�ݺ�ߣ

Editor's Notes

1. Formål et med Innvandrere i Norge 2017 er å gi en oversiktlig beskrivelse av innvandrere og integrering i Norge. Publikasjonen er ikke ny i SSB sammenheng. Den har blitt publisert sju ganger i tidsrommet 1997 til 2011, men ble så nedprioritert på grunn av mangel på finansiering. Etterspørselen eksternt og internt har vært økende de senere årene for å få på plass en samlepublikasjon. SSB besluttet derfor i 2016 å lage en ny oppdatert versjon men med noen flere temaer enn det som har vært vanlig tidligere. Artiklene er blitt publisert fortløpende på ssb.no gjennom hele 2017. De to siste artiklene ble publisert i dag. Alle artiklene er nå samlet i en publikasjon.
2. Her ser dere en oversikt over artiklene i publikasjonen. Vi skal få tre av dem presentert her i dag. Først ut er Adrian Ordemann. Han skal si noe om hvem innvandrerne er, om fruktbarhet, ekteskapsmønster og om hvorfor innvandrerne kommer til Norge. Tor Morten Normann skal presentere temaet boforhold og tilslutt vil Synøve Nygaard Andersen og Sigmund Book Mohn snakke om kriminalitet. Vær så god Adrian.
3. Vi skal begynne med å se på demografidelen og hvor mange innvandrere og barn av innvandrere født i Norge, kalt norskfødte med innvandrerforeldre, som bor i Norge, og hvordan det er endret over tid. Hvis vi begynner med innvandrere så ser vi at de utgjorde cirka 200 000 for 20 år siden, 350 000 for 10 år siden, og 725 000 i 2017. Det gir en trinnvis og tiltakende vekst, der veksten har vært mye sterkere de siste ti årene enn tidligere. Antallet innvandrere er mer enn doblet de siste ti årene, og det er også antallet norskfødte med innvandrerforeldre, som også har opplevd en relativt sterk vekst de siste ti årene.
4. Her ser vi de samme gruppene målt som andelen av befolkningen. Innvandrere og norskfødte ned innvandrerforeldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Norge.. Vi gjenkjenner noe av vekstøkningen fra forrige figur, med størst vekst de siste ti årene. Innvandrere utgjorde 13, 8 prosent av befolkningen, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 3 prosent. I alt hadde 16,8 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn per 1.1.2017. e er en samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
5. Nå skal vi se på hvor innvandrerne som bor i Norge kommer fra. Det første dere kan legge merke til er at andelen som er fra Europa, markert i gult, er stor. Andelen er på 54 prosent. Av de kommer mange fra EU-land i Øst-Europa, noe som ble muliggjort med EU-utvidelsen i 2004. Andelen fra Norden er forholdsvis lav, noe som har sammenheng med at mange av de skandinaviske innvandrerne forlater Norge etter innvandring. 30 prosent kommer fra Asia, og i alt utgjør innvandrerne fra Eurasia 83 prosent av innvandrerne i Norge. Legg merke til at andelen fra Afrika er på bare 12 prosent. Den er enda lavere fra Amerika og Oseania.
6. Dette er en noe finere inndeling enn forrige figur, og viser de 30 største landgruppene innvandrere i Norge kommer fra. Legg merke til beltet av land som strekker seg fra Tyrkia, gjennom Midtøsten, til India, sør i Asia.
7. Her ser vi de samme landene etter hvor mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre det er i hver gruppe. Vi ser at det er klart flest innvandrere fra Polen, nærmere bestemt 97 000. Blant de fem største gruppene er det bare gruppen fra Somalia som har en stor andel flyktninger, noe som illustrerer at arbeidsinnvandringen har vært mer omfattende enn flyktninginnvandringen, noe vi skal se på i neste slide. Av norskfødte med innvandrerforeldre har flest pakistanske foreldre. Mye av grunnen til det er at innvandrere fra Pakistan var blant de første store gruppene som innvandret til Norge da de kom fra slutten av 60-tallet. I tillegg er mange endogame, det vil si at de gifter seg med andre pakistanere. Den nest største gruppen er født av innvandrere med somaliske innvandrerforeldre. Barn av innvandrere fra Polen er den tredje største gruppen, og er den gruppen som vokser raskest.
