�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #2: Er du sikker? Hva vet du egentlig om klima?
• #3: Det har vært mye bråk i media om hva som er sant og ikke sant om klimaendringene
• #4: Det store spørsmålet er: Hvordan skiller du mellom fleip og fakta når det kommer til global oppvarming?
• #5: Noen ting er forskerne sikre på. Blant annet har vi sikker kunnskap om hvordan temperaturen har endret seg frem til i dag. Målinger viser at temperaturen har økt med nesten en grad de siste 100 årene.
• #6: Vi vet også at temperaturen har økt i takt med CO 2 -utslipp. FNs klimapanel er 90 % sikre på at menneskene bidrar til global oppvarming.
• #7: Andre ting er mer usikkert. For eksempel hvordan klima kommer til å utvikle seg i fremtiden. Forskerne er usikre på om temperaturen vil være 1,1 grad eller 6,4 grader høyere i 2100. Det vi vet om fremtidens klima er fra modeller basert på temperaturer og CO2-utslipp i historien så langt. Det betyr at vi har en ganske god formening om hvordan klimaet vil utvikle seg, men 100 prosent sikkert er det ikke.
• #8: Det er også vanskelig å forutsi effekten av global oppvarming på lokalt nivå. Vi vet at noen områder vil oppleve mer tørke mens andre får mer nedbør og villere vær. Men det er stor usikkerhet hvordan klimaet vil påvirke vær og miljø i akkurat Bergen eller Tromsø.
• #9: FNs klimapanel er hovedkilden til informasjon om klima. Panelet er sammensatt av forskere fra hele verden og har eksistert i over 20 år. 3750 forskere var involvert i arbeidet med å lage den siste rapporten. Informasjon som kommer fra klimapanelet har vært igjennom en omfattende prosess for å sjekke at kvaliteten på forskningen er god nok. Panelet har ansvar for å presentere pålitelig informasjon – men det er opp til politikerne på klimatoppmøtet å bestemme hva vi skal gjøre for å løse klimaproblemet.
• #10: Ingen forskning er 100 % sikker. Når det gjelder klimaforskning er det høy grad av sikkerhet rundt grunnprinsippene – for eksempel det at menneskene bidrar til den globale oppvarmingen gjennom klimagassutslipp. Men forskerne er usikre på hvordan temperaturen vil utvikle seg i fremtiden. Denne typen usikkerhet kalles vitenskapelig usikkerhet.
• #11: I tillegg til den vitenskapelige usikkerheten finnes det også noe som ofte kalles ”klimaskepsis”. ”Klimaskeptikere” er en liten gruppe mennesker som setter spørsmålstegn ved grunnprinsippene ved den globale oppvarmingen. Klimaskeptikerne er aktive i mediene, men er sjelden forskere med spesialkompetanse på global oppvarming. Se for eksempel her:
• #12: ” Vesentlige deler av klimaendringene har naturlige forklaringer.” En gruppe med mennesker som kaller seg ”klimarealistene” er skeptiske til forskning som viser at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. De mener at temperaturendringene kan forklares med naturlige fenomener og at istedenfor å prøve å kutte klimagassutslipp burde vi heller konsentrere oss om å tilpasse oss en varmere temperatur.
• #13: FNs klimapanel sier: ” Det er meget sannsynlig at mesteparten av temperatur- økningene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp . ”
• #14: Vi har nettopp sett to påstander som sier noe helt forskjellig. Mens FNs klimapanel sier klimaendringene er menneskeskapte, sier klimarealistene at temperaturøkningen skyldes naturlige svingninger og at menneskene ikke påvirker den. Blir du forvirra? Hvordan kan vi vite hva som stemmer?
• #15: Vi spør Knut Alfsen som er forskningsdirektør ved CICERO, Senter for klimaforskning: Hvem er det som har rett? Oppsummert svar: I dette tilfellet har helt klart FNs klimapanel rett. Alle studier viser at menneskene bidrar til den globale oppvarmingen. 2. Vi ser ofte debatter om klima i media. Hvordan kan vi vite hva som stemmer? Oppsummert svar: Man må gå til forskningslitteraturen for å finne ut hva som er fakta om global oppvarming. FNs klimapanel har sammenfattet kunnskapen på feltet og laget en oppsummering av dette. Såkalte ”klimaskeptikere” trekker ofte frem enkeltstående rapporter som ikke støttes av hoveddelen av forsknignen.
• #16: Det finnes forskjellige typer usikkerhet. Det finnes vitenskapelig usikkerhet innen klimaforskningen – spesielt når det gjelder klimaet i fremtiden. Klimaskepsis er noe helt annet enn vitenskapelig usikkerhet. Selv om klimaskeptikere er aktive i media representerer de en liten gruppe mennesker som sjelden baserer argumentene sine solide vitenskapelig bevis. Det er lett å bli forvirra av forskjellige påstander. Men det er faktisk slik at 97 % av de som forsker på klima er enige om at klimaproblemet er reelt og menneskeskapt og må handteres nå.
• #17: Nå får dere tre oppgaver som dere må løse.
• #18: I den første oppgaven skal klassen diskutere og oppsummere den informasjonen dere har fått gjennom denne presentasjonen. Hva er vi sikker og usikker på i forhold til klimaendringene?
• #19: Hvordan kan vi vite om informasjonene vi får om klima er pålitelig? Lag en liste over ting som er lurt å tenke over eller å sjekke før man tar stoler på informasjonen.
• #20: Før dere får neste oppgave trenger dere å vite hva risiko er. La oss si at du har kjøpt deg ny bærbar PC. Det er 10 % sjanse for at den blir ødelagt i løpet av det neste året. Det vil si at hvis dere er 20 stk i klassen vil PCen bli ødelagt for to av dere. Når du kjøper PCen får du mulighet til å kjøpe en forsikring for 500 kr som betyr at du får ny maskin hvis den blir ødelagt i løpet av det første året. Kjøper du forsikringen eller tar du risikoen?
• #21: Når du vurderer risiko ser du på sannsynlighet – hva er sjansen for at PCen blir ødelagt? Og på konsekvensene (hvis jeg har forsikring får jeg er ny, hvis ikke må jeg betale for reparasjon eller kjøpe en ny). Dere skal nå forhandle fram en ny klimaavtale og dere er nødt til å vurdere risiko når dere bestemmer hvilke tiltak dere skal sett i gang. Konsekvensene av en varmere verden er ganske annerledes enn en ødelagt PC… Her kommer oppgaven klassen må løse:
• #22: Når dere skal forhandle blir dere nødt til å ta avgjørelser som påvirker mennesker både i dag og fremtiden. Klassen skal nå diskutere følgende to alternativer. Er det best å vente til vi har mer kunnskap før vi setter inn store ressurser på å redusere klimagassutslippene (tenk hvis vi setter inn støtet på feil sted)? Eller er det bedre å bruke ressurser nå for å forsøke å unngå at jorda blir ulevelig for de som kommer i fremtiden (jo lengre vi venter, jo dyrere kommer tiltakene til å bli)?