Gods fergen introduksjon_politisk_20130528
- 1. Fra vei til sjø langs kysten Politisk møte Oslo 28. mai
- 2. GodsFergen – En felles dugnadForretningsmodell • DnV • NHO LT • Speditører • Vareeiere Logistikk • DnV • Havner • Terminaler Skip • Marintek • Rolls Royce • Fjellstrand • TTS
- 3. Partnere • Hovedpartnere – SPC Norge, Nor Lines • Forskning – Marintek, DnV • Kunder – NHO Logistikk og Transport, ASKO/Unil, Bring, DB Schenker, Tollpost, Kühne+Nagel • Havner – Havneforeningen, Oslo, Borg, Moss, Larvik, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Gøteborg • Leverandører – Rolls Royce, Fjellstrand, TTS
- 4. Dagens Agenda • 12:00 Velkommen –Maritimt Forum, Hege Solbakken • 12:05 Mer gods på kjøl –Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen • 12:20 Visjon for kysttransport –Hans Kristian Haram, Shortsea Promotion • 12:30 Fremtidens kystransport –Nor Lines, Toralf Ekrheim • 12:40 Langtransport med bil –TØI, Inger Beate Hovi • 12:50 Speditørenes perspektiv – NHO LT, Erling Sæther • 13:00 Forretningsmodell – Pöyry, Erik Johannessen • 13:10 Effektiv kystlogistikk – DnV, Eivind Dale • 13:20 Miljøskip for kysten – Marintek, Erik Dyrkoren • 13:30 Samfunnsgevinst – TØI, Inger Beate Hove • 13:40 Spørsmål og åpen diskusjon – Alle • 14:00 Slutt
- 5. Visjon • Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø – Utgjør 4-5 million tonn per år – 30% av lastebillaster nær havner
- 6. Visjon • «For speditører og større vareeiere vil en daglig skipsrute langs kysten dekke deres behov for frekvent transport mellom godsterminaler i større byer med havn. • En slik sjørute representerer et rimelig og miljøvennlig alternativ fremfor bil».
- 7. 15 km kø på Svinesund
- 8. Langtransport med bil* 55% <25 km fra havn 560 km i gjennomsnitt 1,1 millioner tonn CO2/år 2,5% årlig vekst i volumer 30 dødsulykker per år 300 skadde personer/år 250 vogntogvelt per år 3,7 milliard kr samfunnskost 1,6 milliard kr veislitasje * Kjøringer på mer enn 300 km. Kilde: SSB - Lastebilundersøkelsenfor inn og utland, Utenrikshandelen,TØI 1,5 million billaster
- 9. Shortsea Promotion Norge | www.shortseashipping.no | www.shortsea.tv 0 10 20 30 40 50 60 70 18 000 TEU 1 000 TEU 500 TEU GodsFergen Diesel tog Lastebil gram CO2 per tonn-km transport Sjøtransport har mye mindre CO2 utslipp enn bil
- 11. Slaget står på land Henting Lastehavn Skip LossehavnLeveranse 0 1000 2000 3000 4000 5000 Lager-Lager Kostnad – Kr per trailer
- 12. Kostnadene må ned Norsk bil Utenlandsk bil GodsFergen Dagens skip 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 0 200 400 600 800 1000 Kronerpertrailer Distanse (km) Effektivisering
- 13. Fremtidens kysttransport Nor Lines perspektiv
- 14. Langtransport med bil Stort ´Ç±¹±ð°ù´Úø°ù¾±²Ô²µ²õ±è´Ç³Ù±ð²Ô²õ¾±²¹±ô
- 15. Største bilvolumer i dag • Inn/utgående • 3-5 utenlandske • 10-17 norske havner
- 16. Godsvolumer på lastebil • 13-15 million tonn/år • Mer enn 200 km • Mindre enn 25 km til havn 100 trailere/dag = 0,6 tonn/år
