ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

Digitale bilder, komposisjon, tips

•Download as PPT, PDF•
•
J
jorunn oseng

Noen ord om hva et digitalt bilde er, litt om oppløsning og størrelse. Noe om komposisjon og noen små tips når du skal ut og fotografere

1 of 52
Downloaded 47 times
Digitale bilder 10. mars 2011 Trykk og foto
Digitale bilder Det digitale bildet Om piksler, oppløsning, størrelse og filformat. 2. Komposisjon. 3. Diverse småtips
Det digitale bildet Digitalisering = å gjøre informasjon om til sifferformat slik at det kan behandles som tall i en datamaskin. Bildet beskrives i datamaskinen som en lang rekke tall, ett-tall og nuller. Det digitale bildet må oversettes fra tallverdier til toneverdier og overføres til en overflate før vi kan se det. (Dataskjermen eller en utskrift) Bildet er digitalt så lenge det befinner seg i datamaskinen eller på et digitalt medium (f eks. harddisk, lagringskort)
Piksler Det digitale bildet er bygget opp av en mengde billedpunkter, kalt piksler. En piksel er den minste enheten i et digitalt bilde. Hver piksel beskriver en fargetone med svart og hvitt som ytterpunkt på en skala. Skalaen har 256 tonetrinn Primærfargene RGB (rød,grønn,blå)
Piksler En mosaikk av kvadrater danner det digitale bilde Maksimalt antall bestemmes av bildebrikken på kameraet. 1280*1040 = 1 310 720 = 1,3 megapixels 3072*2048 = 6 291 456 = 6,3 megapixels 20 000 000 = diasfilm 120 000 000 = øye
Oppløsning Målestokk for oppløsning i digitale bilder er antall piksler per enhet. Få piksler per enhet gir lav oppløsning, mange piksler per enhet gir høy oppløsning. Ppt (piksler per tomme) Bildene har samme størrelse men har ulikt antall piksler per enhet Bilde 1-16 ppt Bilde 2-72 ppt Bilde 3-300 ppt Bildene har ulik datamengde
Hvor mange piksler? Størrelsen på et digitalt bilde avgjøres av størrelsen på pikslene og antallet piksler per tomme eller cm. Jo høyere antall piksler det er per måleenhet jo mindre vil størrelsen bli. Dette kommer av at størrelsen på pikslene kan forandres mens bildet, består ev en konstant mengde piksler. Øverste bilde har 250 ppt Midterste 380 ppt Nederste 500 ppt Bildene har lik datamengde
Pikseltetthet ved utskrift Foto i plakatstørrelse, avistrykk 150 ppt Normal kvalitet 200 ppt Høykvalitets fotoutskrift 300 ppt Visning på skjerm 72ppt
Størrelse Den fysiske størrelsen av bildet Måles i tommer eller cm
Filformater Det finnes flere måter å lagre bilder på. JPEG (.jpg) Komprimert format Kvalitetstap ved hver lagring Vi kan bestemme datastørrelsen Format ”alle” kan åpne Til skjerm Photoshop (.psd) Photoshops interne format Ukomprimert Tar vare på all informasjon, f eks lag og transparenter Store filer
Komprimering Hvorfor ønsker vi å komprimere bilder? Redusere størrelse før lagring og sending Hva skjer egentlig? Fjerner/slår sammen informasjon (piksler) i bildet Kan gi synbar forringelse pga mindre informasjon Unngå komprimering ved bildebehandling Taper kvalitet for hver lagring
Komposisjon Det finnes noen retningslinjer, noen tips det er fint å huske på når man skal komponere et bilde. Som tydeliggjør hva man ønsker å kommunisere
Komposisjon Et fotografi er en firkantet flate, ofte med en rektangulær form. Hvordan flaten fylles ut er av stor betydning for hvordan bildet oppfattes. Det er utarbeidet flere retningslinjer for hvordan et bilde kan komponeres. Retningslinjene er ikke absolutte men ment som hjelpemidler i arbeidet med et bilde.
