ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

Hvordan lære vi best

•Download as PPTX, PDF•
•
Narvik High School College
Narvik High School College

Studieteknikk

1 of 17
Download to read offline
Hvem lærer raskest ?
MOTIVASJON Du lærer ikke mer enn du selv vil. En forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap. Mangler du troen på at du kan lære stoffet, mister du også konsentrasjonsevnen og arbeidslysten (motivasjonen). Erfaringer viser at desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv, før du går i gang med arbeid. Still deg selv noen spørsmål:
MOTIVASJON • Hvorfor ønsker jeg å lære dette ? • Hva skal jeg bruke kunnskapen til ? • Hvorfor er dette nødvendig for meg ? • Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese boken ? • Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ? Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da de angir motivasjonsgraden din.
START MED Å SKAFFE DEG EN OVERSIKT • Mange gjør den feilen at de nærmer seg en lærebok på samme måte som en leser en hvilken som helst annen roman. • Flertallet starter med å lese boka fra første kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg inn i kapittelinndelinga. Ved hvert nytt læreverk du begynner på, bør du ha som regel å gjøre følgende:
KAPITTEL • Skaff deg en helhetlig oversikt over kapittelet. • Bruk et notatbok hvor du noterer ned emnene som omhandles. Deretter kan det være nyttig å skrive ned, i stikkords form, hva kapittelet i grove trekk handler om. • Da bør du ta utgangspunkt i underdelene og eventuelle bilder. • Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å følge opp ukeplanen.
NY LÆRING : kunnskap vs. begreper • Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære. Skal du lære f. eks grunnleggende kunnskap i tekstskriving vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker. • Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for som f. eks. «grammar» og «literary terminology»
“Øvelse gjør mester” • David Becham har f.eks. ved flere anledninger sagt at han som liten gutt sto i timesvis og sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri opp og ble deretter som kjent “super stjerne” i både Manchester United og Real Madrid for sin venstre fot. Ingen kunne skru ballen som Becham. Dette var ikke et medfødt talent, men et resultat av repetisjon – repetisjon og atter repetisjon over lang tid. Dette er måten man lærer for eksempel grammar.
GLEMSEL • Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du nådd det vi kaller reproduksjonsterskelen.. På dette tidspunktet er det fristende å avslutte lesingen, fordi du tror at du kan stoffet godt nok. Vanligvis er dette et selvbedrag. • Dersom du stanser innlæringen med det samme du når reproduksjonsterskelen, går du direkte over i det vi kan kalle “glemselsperioden“. Her gjelder regelen om at du vil glemmer mest med det samme, mens glemselstapet pr. tidsenhet minker etter hvert som tiden går.
GLEMSEL • Med en gang du stanser lesingen, synker kunnskapsnivået. Empiriske studier viser at en gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 75 % av det han eller hun leste innen 24 timer etter at lesningen er avsluttet. Faktisk vil du ha glemt halvparten av det du har lært allerede etter en time. Undersøkelser viser at: • 60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet • 9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet • 2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet
OVERLÆRING • Hvor fort du glemmer varierer, og er avhengig av lærestoffet. Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett. • Det er viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet. På denne måten får du overlært stoffet.
OVERLÆRING • Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen. • Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet 5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med 50%. • Tommelfinger regelen er: • “Desto høyere grad av overlæring du tar deg tid til, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel”.
AKTIV LESING • Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det. Det første du må gjøre er å velge angrepsvinkel. Dette gjør du ved å stille deg noen enkle spørsmål:
AKTIV LESING • Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du lese fort igjennom stoffet (Skumlese) • Skal du forstå sammenhenger, kan du lese med normal lesehastighet. • Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i stoffet, må du lese grundig og gå i dybden.
Vær kritisk når du leser… • Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. • Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten. Spør Google!! Foreta et søk i Google.com etter emnet. Du vil garantert finne masse informasjon. Les dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre hva forfatteren egentlig mener.
TA KUNNSKAPEN I BRUK • Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig. • REPITISJON – OVERLÆRING – AKTIV LESING. Dette gi resultater!!
NOTAT TEKNIKK • En enkel notat teknikk er å dele en side i to, slik at du kan noterer egne stikkord på den ene siden og skrive en utfyllende forklaring på den andre siden. • En annerledes teknikk er å bruke samme kolonnesystemet hvor du stiller spørsmål i en kolonne og gir svaret i den andre.
NOTAT TEKNIKK • Systemet kan også utvides til at man deler arket inn i både 3 og 4 kolonner. I første kolonnen har man det begrepet som skal læres, og i de andre feltene legger man inn ulike assosiasjoner og bilder. • Denne form for notering krever en del øvelse og ikke minst bruk av fantasi. En har på den måten, i tillegg til å aktivisere lesesansen, også involvert flere andre sanser. Og klarer man i et slikt resymé å danne seg et indre bilde av det som en leser, vil det ha klare fordeler med tanke på gjenkalling.