- 17. Nordgående – med bil i dag 1 2 3 4 5 Akkumertlastombordvedankomst-milliontonn/år Losseområde Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo/Akersh Østfold Jylland Gøteborg Halmstad Malmø Sjælland Poland Lasteområde 100 trailere per dag
- 18. Sydgående – med bil i dag 1 2 3 4 5 Akkumulertlastombordvedankomst-milliontonnperår Losseområde Gøteborg Trøndelag Oslo/Akersh Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Lasteområde 100 trailere per dag
- 20. Lastebilvolumer 1 2 3 4 Milliontonn/årutgående Lasteområde Nord-Norge Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo/Akersh Østfold Jylland Gøteborg Halmstad Sjælland Malmø Poland Losseområde
- 21. Transportdistanse 1 2 3 4 5 Millionertonn Kjøredistanse (km) Våt bulk Tørr bulk Tømmer Termo Stykkgods Samlastet gods Industrivarer Ikke oppgitt (utenlandske biler)
- 22. Vareslag 1 2 3 4 5 6 7 Syd Nord Nord Syd Eksport Import Innenlands Milliontonn/år Våt bulk Tørr bulk Tømmer Termo Stykkgods Samlastet gods Industrivarer Ikke oppgitt (utenlandske biler)
- 23. Nærhet til terminal innenlands Mindre enn 25 km fra… mill tonn/år % Havn og togterminal 3,0 25 Togterminal 0,6 5 Havn 4,1 35 Ikke mindre enn 25 fra 4,1 35 Total 11,8 100 Kilde: TØI - Godstransport i korridorer:Egenskaper og virkemidler for overføringav gods
- 24. Datakilde • Lastebilundersøkelse • Utvalg • Svakheter • Videre undersøkelse
- 25. Speditørenes perspektiv Rimelig, effektivt og miljøvennlig alternativ
- 27. Kundebehov/ønske • Høy frekvens og regularitet • Punktlighet på timen/dagen • Kostnadsgevinst 10-30% • 60-70% miljøgevinst • Fleksibilitet • Enkel administrasjon • Helst utlevering neste dag
- 29. "Forskertonn" vs "ordentlige tonn" • 300 friske millioner Ã¥rlig til – Støtte til infrastrukturinvesteringer i utpekte havner – Støtte til godsknutepunkter og havneregioner – Insitamentsordningtil flytting av gods fra veg til sjø – Midler til kartlegging av gods som kan overføres til sjøtransport • Økning pÃ¥ 28 % til Kystverket for Ã¥ styrke transportplanleggingen pÃ¥ sjø • Markedskartlegging av ´Ç±¹±ð°ù´Úø°ù¾±²Ô²µ²õ±è´Ç³Ù±ð²Ô²õ¾±²¹±ôet mÃ¥ skje i samarbeid med næringen og markedsaktørene. – Eneste mÃ¥ten Ã¥ oppnÃ¥ godsoverføring 29
- 31. GodsFergemodellens visjon «For speditører og større vareeiere vil en daglig skipsrute langs kysten dekke deres behov for frekvent transport mellom godsterminaler i større byer med havn. En slik sjørute representerer et rimelig og miljøvennlig alternativ fremfor bil».
- 32. Metodikk De grunnleggende element for å etablere en innovasjonsdrevet forretningsmodell blir utredet og danner utgangspunkt for videre arbeid
- 33. Noen Hovedtrender • Miljøkravene vil skjerpes. • Volumene vil øke og skape mer kø og belastning på veinettene. • Krav til mer effektiv framføring og bruk av moderne datateknologi og integrasjon vil bedre effektiviteten og produktiviteten. • Vi antar at miljøavgiftene vil øke og tilpasses politiske målsettinger om mer gods fra vei til sjøbasert transport. • Krav til mer klimavennlige og effektive skip for transport av gods. Hovedtrender knyttet til ytre omgivelser kan gi GodsFergen et fortrinn fremfor godstransport med bil.