Å komponere er å sette sammen eller bygge opp noe til en helhet. Man komponerer i et maleri, et kunstverk, et drama, et musikkstykke. Man komponerer når man kler på seg. Passer genseren til buksa, matcher jakken? Bildene på veggen i stua ble hengt opp på best mulig måte, … det ble komponert en helhet. Det komponeres en utstilling . Man komponerer et bilde
Det visuelle språket De fleste sanseinntrykk vi seende mottar, kommer gjennom synet. Øynene er i stadig bevegelse 3 % av synsfeltet er skarpsyn Resten er mindre klart og reagerer på kontraster og bevegelse i omgivelsene Øynene regulerer skarpsynet for å gi hjernen mer nøyaktig informasjon Å se er en aktiv prosess Hjernen og øynene samarbeider tett Dette merker vi ikke, det går av seg selv Øyets oppgave er å registrere både helheten og det som skiller seg ut
Motiv og linjeføring Et interessant bilde er ofte bygget opp rundt et hovedmotiv. Hovedmotivet kan gjerne bestå av flere elementer, men elementene bør ha tilknytning med hverandre. Illustrasjonen til høyre viser skjemaer som kan benyttes for å skape spenst i flaten. Linjer som leder betrakterens øye.
Horisontale linjer skaper ro, vertikale styrke og spenning.
Diagonale linjer gir inntrykk av liv og bevegelse
Med istappene en nesten faretruende bevegelse.
L og S harmoni Virker bildene harmoniske? Toglinjen skaper en S, treet med gresset i forgrunnen danner en L.
Trekant og sirkel Hvilende trekant virker stødig, rolig og trygg. Ballanserende kan den virke dramatisk, farlig og ustødig. Sirkelen og ellipsen har en samlende virkning Trekk en linje mellom barna, det dannes en trekant.
Hvilende trekant skaper stabilitet Trekanter fra siden skaper dramatikk
Sirkelen
Det gylne snitt Det gylne snitt er et komposisjonsprinsipp basert på en harmonisk todeling av en linje. En inndeling som virker intuitivt ballansert og vakkert på oss mennesker Om en deler et linjestykke i forholdet 3:5 vil linjestykket på en enkel måte deles i et tilnærmet gyllent snitt En kan benytte det gylne snitts forholdstall 0,618 multiplisere linjestykket med det, og finne det presise delingspunkt.
Det gylne snitt og de gylne punkt. Om en finner det gylne snitts linjer langs sidene av et bilde vil punktene der linjene møtes danne de gylne punkt. Hovedmotivet i et bilde bør en plassere langs en av linjene eller i ett av punktene. I bildet er det nærmeste huset plassert i et gyllent punkt
Forgrunn og bakgrunn Landskapsbilder kan ofte bli litt kjedelige, ikke så vakre som vi så dem da vi tok bildet. Men om man passer på å ha noe i forgrunnen, vil en gi bildet mer perspektiv og en følelse av avstand .
Noen småtips til du skal ut å fotografere
Hold kameraet rolig Om du beveger kameraet når du tar et bilde kan det bli uskarpt. Hold armene inntil kroppen eller støtt armene mot noe, da greier du å holde det stødigere. Eller bruk stativ
Fokuser på motivet På det øverste bildet har kameraet fokusert på motivet i midten, noe et kamera vanligvis gjør, Andrea og Hanna er blitt uskarpe. For å få jentene skarpe må du fokusere på en av dem(1), trykke utløseren halvt ned. Flytte kameraet sånn at du får med det du ønsker(2) uten å ta fingeren fra utløseren. Så trykker du helt ned. 1 2
Forenkle, gå nærmere Å stå for langt unna er en vanlig feil. Fokuserer på det som er virkelig interessant.
