ºÝºÝߣ

ºÝºÝߣShare a Scribd company logo

May Martinsen står frem etter å ha skrevet om rasisme i 10 år

•
•
May Martinsen
May Martinsen

May Martinsen (40) er adoptert fra Korea, og hun har de siste ti årene skrevet ned sine opplevelser med rasisme. Kronikken i dagens avis er basert på det hun har notert

1 of 2
Download to read offline
8 ONSDAG 13. NOVEMBER 2019 NYHETER Nå vil barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) planlegge tiltak for at tilbudet og bistanden til adoptivbarn og adoptivforeldre i Norge blir bedre. ■■ HELLE SVANEVIK Nylig delte adopsjonsfore- ninger, organisasjoner og adop- tivforeldre sine erfaringer om rasisme mot utenlandsadop- terte med fra barne- og likestil- lingsminister Kjell Ingolf Rop- stad (KrF) og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). Møtet var et initi- ativ fra Barne- og familiedepar- tementet og statsråd Ropstad. – Vi inviterte til møtet fordi det er viktig å få frem historiene til de utenlandsadopterte. Det var sterkt å høre dem fortelle om den rasismen og diskrimine- ringen som de utsettes for på grunn av sitt utseende. Det kom flere nyttige innspill til arbeidet mot rasisme og diskriminering, sier Ropstad. Ropstad uttaler at disse inn- spillene tas med i handlings- planen mot rasisme og diskri- minering, som Kultur­­departementet kan opp- lyse at er under arbeid og plan- lagt lansert innen årsskiftet. Vil ha mer informasjon og kunnskap om adopsjon Ropstad uttaler også at regje- ringen i budsjettet for 2020 vil foreslå å opprette en koordi- nator i én av adopsjonsorgani- sasjonene som skal veilede adoptivfamilier og adopterte, blant annet der adopterte søker hjelp for å finne sin opprinnelige familie. I tillegg ønsker barne- og likestillingsministeren å bedre informasjonstilbudet for adoptivbarn og adoptivforeldre. – For mange adopterte og adoptivfamilier kan det være vanskelig å finne god informa- sjon om utfordringer for deres livssituasjon. Derfor vil vi at Barne-, ungdoms- og familiedi- rektoratet (Bufdir) til neste år skal sette i gang med å utar- beide god informasjon på nett. Der skal adopterte og adoptiv- familier kunne finne informa- sjon om adopsjon og utfor- dringer som de kan møte i ulike faser av livet, sier Ropstad. Ifølge Ropstad skal det også vurderes mer langsiktige tiltak for adopterte i Norge. – Vi trenger mer kunnskap om hvilke behov for oppfølging adopterte og adoptivfamilier har. Barne-, ungdoms- og fami- liedirektoratet har derfor bedt Folkehelseinstituttet om å kart- legge dette. Arbeidet vil bli fer- digstilt neste år, og vi vil da vurdere mer langsiktige tiltak, sier han. – Rasisme mot adopterte kan føre til identitetskriser Adopsjonsforum var blant orga- nisasjonene som deltok og kom med innspill til statsrådene, og daglig leder Øystein Gudim (64) stilte seg positiv til møtet. – Det var viktig at vi fikk satt på dagsorden at utenlandsadop- terte blir utsatt for rasisme, sier Gudim. Ifølge Gudim er rasisme mot utenlandsadopterte spesielt komplisert da mange norske utenlandsadopterte oppfatter seg selv som norske. Dermed kan rasisme mot adopterte føre til identitetskriser, hvor man ikke føler seg akseptert som verken norsk eller utenlandsk. Derfor var Adopsjonsforum under møtet med statsrådene klare på at de ønsker å få innført et lavterskeltilbud for adopterte og adoptivforeldre, og et kom- petansesenter med spisskompe- tanse på adopsjon. – Norsk helse- og skolevesen har for lite kunnskap om adop- sjon, og vi har argumentert lenge for at noen må ha adop- sjon som spesialitet. Vi ga departementet en utredning angående dette i 2013, men det har ikke skjedd noe, sier Gudim. Foreslår å innføre Danmarks modell Gudim bruker Danmarks eta- – Viktig å få frem til de utenlandsad Statsrådene Kjell Ingolf Ropstad og Trine Skei Grande møtte blant annet adopsjonsforeninger, UAPU og Utad Critical for å høre deres erfaringer med rasisme mot utenlandsadopterte.
