En powerpointpresentasjon om solsystemet
- 1. SOLSYSTEMET
- 2. Solsystem tte planeter Rundt solen Planetenes bevegelser Forutsigbart Raskere Bakover
- 3. 4,6 milliarder Solsystemet Gass og st淡v Solt奪ken Ytre kraft T奪ken kollapser Protostjerne Protoplaneter Solen vokser
- 4. Protoplaneter Samlet materiale Varmere og ulike Steinete planeter Solvind fjernet gass Jupiter og Saturn Gassgiganter Uranus og Neptun Isplaneter
- 5. Middels stjerne St淡rre enn planetene 1392000 km i diameter Jordas diameter 12756 km Sterk gravitasjon Planetene i bane Pluto 600000000 km unna
- 6. Nord og s淡rpol Endene av planeten Planetens akse Forbinder nord og s淡rpolen Ekvator Rundt planetens midje Roterer egen akse Rotasjonsperioden
- 7. Alle planetene Roterer rundt sola Tiden planeten bruker Et 奪r Planetens bane Asteroide belte Mars og Jupiter Deler solsystemet
- 8. Indre solsystemet Fire steinplaneter Merkur, Venus, Jorda og Mars Fast overflate Fjellterreng Atmosf脱rer
- 9. Merkur Minste planeten N脱rmest sola Venus Giftig atmosf脱re Varmeste planeten Jorden Atmosf脱re Vann Magnetfelt Mars Tynn atmosf脱re de landskap
- 10. Stein eller metallkjerne Mantel Karbonbasert overflate Fjell og daler Vulkaner Tektoniske plater
- 11. Merkur Minste planeten N脱rmest solen Sterkt lys Bane rundt sola 87,97 dager Tynn atmosf脱re
- 12. 430 C p奪 dagtid 180 C p奪 natta Orbital resonans Merkurdag 170 jorddager
- 13. Venus Varmeste jordiske planeten Giftig atmosf脱re Karbondioksid og svovelsyre N脱r sola 475C Fjell og vulkaner H淡yt lufttrykk
- 14. Jorda Menneskenes hjem Beboelig sone Verken varm eller kald Liv Atmosf脱re Nitrogen og oksygen
- 15. Pustende luft Drikkevann Beskyttelse mot sola Nordlys
- 16. Mars Liten jernkjerne Fjell og 淡rkener Jernoksid Elver Kl淡fter Vann som is
- 17. Jupiter, Saturn,Uranus og Neptun Gigantplaneter Jovianske planeter Hydrogen og helium Ringer Tykk atmosf脱re Mange m奪ner Jupiter og Saturn Gassgiganter Uranus og Neptun Isgiganter
- 19. Jovianske planeter Store Hydrogen og helium Jupiter St淡rste planeten Saturn, Uranus og Neptun
- 20. Tre hovedtyper planeter Terrestriske planeter Gasskjemper Iskjemper
- 21. Jovianske planeter Veldig store Ikke fast overflate Hydrogen og helium Sm奪 kjerner Tykk atmosf脱re Sterke magnetfelt Mange m奪ner Ringsystemer Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun
- 22. Gassgiganter Jupiter og Saturn Store planeter Hydrogen og helium Ingen fast overflate Steinete kjerne Tykk atmosf脱re Magnetfelt Ringsystem M奪ner Jupiter Saturn
- 23. Uranus og Neptun Ytterste planetene Ismolekyler i atmosf脱ren Mange m奪ner Ringsystemer Bl奪 farge Neptun Uranus
- 24. Saturn Atmosf脱re Hydrogen og helium Gulbrun med band Varm kjerne Ringer av ispartikler Tynne
- 25. Uranus Tidligere gassgigant Isgigant Atmosf脱re -224 C Kaldeste planeten Aksial tilt 98 grader Polene 42 奪r
- 28. Ytre planeter Hundrevis av m奪ner Saturn 145 m奪ner Titan ved Saturn Jupiter 92 m奪ner Uranus 27 m奪ner Neptun 14 m奪ner Europa
- 30. 2005 Eris oppdages St淡rre enn Pluto Nedgradert Dvergplanet
- 33. Millioner av isbiter Rundt solen Solsystemets tidlige historie Tykk skive
- 37. Oppkalt etter Gerard Kuiper Objekter utenfor Pluto Oppdaget dem ikke
- 38. Begynner ved Neptun Kuiperbeltet Eroderer sakte Kometer Skyves mot solen D淡r 1 Billion kometer 100 km i diameter
- 39. Studier av Kuiperbeltet Solsystemets opprinnelse 2018 Romsonden New Horizons Bilder Kuiperbeltet Arrokoth
- 40. Pluto 2015 N脱rbilder Dvergplaneten Gjennom Kuiperbeltet 249 奪rig bane Ytre solsystemet
- 42. Perciwall Lowell Foruts奪 Pluto i 1905 Bevegelser Neptun og Uranus 1930 Clyde Tombaugh Plutos eksistens Navn Venetia Burney Perciwall Lowell Clyde Tombaugh Venetia Burney
- 44. Oppdagelsen av Eris Kuiperbeltet Debatt om planeter Albion Definisjon av planet Omdefineres
- 45. Avstemning 2006 Internasjonale astronomiske union Ny definisjon Planet Bane rundt stjerne Rund form Ryddebanner Pluto Fyller Ikke krav
- 46. Stein og is Spesielle geologiske trekk Steinkjerne Hav av vann Overflaten Nitrogenis