Motlys Sterke lyskilder som solen,en klar himmel eller lys som faller inn gjennom vinduet, kan ofte lure kameraet. Da blir det lyseste området riktig, resten for mørkt. Her er det umulig å se hvem som er i Torghatthølet. Hadde blitzen vært brukt ville menneskene blitt lyst opp
Velge stående eller liggende format Skal du ta et portrett vil det ofte være stående format som egner seg best. Liggende format passer godt til landskapsbilder Men……
Her er portrett både i liggende og kvadratisk format
Innramming naturlige innramminger retter oppmerksomheten vår bedre mot motivet.
Proporsjoner Når vi skal ta bilder av noe store - eller små ting, er det vesentlig å få frem akkurat dette. For å få til dette må vi inkludere kjente størrelser i bildet slik at størrelsesforholdet kommer godt fram.
Linjer Om et bilde føles behagelig eller naturlig å se på, handler ofte om å lede blikket mot et interessepunkt. Til dette kan vi bruke linjer i bildet - synlige eller usynlige. Linjer innover i bildet skaper dybde. . Foto: Lasse Røsvik
Perspektiv (fugle-, froske-, normal-) Du kan få et flott bilde om du fotograferer motivet fra en uvant posisjon.
Refleksjon
Vi leser et bilde på samme måte som en tekst, hos oss fra venstre mot høyre. Dette gjør noe med opplevelsen av bildet Foto: Magnar Fjørtoft
Les stripa? Les stripa som en Nordafrikaner med arabisk skriftkultur.
Hvor finner man motiv?
Et godt fotografi? Hvordan? Av Eivind Røhne og Stian Schioldborg. Et godt fotografi starter med hva du ønsker å fortelle med bildet. Hva har jeg på hjertet? De fleste av oss tenker ikke på dette når vi tar et bilde -vi bare knipser i vei. Og tror at tar vi mange nok bilder, blir sikkert ett av dem bra. Det gjør det sjelden! Vi skiller ofte mellom bilder som: kun har egeninteresse (familieselskaper, konfirmasjoner, dåpsseanser, juleaften, barna som leker i hagen, som spiser is på 17. mai, osv.) bilder som står på egne ben som fotografier (bilder som kommuniserer med oss, enten det et tema vi er interessert i, det er noe som fenger vår umiddelbare interesse, eller som er inspirerende å se på.) Det betyr at skal du over i den andre kategorien, må du ha en klar ide om hva du vil kommunisere gjennom de bildene du tar. Er det følelser; ensomhet, humor, sorg, fortvilelse, glede. Eller er det spennende landskap med flott lys. Eller kanskje en situasjon fra en cafe eller et gatehjørne.
Genialt enkelt Som med all effektiv kommunikasjon bør budskapene i hvert bilde ikke være for mange. I praksis betyr dette som regel å gjøre bildene enklere. Færre detaljer som tar fokuset vekk fra hovedpersonen eller situasjonen. Husk; alt som ikke bidrar til å gjøre bildet bedre, bidrar til å gjøre det dårligere. Gode fotografier handler også like mye om god komposisjon; plassering av motivet i bildeflaten, bevisst bruk av dybdeskarphet, kamerastandpunkt, dybde.
Hva gjør man så? Først av alt - sett deg selv i riktig stemning- bli inspirert. Kikk gjennom bilder, kunstbøker og fotografier mens du hører på din favorittmusikk Og så er det lurt å ha noen gjenganger-temaer. Gamle folk, unge folk, hunder som bæsjer, dørhåndtak, røde ting, refleksjoner i vann, blomster, mennesker i bevegelse, bilkapsler, bygninger, former og fasonger. Temaene er uendelige- det er du som bestemmer. Styre situasjonen der bildet tas, uten at det er arrangert. Ha tålmodighet hvis du har funnet det perfekte stedet. Og husk: Ditt beste bilde har du ennå ikke tatt!

