ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

Energi i et miljøperspektiv, et konkret ingeniøreksempel

•Download as PPTX, PDF•
•
Nina Tvenge
Nina Tvenge
1 of 33
Download to read offline
Energi i et miljøperspektiv1Per Erik Løvholm
Energi i et miljøperspektivFor 20 år siden vedtok Stortinget at CO2-utslippene skulle stabiliseres på 1989-nivå innen år 2000.
Siden 1989 har CO2-utslippene økt med 27 prosent, eller 8,4 prosent i snitt for alle klimagasser.
Selv kjent og velprøvd teknologi, som både er samfunnsøkonomisk og i mange tilfeller privatøkonomisk lønnsom, er ikke blitt tatt i bruk.
En gjennomsnittsnordmann må innen 2050 ned fra tolv til to tonn i året. Det krever en teknologisk revolusjon.2Per Erik Løvholm
Hva er galt?Vi er ikke helt på sporet av det ennå, med de virkemidlene vi har i dag, innrømmet miljø- og utviklingsminister Erik Solheim , i forbindelse med utslippsreduksjonene.En effektiv klimapolitikk utfordrer tunge særinteresser.
Nødvendige langsiktige tiltak kan svi på kort sikt.
Økte avgifter, påbud og reguleringer er ikke typiske vinnersaker blant velgerne. 3Per Erik Løvholm
Økonomenes medisinTung innflytelsen fra økonomene har styrt klimapolitikken i retning av markedsbaserte løsninger, ut fra en naiv forestilling om et velfungerende marked der folk oppfører seg forutsigbart. - Men det gjør de jo ikke……
Samtidig er andre og vel så effektive virkemidler, som lover og forskrifter, blitt skjøvet i bakgrunnen.
Tror på «røykelover» Folk spør etter konkret handling og tilrettelegging for handling, ikke flere holdningskampanjer. Når får vi ”røykelover” for klimaet? spør NTNU-professor Marianne Ryghaug.4Per Erik Løvholm
Fornuften satt på ventLavutslippsutvalget la fram 15 konkrete, teknisk gjennomførbare tiltak som skulle redusere Norges utslipp med to tredeler innen 2050. Disse kuttene er samfunnsøkonomisk nesten gratis.
Tiltakene ble likevel møtt med høylytt kritikk fra økonomene, som mente at løsningene ikke var optimalt kostnadseffektive.
Det handler om tid: hva som er kostnadseffektivt i dag i forhold til i morgen. Målet er at vi skal ned til i praksis nullutslipp i 2050. Da er det kanskje billigere å gjøre ting som kan se dyre ut i dag. 5Per Erik Løvholm
Miljøminister Erik Solheim:-virkemidlerVi skal fortsatt bruke kvotesystemet. Men det klarer ikke å få fram de teknologiske endringene vi trenger, raskt nok.
Jeg vil helt klart slåss for å supplere med mer treffsikre tiltak!
Jeg ønsker også en mer aktiv bruk av lover og forskrifter.
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om virkemidler i klimapolitikken i år (2010). (Det var intensjonen): denne stortingsmeldingen kommer først i 2011.6Per Erik Løvholm
Gamle teknoforslag står seg godtStarten på1990-tallet var preget av teknologioptimisme: Statens forurensningstilsyn laget sin første tiltakskatalog, som listet opp 60–70 konkrete alternativer, mange av dem lønnsomme også på kort sikt. Forskere ved SINTEF la fram forslag til tiltak som ville redusere norske CO2-utslipp fra stasjonære kilder med om lag en tredel.Gasskraft med CO2-lagring, elektrifisering av sokkelen og satsing på solvarme, biomasse og vindkraft var blant de viktigste tiltakene.
Vi fikk CO2-avgiften. Den har gitt mindre utslippsvekst fra oljebransjen enn vi ellers ville fått. Faklingen ble redusert til halvparten over natta. Vi fikk CO2-deponering på Sleipner, elektrifisering av Troll,7Per Erik Løvholm
Avgiftene og virkelighetenRegjeringen:CO2-avgiften og andre virkemidler har redusert norske klimagassutslipp med rundt ti millioner tonn i året i forhold til referansebanen. De største kuttene skjedde innen offshore og i industrien.Professor Marit Reitan NTNU:CO2-avgiften var en suksess på sokkelen, men avgiftsystemet møtte sterke motinteresser, særlig innen konkurranseutsatt industri, som argumenterte med at de ikke kunne ha dårligere vilkår enn annen europeisk industri.8Per Erik Løvholm
Avgiftene og virkelighetenAvgiftene møtte en virkelighet preget av tunge strukturer med koblinger mellom sektorinteresser, institusjoner og fagdepartementer.
