2. Forskningskvalitet
? God forskning (som god kunst) krever:
¨C
¨C
¨C
¨C
¨C
¨C
i.
ii.
Kreativitet
N?yaktighet
T?lmodighet
Struktur
Stahet
Omfattende kunnskap (ofte smal)
Sv?rt uvanlig kombinasjon, mao. antallet ¡±gode¡± forskere
b?r v?re sv?rt begrenset. (bratt tilbudskurve)
Kombinasjonen av smal omfattende kunnskap og
kreativitet vil ofte lede til output som er vanskelig ? forst?
for mange (lav ettersp?rsel)
3. Forskningsfinansiering
? Kilder:
¨C 40% forskningstid
¨C Offentlige kilder (grunnbev. Forskningsr?d, dep.
Etc)
¨C Private kilder (Industrielle akt?rer)
? Trend n?: Mer brukerstyring!
FORSKNINGSPARADOKS (1):
¨C Jo bedre forskningen er jo mindre sannsynlig er
brukerstyrt finansiering
4. Forskningsevaluering
? Fagfelleprinsippet
¨C Frivillig (gratis ¨C nesten)
¨C Ingen garanti for h?y kvalitet i vurdering (snarere tvert
i mot)
? H?y kvalitet gjenkjennes neppe!
¨C I den grad den faktisk gjenkjennes kan det tenkes
incentiver for refusering allikevel (?)
FORSKNINGSPARADOKS (2):
¨C Jo bedre forskning jo lavere sannsynlighet for
fagfellevurdert publisering
5. Oppsummering:
? Ressursene styres kanskje ikke retning av de
beste forskerne.
? Eller enda verre, de beste forskerne velger (av
taktiske, finansielle eller statusmessige
?rsaker) ? forske p? ting de ellers ikke ville ha
forsket p?.
? De beste forskningsresultatene publiseres
kanskje ikke i de ¡±beste¡± publiseringskanalene.
6. Formidling:
? I den grad det vi har sagt foran er i n?rheten av sannheten
b?r vi ikke forvente ? bli presentert for ¡±god¡± forskning i
media.
? Faktisk vil jeg p?st? at av den grunn b?r en forsker som
?nsker ? bevare og/eller styrke sin forskningskarriere holde
seg lengst mulig unna formidling i ¡±normale¡± media.
? S? forskningsformidling er kanskje ingen Win/Win
situasjon for forskeren, men en avveiing der den negative
¡±forskningspublisiteten¡± en oppn?r ved aktivitet i media,
m? veies opp mot den fordel en f?r via muligheter for
bedret finansiering og eventuell reklamegevinst p? egen
og institusjonell h?nd.