- 47. Plutos atmosf脱re Sv脱rt tynn Nitrogen,metan, karbonmonoksid Bl奪tt lys Minus 400 Fahrenheit R淡dgr奪 sn淡
- 48. New Horizons 2015 H淡ye fjell 3,35 km h淡ye Tekstur Slangeskinn Eroderte isrygger
- 50. Oval bane Krysser Neptuns bane N脱r sola 20 奪r Fem m奪ner Charon
- 52. Nix og Hydra Oppdaget 2005 Nix 42 km lang 32 km bred Hydra 55 km lang 40 km bred Hydras overflate Is Hydra Nix
- 53. Kerberos Oppdaget i 2011 Dobbel form Styx Oppdaget i 2012 10 km bred Diskusjon Pluto Planet Kerberos Styx
- 55. 1772 Johan Titus og Johann Bode Manglet en planet 1801 Giuseppi Piazzi Ceres Asteroider Titus Bode Piazzi
- 56. Asteroider Sm奪 og steinete objekter Rundt solen Asteroidebeltet Mars og Jupiter 1 million asteroider Ulikt formet 10 m til 100 km Vesta 530 km radius
- 59. NEAR Romfart淡y Bane rundt legeme 1996 Passerte Mathilde Bane rundt Eros Oppdaget 1898 St淡rste asteroiden Potetformet Mathilde Eros NEAR
- 60. NEAR Bane rundt Eros 1 奪r Analyserte overflaten 2001 Landet Eros
- 61. Sm奪 objekter Km i diameter Skitne sn淡baller Is St淡v Steinkjerner
- 62. Gammelt materiale Solsystemet Lettere materialer Bl奪ste ut i rommet Ytre planeter Oort skyen Kuiperbeltet
- 63. Bane rundt solen Oortskyen Kuiperbeltet Skyve kometer Mot sola Korte runder Lange runder Halleys komet Hale Bopp
- 65. Komet n脱r sola Varmes opp Kjerne Koma Hydrogenkonvolutt St淡vhale Ionehale
- 66. Kjernen Fast del av kometen 1 10 km diameter Stein Koma Fordampet gass 100 000 km lang Kjerne og koma Kometens hode
- 67. Rundt koma Hydrogen Hydrogenkonvolutten Vannmolekyler Kometens st淡vhale Vendt fra solen Sm奪 st淡vpartikler Reflekterer sollys Meget lang
- 68. Ionehalen Elektriske gassmolekyler Bort fra kjernen Solvinden Forsvinne Komme igjen Solmagnetfelt
- 69. Kometer Indre solsystemet Jupiters tyngdekraft Bryter i stykker Shoemaker Levy 9 Mange deler Kolliderte med Jupiter LINEAR I deler
- 70. M奪nen Lyseste objektet Jordas eneste satellitt 384400 km Gamle kulturer Guddommelig Grekerne Artemis Romerne - Luna Artemis Luna
- 71. Gamle astronomer M淡rke flekker Hav Lyse flekker Fjell Aristoteles Universets sentrum Galileo Teleskop Fjell og kratere Aristoteles
- 72. Neste himmellegeme Bes淡kt av mennesker Romkappl淡p Sovjet og USA Juli 1969 Armstrong og Aldrin F淡rste mennesker P奪 m奪nen 1969 1972 12 mennesker 382 kg m奪nesteiner Armstrong, Collinns,Aldrin
- 74. Lyse omr奪der Terrae Fjell 4-5 km h淡ye Mare 2-3 km lave Clementine sonden
- 75. Kratere Meteorer Ulike st淡rrelser Mest i 鞄淡霞鉛温稼糸艶岳
- 78. Ikke ekte jord Regolitt Fint pulver Stein og glass
- 79. M奪nens bergarter Mare best奪r av basalt Anortositt og breccia H淡ylandet eldst Lavlandet yngst Lite vann i bergarter Like oksygenisotoper Mindre tett enn jorden
- 80. Astronauter Vitenskapelige instrumenter P奪 m奪nen Seismometre Ingen platetektonikk Magnetometre Intet magnetfelt
- 82. Lik sammensetning m奪ne og jord Jordas tyngdekraft for svak Jordas rotasjon for sakte
- 83. 1970-tallet Ny hypotese Stort objekt Traff jorden 4,45 milliarder 奪r siden Kastet materialer Verdensrommet Dannet m奪nen Datasimuleringer
- 84. Geologer Berganalyser M奪nens geologiske historie 4,45 milliarder 奪r Magmahav Fast indre Metaller sank Feltspat fl淡t opp
- 85. 4 milliarder 奪r Magma Basalt Astenosf脱ren krympet Litosf脱ren vokste Ulik struktur
- 87. Lavastr淡mmer Vulkaner og sprekker Marene med basalt Vulkansk aktivitet 3,7 - 2,5 milliarder 奪r Varme tapt Mare p奪 baksiden
- 88. Vulkanperiode slutt Varme borte Ingen geologisk aktivitet Meteornedslag Store kratere
- 90. Milliarder 奪r Bort fra jorden Saktere L奪st til jorden Roterer egen akse En m奪ned Samme side
- 91. Fire hovedfaser Nym奪ne F淡rste kvart Fullm奪ne Tredje kvart Faste tidspunkt
- 92. Sekund脱re m奪nefaser Overganger Prim脱rfaser Syv dager Voksende halvm奪ne Voksende m奪nesigd Avtagende m奪nesigd Avtagende halvm奪ne Voksende Lyset 淡ker Avtagende Lyset minker
- 93. Hver dag To h淡yvann To lavvann Seks timer M奪nens tyngdekraft Trekker vannet Bule p奪 jorden N脱rmest m奪nen H淡yvann Lavvann Motsatt side
- 94. 2024