Dette førte til et avgiftsystem med en rekke unntak, som lå langt unna økonomenes idealbilde av et kostnadseffektivt avgiftsregime.9Per Erik Løvholm
Fem punkter – og strenge påbudBI-professor Jørgen Randers og direktør Steinar Bysveen i Energi Norge la i vår fram et fempunkts forslag som kan gi CO2-kutt som monner fram til 2020, den såkalte ENKL-planen • Fase ut all oljefyring. • Elektrifisere 20 prosent av bilparken. • Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten på sokkelen. • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp. • Intensivere arbeidet med energieffektivisering.10Per Erik Løvholm
Vi kan iverksette i dag…..Et konkret ingeniøreksempel……Per Erik Løvholm 11
12LED vs. tradisjonell belysningLED vs. tradisjonelt belysningsutstyrKlasse Vg.2 ved Nord-Østerdal videregående skole 08/09:Deltagere:Thomas Mikkelsen, Torbjørn Romenstad, Håvard Jensvoll, Anders Røed, Ina Nordpoll Sagli, Steinar Husby, Emil Bakken, Dag Ove Rokstad og Jørgen Stensberg.
13LED vs. tradisjonell belysningInnledning.LED Light Emitting Diodes Elektroniske halvlederkomponenter som har vært på markedet siden 1962. Som lyskilder ble de først tatt i bruk i varsellamper og ulike typer displayer, som for eksempel i mobiltelefoner.
14LED vs. tradisjonell belysningInnledningGrunnen til at vi gjennomfører prosjektet er at vi stadig hører mange lovord om LED-lampenes fortreffelighet på en rekke områder. Nå vet vi at lysdiodene også er i ferd med å ta over som både allmenn-og plassbelysning i kontor- og hjemmebelysning.
15LED vs. tradisjonell belysningInnledning Tidligere har vanlige bruksområder for LED vært skiltlys, hodelykter, trafikklys og i den senere tid også billys.
16LED vs. tradisjonell belysningInnledningFortrinn: Det gjelder i første rekke levetid og energieffektivitet. Prisene er også på full fart nedover. Lysdioder var 20 – 40 ganger dyrere per lumen enn tradisjonelle lyskilder. Men i løpet av de to–tre siste årene har prisene falt samtidlig som at energieffektiviteten, antall Lumen pr. Watt, har økt med om lag 40 prosent.
17LED vs. tradisjonell belysningUndersøkelser underveis i oppgaven.Benyttelse av forskjellig belysningsutstyr i hjembelysning, kontorbelysning og verkstedbelysning. Det er lagt vekt på energiforbruk, investeringskostnader og driftskostnader.
18LED vs. tradisjonell belysningUndersøkelser underveisI prosjektet har vi også foretatt testing av utstyret for å kunne bevise at man tilfredsstiller grunnleggende krav i den internasjonale og nasjonal lovgivning, slik som CE-merking.Analyse av eventuelle årsaker som kan forårsake EMC problemer.
19LED vs. tradisjonell belysningForbruk av elektrisk effekt/lysutbytte pr. kvadratmeter.

More Related Content

Energi i et miljøperspektiv, et konkret ingeniøreksempel

  • 1. Energi i et miljøperspektiv1Per Erik Løvholm
  • 2. Energi i et miljøperspektivFor 20 år siden vedtok Stortinget at CO2-utslippene skulle stabiliseres på 1989-nivå innen år 2000.
  • 3. Siden 1989 har CO2-utslippene økt med 27 prosent, eller 8,4 prosent i snitt for alle klimagasser.
  • 4. Selv kjent og velprøvd teknologi, som både er samfunnsøkonomisk og i mange tilfeller privatøkonomisk lønnsom, er ikke blitt tatt i bruk.
  • 5. En gjennomsnittsnordmann må innen 2050 ned fra tolv til to tonn i året. Det krever en teknologisk revolusjon.2Per Erik Løvholm
  • 6. Hva er galt?Vi er ikke helt på sporet av det ennå, med de virkemidlene vi har i dag, innrømmet miljø- og utviklingsminister Erik Solheim , i forbindelse med utslippsreduksjonene.En effektiv klimapolitikk utfordrer tunge særinteresser.