More Related Content

Digitale bilder, komposisjon, tips

  • 1. Digitale bilder 10. mars 2011 Trykk og foto
  • 2. Digitale bilder Det digitale bildet Om piksler, oppløsning, størrelse og filformat. 2. Komposisjon. 3. Diverse småtips
  • 3. Det digitale bildet Digitalisering = å gjøre informasjon om til sifferformat slik at det kan behandles som tall i en datamaskin. Bildet beskrives i datamaskinen som en lang rekke tall, ett-tall og nuller. Det digitale bildet må oversettes fra tallverdier til toneverdier og overføres til en overflate før vi kan se det. (Dataskjermen eller en utskrift) Bildet er digitalt så lenge det befinner seg i datamaskinen eller på et digitalt medium (f eks. harddisk, lagringskort)
  • 4. Piksler Det digitale bildet er bygget opp av en mengde billedpunkter, kalt piksler. En piksel er den minste enheten i et digitalt bilde. Hver piksel beskriver en fargetone med svart og hvitt som ytterpunkt på en skala. Skalaen har 256 tonetrinn Primærfargene RGB (rød,grønn,blå)
  • 5. Piksler En mosaikk av kvadrater danner det digitale bilde Maksimalt antall bestemmes av bildebrikken på kameraet. 1280*1040 = 1 310 720 = 1,3 megapixels 3072*2048 = 6 291 456 = 6,3 megapixels 20 000 000 = diasfilm 120 000 000 = øye
  • 6. Oppløsning Målestokk for oppløsning i digitale bilder er antall piksler per enhet. Få piksler per enhet gir lav oppløsning, mange piksler per enhet gir høy oppløsning. Ppt (piksler per tomme) Bildene har samme størrelse men har ulikt antall piksler per enhet Bilde 1-16 ppt Bilde 2-72 ppt Bilde 3-300 ppt Bildene har ulik datamengde
  • 7. Hvor mange piksler? Størrelsen på et digitalt bilde avgjøres av størrelsen på pikslene og antallet piksler per tomme eller cm. Jo høyere antall piksler det er per måleenhet jo mindre vil størrelsen bli. Dette kommer av at størrelsen på pikslene kan forandres mens bildet, består ev en konstant mengde piksler. Øverste bilde har 250 ppt Midterste 380 ppt Nederste 500 ppt Bildene har lik datamengde
  • 8. Pikseltetthet ved utskrift Foto i plakatstørrelse, avistrykk 150 ppt Normal kvalitet 200 ppt Høykvalitets fotoutskrift 300 ppt Visning på skjerm 72ppt
  • 9. Størrelse Den fysiske størrelsen av bildet Måles i tommer eller cm
  • 10. Filformater Det finnes flere måter å lagre bilder på. JPEG (.jpg) Komprimert format Kvalitetstap ved hver lagring Vi kan bestemme datastørrelsen Format ”alle” kan åpne Til skjerm Photoshop (.psd) Photoshops interne format Ukomprimert Tar vare på all informasjon, f eks lag og transparenter Store filer
  • 11. Komprimering Hvorfor ønsker vi å komprimere bilder? Redusere størrelse før lagring og sending Hva skjer egentlig? Fjerner/slår sammen informasjon (piksler) i bildet Kan gi synbar forringelse pga mindre informasjon Unngå komprimering ved bildebehandling Taper kvalitet for hver lagring
  • 12. Komposisjon Det finnes noen retningslinjer, noen tips det er fint å huske på når man skal komponere et bilde. Som tydeliggjør hva man ønsker å kommunisere
  • 13. Komposisjon Et fotografi er en firkantet flate, ofte med en rektangulær form. Hvordan flaten fylles ut er av stor betydning for hvordan bildet oppfattes. Det er utarbeidet flere retningslinjer for hvordan et bilde kan komponeres. Retningslinjene er ikke absolutte men ment som hjelpemidler i arbeidet med et bilde.
