ºÝºÝߣ

ºÝºÝߣShare a Scribd company logo

Fra asken til ilden

?
?
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier

FIVAS og ForUM, 2007. Les om klimaendringenes p?virkning av utviklingslandene, spesielt tilgangen p? vann, og om hvordan problemene kan m?tes. Heftet er laget i samarbeid med ForUM for utvikling og milj?.

1 of 12
Download to read offline
?Fra asken til ilden?
Klimaendringen er alt i gang Klimaendringene er i ferd med ? forandre levek?- q Den globale gjennomsnittstemperaturen forset- rene til millioner av mennesker i utviklingslandene. ter ? ?ke. 11 av de 12 siste ?rene (1995 ¨C 2006) Det som f?r bare var en teoretisk mulighet, er i dag er blant de 12 varmeste ?rene siden m?lingene en realitet. Klimaendringer forsterker alvorlige pro- startet i 1850. blemer som utviklingslandene allerede sliter med. q Hyppigheten av kraftig nedb?r har ?kt over de Klimaendringene truer liv og helse, spesielt for de fleste landomr?der. Hyppigheten har ?kt i takt fattigste. P? denne m?ten kan en si at utviklingslan- med oppvarmingen og observert ?kning av dene g?r fra asken og inn i ilden. En allerede van- vanndamp i atmosf?ren. skelig situasjon blir mye verre for mange fattige i q Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp utviklingslandene i s?r p? grunn av klimaendring- av klimagasser har for?rsaket mesteparten av ene. den observerte globale temperatur?kningen FN`s internasjonale klimapanel ¨C IPCC ¨C la i siden midten av 1900-tallet. 2007 nylig fram sin fjerde hovedrapport om klima- q Det er sannsynlig at menneskelige ?rsaker har endringene. Noen av hovedfunnene i rapporten er medvirket til endringer i sirkulasjonsm?nsteret i f?lgende: atmosf?ren, med innvirkning p? stormer, vind og temperatur, inkludert ekstreme temperaturer. Mennesker trosser flomstore elver ¨C ?st-Afrika
Det forventes stadig mer uforutsigbare nedb?rsm?n- stre i tropiske omr?der. Dette vil f?re til t?rke og KLIMAENDRINGER ¨C flomkatastrofer. T?rke- og flomkatastrofen i ?st-Afri- ka i 2005/2006 b?rer bud om hva framtiden kan ET MENNESKESKAPT PROBLEM inneb?re. Her var 11 millioner mennesker truet av sult p? grunn av en langvarig t?rke. Denne t?rken ble FNs internasjonale panel av klimaeksperter ¨C avl?st av en voldsom flom, som gjorde mennesker IPCC ¨C sl?r fast at klimaendringene som er i hjeml?se og enda mindre i stand til ? klare seg selv. gang i overveiende grad er skapt av mennes- Tre fjerdedeler av utviklingslandenes fattige bor p? kelig aktivitet. Oppvarmingen skyldes utslipp landsbygda. Mange bor i t?rre omr?der, hvor de er av klimagasser, der den viktigste er CO2 ¨C avhengig av regnet for ? kunne dyrka jorda. Dette karbonsdioksid. N?r vi forbrenner fossile gj?r dem spesielt s?rbare for klimaendringene. brensel som kull, olje og gass, slippes store Andre steder er trusselen enda st?rre fra kraftig mengder karbondioksid ut i atmosf?ren. Der- nedb?r, oversv?mmelser og stadig hyppigere natur- med ?ker den s?kalte drivhuseffekten. Driv- katastrofer. Titalls millioner mennesker vil sannsyn- huseffekten inneb?rer at varmen som jorda ligvis bli hjeml?se, og ute av stand til ? dyrke mat mottar fra sola ikke slipper ut igjen fra atmo- eller livn?re sine familier. sf?ren. Atmosf?ren kan sammenliknes med EU sier n? at klimaendringer ikke lenger er et glasset i et drivhus, derav navnet ?drivhusef- rent milj?problem. Det er ogs? et utviklingsproblem fekten?. Atmosf?rens evne til ? holde p? var- fordi skadene i overveiende grad rammer fattige men ?ker n?r innholdet av klimagasser ?ker. land. Da stiger ogs? gjennomsnittstemperaturen p? Budskapet er s? nedstemmende at det er lett ? jorda. Selv om vi hadde stoppet alle utslipp til lukke ?ynene for problemene. Det er likevel h?p. atmosf?ren i dag, s? vil temperaturen p? Mye kan gj?res for ? b?te p? problemene. Vi kan jorda fortsette ? ?ke en tid. Dette skyldes kli- bidra til ? skape en positiv utvikling for de fattigste, magassene som allerede er sluppet ut i atmo- til tross for klimaendringer og andre problemer. sf?ren og som fortsetter ? virke. Men om vi reduserer utslippene, vil temperatur?kningen Klimaendringer jorda rundt g? langsommere. Temperaturen vil ogs? n? et lavere maksimum hvis vi reduserer utslip- Om ingenting gj?res for ? redusere de globale kli- pene. Da kan vi unng? de verste virkningene magassutslippene, vil dette kunne f? store utslag i av den globale klimaendringen som vi st?r den globale gjennomsnittstemperaturen. En ?kning oppe i. av en globale gjennomsnittstemperaturen vil ikke sl? likt ut over hele jorden. Variasjonene mellom regioner og verdensdeler vil v?re betydelig. Nord-Asia (Sentral-Asia, Kina, Mongolia med Mellom-Amerika (mellom USA og Colombia) vil mer) kan f? en temperatur?kning p? 5 til 6,5 grader f? t?rrere klima, og vil bli rammet av kraftigere stor- fram til 2099. Klimaet blir fuktigere og skaper mer mer som treffer land med st?rre hastighet og derfor nedb?r, mellom 5 og 20 % nedb?r?kning. st?rre potensialer for skader p? bygninger, skog S?r-Asia (Midt-?sten, Pakistan, India), og S?r- osv. ?st-Asia (Indonesia, Vietnam med flere) vil rammes S?r-Amerika ser ut til ? slippe forholdsvis billig av stigende havniv?. Flest mennesker vil bli rammet unna temperaturendringene og nedb?rsendringer. i lavliggende Bangladesh. Landarealene blir mindre, Nord-Afrika vil kunne f? enda hetere og t?rrere og krever at folk bosetter seg tettere. N?r flere og klima enn i dag. Temperaturen kan ?ke med 5,5 kraftigere stormer rammer land, vil ogs? flere men- grader fram til 2099. nesker rammes. Afrika s?r for Sahara kan f? opptil 20 % reduk- De sm? ?ystatene i det Indiske hav og Stillehavet sjon i nedb?ren. Temperaturen kan ?ke opptil 5,5 som ligger p? lavtliggende korallatoller risikerer ? grader fram til 2099. bli helt utslettet av et stigende havniv?.