  • 7. Nødvendige langsiktige tiltak kan svi på kort sikt.
  • 8. Økte avgifter, påbud og reguleringer er ikke typiske vinnersaker blant velgerne. 3Per Erik Løvholm
  • 9. Økonomenes medisinTung innflytelsen fra økonomene har styrt klimapolitikken i retning av markedsbaserte løsninger, ut fra en naiv forestilling om et velfungerende marked der folk oppfører seg forutsigbart. - Men det gjør de jo ikke……
  • 10. Samtidig er andre og vel så effektive virkemidler, som lover og forskrifter, blitt skjøvet i bakgrunnen.
  • 11. Tror på «røykelover» Folk spør etter konkret handling og tilrettelegging for handling, ikke flere holdningskampanjer. Når får vi ”røykelover” for klimaet? spør NTNU-professor Marianne Ryghaug.4Per Erik Løvholm
  • 12. Fornuften satt på ventLavutslippsutvalget la fram 15 konkrete, teknisk gjennomførbare tiltak som skulle redusere Norges utslipp med to tredeler innen 2050. Disse kuttene er samfunnsøkonomisk nesten gratis.
  • 13. Tiltakene ble likevel møtt med høylytt kritikk fra økonomene, som mente at løsningene ikke var optimalt kostnadseffektive.
  • 14. Det handler om tid: hva som er kostnadseffektivt i dag i forhold til i morgen. Målet er at vi skal ned til i praksis nullutslipp i 2050. Da er det kanskje billigere å gjøre ting som kan se dyre ut i dag. 5Per Erik Løvholm
  • 15. Miljøminister Erik Solheim:-virkemidlerVi skal fortsatt bruke kvotesystemet. Men det klarer ikke å få fram de teknologiske endringene vi trenger, raskt nok.
  • 16. Jeg vil helt klart slåss for å supplere med mer treffsikre tiltak!
  • 17. Jeg ønsker også en mer aktiv bruk av lover og forskrifter.
  • 18. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om virkemidler i klimapolitikken i år (2010). (Det var intensjonen): denne stortingsmeldingen kommer først i 2011.6Per Erik Løvholm
  • 19. Gamle teknoforslag står seg godtStarten på1990-tallet var preget av teknologioptimisme: Statens forurensningstilsyn laget sin første tiltakskatalog, som listet opp 60–70 konkrete alternativer, mange av dem lønnsomme også på kort sikt. Forskere ved SINTEF la fram forslag til tiltak som ville redusere norske CO2-utslipp fra stasjonære kilder med om lag en tredel.Gasskraft med CO2-lagring, elektrifisering av sokkelen og satsing på solvarme, biomasse og vindkraft var blant de viktigste tiltakene.
  • 20. Vi fikk CO2-avgiften. Den har gitt mindre utslippsvekst fra oljebransjen enn vi ellers ville fått. Faklingen ble redusert til halvparten over natta. Vi fikk CO2-deponering på Sleipner, elektrifisering av Troll,7Per Erik Løvholm
  • 21. Avgiftene og virkelighetenRegjeringen:CO2-avgiften og andre virkemidler har redusert norske klimagassutslipp med rundt ti millioner tonn i året i forhold til referansebanen. De største kuttene skjedde innen offshore og i industrien.Professor Marit Reitan NTNU:CO2-avgiften var en suksess på sokkelen, men avgiftsystemet møtte sterke motinteresser, særlig innen konkurranseutsatt industri, som argumenterte med at de ikke kunne ha dårligere vilkår enn annen europeisk industri.8Per Erik Løvholm
  • 22. Avgiftene og virkelighetenAvgiftene møtte en virkelighet preget av tunge strukturer med koblinger mellom sektorinteresser, institusjoner og fagdepartementer.