9ONSDAG 13. NOVEMBER 2019 NYHETER blerte system med samtale- grupper og psykologhjelp for adopterte og adoptivforeldre som et eksempel på en mulig modell som kunne blitt innført i Norge. I tillegg foreslår han et kompetansesenter som adop- terte, adoptivforeldre og helse- vesen kan henvende seg til. – Med tanke på den begren- sede kunnskapen om adopsjon i norsk helsevesen, ville det vært fordelaktig dersom for eksempel helsesøster eller psy- kolog under problemstillinger ved adopsjon kunne henvendt seg til et kompetansesenter. Dette ville kunnet bistå med å gi tilstrekkelig hjelp til de som trenger det, sier Gudim. Adoptivforeldre vet ikke hvor de skal henvende seg Styreleder i Adopsjonsforum, Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36), mener også at Norge trenger bredere kompe- tanse på adopsjon. Adopsjons- forum hadde i forkant av møte med statsrådene o p p f o r d r e t adoptivforeldre og adoptere til å dele sine egne o p p l e v e l s e r rundt rasisme og diskriminering. Da kom det frem at flere adoptiv- foreldre ser behov for et kon- kret sted å hen- vende seg i møte med vanskelige situasjoner, som når barnet deres opplever rasisme. – Flere adoptivforeldre er ikke forberedt på hva de skal si eller gjøre når barnet kommer hjem i tårer etter å ha opplevd rasisme mot seg. De blir bekymret, føler seg ikke godt nok rustet til å håndtere det og vet ikke hvor de skal henvende seg, sier Mæhlum som selv ble adoptert fra Costa Rica som 6-åring. Mæhlum for- teller videre at ikke alle uten- landsadopterte opplever grove rasistiske tilnær- melser, og at hun selv har opplevd rasisme i liten grad. Likevel er hun klar på at utenlandsadopterte trenger et tilbud om oppfølging og bistand både i skolen og i hel- sevesenet. helle.svanevik@dagsavisen.no Det var viktig at vi fikk satt på dags- orden at uten- landsadopterte blir utsatt for rasisme. Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum historiene dopterte Foto: Adopsjonsforum Øystein Gudim er daglig leder i Adopsjonsforum, og han ser behovet for et kompetanse- senter som adoptivbarn, adop- tivforeldre og skole- og helse- personell kan henvende seg til. Begge foto: Privat Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36) er styreleder i Adopsjons- forum og mener det trengs økt kompetanse på adopsjon i Norge. May Martinsen (40) er adoptert fra Korea, og hun har de siste ti årene skrevet ned sine opplevelser med rasisme. Kronikken i dagens avis er basert på det hun har notert. ■■ HELLE SVANEVIK Martinsen forklarer at hen- sikten med å publisere kro- nikken var å få fram en bevisstgjøring, å fremme noe som andre kan relatere til og å belyse et tema hun mener får for lite fokus. – Jeg ønsker å skape en følelse hos andre ved å si noe som andre kanskje går og bærer på, men ikke klarer å si selv. Det er et tabubelagt tema som det er vanskelig å snakke om. Jeg har selv vært det barnet som har gått og båret på mange ting – det gjør vondt, og det hjelper å få det ut, sier Mar- tinsen. Bruker ikke energi på å være sint I møte med rasistiske tilnær- melser i voksen alder, for- teller Martinsen at hun har reagert med alt fra humor til irritasjon eller sarkasme. – Noe av det kommer av uvitenhet, og da er det ikke nødvendigvis rasisme selv om det kan oppfattes slik. Da svarer jeg med humor og glimt i øyet. Andre tilfeller er direkte ugreit, og da blir jeg irritert. Men jeg bruker ikke energi på å være sint – det er dessverre bare sånn det er, sier Martinsen. Ble oppfordret til å stå fram Martinsen forteller at hun skrev kronikken som en metode for å få vanskelige ting ut av systemet, og at den i utgangs- punktet ikke var ment for publi- sering. Da hun viste fram tek- sten til Adop- sjonsforum i s a m m e n h e n g med fokuset på rasisme mot adopterte etter drapet på Johanne Zhangjia Ihle- Hansen, ble hun derimot oppfordret til å stå fram. – Jeg fikk høre at jeg hadde truffet spikeren på hodet og at mange hadde kommet til å kjenne seg igjen i det jeg skrev. Slik ble jeg overtalt til å sende den inn likevel, sier hun. helle.svanevik@dagsavisen.no ■■ Les KRONIKKEN på side 32–33 Står fram etter å ha skrevet om rasisme i ti år Både i løpet av oppveksten og i voksen alder har toppleder May Martinsen opplevd rasisme mot seg. Begge foto: Privat Det gjør vondt, og det hjelper å få det ut. May Martinsen May Martinsen ble adoptert fra Korea til Trøndelag.

