ºÝºÝߣ

ºÝºÝߣShare a Scribd company logo
Forskning, publisering og formidling;
¡±win/win¡± eller ¡±trade-off¡±
Kjetil K. Haugen
2011
Forskningskvalitet
? God forskning (som god kunst) krever:
¨C
¨C
¨C
¨C
¨C
¨C

i.
ii.

Kreativitet
N?yaktighet
T?lmodighet
Struktur
Stahet
Omfattende kunnskap (ofte smal)

Sv?rt uvanlig kombinasjon, mao. antallet ¡±gode¡± forskere
b?r v?re sv?rt begrenset. (bratt tilbudskurve)
Kombinasjonen av smal omfattende kunnskap og
kreativitet vil ofte lede til output som er vanskelig ? forst?
for mange (lav ettersp?rsel)
Forskningsfinansiering
? Kilder:
¨C 40% forskningstid
¨C Offentlige kilder (grunnbev. Forskningsr?d, dep.
Etc)
¨C Private kilder (Industrielle akt?rer)

? Trend n?: Mer brukerstyring!
FORSKNINGSPARADOKS (1):
¨C Jo bedre forskningen er jo mindre sannsynlig er
brukerstyrt finansiering
Forskningsevaluering
? Fagfelleprinsippet
¨C Frivillig (gratis ¨C nesten)
¨C Ingen garanti for h?y kvalitet i vurdering (snarere tvert
i mot)

? H?y kvalitet gjenkjennes neppe!
¨C I den grad den faktisk gjenkjennes kan det tenkes
incentiver for refusering allikevel (?)

FORSKNINGSPARADOKS (2):
¨C Jo bedre forskning jo lavere sannsynlighet for
fagfellevurdert publisering
Oppsummering:
? Ressursene styres kanskje ikke retning av de
beste forskerne.
? Eller enda verre, de beste forskerne velger (av
taktiske, finansielle eller statusmessige
?rsaker) ? forske p? ting de ellers ikke ville ha
forsket p?.
? De beste forskningsresultatene publiseres
kanskje ikke i de ¡±beste¡± publiseringskanalene.
Formidling:
? I den grad det vi har sagt foran er i n?rheten av sannheten
b?r vi ikke forvente ? bli presentert for ¡±god¡± forskning i
media.
? Faktisk vil jeg p?st? at av den grunn b?r en forsker som
?nsker ? bevare og/eller styrke sin forskningskarriere holde
seg lengst mulig unna formidling i ¡±normale¡± media.
? S? forskningsformidling er kanskje ingen Win/Win
situasjon for forskeren, men en avveiing der den negative
¡±forskningspublisiteten¡± en oppn?r ved aktivitet i media,
m? veies opp mot den fordel en f?r via muligheter for
bedret finansiering og eventuell reklamegevinst p? egen
og institusjonell h?nd.

More Related Content

Fdag 2011

  • 1. Forskning, publisering og formidling; ¡±win/win¡± eller ¡±trade-off¡± Kjetil K. Haugen 2011
  • 2. Forskningskvalitet ? God forskning (som god kunst) krever: ¨C ¨C ¨C ¨C ¨C ¨C i. ii. Kreativitet N?yaktighet T?lmodighet Struktur Stahet Omfattende kunnskap (ofte smal) Sv?rt uvanlig kombinasjon, mao. antallet ¡±gode¡± forskere b?r v?re sv?rt begrenset. (bratt tilbudskurve) Kombinasjonen av smal omfattende kunnskap og kreativitet vil ofte lede til output som er vanskelig ? forst? for mange (lav ettersp?rsel)
  • 3. Forskningsfinansiering ? Kilder: ¨C 40% forskningstid ¨C Offentlige kilder (grunnbev. Forskningsr?d, dep. Etc) ¨C Private kilder (Industrielle akt?rer) ? Trend n?: Mer brukerstyring! FORSKNINGSPARADOKS (1): ¨C Jo bedre forskningen er jo mindre sannsynlig er brukerstyrt finansiering
  • 4. Forskningsevaluering ? Fagfelleprinsippet ¨C Frivillig (gratis ¨C nesten) ¨C Ingen garanti for h?y kvalitet i vurdering (snarere tvert i mot) ? H?y kvalitet gjenkjennes neppe! ¨C I den grad den faktisk gjenkjennes kan det tenkes incentiver for refusering allikevel (?) FORSKNINGSPARADOKS (2): ¨C Jo bedre forskning jo lavere sannsynlighet for fagfellevurdert publisering
  • 5. Oppsummering: ? Ressursene styres kanskje ikke retning av de beste forskerne. ? Eller enda verre, de beste forskerne velger (av taktiske, finansielle eller statusmessige ?rsaker) ? forske p? ting de ellers ikke ville ha forsket p?. ? De beste forskningsresultatene publiseres kanskje ikke i de ¡±beste¡± publiseringskanalene.
  • 6. Formidling: ? I den grad det vi har sagt foran er i n?rheten av sannheten b?r vi ikke forvente ? bli presentert for ¡±god¡± forskning i media. ? Faktisk vil jeg p?st? at av den grunn b?r en forsker som ?nsker ? bevare og/eller styrke sin forskningskarriere holde seg lengst mulig unna formidling i ¡±normale¡± media. ? S? forskningsformidling er kanskje ingen Win/Win situasjon for forskeren, men en avveiing der den negative ¡±forskningspublisiteten¡± en oppn?r ved aktivitet i media, m? veies opp mot den fordel en f?r via muligheter for bedret finansiering og eventuell reklamegevinst p? egen og institusjonell h?nd.