Knappe marginer for ? overleve Store deler av befolkningen i utviklingslandene har skjebne for bare 150-200 ?r siden i Norge. Sm?b?n- lite ?konomiske ressurser i bakh?nd for ? m?te kri- der og nomader i utviklingsland kan likevel ha tra- ser. Mange lever fortsatt fra avling til avling: sl?r den disjonelle overlevelsesstrategier som de har brukt i feil, er krisen et faktum. Uten avlinger, har de f? ?rhundrer. Metodene kan fortsatt brukes for ? m?te eller ingen andre reserver ? leve av mens de venter klimaendringene. p? neste innh?sting. Ofte vil flom eller hungersn?d Selv i utviklingsland med rask ?konomisk vekst p? grunn av t?rke ogs? f?re til at de taper s?korn, er den fattige delen av befolkningen fortsatt sv?rt redskap og trekkdyr som er n?dvendig for ? plante en ny avling. Dette var ogs? v?re egne forfedres Nomadekvinne i ?st-Afrika
s?rbar. Eksempler p? dette er Kina og India. India som dekker befolkningens behov vil v?re sv?rt har en forholdsvis velst?ende middelklasse p? rundt kostbar. Dette har f?rt til fors?k p? privatisering av 200 millioner mennesker. Likevel lever de resteren- vannforsyningen, med private investorer. Erfaring- de 800 millionene fortsatt p? sultegrensen. Hvis den ene s? langt har imidlertid ikke v?rt oppmuntrende. ?rlige regntiden uteblir, rammes en stor del av den Mange av problemene som her er nevnt er indiske jordbruksbefolkningen temmelig umiddel- utbredt i mange utviklingsland. Men de ser ut til ? bart. hope seg opp i Afrika s?r for Sahara. Dette har f?rt Situasjonen for de fattige i alle verdens utvik- til at store deler av befolkningen i disse landene har lingsland er forholdsvis lik Indias, eller verre. I India f?tt sine levek?r gradvis forverret de siste ti?rene. finnes det et voksende ?konomisk overskudd ? for- dele mellom innbyggerne. I dag er det klassefor- skjeller, sosiale barrierer og til dels korrupsjon som MILLENIUMSM?LENE hindrer en rettferdig fordeling av ressursene. Men mange utviklingsland mangler ressursene ? fordele. Milleniumsm?lene ble vedtatt av FN`s 189 Alle disse faktorene p?virker utviklingslandenes medlemsland i 2000. De ?tte m?lene tar sikte egen evne til ? skape ?konomisk vekst og l?se sine p? ? drastisk minske fattigdom, sult, d?rlig egne problemer. For ? gj?re vondt verre, klarer de helse, analfabetisme, milj??deleggelser og fattigste landene heller ikke ? tiltrekke seg uten- diskriminering av kvinner. De to m?lene som landsk privat kapital for investeringer. Rammevilk?- er tettest knyttet til forvaltning av vann er rene er for usikre, og fortjenestemarginene ofte for ?utrydde ekstrem fattigdom og sult? og ?sikre sm? til at n?ringslivet i mange utviklingsland er fris- en milj?messig b?rekraftig utvikling?. Ande- tende investeringsobjekter. De fleste afrikanske lan- len av mennesker som lever p? mindre enn en dene er i denne situasjonen. dollar per dag skal halveres innen 2015. Mange utviklingsland har en stor utenlandsk Andelen mennesker som mangler tilgang p? gjeld. Renter og avdrag p? l?n er en hemsko p? lan- drikkevann og sanit?re forhold skal halveres denes ?konomi. Evnen til ? selv sette i gang nye i det samme tidsrommet. Ogs? de ?vrige Mil- prosjekter med egne ressurser blir dermed redusert. leniumsm?lene, spesielt for likestilling og En del utviklingsland har rike naturressurser som helse, er direkte knyttet til forbedret tilgang p? olje, gass, malmer og diamanter. Utnyttingen av vann. Utdanning er et annet viktig m?l som vil disse ressursene har ikke f?rt til mer velferd for den v?re lettere ? oppn? for kvinner og barn, hvis store majoriteten av befolkningen. Oljerike land de slipper ? bruke mye av tiden til vannhen- som for eksempel Nigeria herjes av konflikter. Deler ting. Mange av de fattige kvinnene og unge av befolkningen som bare har sett ulempene i form jentene i utviklingslandene bruker mye av sin av ?delagt land, forgiftet luft og vann krever sin del tid til ? skaffe vann til husholdningen. Hvis av inntektene. En liten elite sitter igjen med inntek- disse byrdene ble redusert, ville det lette tene, og deler ikke med resten. Dette har f?rt til deres hverdag betydelig, bedre helsen deres v?pnet konflikt. og frigj?re arbeidskraft til og mer produktive Den raske befolkningsveksten i utviklingslan- form?l. De unge jentene vil f? bedre anledning denes byer forsterker problemene med utilstrekke- til ? g? p? skole og skaffe seg utdanning. lig infrastruktur. Vann- og kloakkledninger har for liten kapasitet til ? dekke behovene. En utbygging
Vann ¨C en knapp ressurs Den naturgitte vanntilgangen i verdens utviklings- for vanningsprosjekter har ?delagt halvparten av land varierer mye. Selv i omr?der med tilstrekkelig verdens v?tmarker. Dette er vanligvis blant de mest nedb?r for jordbruk faller den ofte uregelmessig og produktive omr?dene i naturen, og viktige for det utforutsigbart. Det kan v?re vanskelig ? ta vare p? livsmangfoldet ogs? rundt v?tmarkene. Inngrepene i vannet for jordbruksform?l. Lite nedb?r er en vassdragene har ogs? bidratt til spredning av vann- begrensning for jordbruk og beitedyr i seg selv. b?rne sykdommer som malaria og bilharzia. Til sam- Uforutsigbarheten er enda verre for b?ndenes og men har alle inngrepene f?rt til at det er flere utryd- husdyrbrukernes tilpasningsmuligheter. Klimaen- ningstruede arter i ?kosystemene i ferskvann enn dringene kommer til ? forsterke b?de uforutsigbar- andre steder. I de tidligere Sovjetrepublikkene i Sen- heten i nedb?ren og ?ke b?ndenes s?rbarhet. tral-Asia har vanning f?rt til ?deleggelse av jords- Lagring av vann som grunnvann, i lokale dam- monnet gjennom opphoping av salt i overflaten. mer eller fra st?rre vanningssystem med fler?rslag- ring av vann, kan beskytte mot naturlige variasjo- ner i naturlig nedb?r. Fattiges tilgang p? vann Jordbruk med kunstig vanning gjennom store Utfordringene er store. Mer enn en milliard men- dammer, irrigasjonskanaler og andre store struktu- nesker har ikke tilgang p? rent drikkevann. Hvert ?r rer utgj?r 20 % av det totale jordbruksarealet i ver- d?r over 2 millioner barn p? grunn av forurenset den. Men det aller meste av verdens jordbruksarea- vann og manglende tilgang til trygge sanit?re tje- ler er fortsatt avhengig av nedb?r og lokal, sm?ska- nester. Moderne vanningssystemer bidrar til rundt la vannh?sting. en tredel av verdens vannforsyning, men de fleste FNs klimapanel ansl?r at mellom 200 og 300 mil- av verdens fattige nyter ikke godt av moderne vann- lioner mennesker over hele verden er avhengig av forsyning, verken til vanning eller drikkevann. vann fra breer og sn?. Mye av vannet anvendes til Hvert ?r bruker myndigheter og finansinstitusjo- kunstvanning. Disse menneskene er s?rbare for de ner 130 milliarder kroner p? store dammer. De har langsiktige klimaendringene som er i gang, fordi v?rt bra for n?ringslivet og byene i utviklingslan- breene er i ferd med ? smelte og trekke seg tilbake. dene, men lite av disse investeringene kommer de De vil dermed f? mindre vann til vanning, og det vil fattige til gode. Kostnadene ved ? satse p? h?ytek- kunne komme til andre tider. Dermed m? dyrkings- nologiske l?sninger er samtidig mye st?rre enn metoder og tidspunkt for dyrking ogs? endres. kostnaden ved ? ta i bruk en rekke utpr?vde, gjennomf?rbare og rimelige lavteknologil?sninger Dammer og vanning ?delegger ?kosystemer for ? gi fattige tilgang p? vann. Disse enkle teknologiene kan skaffe vann til Sterk konkurranse om vannressursene gj?r at flere dyrking, rent drikkevann og gode sanit?re l?sning- store elver ikke lenger n?r havet. Andre er blitt er for de fattigste p? landsbygda og byene. Tekno- redusert til en br?kdel av sin opprinnelige vann- logiene kan dermed bidra til ? oppfylle FNs Millen- mengde. Kinas st?rste elv Chang Jiang (ogs? kjent niumsm?l p? en rekke omr?der. som Yangtze) er et eksempel, Rio Grande p? gren- sen mellom Mexico og USA et annet. Dammer og uttak av elvevann til vanningsform?l Klimaflyktninger har merkbart eller kraftig forandret 60 % av vann- En forverring av vannsituasjonen kan mangedoble str?mmen i verdens st?rste elver. Avledning av vann antall klimaflyktinger i verden. Mangel p? vann gir
