Hi b samf f sept 2011
0 likes488 views
Medier og p奪virkning. Forelesning sept 2011.
Hi b samf f sept 2011
- 1. Medier og p奪virkning Pressens rolle Johannes B淡yum Pressens utfordringer Dagsaktuell undervisning Robotjournalister 5080 http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related
- 2. Utfordrere ? Medspillere? publikum Utfordrere ? Medspillere? Politikere N脱ringsliv Ideelle Utfordrere ? Medspillere? organisasjoner Utfordrere ? Medspillere? Profesjoner Utfordrere ? Medspillere? Pressens/ Plattform- Sosiale medier Journalistikkens leverand淡rer V脱r Varsom rolle 檎艶糸温一岳淡姻沿鉛温一温岳艶稼 Hva er journalistikk? Myndig- Annons淡rer Utfordrere ? Medspillere? heter Utfordrere ? Medspillere? Idrett og kultur Utfordrere ? Medspillere? Utfordrere ? Medspillere? Medieeiere Kommunikasjonsbyr奪er Utfordrere ? Medspillere? Utfordrere ? Medspillere?
- 3. Pressens rolle Tilbake til utgangspunktet Informere Kritisere Debattere Underholde markedsplass
- 4. Tilbake til utgangspunktet 1. Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre 奪pen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke v脱re til hinder for fri nyhetsformidling. 1.4. Det er pressens rett 奪 informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt 奪 sette et kritisk s淡kelys p奪 hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5. Det er pressens oppgave 奪 beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller fors淡mmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
- 5. 檎艶糸温一岳淡姻沿鉛温一温岳艶稼 Tilbake til utgangspunktet Redakt淡rens plikter og rettigheter. En redakt淡r skal alltid ha frie mediers ideelle m奪l for 淡ye. Redakt淡ren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redakt淡ren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redakt淡ren skal etterstrebe en journalistikk som gj淡r det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. En redakt淡r forutsettes 奪 dele sitt mediums grunnsyn og form奪lsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redakt淡ren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til 奪 forme mediets meninger, selv om de i enkelte sp淡rsm奪l ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redakt淡ren i ul淡selig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun 奪 trekke seg tilbake fra sin stilling. Redakt淡ren m奪 aldri la seg p奪virke til 奪 hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redakt淡r har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redakt淡ren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redakt淡ren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter. Denne erkl脱ring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (n奪 Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk Redakt淡rforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.
- 6. Tilbake til utgangspunktet Myndigheter. Aktiv mediepolitikk. Konsesjoner Pressest淡tte
- 7. Tilbake til utgangspunktet Medieeierne. Eiermakt?
- 9. Tilbake til utgangspunktet Ideelle organisasjoner Gateteater
- 10. Tilbake til utgangspunktet Profesjoner Fremme egen sak?
- 11. Tilbake til utgangspunktet Idrett og kultur. Oppmerksomhet. Media del av underholdningskulturen?
- 12. Tilbake til utgangspunktet Kommunikasjonsbyr奪er Hvordan brukes pressen? Samspill eller utnytting?
- 13. Tilbake til utgangspunktet N脱ringsliv Redaksjonell 馨温姻一艶糸壊韓淡姻庄稼乙?
- 14. Tilbake til utgangspunktet Publikum Kritisk presse. Bli h淡rt. Bli tatt vare p奪?
- 15. Tilbake til utgangspunktet Kommersialisering av journalistikk? Fri presse?
- 16. Tilbake til utgangspunktet Ikke-redigerte medier. Kilder? Integritet?
- 17. Tilbake til utgangspunktet Annons淡rer vs kritisk presse? OBS! Tilfelding valgt illustrasjonannonse
- 18. Tilbake til utgangspunktet Hva er journalistikk?
- 19. Tilbake til utgangspunktet Journalistikk er 奪 velge Du skal velge: - Hva vil du skrive om? - Hvor skal du hente informasjon? - Hvem skal du snakke med? Flere? - Hva skal du ta med i artikkelen, og hva skal du ikke ta med? - Hvordan vil du vinkle stoffet? - Hvilken tittel du vil ha? - Hvilket bilde eller illustrasjon vil du ha? -Hvordan vil du presentere stoffet? -Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk 淡velse fra NRK
- 20. Nyhetskriterier Vesentlig Identifikasjon Sensasjon Aktuelt Konflikt
- 21. De seks hjelperne Hva Hvem Hvor N奪r Hvorfor Hvordan
- 22. Det viktigste? Det mest interessante? Det morsomste? ...? F淡rstesiden
- 23. Side 7
- 24. Mandag
- 25. ..ogs奪 mandag
- 26. Informasjonssamfunnet Informasjonstrykk - Mange kanaler - Mange akt淡rer - Mange budskap Hvordan velge ut det som er viktigst for oss? Hvordan skal vi orientere oss i virkelighetens verden?