  • 23. Dette førte til et avgiftsystem med en rekke unntak, som lå langt unna økonomenes idealbilde av et kostnadseffektivt avgiftsregime.9Per Erik Løvholm
  • 24. Fem punkter – og strenge påbudBI-professor Jørgen Randers og direktør Steinar Bysveen i Energi Norge la i vår fram et fempunkts forslag som kan gi CO2-kutt som monner fram til 2020, den såkalte ENKL-planen • Fase ut all oljefyring. • Elektrifisere 20 prosent av bilparken. • Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten på sokkelen. • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp. • Intensivere arbeidet med energieffektivisering.10Per Erik Løvholm
  • 25. Vi kan iverksette i dag…..Et konkret ingeniøreksempel……Per Erik Løvholm 11
  • 26. 12LED vs. tradisjonell belysningLED vs. tradisjonelt belysningsutstyrKlasse Vg.2 ved Nord-Østerdal videregående skole 08/09:Deltagere:Thomas Mikkelsen, Torbjørn Romenstad, Håvard Jensvoll, Anders Røed, Ina Nordpoll Sagli, Steinar Husby, Emil Bakken, Dag Ove Rokstad og Jørgen Stensberg.
  • 27. 13LED vs. tradisjonell belysningInnledning.LED Light Emitting Diodes Elektroniske halvlederkomponenter som har vært på markedet siden 1962. Som lyskilder ble de først tatt i bruk i varsellamper og ulike typer displayer, som for eksempel i mobiltelefoner.
  • 28. 14LED vs. tradisjonell belysningInnledningGrunnen til at vi gjennomfører prosjektet er at vi stadig hører mange lovord om LED-lampenes fortreffelighet på en rekke områder. Nå vet vi at lysdiodene også er i ferd med å ta over som både allmenn-og plassbelysning i kontor- og hjemmebelysning.
  • 29. 15LED vs. tradisjonell belysningInnledning Tidligere har vanlige bruksområder for LED vært skiltlys, hodelykter, trafikklys og i den senere tid også billys.
  • 30. 16LED vs. tradisjonell belysningInnledningFortrinn: Det gjelder i første rekke levetid og energieffektivitet. Prisene er også på full fart nedover. Lysdioder var 20 – 40 ganger dyrere per lumen enn tradisjonelle lyskilder. Men i løpet av de to–tre siste årene har prisene falt samtidlig som at energieffektiviteten, antall Lumen pr. Watt, har økt med om lag 40 prosent.
  • 31. 17LED vs. tradisjonell belysningUndersøkelser underveis i oppgaven.Benyttelse av forskjellig belysningsutstyr i hjembelysning, kontorbelysning og verkstedbelysning. Det er lagt vekt på energiforbruk, investeringskostnader og driftskostnader.
  • 32. 18LED vs. tradisjonell belysningUndersøkelser underveisI prosjektet har vi også foretatt testing av utstyret for å kunne bevise at man tilfredsstiller grunnleggende krav i den internasjonale og nasjonal lovgivning, slik som CE-merking.Analyse av eventuelle årsaker som kan forårsake EMC problemer.
  • 33. 19LED vs. tradisjonell belysningForbruk av elektrisk effekt/lysutbytte pr. kvadratmeter.
  • 34. 20LED vs. tradisjonell belysningKostnader for investering. Rom med takhøyde 3,4m., og areal på 6,25 kvadratmeter. Og lysnivå på arbeidsplass 320 lux
  • 35. 21LED vs. tradisjonell belysningKostnader for drift i 25 000 timer, brukt i ovennevnte rom, og med en kostnadsvekst, i hele perioden, på 15% i dagens nett-leie og kraftpris.
  • 36. 22LED vs. tradisjonell belysningUlemper og utfordringerMener at levetid ikke er tilstrekkelig dokumentert. ”En ser ofte 50 000 timer nevnt som levetid for LED-lys.” Gjelder dette kun i laboratoriet?Hva med levetid på driverelektronikken?Lav RA-faktor.
  • 37. 23LED vs. tradisjonell belysningDesign.Lysfargen har vært svært ”blåaktig”, men nå finnes lyskilder med ”varmhvitt” lys som har lysfarger helt ned til 2700 Kelvin.
  • 38. 24LED vs. tradisjonell belysningKonklusjon.Ved å ta i bruk ny og avansert teknologi innen produksjon og i belysningsutstyr ser vi at vi har en gevinst med hensyn til energieffektivitet, levetid på lysutstyr og ingen miljøgifter. Ved utvikling av nye produkter ser man at man lager belysningsutstyr hvor såvel forkoblingsutstyr, som belysningsutstyr har levetid opp mot 50 000 brukstimer.. Belysningsutstyret er godt egnet ved svært lave temperaturer, helt ned i mot minus 70 grader celsius. Lysutstyret er også robust mot rystelser.Ønske at produsentene kan forholde seg til nye felles normer hvor sammenligningene gjøres lettere med hensyn til energieffektivitet, levetid og tekniske spesifikasjoner generelt. (størrelse, hvor komplekst det er osv.)