d?rlige k?r for jordbruket. Siden jordbruket er den viktigste n?ringsveien i de fleste utviklingsland, vil problemer i jordbruket forplante seg til alle deler av samfunnet. Uten framtidsutsikter p? hjemstedet set- ter mange sitt h?p til et bedre liv et annet sted. Mil- lioner av mennesker fra utviklingsland har s?kt seg til de rike industrilandene allerede. Mennesker fra Afrika gir seg ut seg ut p? lange og ofte livsfarlige vandringer til Europa. Bare i 2006 d?de n?rmere 6000 mennesker i fors?k p? ? ta seg med b?t til Kanari?yene fra Afrika. Tragedier som dette kan bare vokse i takt med antall klimaflyktninger som klimaendringene kan f?re med seg, om ikke noe gj?res. Barrierer for en l?sning Tilgang p? kapital, tilpasset teknologi og utdanning er n?dvendig for at utviklingslandene skal kunne skaffe seg blant annet tilstrekkelig tilgang p? vann. Befolkningens egne ressurser er s? sm? at selv en Nomader henter vann liten svikt i avlingene er kritisk for overlevelsen. Egen evne til ? betale for bedre vannforsyning, utdanning og helse er tilsvarende liten. Mange land, til tross for langvarig utviklingshjelp, er like fattige HELSEPROBLEMER eller fattigere enn f?r. Befolkningen i landene s?r OG VANNTILGANG for Sahara har til og med f?tt sin levestandard redu- sert det siste ti?ret. Det meste av vestlige private Mangel p? vann og spesielt p? rent vann er investeringer i utviklingsland de senere ?rene har ?rsak til store helseproblemer. Diar¨¦ og infek- g?tt til de sterke vekst?konomiene i S?r?st-Asia, sjoner p? grunn av urent vann dreper hver dag sv?rt lite har g?tt til Afrika. Noen ganger har utvik- 6000 barn, 2,2 millioner hvert ?r. Selv om syk- lingshjelp og investeringer g?tt til eksportn?ringer, dommene ikke direkte dreper de som rammes, uten at lokalbefolkning eller lokale myndigheter har s? blir mange invalidisert. Enda flere f?r ned- f?tt del i overskuddet. satt arbeidsevne p? grunn av sykdommer som malaria. Rent vann ¨C en livsbetingelse Mange sykdommer er direkte eller indirekte knyttet til vann. En rekke sykdommer som mala- ria og bilharzia spres gjennom stillest?ende og urent vann. Andre sykdommer f?r bedre spred- ningsvilk?r p? grunn av d?rlig hygiene, som igjen henger sammen med mangel p? rent vann. Kostnaden ved ? l?se problemet med til- fredsstillende sanit?re forhold og rent drikke- vann til verdens fattige er kalkulert til mellom 80-100 milliarder dollar. Nytten av ? l?se pro- blemet er samtidig kalkulert til mellom 400-500 milliarder dollar. (Vatten f?r v?r velf?rd)
T?rke ¨C ogs? naturlig Store omr?der p? jorda er naturlig t?rre, med lite utnytte uregelmessig nedb?r. Mange ett?rige blom- nedb?r. Det finnes omr?der som b?de er varme og sterplanter har fr? som ligger i jorda i mange ?rtier. t?rre, og h?yfjells?rkener som er kalde og t?rre. I Etter ett av de sjeldne og kortvarige regnskyllene varme omr?der m? vekster og dyr tilpasse seg ujevn kan fr?ene spire, vokse opp til nye planter og sette nedb?r og h?y temperatur. Plante- og dyreliv er fr? i l?pet av sv?rt kort tid. Tilsynelatende livl?se naturlig tilpasset disse forholdene. ?rkener kan v?kne til liv og dekkes av et hav av Nedb?ren i varme og t?rre str?k kommer oftest i blomster. Blomstringen varer kort, s? visner plan- form av kortvarige og intense regnskyll. Fordi det tene og d?r. Men de gir n?ring til insekter, fugler og allerede er lite planter og tr?r, s? vil regnet ikke s? dyr b?de i levende og d?d tilstand. Insekter, fugler lett bli absorbert i jordsmonnet. I stedet renner van- og dyr opplever en tilsvarende kortvarig opp- net raskt bort p? overflaten etter regnv?r. blomstring, f?r n?ringsgrunnlaget forsvinner. De som kan, flytter seg til neste omr?de med god Naturlige tilpasninger til t?rke n?ringstilgang, resten d?r. Men de etterlater seg fr?, pupper og larver i jorda, der de venter p? neste Vegetasjon og dyreliv i t?rre str?k er tilpasset store regnskyll. Da begynner en ny, eksplosjonsartet svingninger i nedb?ren p? ulike m?ter. Noen tr?r blomstring og vekst. og planter har dype r?tter for ? n? ned til grunnvan- Andre omr?der kan gjennomg? mer langvarige net. Tr?r og busker kan ogs? felle bladene i t?rre nedb?rssykluser, og en mer langvarig oppblomst- perioder for redusere vanntapet. Da kan de overle- ring av vegetasjon over flere ?r. N?r nedb?ren min- ve mangel p? regn i lengre tid. Samtidig kan de sker, vil voksne individer av tr?r og busker overle-
ve takket v?re dype r?tter. Men det blir vanskelig Afrika og Pakistan i S?r-Asia. Jordbruket her er for unge planter ? f? rotfeste, og tilveksten blir d?rlig. basert p? kunstig vanning fra elver med opprinnelse i andre, mer nedb?rrike omr?der. Beitepresset og Menneskelig p?virkning annen bruk i omr?dene rundt kan bli s? stort at vegetasjonen forsvinner. Jordsmonnets evne til ? reduserer t?rket?ligheten holde p? regnvannet bli redusert og vannet renner bort p? overflaten. Plantelivets evne til ? t?le t?rke ¨C t?rket?ligheten - I mer nedb?rrike, gressbevokste savanner og i kan skades av menneskelige aktiviteter. De fleste tropiske, v?te skoger kan ogs? beiting, oppdyrking ?rkener og halvt?rre omr?der i verden har f?tt redu- og nedhogging av opprinnelig skog redusere ned- sert plantedekke av jordbruk, beiting og annen b?ren. Tr?r og planter skaper sin egen nedb?r menneskelig aktivitet. Der vegetasjonsdekket er gjennom fordampning, som blir til regn. I tidligere blitt borte, vil jordsmonnets evne til ? lagre nedb?- skogdekte omr?der i Amazonas i Brasil er det for ren bli mindre. eksempel blitt mindre nedb?r. Jordas evne til ? Noen av jordas ?rkenomr?der har h?y befolk- holde p? regnvannet blir ogs? her redusert n?r sko- ningstetthet. Eksempler p? dette er Nildalen i Nord- gen forsvinner. DE F?RSTE KLIMAOFRENE Jesse Mugambi er vannekspert ved universitetet i Nairobi, og oppvokst ved foten av Mount Kenya i Mohammad Ali er geite- og kvegbonde i S?r-Somalia h?ylandet. Da han var barn, var elvene og bekkene i Afrika. V?ren 2006 hadde han levd gjennom sitt tre- fulle av vann og ?rret. N? er det verken vann eller dje ?r med sviktende regn p? rad. Selv om han og fiske igjen. ?rsaken er at iskappen p? toppen av hans folk er vant til t?rke, har det aldri v?rt s? ille fjellet som ga vann til elvene er i ferd med ? for- f?r. Han hadde bare 2 dyr igjen av flokken sin. svinne. Det samme skjer i de andre h?ye fjellparti- Resten er d?de av t?rken. Barna er underern?rte og ene, Kilimanjaro og Rwenzori i Uganda. Hvis isen syke. De trenger mat, vann og medisiner. Moren forsvinner helt, kan ?st-Afrika etter hvert likne mer d?de i barsel. Siden da har den ?tte ?r gamle datte- og mer p? Sahara-?rkenen. I dag er h?ylandet tett ren Fatuma hatt ansvar for to yngre s?sken. N?r befolket av sm?b?nder som dyrker mat til eget Mohammad Ali m? g? til fots den 15 kilometer lange behov og noe for salg. Hvis vannet blir borte, er lett veien til n?rmeste vannkilde, er det datteren som ? tenke seg hvilken katastrofe dette kan bli for har ansvaret for s?sknene. Tidligere hadde Moham- befolkningen. Mugambi mener det trengs handling mad et esel til ? frakte vann. T?rken tok det ogs?. s? fort som mulig for ? unng? at dette skal skje. Det f?rste samfunnet som kan bli utryddet av kli- Boring av br?nner er kostbart, men effektivt p? maendringene er nomadene i nabolandet Kenya. I kort sikt. Lokal, sm?skala vannh?sting som for Nord-Kenya utgj?r dette en gruppe p? 3 millioner eksempel bygging av dammer som fylles i regnv?r, mennesker, og de har levd som nomader i minst er en mer b?rekraftig l?sning p? sikt. Slike sm? og 1000 ?r. Dr. David Kemenye er husdyrekspert, og enkle dammer bremser vannet slik at det kan sive han har funnet ut at i en av provinsene i Nord-Kenya, inn i bakken og ?ke grunnvannsniv?et. Dette er en med en befolkning p? 1,5 millioner nomader, s? har sv?rt billig og b?rekraftig m?te ? sikre lokalsam- en tredjedel av nomadene m?ttet gi opp nomadeli- funn vann p?. Det er ogs? vann med h?y kvalitet, vet. ?rsaken er at t?rkeperiodene er blitt firedoblet i sier Odd Evjen, som er Kirkens N?dhjelps lokale de siste 25 ?rene. Under den siste, lange t?rken har representant i Kenya. Han og KN har samlet mye s? mange av kyrne, kamelene og geitene d?dd at 60 dokumentasjon av ulike tradisjonelle m?ter ? h?ste % av familiene ikke lenger har nok dyr til ? kunne liv- regnvann. n?re seg. Derfor henger ogs? framtiden til resten av nomadene ogs? i en tynn tr?d. Kilde: G?ril Trondsen Booth. Nomadekvinne i ?st-Afrika ¨C en av mange som rammes av t?rken
Hva kan gj?res? Klimaendringene kan gj?re situasjonen for de fatti- ten av investeringene i utviklingslandenes jordbruk ge i utviklingslandene verre enn de er i dag. Vann- har hovedsakelig g?tt til store vanningsprosjekter. tilgangen kan bli enda mer usikker og uforutsigbar. Likevel produseres 60-70 % av verdens matvarer av Dette rammer de fattige ekstra hardt. Flesteparten ?krer som ikke har kunstvanning. av jordas fattige er sm?b?nder som dyrker jorda En beregning viser at det vil koste omtrent 20 uten kunstig vanning. For ? ?ke deres avkastning milliarder dollar om ? l?fte 100 millioner sm?bru- kreves billig teknikk for ? ta vare p? regnvannet og kerfamilier ut av deres ekstreme fattigdom. Dette utnytte det bedre med mindre tap. Eksempler p? inneb?rer i hovedsak investeringer i billig vann- moderne, billig teknologi er utstyr for dr?pevanning ingsteknikk over en ti?rs periode. Det er under 10% av avlinger og pumper til ? pumpe vannet opp fra av hva utviklingslandene har investert i store dam- br?nner og reservoarer. Det m? innf?res dyrkings- mer mellom 1990 og 2000. Den ?konomiske nytten metoder som minsker vannbehovet til plantene som av sm?skala anlegg for vanning er beregnet til dyrkes, p? samme tid som avkastningen ?ker. Riktig mellom 300 og 600 milliarder dollar. hjelp utenfra kan snu utviklingen, men utviklings- B?nder som dyrker jord p? de tropiske savanne- hjelpen fra rike land i Nord har ikke v?rt noen udelt ne trenger ikke vann ?ret rundt fra vanningskanaler. suksess. Ofte har den v?rt konsentrert om bygging De trenger hjelpemidler for ? samle inn vann n?r det av storskala anlegg med store dammer og irriga- regner p? jordene deres, for ? fylle p? grunnvannet sjonskanaler. og for ? pumpe det opp n?r det trengs. De trenger Kostnader, vanntilgang og topografi begrenser hjelpemidler til ?ke jordsmonnets evne til ? holde verdien av storskala infrastruktur for vann (dammer p? fuktighet, og til ? ?ke effektiviteten i de sm?ska- og kanaler) til visse begrensede omr?der. Sm?skala la vanningsmetodene som de allerede bruker. teknikker kan derimot anvendes overalt. Mestepar- Mange omr?der som dyrkes er ikke s? t?rre som en skulle tro. Dessuten er dyrkingsmetoder og plan- Bygging av dam for ? ta vare p? regnvann temateriale tilpasset de eksisterende nedb?rsm?n- strene, slik at det for eksempel s?s n?r det er mest tilgjengelig vann. Det er mange enkle teknologier som ogs? er for- holdsvis billige ? ta i bruk. Disse kan bidra til ? l?fte hundrevis av millioner mennesker ut av ekstrem fat- tigdom, sette en stopp for hungersn?d og minske de daglige arbeidsbyrdene for kvinner og barn med vannhenting. Det er ikke mangelen p? form?lstjenlig teknolo- gi som er problemet. Utfordringen ligger i ? mobili- sere politisk vilje og institusjonell kapasitet for ? vir- keliggj?re mulighetene. Sm?skala regnvannsh?sting Sm?skala regnvannsh?sting skjer ved hjelp av flere forholdsvis enkle og rimelige teknologier. De er