- 27. Demokratisk tanke Informasjon Engasjement Handling SPRSML: Hjelper mediene oss til 奪 f奪 informasjon som skaper engasjement og som gj淡r at vi tar aff脱re?
- 28. Eller som i gullfiskloven Det vi opplever i v奪rt sinn n奪r vi leser om en million kinesere som sulter i hjel, er like stor som n奪r ti tusen indere d淡r i en flom, et par franske ungdommer blir myrdet p奪 teltferie, en svenske d淡r i et terroristangrep, en tidligere klassekamerat kommer ut for en bilulykke, nabokona brekker beinet, - og gullfisken d淡r i v奪rt eget akvarium. George Klein Fremmedgj淡ring og handlingslammelse?
- 29. Massekommunikasjon: En skapelsesprosess der b奪de sender og mottaker er samhandlende i forhold til budskapet. Sender budskap medium mottaker M奪l Ensartet Avis Persepsjon Vinkling Uensartet Radio Personlighet Kultur Fragmentarisk Tv Evner Virkelighets- strukturell nett Intereser modell Kultur Virkelighets-modell Informasjonsniv奪
- 30. Den viktigste informasjonen f奪r jeg i nyhetene Nyhetskriterier Nytt fremfor gammelt N脱rt fremfor fjernt Drama fremfor harmoni Person fremfor sak
- 31. Nyhetskriterier Galtung / Holmboe Ruge Hendelse med h淡y grad av intensitet Dersom den skal forbli i nyhetsbildet, b淡r intensiteten 淡ke. Negativ hendelse. Presentere eliteperson Frekvens: Hendelse som foreg奪r / utvikler seg innenfor et avgrenset (kort) tidsrom. Kunne fortelle en historie med nye kapitler
- 33. Onsdag 3/11
- 35. Hvordan presenteres virkeligheten 3 Punktbelysning - enkelthendelse / - sak som ikke settes inn i en st淡rre sammenheng Strukturbelysning - Saken settes i et helhetlig perspektiv, bakgrunn
- 36. Om nyhetsformen Nyhetsformen er for enkel til 奪 kunne sammenfatte komplekse samfunnsforhold. De enkelte 淡yeblikksinntrykk blir for fragmenterte til 奪 danne noen ramme for helhetsforst奪else (Natur, samfunn og milj淡 s 180)
- 37. Hvilke milj淡nyheter f奪r vi i pressen? Aksjoner AKTRER: Gateteater / Natur og demonstrasjoner milj淡vernorganisasjoner Akutte katastrofer Forskere Enkeltsaker Myndigheter
- 38. Eksempler p奪 alvorlige milj淡saker / strukturproblemer som ikke er intense i startfasen og ikke sl奪r gjennom som nyheter Klimaendringer Nedbryting av ozonlaget Reduksjon av det biologiske mangfoldet Langsom forurensing av grunnvannet Forsuring Avskoging For淡rkning Jorderosjon
- 39. Hvor opplysende er medienes dekning av milj淡saker? Avhengig av fragmentarisk eller strukturell fremstilling Spr奪kbarriere (fagspr奪k, vanskelige ord og begreper) Informasjonskl淡fter Nyheter for den kunnskapsrike elite Demokratisk problem?