More Related Content

May Martinsen står frem etter å ha skrevet om rasisme i 10 år

  • 1. 8 ONSDAG 13. NOVEMBER 2019 NYHETER NÃ¥ vil barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) planlegge tiltak for at tilbudet og bistanden til adoptivbarn og adoptivforeldre i Norge blir bedre. â– â–  HELLE SVANEVIK Nylig delte adopsjonsfore- ninger, organisasjoner og adop- tivforeldre sine erfaringer om rasisme mot utenlandsadop- terte med fra barne- og likestil- lingsminister Kjell Ingolf Rop- stad (KrF) og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). Møtet var et initi- ativ fra Barne- og familiedepar- tementet og statsrÃ¥d Ropstad. – Vi inviterte til møtet fordi det er viktig Ã¥ fÃ¥ frem historiene til de utenlandsadopterte. Det var sterkt Ã¥ høre dem fortelle om den rasismen og diskrimine- ringen som de utsettes for pÃ¥ grunn av sitt utseende. Det kom flere nyttige innspill til arbeidet mot rasisme og diskriminering, sier Ropstad. Ropstad uttaler at disse inn- spillene tas med i handlings- planen mot rasisme og diskri- minering, som Kultur­­departementet kan opp- lyse at er under arbeid og plan- lagt lansert innen Ã¥rsskiftet. Vil ha mer informasjon og kunnskap om adopsjon Ropstad uttaler ogsÃ¥ at regje- ringen i budsjettet for 2020 vil foreslÃ¥ Ã¥ opprette en koordi- nator i én av adopsjonsorgani- sasjonene som skal veilede adoptivfamilier og adopterte, blant annet der adopterte søker hjelp for Ã¥ finne sin opprinnelige familie. I tillegg ønsker barne- og likestillingsministeren Ã¥ bedre informasjonstilbudet for adoptivbarn og adoptivforeldre. – For mange adopterte og adoptivfamilier kan det være vanskelig Ã¥ finne god informa- sjon om utfordringer for deres livssituasjon. Derfor vil vi at Barne-, ungdoms- og familiedi- rektoratet (Bufdir) til neste Ã¥r skal sette i gang med Ã¥ utar- beide god informasjon pÃ¥ nett. Der skal adopterte og adoptiv- familier kunne finne informa- sjon om adopsjon og utfor- dringer som de kan møte i ulike faser av livet, sier Ropstad. Ifølge Ropstad skal det ogsÃ¥ vurderes mer langsiktige tiltak for adopterte i Norge. – Vi trenger mer kunnskap om hvilke behov for oppfølging adopterte og adoptivfamilier har. Barne-, ungdoms- og fami- liedirektoratet har derfor bedt Folkehelseinstituttet om Ã¥ kart- legge dette. Arbeidet vil bli fer- digstilt neste Ã¥r, og vi vil da vurdere mer langsiktige tiltak, sier han. – Rasisme mot adopterte kan føre til identitetskriser Adopsjonsforum var blant orga- nisasjonene som deltok og kom med innspill til statsrÃ¥dene, og daglig leder Øystein Gudim (64) stilte seg positiv til møtet. – Det var viktig at vi fikk satt pÃ¥ dagsorden at utenlandsadop- terte blir utsatt for rasisme, sier Gudim. Ifølge Gudim er rasisme mot utenlandsadopterte spesielt komplisert da mange norske utenlandsadopterte oppfatter seg selv som norske. Dermed kan rasisme mot adopterte føre til identitetskriser, hvor man ikke føler seg akseptert som verken norsk eller utenlandsk. Derfor var Adopsjonsforum under møtet med statsrÃ¥dene klare pÃ¥ at de ønsker Ã¥ fÃ¥ innført et lavterskeltilbud for adopterte og adoptivforeldre, og et kom- petansesenter med spisskompe- tanse pÃ¥ adopsjon. – Norsk helse- og skolevesen har for