  • 14. Å komponere er å sette sammen eller bygge opp noe til en helhet. Man komponerer i et maleri, et kunstverk, et drama, et musikkstykke. Man komponerer når man kler på seg. Passer genseren til buksa, matcher jakken? Bildene på veggen i stua ble hengt opp på best mulig måte, … det ble komponert en helhet. Det komponeres en utstilling . Man komponerer et bilde
  • 15. Det visuelle språket De fleste sanseinntrykk vi seende mottar, kommer gjennom synet. Øynene er i stadig bevegelse 3 % av synsfeltet er skarpsyn Resten er mindre klart og reagerer på kontraster og bevegelse i omgivelsene Øynene regulerer skarpsynet for å gi hjernen mer nøyaktig informasjon Å se er en aktiv prosess Hjernen og øynene samarbeider tett Dette merker vi ikke, det går av seg selv Øyets oppgave er å registrere både helheten og det som skiller seg ut
  • 16. Motiv og linjeføring Et interessant bilde er ofte bygget opp rundt et hovedmotiv. Hovedmotivet kan gjerne bestå av flere elementer, men elementene bør ha tilknytning med hverandre. Illustrasjonen til høyre viser skjemaer som kan benyttes for å skape spenst i flaten. Linjer som leder betrakterens øye.
  • 17. Horisontale linjer skaper ro, vertikale styrke og spenning.
  • 18. Diagonale linjer gir inntrykk av liv og bevegelse
  • 19.
  • 20. Med istappene en nesten faretruende bevegelse.
  • 21.
  • 22. L og S harmoni Virker bildene harmoniske? Toglinjen skaper en S, treet med gresset i forgrunnen danner en L.
  • 23.
  • 24. Trekant og sirkel Hvilende trekant virker stødig, rolig og trygg. Ballanserende kan den virke dramatisk, farlig og ustødig. Sirkelen og ellipsen har en samlende virkning Trekk en linje mellom barna, det dannes en trekant.
  • 25. Hvilende trekant skaper stabilitet Trekanter fra siden skaper dramatikk
  • 27. Det gylne snitt Det gylne snitt er et komposisjonsprinsipp basert på en harmonisk todeling av en linje. En inndeling som virker intuitivt ballansert og vakkert på oss mennesker Om en deler et linjestykke i forholdet 3:5 vil linjestykket på en enkel måte deles i et tilnærmet gyllent snitt En kan benytte det gylne snitts forholdstall 0,618 multiplisere linjestykket med det, og finne det presise delingspunkt.
  • 28. Det gylne snitt og de gylne punkt. Om en finner det gylne snitts linjer langs sidene av et bilde vil punktene der linjene møtes danne de gylne punkt. Hovedmotivet i et bilde bør en plassere langs en av linjene eller i ett av punktene. I bildet er det nærmeste huset plassert i et gyllent punkt
  • 29.
  • 30. Forgrunn og bakgrunn Landskapsbilder kan ofte bli litt kjedelige, ikke så vakre som vi så dem da vi tok bildet. Men om man passer på å ha noe i forgrunnen, vil en gi bildet mer perspektiv og en følelse av avstand .
  • 31. Noen småtips til du skal ut å fotografere
  • 32. Hold kameraet rolig Om du beveger kameraet når du tar et bilde kan det bli uskarpt. Hold armene inntil kroppen eller støtt armene mot noe, da greier du å holde det stødigere. Eller bruk stativ
  • 33. Fokuser på motivet På det øverste bildet har kameraet fokusert på motivet i midten, noe et kamera vanligvis gjør, Andrea og Hanna er blitt uskarpe. For å få jentene skarpe må du fokusere på en av dem(1), trykke utløseren halvt ned. Flytte kameraet sånn at du får med det du ønsker(2) uten å ta fingeren fra utløseren. Så trykker du helt ned. 1 2
  • 34. Forenkle, gå nærmere Å stå for langt unna er en vanlig feil. Fokuserer på det som er virkelig interessant.
