osv.), kan publiseres til sosiale medier.
HENVISNINGER TIL SOSIALE MEDIER FRA RADIO OG TV
Mange redaksjoner ønsker å henvise til aktiviteter i ulike sosiale medier fra sending. Samtidig sier NRKs
retningslinjer at vi ikke skal oppfordre folk til å følge oss i sosiale medier bare for å få flere følgere.
Retningslinjene sier at vi eksplisitt ikke skal be/anmode publikum om å følge oss på sosiale medier med
mindre det er journalistisk/innholdsmessig motivert. Dette er forslag til hvordan vi kan henvise til NRKs sosiale
medier-tilstedeværelse uten å bryte retningslinjene fra redaktørmøtet.
Det viktige er å huske at et sosialt medium aldri skal få eksklusiv forrang når publikum skal kontakte oss, og at
vi i samme munnfull alltid må informere om et ikke-kommersielt alternativ, her definert som nrk.no, e-post,
sms/MMS eller «sneglepost» - alt etter hva som er mest hensiktsmessig og relevant.
Eksempler på mulige formuleringer:
· Vil du snakke med oss? Send epost til sporten@nrk.no eller finn NRK Sport på Facebook, Twitter og
Instagram.
· Send inn bildene dine med emneknagg #nrkbjeff på Instagram eller last dem opp på nrk.no/troms.
· Diskuter saken på nrk.no eller NRK Nyheter på Facebook og Twitter.
· Still spørsmål til [gjest/programleder] på Facebooksida vår, NRK P3morgen, eller send sms med
kodeord P3 til 1987. Språkrådet anbefaler bruk av ordet emneknagg for det engelske «hashtag».