enten billige nok til at b?ndene kan betale dem Hovedforskjellen mellom SRI og konvensjonelle selv, eller f? dem som hjelp utenfra. Noen kan ogs? dyrkingsmetoder er at stiklingene ¨C de sm? risplan- bygges av dem selv. tene ¨C plantes ut tidligere og med st?rre mellom- Regnvann kan tas vare p? gjennom sm? dem- rom. Jorda holdes fuktig, men ikke oversv?mt som ninger som bygges i bekkefar og forsenkninger som i vanlig dyrking. Metoden er p? rask frammarsj er vannfylte deler av ?ret. En annen m?te er ? ta vare b?de p? Madagaskar og i Nepal. SRI krever ogs? p? vann fra tak og andre flater i tanker eller krukker. mer arbeid, spesielt mer luking ettersom jorda ikke I mange omr?der er det viktigste form?let ? fylle p? er dekket av vann. Men, det kreves i motsetning til grunnvannet. Det skjer ved ? bremse hastigheten av konvensjonelle metoder for ? ?ke avlingene ikke avrenningen etter regnv?r. Dermed f?r det mulighet kj?p av nytt s?korn, eller bruk av kunstgj?dsel og til ? sive ned i bakken. Vann som lagres, enten som ugressmidler. Dette gj?r SRI popul?rt blant sm?- grunnvann eller i tanker og dammer over bakken, b?ndene, som har lite eller ingen kapital til s?fr?, kan gi verdifull tilleggsvanning under t?rkeperio- kunstgj?dsel eller ugressmidler. dene. Vannet er ogs? lett tilgjengelig for husbehov. SRI er omstridt. Noen eksperter mener at ?kning Arbeidsbyrdene til barn og kvinner reduseres tilsva- i avlinger ikke er tilstrekkelig dokumentert. Redu- rende. sert vannforbruk ved samme avling vil likevel v?re Anlegg for oppsamling og lagring av vann kan et framsteg, og spesielt i lys av klimaendringene vi vanligvis bygges og vedlikeholdes av b?ndene og st?r overfor. Om en samtidig trenger lite eller ingen husholdningene selv. Kostnaden per familie eller bruk av kunstgj?dsel og ugressmidler for ? oppn? hektar jord er en br?kdel av et stort vanningspro- samme avling med mindre vannforbruk, s? er det en sjekt. ekstrabonus. Sm?skala h?sting av regnvann er spesielt gunstig om det kan kombineres med billige teknikker som reduseres vanntapet ved vanning. Ved bruk av kon- Sm?skala versus storskala vanningsanlegg vensjonelle spredere eller leding av vann utover Et vanlig argument er at selv om sm?skala vannh?s- markene g?r mye tapt ved fordampning, uten ? tings- og vanningsmetoder kan f?re til ?kte avlinger komme plantene til gode. Eksempel p? vannspa- i marginale omr?der, s? kan tiltak som gir tilstrekke- rende vanningsteknologi er enkel utrustning for lig storskala nytteeffekter bare skapes gjennom stor- dryppvanning av et lite jordstykke, som koster 20 skala infrastruktur for ? lagre vann. P? motsatt side kroner. Da f?res vannet direkte til planter?ttene, hevdes det at mulighetene for ? utvide de store sys- med minimalt tap p? grunn av fordampning eller temene med dammer og kanaler er sterkt begrenset avrenning som ikke kommer plantene til gode. En p? grunn av h?ye kostnader, mangel p? tilgjengelig annen teknologi er trampepumper til 160 kroner overflatevann og av topografiske ?rsaker. I hoved- stykket, drevet av mennesker. Fors?k i Burkina sak er denne l?sningen bare anvendbar p? store, Faso, Kenya og Sudan har vist 3-4 dobling av avling- flate sedimentsletter som omgir store elver. I Afrika ene ved kombinert bruk av fotpumper og drypp- og Asia er det f? steder igjen hvor nye storskala vanning. vanningssystemer kan bygges. Sm?skala teknikker kan derimot brukes p? alle Risrevolusjonen verdens ?kermarker. Om avkastningen fra verdens 500 millioner sm?bruk kunne ?kes, ville det gi bety- En stor del av jordens befolking lever av ris som de delige ?konomiske effekter p? b?de nasjonalt og selv dyrker. Tradisjonell risdyrking kan v?re sv?rt globalt niv?. vannkrevende. System for Rice Intensification (SRI) ?Hver milliard som investeres i dammer kunne i er en nyvinning fra Madagaskar som kan ?ke stedet ha l?ftet 5 millioner bondefamilier ut av fat- avlingen av ris 50¨C100 %, samtidig som dyrkingen tigdommen ved hjelp av fotpumper, dryppvanning bare krever 50-75 % av vannmengden og 10¨C15 % og innsamling av regnvann.? Paul Polak, Internatio- av s?kornet sammenliknet med konvensjonelle nal Development Enterprises. metoder.
Bedre forvaltning av vannet jordbruk og industri. Mange steder skjer det et alt for stort uttak av vann fra disse ressursene, og det er Metodene for lokal vannh?sting kan forbedre livet ikke b?rekraftig p? sikt. L?sningen p? deres pro- til millioner av mennesker som i dag ikke har vann blemer er bedre forvaltning av de eksisterende res- fra store dammer, kanaler og vanningssystemer. sursene. Dette er n?dvendig b?de for ? sikre den Andre er avhengig av store vassdrag og underjor- langsiktige forsyningen, for ? skape en mer rettfer- diske, vannf?rende lag for ? skaffe vann. Disse er i dig fordeling og for ? minske potensialet for volde- en stadig vanskeligere situasjon mange steder og lige konflikter. klimaendringene kommer til ? gj?re det verre. Konflikter om vannressursene er allerede sterke Ineffektiv bruk av vannressursene skjer mange mange steder, og kan utvikle seg til det verre med steder, og bidrar til problemet. Dette skyldes b?de klimaendringene. Bedre vannforvaltning er derfor dyrking av sv?rt vannkrevende vekster (for eksem- ogs? fredsarbeid, et bidrag til ? skape fred mellom pel bomull), og lite effektiv bruk av vann i b?de folkegrupper og mellom nasjoner. LOKAL TILPASSING TIL T?RKE Sannsynligheten er h?y for at Sahelomr?det vil opp- leve mer ekstreme og langvarige t?rkeperioder i Sm?b?nder i t?rre str?k har ulike tilpassingsstra- framtiden som f?lge av klimaendringer. Da er blant tegier som gj?r at de ogs? kan overleve perioder annet ny jordbrukspraksis avgj?rende for hvordan med lite nedb?r: h?sting av ville matplanter som de skal takle problemene. I Niger begynte b?ndene erstatning for dyrking, ?kt planting av t?rket?lende ? la spirende tr?r p? sine jorder st? i fred, og pl?y- arter osv. Nomadene kan ta med seg dyreflokkene de rundt dem i stedet for ? fjerne dem. Resultatet og flytte til bedre beiteomr?der, s? lenge noma- er at landet har f?tt millioner av nye tr?r, og er dene kan bevege seg fritt over store omr?der. N?r langt gr?nnere i dag enn for 30 ?r siden. R?ttene s? nedb?ren igjen ?ker, kan nomadene flytte tilba- holder p? jorda s? den ikke bl?ser vekk, s?rger for ke til omr?dene som de forlot. Jordbrukerne kan at regnvannet holdes tilbake og filtrerer gjennom g? tilbake til ? dyrke mer krevende arter, og redu- jorda ned til grunnvannet. Tidligere hadde regnet sere h?sting av ville planter. Det er likevel grenser en tendens til ? renne vekk p? overflaten. for ?kosystemenes evne til ? gjenskape seg selv Suksessen tyder p? at skadene fra avskoging i etter en t?rkeperiode. I noen tilfelle er skadene Sahel ikke er permanent, men et midlertidig tap av kanskje ogs? forverret p? grunn av ?kt press p? fruktbarhet. Eksemplet viser at relativt sett sm? den gjenv?rende vegetasjonen fra en fattig, og sta- forandringer i menneskenes handlinger skaper dig mer desperat befolkning. store forandringer. P? den m?ten kan et helt regio- Sahel, det vil si randomr?det s?r for Sahara?r- nalt ?kosystem forandres, og f? tilbake sin biodi- kenen i Afrika er et eksempel p? et slikt omr?de. versitet og produktivitet. Mer informasjon kan du finne p? disse websidene: Kirkens N?dhjelp: www.nca.no Forum for utvikling og milj?: www.forumfor.no International Rivers Network: www.irn.org FIVAS: www.fivas.org Christian Aid: www.christianaid.co.uk/ ForUM FORUM FOR UTVIKLING OG MILJ? Tekst: Tore Br?nd | Redaksjon: Andrew Preston, Tore Br?nd | Alle foto: Hege Opseth, Kirkens N?dhjelp Grafisk utforming: ES-Trykk as, Oslo | Trykk: D?vigen | Papir: 100 gr Hipporetur

More Related Content

Fra asken til ilden

  • 1. ?Fra asken til ilden?
  • 2. Klimaendringen er alt i gang Klimaendringene er i ferd med ? forandre levek?- q Den globale gjennomsnittstemperaturen forset- rene til millioner av mennesker i utviklingslandene. ter ? ?ke. 11 av de 12 siste ?rene (1995 ¨C 2006) Det som f?r bare var en teoretisk mulighet, er i dag er blant de 12 varmeste ?rene siden m?lingene en realitet. Klimaendringer forsterker alvorlige pro- startet i 1850. blemer som utviklingslandene allerede sliter med. q Hyppigheten av kraftig nedb?r har ?kt over de Klimaendringene truer liv og helse, spesielt for de fleste landomr?der. Hyppigheten har ?kt i takt fattigste. P? denne m?ten kan en si at utviklingslan- med oppvarmingen og observert ?kning av dene g?r fra asken og inn i ilden. En allerede van- vanndamp i atmosf?ren. skelig situasjon blir mye verre for mange fattige i q Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp utviklingslandene i s?r p? grunn av klimaendring- av klimagasser har for?rsaket mesteparten av ene. den observerte globale temperatur?kningen FN`s internasjonale klimapanel ¨C IPCC ¨C la i siden midten av 1900-tallet. 2007 nylig fram sin fjerde hovedrapport om klima- q Det er sannsynlig at menneskelige ?rsaker har endringene. Noen av hovedfunnene i rapporten er medvirket til endringer i sirkulasjonsm?nsteret i f?lgende: atmosf?ren, med innvirkning p? stormer, vind og temperatur, inkludert ekstreme temperaturer. Mennesker trosser flomstore elver ¨C ?st-Afrika
  • 3. Det forventes stadig mer uforutsigbare nedb?rsm?n- stre i tropiske omr?der. Dette vil f?re til t?rke og KLIMAENDRINGER ¨C flomkatastrofer. T?rke- og flomkatastrofen i ?st-Afri- ka i 2005/2006 b?rer bud om hva framtiden kan ET MENNESKESKAPT PROBLEM inneb?re. Her var 11 millioner mennesker truet av sult p? grunn av en langvarig t?rke. Denne t?rken ble FNs internasjonale panel av klimaeksperter ¨C avl?st av en voldsom flom, som gjorde mennesker IPCC ¨C sl?r fast at klimaendringene som er i hjeml?se og enda mindre i stand til ? klare seg selv. gang i overveiende grad er skapt av mennes- Tre fjerdedeler av utviklingslandenes fattige bor p? kelig aktivitet. Oppvarmingen skyldes utslipp landsbygda. Mange bor i t?rre omr?der, hvor de er av klimagasser, der den viktigste er CO2 ¨C avhengig av regnet for ? kunne dyrka jorda. Dette karbonsdioksid. N?r vi forbrenner fossile gj?r dem spesielt s?rbare for klimaendringene. brensel som kull, olje og gass, slippes store Andre steder er trusselen enda st?rre fra kraftig mengder karbondioksid ut i atmosf?ren. Der- nedb?r, oversv?mmelser og stadig hyppigere natur- med ?ker den s?kalte drivhuseffekten. Driv- katastrofer. Titalls millioner mennesker vil sannsyn- huseffekten inneb?rer at varmen som jorda ligvis bli hjeml?se, og ute av stand til ? dyrke mat mottar fra sola ikke slipper ut igjen fra atmo- eller livn?re sine familier. sf?ren. Atmosf?ren kan sammenliknes med EU sier n? at klimaendringer ikke lenger er et glasset i et drivhus, derav navnet ?drivhusef- rent milj?problem. Det er ogs? et utviklingsproblem fekten?. Atmosf?rens evne til ? holde p? var- fordi skadene i overveiende grad rammer fattige men ?ker n?r innholdet av klimagasser ?ker. land. Da stiger ogs? gjennomsnittstemperaturen p? Budskapet er s? nedstemmende at det er lett ? jorda. Selv om vi hadde stoppet alle utslipp til lukke ?ynene for problemene. Det er likevel h?p. atmosf?ren i dag, s? vil temperaturen p? Mye kan gj?res for ? b?te p? problemene. Vi kan jorda fortsette ? ?ke en tid. Dette skyldes kli- bidra til ? skape en positiv utvikling for de fattigste, magassene som allerede er sluppet ut i atmo- til tross for klimaendringer og andre problemer. sf?ren og som fortsetter ? virke. Men om vi reduserer utslippene, vil temperatur?kningen Klimaendringer jorda rundt g? langsommere. Temperaturen vil ogs? n? et lavere maksimum hvis vi reduserer utslip- Om ingenting gj?res for ? redusere de globale kli- pene. Da kan vi unng? de verste virkningene magassutslippene, vil dette kunne f? store utslag i av den globale klimaendringen som vi st?r den globale gjennomsnittstemperaturen. En ?kning oppe i. av en globale gjennomsnittstemperaturen vil ikke sl? likt ut over hele jorden. Variasjonene mellom regioner og verdensdeler vil v?re betydelig. Nord-Asia (Sentral-Asia, Kina, Mongolia med Mellom-Amerika (mellom USA og Colombia) vil mer) kan f? en temperatur?kning p? 5 til 6,5 grader f? t?rrere klima, og vil bli rammet av kraftigere stor- fram til 2099. Klimaet blir fuktigere og skaper mer mer som treffer land med st?rre hastighet og derfor nedb?r, mellom 5 og 20 % nedb?r?kning. st?rre potensialer for skader p? bygninger, skog S?r-Asia (Midt-?sten, Pakistan, India), og S?r- osv. ?st-Asia (Indonesia, Vietnam med flere) vil rammes S?r-Amerika ser ut til ? slippe forholdsvis billig av stigende havniv?. Flest mennesker vil bli rammet unna temperaturendringene og nedb?rsendringer. i lavliggende Bangladesh. Landarealene blir mindre, Nord-Afrika vil kunne f? enda hetere og t?rrere og krever at folk bosetter seg tettere. N?r flere og klima enn i dag. Temperaturen kan ?ke med 5,5 kraftigere stormer rammer land, vil ogs? flere men- grader fram til 2099. nesker rammes. Afrika s?r for Sahara kan f? opptil 20 % reduk- De sm? ?ystatene i det Indiske hav og Stillehavet sjon i nedb?ren. Temperaturen kan ?ke opptil 5,5 som ligger p? lavtliggende korallatoller risikerer ? grader fram til 2099. bli helt utslettet av et stigende havniv?.
  • 4. Knappe marginer for ? overleve Store deler av befolkningen i utviklingslandene har skjebne for bare 150-200 ?r siden i Norge. Sm?b?n- lite ?konomiske ressurser i bakh?nd for ? m?te kri- der og nomader i utviklingsland kan likevel ha tra- ser. Mange lever fortsatt fra avling til avling: sl?r den disjonelle overlevelsesstrategier som de har brukt i feil, er krisen et faktum. Uten avlinger, har de f? ?rhundrer. Metodene kan fortsatt brukes for ? m?te eller ingen andre reserver ? leve av mens de venter klimaendringene. p? neste innh?sting. Ofte vil flom eller hungersn?d Selv i utviklingsland med rask ?konomisk vekst p? grunn av t?rke ogs? f?re til at de taper s?korn, er den fattige delen av befolkningen fortsatt sv?rt redskap og trekkdyr som er n?dvendig for ? plante en ny avling. Dette var ogs? v?re egne forfedres Nomadekvinne i ?st-Afrika
  • 5. s?rbar. Eksempler p? dette er Kina og India. India som dekker befolkningens behov vil v?re sv?rt har en forholdsvis velst?ende middelklasse p? rundt kostbar. Dette har f?rt til fors?k p? privatisering av 200 millioner mennesker. Likevel lever de resteren- vannforsyningen, med private investorer. Erfaring- de 800 millionene fortsatt p? sultegrensen. Hvis den ene s? langt har imidlertid ikke v?rt oppmuntrende. ?rlige regntiden uteblir, rammes en stor del av den Mange av problemene som her er nevnt er indiske jordbruksbefolkningen temmelig umiddel- utbredt i mange utviklingsland. Men de ser ut til ? bart. hope seg opp i Afrika s?r for Sahara. Dette har f?rt Situasjonen for de fattige i alle verdens utvik- til at store deler av befolkningen i disse landene har lingsland er forholdsvis lik Indias, eller verre. I India f?tt sine levek?r gradvis forverret de siste ti?rene. finnes det et voksende ?konomisk overskudd ? for- dele mellom innbyggerne. I dag er det klassefor- skjeller, sosiale barrierer og til dels korrupsjon som MILLENIUMSM?LENE hindrer en rettferdig fordeling av ressursene. Men mange utviklingsland mangler ressursene ? fordele. Milleniumsm?lene ble vedtatt av FN`s 189 Alle disse faktorene p?virker utviklingslandenes medlemsland i 2000. De ?tte m?lene tar sikte egen evne til ? skape ?konomisk vekst og l?se sine p? ? drastisk minske fattigdom, sult, d?rlig egne problemer. For ? gj?re vondt verre, klarer de helse, analfabetisme, milj??deleggelser og fattigste landene heller ikke ? tiltrekke seg uten- diskriminering av kvinner. De to m?lene som landsk privat kapital for investeringer. Rammevilk?- er tettest knyttet til forvaltning av vann er rene er for usikre, og fortjenestemarginene ofte for ?utrydde ekstrem fattigdom og sult? og ?sikre sm? til at n?ringslivet i mange utviklingsland er fris- en milj?messig b?rekraftig utvikling?. Ande- tende investeringsobjekter. De fleste afrikanske lan- len av mennesker som lever p? mindre enn en dene er i denne situasjonen. dollar per dag skal halveres innen 2015. Mange utviklingsland har en stor utenlandsk Andelen mennesker som mangler tilgang p? gjeld. Renter og avdrag p? l?n er en hemsko p? lan- drikkevann og sanit?re forhold skal halveres denes ?konomi. Evnen til ? selv sette i gang nye i det samme tidsrommet. Ogs? de ?vrige Mil- prosjekter med egne ressurser blir dermed redusert. leniumsm?lene, spesielt for likestilling og En del utviklingsland har rike naturressurser som helse, er direkte knyttet til forbedret tilgang p? olje, gass, malmer og diamanter. Utnyttingen av vann. Utdanning er et annet viktig m?l som vil disse ressursene har ikke f?rt til mer velferd for den v?re lettere ? oppn? for kvinner og barn, hvis store majoriteten av befolkningen. Oljerike land de slipper ? bruke mye av tiden til vannhen- som for eksempel Nigeria herjes av konflikter. Deler ting. Mange av de fattige kvinnene og unge av befolkningen som bare har sett ulempene i form jentene i utviklingslandene bruker mye av sin av ?delagt land, forgiftet luft og vann krever sin del tid til ? skaffe vann til husholdningen. Hvis av inntektene. En liten elite sitter igjen med inntek- disse byrdene ble redusert, ville det lette tene, og deler ikke med resten. Dette har f?rt til deres hverdag betydelig, bedre helsen deres v?pnet konflikt. og frigj?re arbeidskraft til og mer produktive Den raske befolkningsveksten i utviklingslan- form?l. De unge jentene vil f? bedre anledning denes byer forsterker problemene med utilstrekke- til ? g? p? skole og skaffe seg utdanning. lig infrastruktur. Vann- og kloakkledninger har for liten kapasitet til ? dekke behovene. En utbygging
  • 6. Vann ¨C en knapp ressurs Den naturgitte vanntilgangen i verdens utviklings- for vanningsprosjekter har ?delagt halvparten av land varierer mye. Selv i omr?der med tilstrekkelig verdens v?tmarker. Dette er vanligvis blant de mest nedb?r for jordbruk faller den ofte uregelmessig og produktive omr?dene i naturen, og viktige for det utforutsigbart. Det kan v?re vanskelig ? ta vare p? livsmangfoldet ogs? rundt v?tmarkene. Inngrepene i vannet for jordbruksform?l. Lite nedb?r er en vassdragene har ogs? bidratt til spredning av vann- begrensning for jordbruk og beitedyr i seg selv. b?rne sykdommer som malaria og bilharzia. Til sam- Uforutsigbarheten er enda verre for b?ndenes og men har alle inngrepene f?rt til at det er flere utryd- husdyrbrukernes tilpasningsmuligheter. Klimaen- ningstruede arter i ?kosystemene i ferskvann enn dringene kommer til ? forsterke b?de uforutsigbar- andre steder. I de tidligere Sovjetrepublikkene i Sen- heten i nedb?ren og ?ke b?ndenes s?rbarhet. tral-Asia har vanning f?rt til ?deleggelse av jords- Lagring av vann som grunnvann, i lokale dam- monnet gjennom opphoping av salt i overflaten. mer eller fra st?rre vanningssystem med fler?rslag- ring av vann, kan beskytte mot naturlige variasjo- ner i naturlig nedb?r. Fattiges tilgang p? vann Jordbruk med kunstig vanning gjennom store Utfordringene er store. Mer enn en milliard men- dammer, irrigasjonskanaler og andre store struktu- nesker har ikke tilgang p? rent drikkevann. Hvert ?r rer utgj?r 20 % av det totale jordbruksarealet i ver- d?r over 2 millioner barn p? grunn av forurenset den. Men det aller meste av verdens jordbruksarea- vann og manglende tilgang til trygge sanit?re tje- ler er fortsatt avhengig av nedb?r og lokal, sm?ska- nester. Moderne vanningssystemer bidrar til rundt la vannh?sting. en tredel av verdens vannforsyning, men de fleste FNs klimapanel ansl?r at mellom 200 og 300 mil- av verdens fattige nyter ikke godt av moderne vann- lioner mennesker over hele verden er avhengig av forsyning, verken til vanning eller drikkevann. vann fra breer og sn?. Mye av vannet anvendes til Hvert ?r bruker myndigheter og finansinstitusjo- kunstvanning. Disse menneskene er s?rbare for de ner 130 milliarder kroner p? store dammer. De har langsiktige klimaendringene som er i gang, fordi v?rt bra for n?ringslivet og byene i utviklingslan- breene er i ferd med ? smelte og trekke seg tilbake. dene, men lite av disse investeringene kommer de De vil dermed f? mindre vann til vanning, og det vil fattige til gode. Kostnadene ved ? satse p? h?ytek- kunne komme til andre tider. Dermed m? dyrkings- nologiske l?sninger er samtidig mye st?rre enn metoder og tidspunkt for dyrking ogs? endres. kostnaden ved ? ta i bruk en rekke utpr?vde, gjennomf?rbare og rimelige lavteknologil?sninger Dammer og vanning ?delegger ?kosystemer for ? gi fattige tilgang p? vann. Disse enkle teknologiene kan skaffe vann til Sterk konkurranse om vannressursene gj?r at flere dyrking, rent drikkevann og gode sanit?re l?sning- store elver ikke lenger n?r havet. Andre er blitt er for de fattigste p? landsbygda og byene. Tekno- redusert til en br?kdel av sin opprinnelige vann- logiene kan dermed bidra til ? oppfylle FNs Millen- mengde. Kinas st?rste elv Chang Jiang (ogs? kjent niumsm?l p? en rekke omr?der. som Yangtze) er et eksempel, Rio Grande p? gren- sen mellom Mexico og USA et annet. Dammer og uttak av elvevann til vanningsform?l Klimaflyktninger har merkbart eller kraftig forandret 60 % av vann- En forverring av vannsituasjonen kan mangedoble str?mmen i verdens st?rste elver. Avledning av vann antall klimaflyktinger i verden. Mangel p? vann gir
  • 7. d?rlige k?r for jordbruket. Siden jordbruket er den viktigste n?ringsveien i de fleste utviklingsland, vil problemer i jordbruket forplante seg til alle deler av samfunnet. Uten framtidsutsikter p? hjemstedet set- ter mange sitt h?p til et bedre liv et annet sted. Mil- lioner av mennesker fra utviklingsland har s?kt seg til de rike industrilandene allerede. Mennesker fra Afrika gir seg ut seg ut p? lange og ofte livsfarlige vandringer til Europa. Bare i 2006 d?de n?rmere 6000 mennesker i fors?k p? ? ta seg med b?t til Kanari?yene fra Afrika. Tragedier som dette kan bare vokse i takt med antall klimaflyktninger som klimaendringene kan f?re med seg, om ikke noe gj?res. Barrierer for en l?sning Tilgang p? kapital, tilpasset teknologi og utdanning er n?dvendig for at utviklingslandene skal kunne skaffe seg blant annet tilstrekkelig tilgang p? vann. Befolkningens egne ressurser er s? sm? at selv en Nomader henter vann liten svikt i avlingene er kritisk for overlevelsen. Egen evne til ? betale for bedre vannforsyning, utdanning og helse er tilsvarende liten. Mange land, til tross for langvarig utviklingshjelp, er like fattige HELSEPROBLEMER eller fattigere enn f?r. Befolkningen i landene s?r OG VANNTILGANG for Sahara har til og med f?tt sin levestandard redu- sert det siste ti?ret. Det meste av vestlige private Mangel p? vann og spesielt p? rent vann er investeringer i utviklingsland de senere ?rene har ?rsak til store helseproblemer. Diar¨¦ og infek- g?tt til de sterke vekst?konomiene i S?r?st-Asia, sjoner p? grunn av urent vann dreper hver dag sv?rt lite har g?tt til Afrika. Noen ganger har utvik- 6000 barn, 2,2 millioner hvert ?r. Selv om syk- lingshjelp og investeringer g?tt til eksportn?ringer, dommene ikke direkte dreper de som rammes, uten at lokalbefolkning eller lokale myndigheter har s? blir mange invalidisert. Enda flere f?r ned- f?tt del i overskuddet. satt arbeidsevne p? grunn av sykdommer som malaria. Rent vann ¨C en livsbetingelse Mange sykdommer er direkte eller indirekte knyttet til vann. En rekke sykdommer som mala- ria og bilharzia spres gjennom stillest?ende og urent vann. Andre sykdommer f?r bedre spred- ningsvilk?r p? grunn av d?rlig hygiene, som igjen henger sammen med mangel p? rent vann. Kostnaden ved ? l?se problemet med til- fredsstillende sanit?re forhold og rent drikke- vann til verdens fattige er kalkulert til mellom 80-100 milliarder dollar. Nytten av ? l?se pro- blemet er samtidig kalkulert til mellom 400-500 milliarder dollar. (Vatten f?r v?r velf?rd)
  • 8. T?rke ¨C ogs? naturlig Store omr?der p? jorda er naturlig t?rre, med lite utnytte uregelmessig nedb?r. Mange ett?rige blom- nedb?r. Det finnes omr?der som b?de er varme og sterplanter har fr? som ligger i jorda i mange ?rtier. t?rre, og h?yfjells?rkener som er kalde og t?rre. I Etter ett av de sjeldne og kortvarige regnskyllene varme omr?der m? vekster og dyr tilpasse seg ujevn kan fr?ene spire, vokse opp til nye planter og sette nedb?r og h?y temperatur. Plante- og dyreliv er fr? i l?pet av sv?rt kort tid. Tilsynelatende livl?se naturlig tilpasset disse forholdene. ?rkener kan v?kne til liv og dekkes av et hav av Nedb?ren i varme og t?rre str?k kommer oftest i blomster. Blomstringen varer kort, s? visner plan- form av kortvarige og intense regnskyll. Fordi det tene og d?r. Men de gir n?ring til insekter, fugler og allerede er lite planter og tr?r, s? vil regnet ikke s? dyr b?de i levende og d?d tilstand. Insekter, fugler lett bli absorbert i jordsmonnet. I stedet renner van- og dyr opplever en tilsvarende kortvarig opp- net raskt bort p? overflaten etter regnv?r. blomstring, f?r n?ringsgrunnlaget forsvinner. De som kan, flytter seg til neste omr?de med god Naturlige tilpasninger til t?rke n?ringstilgang, resten d?r. Men de etterlater seg fr?, pupper og larver i jorda, der de venter p? neste Vegetasjon og dyreliv i t?rre str?k er tilpasset store regnskyll. Da begynner en ny, eksplosjonsartet svingninger i nedb?ren p? ulike m?ter. Noen tr?r blomstring og vekst. og planter har dype r?tter for ? n? ned til grunnvan- Andre omr?der kan gjennomg? mer langvarige net. Tr?r og busker kan ogs? felle bladene i t?rre nedb?rssykluser, og en mer langvarig oppblomst- perioder for redusere vanntapet. Da kan de overle- ring av vegetasjon over flere ?r. N?r nedb?ren min- ve mangel p? regn i lengre tid. Samtidig kan de sker, vil voksne individer av tr?r og busker overle-
  • 9. ve takket v?re dype r?tter. Men det blir vanskelig Afrika og Pakistan i S?r-Asia. Jordbruket her er for unge planter ? f? rotfeste, og tilveksten blir d?rlig. basert p? kunstig vanning fra elver med opprinnelse i andre, mer nedb?rrike omr?der. Beitepresset og Menneskelig p?virkning annen bruk i omr?dene rundt kan bli s? stort at vegetasjonen forsvinner. Jordsmonnets evne til ? reduserer t?rket?ligheten holde p? regnvannet bli redusert og vannet renner bort p? overflaten. Plantelivets evne til ? t?le t?rke ¨C t?rket?ligheten - I mer nedb?rrike, gressbevokste savanner og i kan skades av menneskelige aktiviteter. De fleste tropiske, v?te skoger kan ogs? beiting, oppdyrking ?rkener og halvt?rre omr?der i verden har f?tt redu- og nedhogging av opprinnelig skog redusere ned- sert plantedekke av jordbruk, beiting og annen b?ren. Tr?r og planter skaper sin egen nedb?r menneskelig aktivitet. Der vegetasjonsdekket er gjennom fordampning, som blir til regn. I tidligere blitt borte, vil jordsmonnets evne til ? lagre nedb?- skogdekte omr?der i Amazonas i Brasil er det for ren bli mindre. eksempel blitt mindre nedb?r. Jordas evne til ? Noen av jordas ?rkenomr?der har h?y befolk- holde p? regnvannet blir ogs? her redusert n?r sko- ningstetthet. Eksempler p? dette er Nildalen i Nord- gen forsvinner. DE F?RSTE KLIMAOFRENE Jesse Mugambi er vannekspert ved universitetet i Nairobi, og oppvokst ved foten av Mount Kenya i Mohammad Ali er geite- og kvegbonde i S?r-Somalia h?ylandet. Da han var barn, var elvene og bekkene i Afrika. V?ren 2006 hadde han levd gjennom sitt tre- fulle av vann og ?rret. N? er det verken vann eller dje ?r med sviktende regn p? rad. Selv om han og fiske igjen. ?rsaken er at iskappen p? toppen av hans folk er vant til t?rke, har det aldri v?rt s? ille fjellet som ga vann til elvene er i ferd med ? for- f?r. Han hadde bare 2 dyr igjen av flokken sin. svinne. Det samme skjer i de andre h?ye fjellparti- Resten er d?de av t?rken. Barna er underern?rte og ene, Kilimanjaro og Rwenzori i Uganda. Hvis isen syke. De trenger mat, vann og medisiner. Moren forsvinner helt, kan ?st-Afrika etter hvert likne mer d?de i barsel. Siden da har den ?tte ?r gamle datte- og mer p? Sahara-?rkenen. I dag er h?ylandet tett ren Fatuma hatt ansvar for to yngre s?sken. N?r befolket av sm?b?nder som dyrker mat til eget Mohammad Ali m? g? til fots den 15 kilometer lange behov og noe for salg. Hvis vannet blir borte, er lett veien til n?rmeste vannkilde, er det datteren som ? tenke seg hvilken katastrofe dette kan bli for har ansvaret for s?sknene. Tidligere hadde Moham- befolkningen. Mugambi mener det trengs handling mad et esel til ? frakte vann. T?rken tok det ogs?. s? fort som mulig for ? unng? at dette skal skje. Det f?rste samfunnet som kan bli utryddet av kli- Boring av br?nner er kostbart, men effektivt p? maendringene er nomadene i nabolandet Kenya. I kort sikt. Lokal, sm?skala vannh?sting som for Nord-Kenya utgj?r dette en gruppe p? 3 millioner eksempel bygging av dammer som fylles i regnv?r, mennesker, og de har levd som nomader i minst er en mer b?rekraftig l?sning p? sikt. Slike sm? og 1000 ?r. Dr. David Kemenye er husdyrekspert, og enkle dammer bremser vannet slik at det kan sive han har funnet ut at i en av provinsene i Nord-Kenya, inn i bakken og ?ke grunnvannsniv?et. Dette er en med en befolkning p? 1,5 millioner nomader, s? har sv?rt billig og b?rekraftig m?te ? sikre lokalsam- en tredjedel av nomadene m?ttet gi opp nomadeli- funn vann p?. Det er ogs? vann med h?y kvalitet, vet. ?rsaken er at t?rkeperiodene er blitt firedoblet i sier Odd Evjen, som er Kirkens N?dhjelps lokale de siste 25 ?rene. Under den siste, lange t?rken har representant i Kenya. Han og KN har samlet mye s? mange av kyrne, kamelene og geitene d?dd at 60 dokumentasjon av ulike tradisjonelle m?ter ? h?ste % av familiene ikke lenger har nok dyr til ? kunne liv- regnvann. n?re seg. Derfor henger ogs? framtiden til resten av nomadene ogs? i en tynn tr?d. Kilde: G?ril Trondsen Booth. Nomadekvinne i ?st-Afrika ¨C en av mange som rammes av t?rken
  • 10. Hva kan gj?res? Klimaendringene kan gj?re situasjonen for de fatti- ten av investeringene i utviklingslandenes jordbruk ge i utviklingslandene verre enn de er i dag. Vann- har hovedsakelig g?tt til store vanningsprosjekter. tilgangen kan bli enda mer usikker og uforutsigbar. Likevel produseres 60-70 % av verdens matvarer av Dette rammer de fattige ekstra hardt. Flesteparten ?krer som ikke har kunstvanning. av jordas fattige er sm?b?nder som dyrker jorda En beregning viser at det vil koste omtrent 20 uten kunstig vanning. For ? ?ke deres avkastning milliarder dollar om ? l?fte 100 millioner sm?bru- kreves billig teknikk for ? ta vare p? regnvannet og kerfamilier ut av deres ekstreme fattigdom. Dette utnytte det bedre med mindre tap. Eksempler p? inneb?rer i hovedsak investeringer i billig vann- moderne, billig teknologi er utstyr for dr?pevanning ingsteknikk over en ti?rs periode. Det er under 10% av avlinger og pumper til ? pumpe vannet opp fra av hva utviklingslandene har investert i store dam- br?nner og reservoarer. Det m? innf?res dyrkings- mer mellom 1990 og 2000. Den ?konomiske nytten metoder som minsker vannbehovet til plantene som av sm?skala anlegg for vanning er beregnet til dyrkes, p? samme tid som avkastningen ?ker. Riktig mellom 300 og 600 milliarder dollar. hjelp utenfra kan snu utviklingen, men utviklings- B?nder som dyrker jord p? de tropiske savanne- hjelpen fra rike land i Nord har ikke v?rt noen udelt ne trenger ikke vann ?ret rundt fra vanningskanaler. suksess. Ofte har den v?rt konsentrert om bygging De trenger hjelpemidler for ? samle inn vann n?r det av storskala anlegg med store dammer og irriga- regner p? jordene deres, for ? fylle p? grunnvannet sjonskanaler. og for ? pumpe det opp n?r det trengs. De trenger Kostnader, vanntilgang og topografi begrenser hjelpemidler til ?ke jordsmonnets evne til ? holde verdien av storskala infrastruktur for vann (dammer p? fuktighet, og til ? ?ke effektiviteten i de sm?ska- og kanaler) til visse begrensede omr?der. Sm?skala la vanningsmetodene som de allerede bruker. teknikker kan derimot anvendes overalt. Mestepar- Mange omr?der som dyrkes er ikke s? t?rre som en skulle tro. Dessuten er dyrkingsmetoder og plan- Bygging av dam for ? ta vare p? regnvann temateriale tilpasset de eksisterende nedb?rsm?n- strene, slik at det for eksempel s?s n?r det er mest tilgjengelig vann. Det er mange enkle teknologier som ogs? er for- holdsvis billige ? ta i bruk. Disse kan bidra til ? l?fte hundrevis av millioner mennesker ut av ekstrem fat- tigdom, sette en stopp for hungersn?d og minske de daglige arbeidsbyrdene for kvinner og barn med vannhenting. Det er ikke mangelen p? form?lstjenlig teknolo- gi som er problemet. Utfordringen ligger i ? mobili- sere politisk vilje og institusjonell kapasitet for ? vir- keliggj?re mulighetene. Sm?skala regnvannsh?sting Sm?skala regnvannsh?sting skjer ved hjelp av flere forholdsvis enkle og rimelige teknologier. De er