  • 39. 25LED vs. tradisjonell belysningKonklusjon forts.Vi mangler begreper rundt typegodkjenning av trafoer, standarder til koblingsutstyr, innfellingskasser og mellomkoblinger. Vi ser et behov for ens begreper fra de forskjellige produsentene for ny belysningsteknologi. Vi imøteser at det blir utarbeidet et felles internasjonalt godkjenningssystem, hvor testresultater som synliggjør produktenes egenskaper er med. Vi forutsetter, som elever, at belysningsprodusentene er pådrivere i å få implementert relevante kompetansemål i programfagene i den videregående skolen.Som et svært aktuelt moment er forbrukerinformasjonens innhold for LED kontra tradisjonell belysning vedrørende energi/ miljøgevinst også svært avgjørende.Det forutsettes at offentlige myndigheter oppnevner og innfører rammer om informasjon vedrørende status og utvikling av ny belysningsteknologi som kan komme hele ”samfunnet” til gode
  • 40. 26LED vs. tradisjonell belysningKompetansemålplanlegge, montere, sette i drift og dokumentere systemer for belysning beregnet for boliger og mindre foretningsbyggvurdere ulike elektriske enøktiltak i boliger og planlegge, montere og sette i drift ett av tiltakenegi brukere veiledning om elenergisystemene og utstyretmåle elektriske størrelser i elenergisystemene og utstyret og vurdere måleresultatenerisikovurdere og sluttkontrollere det arbeidet som blir utført, og vurdere kvaliteten av eget arbeid bruke faglig presist språk om elenergisystemer og utstyr tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder utføre arbeidet på elenergisystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske dokumentasjon utføre arbeidet med elenergisystemer og utstyr i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetsforskrift utføre arbeidet i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll
  • 41. 27LED vs. tradisjonell belysningLED-belysning i seterstue i Høstdalen i AlvdalKjøkken: Effekt i tak: 8 stk LED, total effekt: 8 WattHele anlegget: Installert 48 lampepkt. Total belysningseffekt: 60 W - 12 Volt og 5 A!
  • 42. 28LED vs. tradisjonell belysningLED som effektbelysningInstallert effekt:6 stk. LED-armaturer med 0,6 Watt forbruk, totalt 3,6 W
  • 43. 29LED vs. tradisjonell belysningLED plassbelysning.Lysløype på TolgaArmatur 70 W.Ingen reaktiv effekt.En lyskilde som ikketrenger utskiftning i vårgenerasjon.
  • 44. 30LED vs. tradisjonell belysningFjellregionens Interkommunale Avfallselskap avdeling har utvidet,og bruker 100% LED i det nye anlegget,Vil skifte til LED innvendig og utvendig på alle 11 eksisterende anleggog alle 30 mottakstasjoner i distriktet.FIAS vil signalisere bærekraft og gå foran i å bevare miljøet.
  • 45. 31LED vs. tradisjonell belysningDet nye FIAS anlegget,100 % LED fra norsk leverandørInstallert lyseffekt som tilsvarer ca.1/5 av det et tradisjonelt belysningsanlegg måtte bruke. Ved nettanalyse: Ingen reaktiv effekt, og ingen overharmoniske strømmer.
  • 46. 32LED vs. tradisjonell belysning"Nasjonalt Pilotprosjekt for belysning i åpne landskap".  Hvorfor• ca 20% av all energiforbruk går til lys• Gasslys og sparepærer er en farlig omvei for miljøet• Banebrytende innovativ LED-teknologi er her• Å spare via lys er raskere og enklere enn mye annet• Lys er en kraftig påvirkningsfaktor
  • 47. 33LED vs. tradisjonell belysningNASJONALT PILOTPROSJEKTFOR BELYSNING I ÅPNE LANDSKAP• Etablere et nasjonalt laboratorium for bærekraftig og god belysning i et heltsamfunn - Tynset• Bruke lys som påvirkning for å skape holdningsendring til eget økologiskfotavtrykk – det viktigste bidraget for bedre klima• Være pilotprosjekt for bærekraftig og god belysning for “Fremtidens byer”:Tynset har alle byfunksjoner i passe skala• Bruke lys som motor i stedsutvikling• Bygge kompetansekluster for framtidens lyskilde i Nord ØsterdalLyskultur: ”Innen 2020 er 90% av alle nye lyskilder LED”