Hinduismen
- 2. Disposisjon F淡rst litt om RLE S奪 litt om hinduismen Lurt til eksamen: 1 Hva tror de? Ninian Smarts dimensjoner a dogmer 1 dogmatisk filosofisk b myter 2 mytologisk narrativ 2 Hva gj淡r de? 3 kultisk rituell (handling) a kult 4 etisk juridisk b etikk 5 sosial fellesskap (identitetsskapende) 3 Hvor tar de det fra? a kilder 6 psykologisk opplevelse b historie (respekt for v脱rt enkelt barn, skal ikke 4 Hvis tid: Didaktiske be elevene fortelle om det) kommentarer til sist (men 7 estetisk materiell ogs奪 underveis) ( Elevvennlig) Templer, bygninger, tepper. En bygning kan leses som en tekst) I dag: En enkel innf淡ring Neste gang: St淡rre vekt p奪 tekster, kunst, musikk, modernitet
- 3. RLE i Kunnskapsl淡ftet Form奪l Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste sp淡rsm奪l og har gjennom historien bidratt til 奪 forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for 奪 kunne tolke tilv脱relsen og for 奪 forst奪 kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag m淡ter et mangfold av kulturp奪virkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom 奪rhundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religi淡st og livssynsmessig mangfold setter i stadig st淡rre grad preg p奪 samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forst奪else p奪 tvers av tros- og livssynsgrenser.
- 4. RLE i Kunnskapsl淡ftet Form奪l (fortsatt) Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har b奪de som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, st奪r sentralt i faget. Faget skal v脱re en m淡teplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli m淡tt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynssp淡rsm奪l. Dette inneb脱rer respekt for religi淡se verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag.
- 5. RLE i Kunnskapsl淡ftet Form奪l (fortsatt) Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet v奪rt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt st淡rste andelen av l脱restoffet. Dette inneb脱rer at det vil v脱re rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedomr奪dene i faget for 奪 oppfylle kompetansem奪lene.
- 6. RLE i Kunnskapsl淡ftet Form奪l (fortsatt) Religion, livssyn og etikk er et ordin脱rt skolefag som normalt skal samle alle elever. Oppl脱ringsloven legger til grunn at undervisningen skal v脱re objektiv, kritisk og pluralistisk. Det inneb脱rer at den skal v脱re saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke v脱re forkynnelse eller religionsut淡velse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det inneb脱rer at alle religioner og livssyn skal behandles p奪 en faglig og sakssvarende m奪te ut fra sitt s脱rpreg og mangfold.
- 7. RLE i Kunnskapsl淡ftet Form奪l (fortsatt) Tilpasset oppl脱ring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsm奪ter som skal bidra til 奪 formidle alle sider ved faget. Det m奪 samtidig ut淡ves varsomhet ved valg av arbeidsm奪ter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsm奪ter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som ut淡velse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. B奪de individuelle og lokale hensyn b淡r ivaretas.
- 8. RLE i Kunnskapsl淡ftet Form奪l (fortsatt) Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordin脱re oppl脱ringen i henhold til oppl脱ringslovens 則 2-3 a , skal det f淡lges opp med tilpasset oppl脱ring. Det forutsettes l淡pende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan oppl脱ringen planlegges gjennomf淡rt.
- 9. Etter 7. 奪rstrinn M奪l for oppl脱ringen er at eleven skal kunne samtale om sentrale fortellinger i hinduismen samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt p奪 noen guder og gudinner, synet p奪 tilv脱relsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster forklare hinduistisk h淡ytidskalender og beskrive hinduistiske h淡ytider og sentrale ritualer beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verkt淡y til 奪 s淡ke informasjon og lage presentasjoner presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen
- 10. Etter 10. 奪rstrinn M奪l for oppl脱ringen er at eleven skal kunne forklare s脱rpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller dr淡fte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle sp淡rsm奪l som opptar mange hinduer gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over s脱rtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen
- 11. 1a Noen sentrale begreper/forestillinger (filosofi) Dharma Samsara Karma Moksha Atman Brahman Yoga
- 12. 1b Mytologi/ guder Trimurti: Brahma Er ikke en Gud folk ber til Vishnu: Ring: samsara Konkylie: hellig lyd Himmelfarge 80% tror 奪 denne guden Gada: septer: b奪de tegn p奪 kongelighet og v奪pen Shiva Sm淡rt seg inn i aske: s奪 han er gr奪 Djevelfigur outsider
- 16. 1b Krishna Bala Krishna Krishna gopala
- 17. 1b Krishna Krishna & Radha Krishna i Bhagavadgita
- 18. 1b Rama & co Lakshmana, Rama, Hanuman (& Sita)
- 19. 1b Shiva Linga Yogi
- 20. 1b Shiva Familiefar Shiva Nataraya
- 21. 1b Shivas s淡nner Ganesha & Skanda/Murugan/Kartikeya
- 22. Shiva & Sarasvati, Kali, Durga 1b Devi
- 23. 1b Kali yantra
- 24. 1b Vediske guder Agni, Indra
- 25. 2a Kult Karma yoga Jnana yoga Bhakti yoga Jnana yoga: hellig mann (kledd seg ut som Shiva)
- 26. 2a Kult - puja
- 27. 2a Kult -tempel
- 28. 2a Kult - tempel
- 29. 2a Kult - tempel
- 30. 2a H淡ytider 奪姻壊鞄逮顎鉛
- 31. 2b Etikk Kama Artha Dharma Mosha
- 32. 3 Kilder/historie Vedisk tid vedaene tidlig indoeuropeisk fase ildoffer Filosofiske skoler upanishadene - +/- 500 f Kr Hinduisme med templer og bhakti puranaer, Mahabharata, Ramayana fra ca 500 e Kr
- 33. Noen didaktiske Analytisk tiln脱rming til bilder og utfordringer 1) tekster: Preikonografi Hvordan unng奪 eksotisering? 2) Ikonografi Hvordan bruke fortellinger, 3) Formale trekk bilder, etc som l脱remidler? 4) Tema/budskap Hvordan bruke Allmenn dimensjon l脱reb淡ker/fagb淡ker/ Religi淡s dimensjon Religionsspesifikk dimensjon oppslagsverk/Internett? Hvordan f奪 elevene interessert Hvordan lese i RLE? i religioner og analytisk arbeid? Fagspesifikke termer Mer? Internett: Fire Ser Saklig (l脱rerbok, leksikon) Sinte Salig (forkynne) Selgende (kommer til nettbutikker) Annet?