8. Nå skal vi over til å se på innvandringsgrunn, en statistikk som ser på hvorfor innvandrere kommer til Norge. Statistikken omfatter kun ikke-nordiske borgere, og ser på om innvandrere kommer til Norge for å arbeide, møte familiemedlemmer, få beskyttelse, ta utdanning eller kommer av andre grunner. Hvis vi begynner med all innvandring, så ser vi at den har økt i perioden, og vært langt mer omfattende de siste ti årene enn årene før, og at veksten har vært drevet av veksten i arbeidsinnvandring etter 2004. Arbeidsinnvandringen, som varierer mer en annen innvandring, økte mye etter 2004 da EU-ble utvidet østover, en utvidelse som muliggjorde fri flyt av arbeidskraft til Norge. Det gikk veldig bra med norsk økonomi i årene før finanskrisen, og det kom mange arbeidere til Norge, særlig fra Polen. Det kom færre i finanskriseåret 2008, men etter hvert som krisen utviklet seg til en realøkonomisk krise, som Norge taklet bedre enn mange andre europeiske land, kom det rekordmange i 2010 og 2011. Siden har arbeidsinnvandringen falt, noe som har sammenheng med lavere arbeidsledighet i EU, og særlig lavere ledighet i Polen og Litauen, samtidig som ledigheten i Norge har økt. Oljekrisen som inntraff juni 2014, med vedvarende lavere oljepriser har redusert aktiviteten i norsk økonomi, redusert behovet for utenlandsk arbeidskraft, men også svekket kronekursen slikt at arbeidsinnvandreres inntekt målt i utenlandsk valuta har falt. Familieinnvandringen ser vi har vært stabilt økende i hele perioden, og er den mest omfattende av all innvandring, med 36 prosent. 33 prosent av innvandringen er av arbeidsinnvandrere, 20 prosent av flyktninger og 10 prosent av utdanningsinnvandrere. Familieinnvandringen har i all hovedsak økt som følge av at flere arbeidsinnvandrere og flyktninger har kommet til Norge, og at disse har hentet familiemedlemmer fra utlandet. Det er også mange norske personer som fått ektefeller fra utlandet hjem til Norge. Flyktninginnvandringen er kjennetegnet med spisse topper, slik som i 1993 og 1999, da det kom mange fra henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Serbia. De fra Serbia var hovedsakelig albanere fra Kosovo. Den siste toppen nådde vi i 2016. Fra 2014 til 2016 var det en dobling i antallet flyktninger som kom til Norge, og mange av dem var syrere. Dere husker nok flyktningkrisen i 2015 da over 1 million flyktninger kom sjøveien til Europa, hovedsakelig over Egeerhavet, og det var store ankomster til Europa og Norge i det siste kvartalet i 2015. Tilstrømningen til Europa fikk en brå stopp våren 2016 da Balkanruten ble stengt og EU-Tyrkia-avtalen kom på plass. Men det er grensekontrollene som ble innført internt i Schengen er hovedgrunnen til at det asyltallene i 2016 og første halvdel 2017, var så lave at en må tilbake til 90-tallet for å finne lavere ankomster. Utdanningsinnvandringen har økt en del i perioden, selv om den hele tiden har vært liten sammenliknet med annen innvandring. De fleste er fra Europa. Fire av ti er fra Europa, samme andel er fra Asia. Ser man på enkeltland kommer det klart flest fra Filippinene, noe som har sammenheng med at også au pairer er inkludert som utdanningsinnvandrere i statistikken.
9. Til slutt tenkte jeg å se vise noen av hovedresultatene fra artikkelen som ser nærmere på fruktbarheten blant innvandrere. Av de som ble født av to innvandrerforeldre kom rundt 30 prosent av foreldrene fra Asia, og nesten like mange hadde foreldre fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa Den kraftige økningen henger sammen med at det er blitt flere innvandrere, flere innvandrerkvinner i fødedyktig alder og dermed flere potensielle mødre og fedre - Den har gått ned blant de fleste grupper av innvandrerkvinner, det er bare fruktbarheten for dem som innvandret fra Afrika som fortsatt er vesentlig høyere enn for hele befolkningen
10. Forskjellen på overordnet nivå. Eiere er både selveiere og andelseiere (i praksis flest borettslagseiere) – må legge sammen disse for å få eiere totalt. De to landgruppene nokså like totalt sett – en underliggende forskjell i eierform – mye med bosted å gjøre.
11. Bolig- og eierstruktur som skiller seg en del fra andre land. Liten leiesektor. Stor vekt på å eie egen bolig. Fra offentlig boligutbygging og gjenreising, til et svært markedsstyrt system der det private ansvar for å skaffe egen bolig er sentralt. Noen virkemidler både for å bli boende og for å skaffe bolig. Begrenset omfang. Kommunale boliger. Boligkjøp tar tid –familieetablering, utdanning og etablering på arbeidsmarkedet. Innvandrere kommer i voksen alder - må forvente noe lavere eierandeler i disse gruppene. Planlegger innvandrere å bli i Norge? Disse forholdene bidrar til at vi kan nyansere bildet for dem med innvandrerbakgrunn. Landbakgrunn, innvandringsårsak, botid og inntekt er noen av forholdene som bidrar til ulikhet.
12. Høy eierandeler i enkelte landgrupper – stort sett etablerte grupper som har vært i landet relativt lenge. Bosniere – nyere gruppe, men stort sett godt integrerte på andre felt – nesten 80 prosent eiere. Eksempel på arbeidsinnvandring – Polen. Lavere eierandel – vi vet at mange i denne gruppen har planer om å flytte tilbake igjen senere. LKI Nyere flyktningeland – lavere eierandeler. Kort botid, lave inntekter – tiden vil hjelpe? Somalia kommer dårligst ut av de litt større innvandringslandene.
13. Igjen; ting tar tid. Eierandeler øker med botid – her etter innvandringsgrunn. Arbeidsinnvandrerne «ender opp» med høyest andel etter hvert – de som har bestemt seg for å bli. Familie – relativt mange kommer til en eierhusholdning. Flukt – sliter mest, selv om andelen også her øker. Ikke en gang nordiske innvandrere når opp i eierandeler tilsvarende øvrig befolkning selv med lang botid.
14. Eierlinja – markedsstyrt – enorm prisvekst på bolig de siste 15-20 årene. Inntekt er selvfølgelig viktig! Spesielt viktig for dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
15. Det at ting tar tid gjelder kanskje ikke bare individuelt, men også mellom generasjoner. Norskfødte med innvandrerforeldre har bedre forutsetninger enn sine foreldre – utdanning, arbeid, inntekt. Forventinger til boligeie? Unge – men en del i etableringsalder. Mange bor i Oslo. Høyere eierandel her – men Oslo er litt spesielt. Noen landgrupper skiller seg ut.
16. Overrepresentasjonen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre synker når man justerer for kjønn og alder.
17. Justert for kjønn og alder: 141%  73 %: Overrepresentasjon -48% 59%  20%: Overrepresentasjon -66 %