- 40. Ulike medier, ulik informasjon De store ressurssterke mediene har st淡rre mulighet for 奪 belyse saker strukturelt, ikke alltid i nyhetene, men i reportasjer, feature og magasin. NRK, TV2, regionavisene
- 41. Dagsaktuell undervisning Aviser ( ) som l脱remiddel kan motivere og engasjere fordi innholdet handler om virkeligheten. - Aktualisere fag og emner - Lesing
- 45. Hva skjer Hvor ..? N奪r? Hvorfor? Hvordan? konoimi / matematikk Samfunnsfag
- 46. Lesing i matematikk Ord- / begrepsliste: R淡de tall Utgifter bringe i minus andre tertial underskudd Dekke inn pensjonskostnader overforbruk vekst i ettersp淡rselen andelen eldre 淡ker
- 47. Kunnskapsl淡ftet: Trene grunnleggende ferdigheter uttrykke seg muntlig uttrykke seg skriftlig kunne lese kunne regne kunne bruke digitale verkt淡y i alle fag p奪 fagets premisser
- 48. Kunnskapsl淡ftet: kunne lese i matematikk - inneb脱rer 奪 tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer.
- 49. Kunnskapsl淡ftet: kunne regne i norsk - er en ferdighet som forutsetter et annet spr奪k enn verbalspr奪ket. Men disse spr奪kene har et felles kunnskapsomr奪de n奪r det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og probleml淡sning. Det gjelder ogs奪 forst奪else for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk viktig forst奪else.
- 50. regne i norsk lese i matematikk
- 52. Kunnskapsl淡ftet: Utvidet tekstbegrep: Nytt hovedomr奪de i norsk: Sammensatte tekster tekst Bilde Tegninger Hensikt Tittel Grafikk Estetikk Lyd Film
- 53. Presentasjon bilde bildetekst tittel faktaboks ingress byline spalter mellomtitler
- 54. Tekstinnganger for 奪 skape forventning / forforst奪else Tittel, Egne kunnskaper ingress og erfaringer, og bilde Id辿 om hva saken/teksten handler om. Du har en forst奪else av saken f淡r du har lest saken. Dette gj淡r lesingen lettere fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar p奪 sp淡rsm奪l som dukker opp.
- 55. Avis som l脱remiddel: Aviser ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for b奪de sterke og svake lesere. Redaksjonelt stoff Annonser Avisen skal informere, kritisere Aviser er markedsplass underholde, v脱re debattorgan Redaksjonelle sjangrer: Ulike annonser: Nyhet Salgsannonser Notis Reportasje Rubrikkannonser Feature Kunngj淡ringer Intervju Enquete Leder Kommentar Leserbrev Anmeldelse Petit
- 56. Oppsummering: Avis som l脱remiddel: M奪l l脱remiddel Leseferdighet Tekster som er autentiske er aktuelle er vesentlige Fagkunnskap gir identifikasjon som vekker interesse Virkelighetsn脱re tekster ofte med lokalt innhold. Presentasjon som er leservennlig: Sammensatte tekster
- 57. Dagsaktuell undervisning Pedagogikk med med utgangspunkt i n奪tida som l脱ringsarena. L脱remidler: Presse og andre aktuelle medier. Den kompetente l脱rer relaterer dagsaktuelle problemstillinger til skolefagene og tverrfaglige emner.
- 58. Dagsaktuell undervisning UTFORDRING til deg som l脱rer: 1. Hvordan kan jeg aktualisere min undervisning i dag / denne uken /neste uke? 2. v deg p奪 奪 snu p奪 flisa n奪r noe aktuelt og vesentlig skjer. 3. En aktuell hendelse /sak kan v脱re en engasjerende inngang til temaarbeid.
- 59. Dagsaktuell undervisning Hvorfor? begripe dagen er 奪 f淡le at en forst奪r, og kan noe om viktige sp淡rsm奪l. Kunnskap gir selvtillit. (Vekstpedagogikk) bruke nyheter i undervisningen kan gj淡re skolen aktuell og meningsfylt.. .. ogs奪 for deg som er l脱rer!
- 60. Tilbake til utgangspunktet Om journalistikk og nyheter. B奪de seri淡st og ironisk. http://www.youtube.com/watch?v=10SDSIkTwUM Bore, om journalistikk, informasjonskl淡ft osv. Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk 淡velse fra NRK http://www.youtube.com/watch?v=NFaYK8WXgF0&feature=related Journalistikk Manchoustig Robotjournalister 5080 http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related http://www.youtube.com/watch?v=PMuMxYa8QiM kommentatorens hemmelighet 5080 http://www.youtube.com/watch?v=IXwyM8oUeAw&NR=1 Total journalist SKUP SHOP http://www.youtube.com/watch?v=B54i3mOnV1g&feature=mfu_in_order&list=UL Piss piss