- 34. Industrielle drivkrefter. • Optimale logistikkstrukturer skaper grunnlag for stordriftsfordeler • Kostnader for norske «ekvipasjer» med bil er betydelig dyrere (fra 30-50%) enn tilsvarende fra lavkostland. • Lokal lagring eller mellomlagring for bedre service til sluttbrukermarkedet • Markedskreftene vil utfordre etablerte verdikjeder for få ned enhetskostnadene. • Større grad av samordnet logistikk for aktørene vil være påkrevd både i lys av et kostnads- og et miljøperspektiv • Industrialisering og industriell skreddersøm basert på standard moduler eller elementer vil kunne vinne frem. 34 GodsFergen konseptet støtter denne utviklingen gjennom høyere grad av produktivitet, effektivitet og lavere utslipp. Derfor må denne situasjonen utnyttes av Godsfergen
- 35. Strategiske retning Som utgangspunkt for diskusjon og hypoteser foreslåes følgende: Den strategiske retning inkluderer speditørene og store godseiere som aktive deltagere og partnere. • En samarbeidsmodell med partnerskap der operatørselskapet opererer ferjen på vegne av rederiet og de største interessentene. • Partnere sikres plass. • Verdikjeden må vesentlig effektiviseres for å skape lønnsomhet. 35 Partnere: Det vil opprettes et operatørselskap som vil operere skipsruten med innleide skip fra skipseiende selskap. Speditører inviteres til å «investere» i dette selskap og dermed være «partnere» i GodsFergen. (Må uredes)
- 36. Kunder kan være store speditører og store vareeiere som har følgende behov: • Regelmessig transportbehov • Særlig fokus på miljøvennlig transport • Store fraktvolum og industrialisert logistikk • Egne godsterminaler • Kjøring mellom godsterminaler i egen regi • Gode IKT-løsninger • Ønske om fleksibilitet GodsFergens utfordring er å legge et innhold I tjenestene som bygger omdømme basert på kvalitet, presisjon, enkelhet, top of mind og kunnskap.
- 37. Verdiforslag tilpasset kundenes behov • Rimelig på pris • Enkelt og tilgjengelig • Riktig frekvens med faste tidspunkt • Punktlighet • Miljøvennlig Verdiskapningen gjennom verdikjeden skal gi positive målbare økonomiske og miljømessige bidrag helt fram til sluttkunden.
- 38. Kunderelasjon og kanaler • Speditørene som bruker GodsFergen har hovedansvaret for kunderelasjonen til sine kunder. • GodsFergen vil ha direkte kunderelasjon til store godseiere med egen logistikkenhet. • Det skal være tydelig definert hvem som har informasjonsansvaret langs verdikjeden til IKT- systemet. De tradisjonelle kunderelasjonene vil opprettholdes forsterket med gode IKT-løsninger og personlige kunde grensesnitt som ivaretar kompetanse og servicebehov
- 39. Nøkkelpartnere og leverandører • Rederiet • Havner • Havneterminaloperatør • Biltransportører • IKT • Andre 39 De sentrale aktørene må samspille sømløst i et forpliktende samarbeide støttet av private og offentlige aktører som bidrar til kostnadseffektive løsninger
- 40. Ressurser og prosesser • Havneprosesser • Havneterminalene og arealplan • Laste/losse optimalisering • Skipsrute optimalisering • Omlasting og intermodalitet Et attraktivt tilbud for brukerene sammen med en effektiv bruk av ressursene er nødvendig for å kunne levere verdiforslaget
- 41. Mulig Produktbeskrivelse • Frakt av standardiserte lasteenheter mellom Godsterminaler eller Lager • Mulige verdiøkende tjenester: - Mellomlagring av fulle og tomme lasteenheter - Tilrettelegging for godsterminalfunksjoner i havneterminalen - Rangering av lasteenheter ved godsterminalen - Henting og leveranse av last i flere punkter for samme lasteenhet
- 42. Inntekter og kostnader • Faste plasser • Lager-Lager • Mellomlagring Inntektsstrømmene til GodsFerge operatøren vil gjenspeiles i kostnadsstrukturen. Kostnadsstrømmene skal samlet være lavere eller på linje med de alternativet med bil. Det krever effektivisering av dagens verikjede for land og sjø. • Skipsleie • Drivstoffkostnader • Havneanløp • Havneterminalkostnader • Henting og leveranse
- 43. Muligheter basert på trender og behov samt utfordringer • Lagring • Samordning • Effektivisering • Standardisering • Skalafordeler Stimulere det som gir samlet økonomisk, kundemessig og miljømessig fordel. Samtidig er dette utfordringer for GodsFergen mht : • logistikkstrukturer • kostnadsstrukturer
- 44. Effektiv kystlogistikk For å øke konkurranseevne
- 45. Logistikkløsning og last som skal fraktes • GodsFergen skal primært dekke behovene til: – Speditører/logistikkoperatører – Store vareeiere (inkl. dagligvare og industri) • Daglige avganger i de store havnene • Påtenkt fartsområde: kysten i Sør-Norge, vestkysten av Sverige og muligens Nord-Jylland og Sjælland Forlengelse av Nordlandsbanen er aktuelt • Gods transportert på bil i dag: 13-15 million tonn/år >200 km og < 25 km til havn Kan 30% gå sjøveien i 2020? • Hva er betydningen av forventet befolkningsvekst? 45
- 46. Befolkningsvekst, utvalgte områder 2012 2040 % Oslofjord (region) 1 520 428 2 038 565 34,1 % Kristiansand (region) 196 810 272 394 38,4 % Stavanger (region) 359 643 486 547 35,3 % Bergen (region) 324 111 439 587 35,6 % Trondheim (region) 215 954 279 741 29,5 % 46 2012 2040 Kilde: SSB
- 47. Logistikkløsning og last som skal fraktes • GodsFergen skal primært dekke behovene til: – Speditører/logistikkoperatører – Store vareeiere (inkl. dagligvare og industri) • Daglige avganger i de store havnene • Påtenkt fartsområde: kysten i Sør-Norge, vestkysten av Sverige og muligens Nord-Jylland og Sjælland Forlengelse av Nordlandsbanen er aktuelt • Gods transportert på bil i dag: 13-15 million tonn/år >200 km og < 25 km til havn Kan 30% gå sjøveien i 2020? • Stor befolkningsvekst i store byregionene: 30-40%, større vekst i transportarbeidet: 50-60% (SSB/TØI, 2040) 47
- 48. Rutemønster og last som skal fraktes • Felles knutepunkt med utenriks sjøruter (Europa, oversjøisk) • Kobling mot hurtigruten/innenriks sjøruter og jernbane? • Økt lastgrunnlag for utenriks sjøruter? • Hvilke lastbærere skal håndteres? • Containere og/eller Eurotraller • Returlast/tomgods • Havn-havn, terminal-terminal, dør-dør? • Rutemønster? 48
- 49. Godsfergen vs. dagens løsning • Blå: Dagens løsning, transport mellom speditørens terminaler med lastebil • Rød: Godsfergen, flere tjenester kan tenkes 49 Avsender Mottaker Terminal Terminal Bil Bil Bil Båt Kai Kai
- 50. Nærhet til terminal innenlands Mindre enn 25 km fra… mill tonn/år % Havn og togterminal 3,0 25 Togterminal 0,6 5 Havn 4,1 35 Ikke mindre enn 25 fra 4,1 35 Total 11,8 100 Kilde: TØI - Godstransport i korridorer:Egenskaper og virkemidler for overføringav gods
- 51. Fartsområde/Mulig rutemønster • Kysttransport • 200-1000 km • Daglige ruter • Europeisk forbindelse
- 52. Forbindelser • Oversjø • Europa Hurtigruten og Nor Lines: Daglig nordover Norlandsbanen: Forlengelse til Tromsø Resten av Østersjøen Oversjø: Asia/Syd-Europa Nederland, Tyskland RoRo og Container Storbrit., Nederl., Tyskland Jylland
- 53. Konkurranseevne • Skip: kr 2/trailer-km • Norsk bil: kr 12-16/km • Utenl. bil: kr 6-10/km Norsk bil Utenlandsk bil GodsFergen Dagens skip 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 0 200 400 600 800 1000 Kronerpertrailer Distanse (km)
- 54. Store havnekostnader • Kr 3 000-10 000 per anløp – Ulike vederlag: Anløp, kai, vare Tiltak: Tilskudd GodsFerge-leie
- 55. Godshåndtering per lasteenhet Foreslått stimulerende tiltak fra myndigheter: Økobonus, Havnetilskudd
- 56. Fremtidens kystterminal • Ubetjent? • Tilgang 24x7 • Sikret • I havneområdet • Med godsterminaler i eller svært nær havneområdet for verdiøkende tjenester
- 57. Effektiv kystlogistikk – hva skal til? • En løsning som utnytter sjøens fordeler – nye logistikkmønster • Integrasjon med annen sjøtransport • Punktlig rute med høy frekvens (daglig?) • Containere og/eller Eurotraller • Effektive havneterminaler • Effektiv henting og leveranse • Flåtefornyelse • Samarbeid
- 58. Miljøskip for kysten Store miljøbesparelser Eksportpotensial
- 59. 30% fra vei til sjø
- 60. Ønsket spesifikasjon • Container og/eller RoRo • 100-200 trailerekvivalenter • Fartsområde 12-18 knop • CO2-utslipp < 20 gram/tonn-km • Ubemannet anløp/avgang • 40 løft per time til ubemannet havn • LNG-forbruk < 10 tonn/dag • Pris < kr 100 million • Dagrate < kr 50.000/dag
- 61. Shortsea Promotion Norge | www.shortseashipping.no | www.shortsea.tv 0 10 20 30 40 50 60 70 18 000 TEU 1 000 TEU 500 TEU GodsFergen Diesel tog Lastebil gram CO2 per tonn-km transport Sjøtransport har mye mindre CO2 utslipp enn bil
- 62. Miljøgevinst – CO2 • GodsFergen*: 15-30 gram/tonn-km • Lastebil: 50-150 gram/tonn-km * Eksklusiv gevinst fra landstrøm, hybrid og eventuelt seil. Eksklusivt metan-tap.
- 63. Miljøgevinst – NOx • GodsFergen*: 0,04 gram/tonn-km • Lastebil: 0,46 gram/tonn-km * Eksklusiv gevinst fra landstrøm, hybrid og eventuelt seil.
- 64. Miljøinnovasjon • LNG-drivstoff • ³¢²¹²Ô»å²õ³Ù°ùø³¾ • Hybrid-drift? • Gass-drivstoff for trekkvogn? • Seil?
- 66. LNG-Drivstoff
- 68. Hybriddrift
- 69. Batteriferge
- 70. Seil
- 71. Samfunnsgevinst Kr 720 million per år
- 72. Samfunnskostnad for vogntog kr/tonn-km Lokale utslipp 0,047 Støy 0,070 Kø 0,023 Ulykker 0,035 Slitasje 0,129 CO2 0,009 Totalt 0,314 Kilde: TØI Rapport 1140/2011 - Dataverktøy for beregning av samfunnsøkonomisknytte av godstiltak Dieselavgift utgjør 0,125
- 73. Samfunnskostnad sjø og vei 0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 Lastebil Skip Krpertonn-km CO2 Slitasje Ulykker Kø Støy Lokale utslipp Samfunns- gevinst: Kr 0,30/ tonn-km
- 74. 4.2 million tonn/år fra vei til sjø
- 75. Samfunnsbesparelse* mill. kr / år Lokale utslipp 82 Støy 165 Kø 55 Ulykker 68 Slitasje 303 CO2 18 Totalt 690 * 4.2 million tonn med gjennomsnittlig distanse på 560 km
- 76. Om Samfunnkostnader • Data fra 1999 • Oppjustert og revidert i to runder • Ny analyse er utlyst – Ferdig 2014
- 77. Oppsummering
- 78. Sjøtransport er best for samfunnet!
- 79. GodsFergen - Samfunnsfordeler • Stor kapasitet i havnene • Lave investeringer • Minimale driftskostnader • Kort planleggingstid • Kortere køer • Færre trafikkulykker • Mindre støy • Mindre utslipp • Lavere kostnader og bedre service for kunder
- 80. Nærskipsfartsstrategi • 2014-2023 • 30% godsoverføring? • Økobonus? • Havnefond? • Havnetilkomstsfond? • Miljøtilskudd? • Lastebilavgift?
- 81. Bidrag fra myndighetene • Økobonus • Gratis GodsFerge-leie • Annet – God tilførselsvei til GodsFerge-leie – Gass-trekkvogner i kollektivfeltet – Tilskudd til miljøinvesteringer
- 82. Økobonus • Kr 1 000/trailer • Foreslått av samferdselsetatene • Samlet næring står bak • I bruk i Italia
- 83. Tilskudd til GodsFerge-leie • Kr 10 000 per anløp • Dekker skipsrelaterte havnekostnader og varevederlag
- 84. Bidrag fra samfunnet • Tilskudd GodsFerge-leie* kr 100 million • Økobonus^ kr 250 million * 10 000 anløp til kr 10 000 per anløp ^ Tidsbegrenset til tre år