More Related Content

Hvordan lære vi best

  • 2. MOTIVASJON Du lærer ikke mer enn du selv vil. En forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap. Mangler du troen på at du kan lære stoffet, mister du også konsentrasjonsevnen og arbeidslysten (motivasjonen). Erfaringer viser at desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv, før du går i gang med arbeid. Still deg selv noen spørsmål:
  • 3. MOTIVASJON • Hvorfor ønsker jeg å lære dette ? • Hva skal jeg bruke kunnskapen til ? • Hvorfor er dette nødvendig for meg ? • Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese boken ? • Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ? Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da de angir motivasjonsgraden din.
  • 4. START MED Å SKAFFE DEG EN OVERSIKT • Mange gjør den feilen at de nærmer seg en lærebok på samme måte som en leser en hvilken som helst annen roman. • Flertallet starter med å lese boka fra første kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg inn i kapittelinndelinga. Ved hvert nytt læreverk du begynner på, bør du ha som regel å gjøre følgende:
  • 5. KAPITTEL • Skaff deg en helhetlig oversikt over kapittelet. • Bruk et notatbok hvor du noterer ned emnene som omhandles. Deretter kan det være nyttig å skrive ned, i stikkords form, hva kapittelet i grove trekk handler om. • Da bør du ta utgangspunkt i underdelene og eventuelle bilder. • Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å følge opp ukeplanen.
  • 6. NY LÆRING : kunnskap vs. begreper • Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære. Skal du lære f. eks grunnleggende kunnskap i tekstskriving vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker. • Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for som f. eks. «grammar» og «literary terminology»
  • 7. “Øvelse gjør mester” • David Becham har f.eks. ved flere anledninger sagt at han som liten gutt sto i timesvis og sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri opp og ble deretter som kjent “super stjerne” i både Manchester United og Real Madrid for sin venstre fot. Ingen kunne skru ballen som Becham. Dette var ikke et medfødt talent, men et resultat av repetisjon – repetisjon og atter repetisjon over lang tid. Dette er måten man lærer for eksempel grammar.
  • 8. GLEMSEL • Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du nådd det vi kaller reproduksjonsterskelen.. På dette tidspunktet er det fristende å avslutte lesingen, fordi du tror at du kan stoffet godt nok. Vanligvis er dette et selvbedrag. • Dersom du stanser innlæringen med det samme du når reproduksjonsterskelen, går du direkte over i det vi kan kalle “glemselsperioden“. Her gjelder regelen om at du vil glemmer mest med det samme, mens glemselstapet pr. tidsenhet minker etter hvert som tiden går.
  • 9. GLEMSEL • Med en gang du stanser lesingen, synker kunnskapsnivået. Empiriske studier viser at en gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 75 % av det han eller hun leste innen 24 timer etter at lesningen er avsluttet. Faktisk vil du ha glemt halvparten av det du har lært allerede etter en time. Undersøkelser viser at: • 60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet • 9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet • 2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet
  • 10. OVERLÆRING • Hvor fort du glemmer varierer, og er avhengig av lærestoffet. Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett. • Det er viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet. På denne måten får du overlært stoffet.
  • 11. OVERLÆRING • Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen. • Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet 5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med 50%. • Tommelfinger regelen er: • “Desto høyere grad av overlæring du tar deg tid til, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel”.
  • 12. AKTIV LESING • Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det. Det første du må gjøre er å velge angrepsvinkel. Dette gjør du ved å stille deg noen enkle spørsmål:
  • 13. AKTIV LESING • Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du lese fort igjennom stoffet (Skumlese) • Skal du forstå sammenhenger, kan du lese med normal lesehastighet. • Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i stoffet, må du lese grundig og gå i dybden.
  • 14. Vær kritisk når du leser… • Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. • Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten. Spør Google!! Foreta et søk i Google.com etter emnet. Du vil garantert finne masse informasjon. Les dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre hva forfatteren egentlig mener.
  • 15. TA KUNNSKAPEN I BRUK • Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig. • REPITISJON – OVERLÆRING – AKTIV LESING. Dette gi resultater!!
  • 16. NOTAT TEKNIKK • En enkel notat teknikk er å dele en side i to, slik at du kan noterer egne stikkord på den ene siden og skrive en utfyllende forklaring på den andre siden. • En annerledes teknikk er å bruke samme kolonnesystemet hvor du stiller spørsmål i en kolonne og gir svaret i den andre.
  • 17. NOTAT TEKNIKK • Systemet kan også utvides til at man deler arket inn i både 3 og 4 kolonner. I første kolonnen har man det begrepet som skal læres, og i de andre feltene legger man inn ulike assosiasjoner og bilder. • Denne form for notering krever en del øvelse og ikke minst bruk av fantasi. En har på den måten, i tillegg til å aktivisere lesesansen, også involvert flere andre sanser. Og klarer man i et slikt resymé å danne seg et indre bilde av det som en leser, vil det ha klare fordeler med tanke på gjenkalling.