lite kunnskap om adop- sjon, og vi har argumentert lenge for at noen mÃ¥ ha adop- sjon som spesialitet. Vi ga departementet en utredning angÃ¥ende dette i 2013, men det har ikke skjedd noe, sier Gudim. ForeslÃ¥r Ã¥ innføre Danmarks modell Gudim bruker Danmarks eta- – Viktig Ã¥ fÃ¥ frem til de utenlandsad StatsrÃ¥dene Kjell Ingolf Ropstad og Trine Skei Grande møtte blant annet adopsjonsforeninger, UAPU og Utad Critical for Ã¥ høre deres erfaringer med rasisme mot utenlandsadopterte.
  • 2. 9ONSDAG 13. NOVEMBER 2019 NYHETER blerte system med samtale- grupper og psykologhjelp for adopterte og adoptivforeldre som et eksempel pÃ¥ en mulig modell som kunne blitt innført i Norge. I tillegg foreslÃ¥r han et kompetansesenter som adop- terte, adoptivforeldre og helse- vesen kan henvende seg til. – Med tanke pÃ¥ den begren- sede kunnskapen om adopsjon i norsk helsevesen, ville det vært fordelaktig dersom for eksempel helsesøster eller psy- kolog under problemstillinger ved adopsjon kunne henvendt seg til et kompetansesenter. Dette ville kunnet bistÃ¥ med Ã¥ gi tilstrekkelig hjelp til de som trenger det, sier Gudim. Adoptivforeldre vet ikke hvor de skal henvende seg Styreleder i Adopsjonsforum, Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36), mener ogsÃ¥ at Norge trenger bredere kompe- tanse pÃ¥ adopsjon. Adopsjons- forum hadde i forkant av møte med statsrÃ¥dene o p p f o r d r e t adoptivforeldre og adoptere til Ã¥ dele sine egne o p p l e v e l s e r rundt rasisme og diskriminering. Da kom det frem at flere adoptiv- foreldre ser behov for et kon- kret sted Ã¥ hen- vende seg i møte med vanskelige situasjoner, som nÃ¥r barnet deres opplever rasisme. – Flere adoptivforeldre er ikke forberedt pÃ¥ hva de skal si eller gjøre nÃ¥r barnet kommer hjem i tÃ¥rer etter Ã¥ ha opplevd rasisme mot seg. De blir bekymret, føler seg ikke godt nok rustet til Ã¥ hÃ¥ndtere det og vet ikke hvor de skal henvende seg, sier Mæhlum som selv ble adoptert fra Costa Rica som 6-Ã¥ring. Mæhlum for- teller videre at ikke alle uten- landsadopterte opplever grove rasistiske tilnær- melser, og at hun selv har opplevd rasisme i liten grad. Likevel er hun klar pÃ¥ at utenlandsadopterte trenger et tilbud om oppfølging og bistand bÃ¥de i skolen og i hel- sevesenet. helle.svanevik@dagsavisen.no Det var viktig at vi fikk satt pÃ¥ dags- orden at uten- landsadopterte blir utsatt for rasisme. Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum historiene dopterte Foto: Adopsjonsforum Øystein Gudim er daglig leder i Adopsjonsforum, og han ser behovet for et kompetanse- senter som adoptivbarn, adop- tivforeldre og skole- og helse- personell kan henvende seg til. Begge foto: Privat Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36) er styreleder i Adopsjons- forum og mener det trengs økt kompetanse pÃ¥ adopsjon i Norge. May Martinsen (40) er adoptert fra Korea, og hun har de siste ti Ã¥rene skrevet ned sine opplevelser med rasisme. Kronikken i dagens avis er basert pÃ¥ det hun har notert. â– â–  HELLE SVANEVIK Martinsen forklarer at hen- sikten med Ã¥ publisere kro- nikken var Ã¥ fÃ¥ fram en bevisstgjøring, Ã¥ fremme noe som andre kan relatere til og Ã¥ belyse et tema hun mener fÃ¥r for lite fokus. – