1. Gjør
Norge
til
et
Utviklingsland
igjen!
Mens
diskusjonen
om
hvorvidt
Norge
er
innovativ
går
for
fulle
maskiner,
er
den
Norske
produksjonen
for
lengst
flyttet
til
Kina,
den
neste
store
innovatøren.
Developing
Countries
Vs
Developed
Countries
Dersom
man
er
født
og
vokser
opp
i
et
såkalt
U-‐land,
er
man
bosatt
i
et
land
som
må
utvikles.
Det
er
et
land
som
ikke
er
ferdig,
men
som
man
må
bidra
med
videre
utvikle
av.
Industrilandenes
beboere
på
sin
side,
bor
allerede
i
et
utviklet
land.
”Hvis
man
definerer
seg
selv
som
utviklet,
definerer
man
seg
selv
som
ferdig.
Et
land
som
er
ferdigutviklet
slutter
å
utvikle
seg.
Definerer
man
seg
derimot
som
et
uviklingsland,
fortsetter
man
å
utvikle
seg.”
Fredrik
Haren.
1
Outsourcer
vi
utviklingsevnen?
Outsourcing
har
vært
et
mote
ord
på
slutten
av
forrige
år
hundre
og
begynnelsen
av
dette.
Bransjer
som
tekstil,
sport,
bil,
hvitevarer
og
så
videre
har
kastet
seg
rundt
og
setter
bort
så
mange
aktiviteter
fra
bedriften
og
helst
til
den
andre
siden
av
jorden.
”Har
du
ikke
outsourcet
til
Kina
så
overlever
du
ikke”
mentaliteten
.
Outsortcing
betyr
at
en
virksomhet
lar
en
annen
virksomhet
håndtere
en
eller
flere
av
oppgaver
slik
at
bedriften
eller
organisasjonen
kan
fokusere
mer
på
sine
kjernekompetanse
og
kjerneaktiviteter.
gi
opp,
og
la
Når
mye
av
produksjon
i
et
land
blir
satt
bort
til
andre
noen
andre
utenfor
landet,
kan
dette
i
et
langsiktig
perspektiv
føre
til
at
gjøre
det
for
deg
man
mister
en
kompetanse
innad
i
landet,
f.eks
innen
produksjon
av
elektriske
produkter.
En
professor
ved
Indian
Institute
of
Technology,
gav
beskjed
til
sine
studenter
at
de
ikke
fikk
lov
til
å
ha
mobiltelefoner
mens
de
studerte.
Studentene
protesterte,
men
professoren
fortsatte
med
å
påpeke
at
forbudet
kun
omfattet
de
mobiltelefonene
som
studenten
selv
ikke
hadde
laget.
Samme
professor
startet
for
10
år
siden
Indias
robot
fotball
vm,
hvor
det
var
15000
høyskolestudenter
som
var
deltakere
i
år2.
Hva
lærer
vi
på
høyskolene
i
Norge
i
dag?
Vi
lærer
blant
annet
at
man
skal
outscource
de
aktivitetene
i
virksomhet
som
noen
andre
kan
gjøre
bedre
en
oss,
1
Fredrik
Häréns,
It´s
Learning,
http://www.itslearning.no/haren
2
Fredrik
Häréns
innlegg
ved
NHOs
Årskonferansen
2010,
http://video.nho.no/2010/01/fredrik-‐haren/
2. f.eks
til
Asia
som
kan
produsere
på
en
billigere
måte.
Satt
på
spissen,
gi
opp,
og
la
noen
andre
gjøre
det
for
deg.
Norge
på
19
plass
I
European
Innovation
Scoreboard.
Norge
har
fått
tildelt
en
19.
plass
av
33
land
som
er
med
i
målingen
til
European
Innovation
Scoreboard(EIS)3.
I
2008
ble
det
presentert
en
Global
Innovation
Scoreboard(GIS),
med
tall
fra
2005,
i
mot
endringer
fra
1995.
Her
har
Norge
en
15
plass,
opp
2
plasser
fra
1995.
Kina
er
et
av
landene
som
klatrer,
men
de
befinner
seg
fremdeles
et
stykke
nede
på
listen.
De
er
plassert
nede
totalt
på
grunn
av
en
lavere
rangering
innen
Human
Resources.
Dette
blir
lagt
til
grunne
i
andeler
av
den
totale
befolkningen.
Dette
er
med
å
trekke
Kina
ned
på
listen
i
og
med
at
det
fremdeles
er
mye
unyttede
resurser
her.
Norge
på
sin
side
rangert
høyt
på
Infrastructures
and
Absorptive
Capacity
men
lavt
Firm
activities.
GIS
er
på
grunnlag
av
tall
fra
2005
mens
EIS
er
med
bakgrunn
i
tall
fra
2009.
3
Summary
GIS
preformance,
http://www.proinno-‐europe.eu/page/1-‐executive-‐summary
3. Tabellen
over
viser
scoren
for
Norge
på
de
ulike
faktorene
sammenliknet
med
EU4.
Her
ser
man
en
klar
tendens
til
at
Norge
ligger
etter
i
forhold
til
EU.
Der
er
vekst
på
noen
områder,
men
lavere
en
EU,
og
nedgangen
er
større
i
forhold
til
EU.
Dette
er
faretruende
tendenser.
Kina
har
fått
mer
og
mer
ansvar
for
å
produsere
varer
på
vegne
av
vestlige
land,
på
grunn
av
sin
lave
lønnskostnader
og
stor
mengder
vil
bli
den
med
arbeidere.
Kina
vil
opparbeide
seg
mer
og
mer
neste
store
fortrinn
på
produksjons
kunnskap
i
forhold
til
ikke
innovatøren
produserende
land.
Selv
om
det
er
mulig
å
simulere
og
tenke
seg
frem
til
nye
og
nyttige
løsninger,
vil
man
aldri
få
et
like
helhetlig
blikk
på
hvordan
det
er
å
produsere
når
man
ikke
produserer
noe
selv.
Kina
blir
ofte
valgt
pga
sin
lave
kostnader
knytet
til
produksjon.
Dette
gjør
at
Kina
ofte
har
et
stort
fokus
på
det
å
holde
kostnadene
nede.
Det
er
ofte
knyttet
negative
faktorer
med
dette
fokuset
som
dårlige
arbeidsvilkår,
men
dette
har
vært
belyst
en
stund
og
viet
mye
oppmerksomhet
og
Kina
opplever
nok
en
forbedring
her.
Kostnadsfokuset
kan
bidra
til
å
fremme
en
kreativ
tenkning
for
å
kunne
fortsette
med
dette
fokuset.
Arbeidere
som
daglig
møter
utfordringer
knyttet
til
produksjon,
vi
være
med
på
å
drive
frem
nye
innovasjoner.
Dette
kan
gjøre
at
en
verdens
fabrikk
som
Kina
er,
vil
bli
den
neste
store
innovatøren5.
Hvorfor
rangeres
Norge
lavt
innen
nyskapning?
Det
har
vært
diskutert
hvorvidt
vi
som
nasjon
skal
anerkjenne
målingen
å
ta
til
takke
med
plasseringen.
De
som
anerkjenner
målingene
har
en
tendert
til
å
gi
blant
annet
Innovasjon
Norge
skyldene
for
noe
av
dette.
Innovasjon
Norge
på
sin
side
forsvarer
seg
med
å
si
at
man
er
bedre
en
hva
tallene
sier6.
Det
at
Norge
har
sendt
en
så
stor
del
av
produksjonen
ut
av
landet,
gjør
at
man
mister
nærheten
til
prosessen,
og
at
noe
av
overblikket
kan
forsvinne.
Norge
har
valgt
bort
viktige
verdiskapnings
områder
til
fordel
for
andre.
Merkevarebygging
og
salg
er
også
en
viktig
verdiskapning,
men
ikke
med
på
å
fremme
innovasjon.
Selv
om
vi
har
4
GIS
for
Norway,
http://www.proinno-‐europe.eu/page/norway-‐1
5
Once
the
World's
Great
Factory,
China
Is
the
Next
Great
Innovator,
http://www.wired.com/techbiz/it/magazine/16-‐04/bz_china
6
Aftenposten
Økonomi
04.08.10,
Norge
bare
på
19.plass
i
nyskapning.
4. områder
som
vi
ligger
i
forkant
av
i
utvikling,
som
f.eks
innen
olje
og
energi,
blir
ofte
selve
produksjonen
lagt
til
andre
steder.
Politisk
påvirkning
Innovasjon
Norge
følger
politiske
retningslinjer
for
hvordan
man
skal
fordele
midlene.
Denne
fordeling
foretar
Innovasjon
Norge
seg
etter
beste
evne
for
bidra
til
innovasjon,
og
i
følge
en
intern
evaluering
bidrar
Innovasjon
Norge
med
dette7.
I
økonomisk
politikk
kan
myndighetene
bruke
noen
virkemidler
for
å
påvirke
utviklingen
i
ulike
markeder.
Disse
kan
være
stabiliseringspolitikk
som
er
tiltak
for
å
stabilisere
utviklingen
i
ulike
markeder,
fordelingspolitikk
som
er
tiltak
som
påvirke
fordelingen
av
inntekt
og
produksjon
mellom
grupper,
næringer
og
regioner
og
allokeringspolitikk
som
er
tiltak
for
å
oppnå
en
mer
effektiv
tildeling
av
ressursene
i
samfunnet.
Ved
å
benytte
seg
av
slike
virkemidler
og
tiltak
som
Innovasjon
Norge,
har
myndigheten
direkte
påvirknings
mulighet.
Men
en
langsiktig
holdningsendring
kan
være
mye
mer
krevende.
Tiltak
For
å
få
det
Norske
samfunnet
tilbake
på
skaper
sporet,
vi
utvikler
Norge
videre,
kan
det
være
behov
for
radikale
tiltak.
"Nød
lærer
naken
kvinne
å
spinne”
er
muligens
det
eneste
som
virkelig
kan
fungere
for
å
få
Outsourcing
er
det
Norske
samfunnet
til
å
bli
mer
utviklende
igjen.
bra,
så
lenge
det
Vi
har
en
stor
og
god
pute
til
å
hvile
oss
på
som
heter
skjer
internt
i
Norge.
olje
og
gass.
Det
er
mulig
at
vi
ikke
evner
å
bli
mer
innovative
før
vi
virkelig
må.
Det
langsiktige
må
da
kanskje
være
å
tilrettelegge
for
at
man
kan
bli
innovative
når
det
er
behov
for
dette.
Gjennom
øke
kunnskaps
nivået,
men
også
forsøke
å
beholde
mer
kunnskapen
om
det
å
produsere
varer
fysikk.
La
oss
få
litt
mer
subsidier
til
norsk
produksjons
industri.
Outsourtcing
er
bra,
så
lenge
det
skjer
internt
i
Norge.
7
Innovasjon
Norge,
En
vellykket
sammenslåing,
http://www.innovasjonnorge.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/En-‐vellykket-‐sammenslaing/