  • 11. enten billige nok til at b?ndene kan betale dem Hovedforskjellen mellom SRI og konvensjonelle selv, eller f? dem som hjelp utenfra. Noen kan ogs? dyrkingsmetoder er at stiklingene ¨C de sm? risplan- bygges av dem selv. tene ¨C plantes ut tidligere og med st?rre mellom- Regnvann kan tas vare p? gjennom sm? dem- rom. Jorda holdes fuktig, men ikke oversv?mt som ninger som bygges i bekkefar og forsenkninger som i vanlig dyrking. Metoden er p? rask frammarsj er vannfylte deler av ?ret. En annen m?te er ? ta vare b?de p? Madagaskar og i Nepal. SRI krever ogs? p? vann fra tak og andre flater i tanker eller krukker. mer arbeid, spesielt mer luking ettersom jorda ikke I mange omr?der er det viktigste form?let ? fylle p? er dekket av vann. Men, det kreves i motsetning til grunnvannet. Det skjer ved ? bremse hastigheten av konvensjonelle metoder for ? ?ke avlingene ikke avrenningen etter regnv?r. Dermed f?r det mulighet kj?p av nytt s?korn, eller bruk av kunstgj?dsel og til ? sive ned i bakken. Vann som lagres, enten som ugressmidler. Dette gj?r SRI popul?rt blant sm?- grunnvann eller i tanker og dammer over bakken, b?ndene, som har lite eller ingen kapital til s?fr?, kan gi verdifull tilleggsvanning under t?rkeperio- kunstgj?dsel eller ugressmidler. dene. Vannet er ogs? lett tilgjengelig for husbehov. SRI er omstridt. Noen eksperter mener at ?kning Arbeidsbyrdene til barn og kvinner reduseres tilsva- i avlinger ikke er tilstrekkelig dokumentert. Redu- rende. sert vannforbruk ved samme avling vil likevel v?re Anlegg for oppsamling og lagring av vann kan et framsteg, og spesielt i lys av klimaendringene vi vanligvis bygges og vedlikeholdes av b?ndene og st?r overfor. Om en samtidig trenger lite eller ingen husholdningene selv. Kostnaden per familie eller bruk av kunstgj?dsel og ugressmidler for ? oppn? hektar jord er en br?kdel av et stort vanningspro- samme avling med mindre vannforbruk, s? er det en sjekt. ekstrabonus. Sm?skala h?sting av regnvann er spesielt gunstig om det kan kombineres med billige teknikker som reduseres vanntapet ved vanning. Ved bruk av kon- Sm?skala versus storskala vanningsanlegg vensjonelle spredere eller leding av vann utover Et vanlig argument er at selv om sm?skala vannh?s- markene g?r mye tapt ved fordampning, uten ? tings- og vanningsmetoder kan f?re til ?kte avlinger komme plantene til gode. Eksempel p? vannspa- i marginale omr?der, s? kan tiltak som gir tilstrekke- rende vanningsteknologi er enkel utrustning for lig storskala nytteeffekter bare skapes gjennom stor- dryppvanning av et lite jordstykke, som koster 20 skala infrastruktur for ? lagre vann. P? motsatt side kroner. Da f?res vannet direkte til planter?ttene, hevdes det at mulighetene for ? utvide de store sys- med minimalt tap p? grunn av fordampning eller temene med dammer og kanaler er sterkt begrenset avrenning som ikke kommer plantene til gode. En p? grunn av h?ye kostnader, mangel p? tilgjengelig annen teknologi er trampepumper til 160 kroner overflatevann og av topografiske ?rsaker. I hoved- stykket, drevet av mennesker. Fors?k i Burkina sak er denne l?sningen bare anvendbar p? store, Faso, Kenya og Sudan har vist 3-4 dobling av avling- flate sedimentsletter som omgir store elver. I Afrika ene ved kombinert bruk av fotpumper og drypp- og Asia er det f? steder igjen hvor nye storskala vanning. vanningssystemer kan bygges. Sm?skala teknikker kan derimot brukes p? alle Risrevolusjonen verdens ?kermarker. Om avkastningen fra verdens 500 millioner sm?bruk kunne ?kes, ville det gi bety- En stor del av jordens befolking lever av ris som de delige ?konomiske effekter p? b?de nasjonalt og selv dyrker. Tradisjonell risdyrking kan v?re sv?rt globalt niv?. vannkrevende. System for Rice Intensification (SRI) ?Hver milliard som investeres i dammer kunne i er en nyvinning fra Madagaskar som kan ?ke stedet ha l?ftet 5 millioner bondefamilier ut av fat- avlingen av ris 50¨C100 %, samtidig som dyrkingen tigdommen ved hjelp av fotpumper, dryppvanning bare krever 50-75 % av vannmengden og 10¨C15 % og innsamling av regnvann.? Paul Polak, Internatio- av s?kornet sammenliknet med konvensjonelle nal Development Enterprises. metoder.
  • 12. Bedre forvaltning av vannet jordbruk og industri. Mange steder skjer det et alt for stort uttak av vann fra disse ressursene, og det er Metodene for lokal vannh?sting kan forbedre livet ikke b?rekraftig p? sikt. L?sningen p? deres pro- til millioner av mennesker som i dag ikke har vann blemer er bedre forvaltning av de eksisterende res- fra store dammer, kanaler og vanningssystemer. sursene. Dette er n?dvendig b?de for ? sikre den Andre er avhengig av store vassdrag og underjor- langsiktige forsyningen, for ? skape en mer rettfer- diske, vannf?rende lag for ? skaffe vann. Disse er i dig fordeling og for ? minske potensialet for volde- en stadig vanskeligere situasjon mange steder og lige konflikter. klimaendringene kommer til ? gj?re det verre. Konflikter om vannressursene er allerede sterke Ineffektiv bruk av vannressursene skjer mange mange steder, og kan utvikle seg til det verre med steder, og bidrar til problemet. Dette skyldes b?de klimaendringene. Bedre vannforvaltning er derfor dyrking av sv?rt vannkrevende vekster (for eksem- ogs? fredsarbeid, et bidrag til ? skape fred mellom pel bomull), og lite effektiv bruk av vann i b?de folkegrupper og mellom nasjoner. LOKAL TILPASSING TIL T?RKE Sannsynligheten er h?y for at Sahelomr?det vil opp- leve mer ekstreme og langvarige t?rkeperioder i Sm?b?nder i t?rre str?k har ulike tilpassingsstra- framtiden som f?lge av klimaendringer. Da er blant tegier som gj?r at de ogs? kan overleve perioder annet ny jordbrukspraksis avgj?rende for hvordan med lite nedb?r: h?sting av ville matplanter som de skal takle problemene. I Niger begynte b?ndene erstatning for dyrking, ?kt planting av t?rket?lende ? la spirende tr?r p? sine jorder st? i fred, og pl?y- arter osv. Nomadene kan ta med seg dyreflokkene de rundt dem i stedet for ? fjerne dem. Resultatet og flytte til bedre beiteomr?der, s? lenge noma- er at landet har f?tt millioner av nye tr?r, og er dene kan bevege seg fritt over store omr?der. N?r langt gr?nnere i dag enn for 30 ?r siden. R?ttene s? nedb?ren igjen ?ker, kan nomadene flytte tilba- holder p? jorda s? den ikke bl?ser vekk, s?rger for ke til omr?dene som de forlot. Jordbrukerne kan at regnvannet holdes tilbake og filtrerer gjennom g? tilbake til ? dyrke mer krevende arter, og redu- jorda ned til grunnvannet. Tidligere hadde regnet sere h?sting av ville planter. Det er likevel grenser en tendens til ? renne vekk p? overflaten. for ?kosystemenes evne til ? gjenskape seg selv Suksessen tyder p? at skadene fra avskoging i etter en t?rkeperiode. I noen tilfelle er skadene Sahel ikke er permanent, men et midlertidig tap av kanskje ogs? forverret p? grunn av ?kt press p? fruktbarhet. Eksemplet viser at relativt sett sm? den gjenv?rende vegetasjonen fra en fattig, og sta- forandringer i menneskenes handlinger skaper dig mer desperat befolkning. store forandringer. P? den m?ten kan et helt regio- Sahel, det vil si randomr?det s?r for Sahara?r- nalt ?kosystem forandres, og f? tilbake sin biodi- kenen i Afrika er et eksempel p? et slikt omr?de. versitet og produktivitet. Mer informasjon kan du finne p? disse websidene: Kirkens N?dhjelp: www.nca.no Forum for utvikling og milj?: www.forumfor.no International Rivers Network: www.irn.org FIVAS: www.fivas.org Christian Aid: www.christianaid.co.uk/ ForUM FORUM FOR UTVIKLING OG MILJ? Tekst: Tore Br?nd | Redaksjon: Andrew Preston, Tore Br?nd | Alle foto: Hege Opseth, Kirkens N?dhjelp Grafisk utforming: ES-Trykk as, Oslo | Trykk: D?vigen | Papir: 100 gr Hipporetur