  • 35. Motlys Sterke lyskilder som solen,en klar himmel eller lys som faller inn gjennom vinduet, kan ofte lure kameraet. Da blir det lyseste området riktig, resten for mørkt. Her er det umulig å se hvem som er i Torghatthølet. Hadde blitzen vært brukt ville menneskene blitt lyst opp
  • 36. Velge stående eller liggende format Skal du ta et portrett vil det ofte være stående format som egner seg best. Liggende format passer godt til landskapsbilder Men……
  • 37. Her er portrett både i liggende og kvadratisk format
  • 38. Innramming naturlige innramminger retter oppmerksomheten vår bedre mot motivet.
  • 39. Proporsjoner Når vi skal ta bilder av noe store - eller små ting, er det vesentlig å få frem akkurat dette. For å få til dette må vi inkludere kjente størrelser i bildet slik at størrelsesforholdet kommer godt fram.
  • 40. Linjer Om et bilde føles behagelig eller naturlig å se på, handler ofte om å lede blikket mot et interessepunkt. Til dette kan vi bruke linjer i bildet - synlige eller usynlige. Linjer innover i bildet skaper dybde. . Foto: Lasse Røsvik
  • 41. Perspektiv (fugle-, froske-, normal-) Du kan få et flott bilde om du fotograferer motivet fra en uvant posisjon.
  • 42.
  • 44. Vi leser et bilde på samme måte som en tekst, hos oss fra venstre mot høyre. Dette gjør noe med opplevelsen av bildet Foto: Magnar Fjørtoft
  • 45. Les stripa? Les stripa som en Nordafrikaner med arabisk skriftkultur.
  • 46. Hvor finner man motiv?
  • 47.
  • 48.
  • 49. Et godt fotografi? Hvordan? Av Eivind Røhne og Stian Schioldborg. Et godt fotografi starter med hva du ønsker å fortelle med bildet. Hva har jeg på hjertet? De fleste av oss tenker ikke på dette når vi tar et bilde -vi bare knipser i vei. Og tror at tar vi mange nok bilder, blir sikkert ett av dem bra. Det gjør det sjelden! Vi skiller ofte mellom bilder som: kun har egeninteresse (familieselskaper, konfirmasjoner, dåpsseanser, juleaften, barna som leker i hagen, som spiser is på 17. mai, osv.) bilder som står på egne ben som fotografier (bilder som kommuniserer med oss, enten det et tema vi er interessert i, det er noe som fenger vår umiddelbare interesse, eller som er inspirerende å se på.) Det betyr at skal du over i den andre kategorien, må du ha en klar ide om hva du vil kommunisere gjennom de bildene du tar. Er det følelser; ensomhet, humor, sorg, fortvilelse, glede. Eller er det spennende landskap med flott lys. Eller kanskje en situasjon fra en cafe eller et gatehjørne.
  • 50. Genialt enkelt Som med all effektiv kommunikasjon bør budskapene i hvert bilde ikke være for mange. I praksis betyr dette som regel å gjøre bildene enklere. Færre detaljer som tar fokuset vekk fra hovedpersonen eller situasjonen. Husk; alt som ikke bidrar til å gjøre bildet bedre, bidrar til å gjøre det dårligere. Gode fotografier handler også like mye om god komposisjon; plassering av motivet i bildeflaten, bevisst bruk av dybdeskarphet, kamerastandpunkt, dybde.
  • 51. Hva gjør man så? Først av alt - sett deg selv i riktig stemning- bli inspirert. Kikk gjennom bilder, kunstbøker og fotografier mens du hører på din favorittmusikk Og så er det lurt å ha noen gjenganger-temaer. Gamle folk, unge folk, hunder som bæsjer, dørhåndtak, røde ting, refleksjoner i vann, blomster, mennesker i bevegelse, bilkapsler, bygninger, former og fasonger. Temaene er uendelige- det er du som bestemmer. Styre situasjonen der bildet tas, uten at det er arrangert. Ha tålmodighet hvis du har funnet det perfekte stedet. Og husk: Ditt beste bilde har du ennå ikke tatt!
  • 52.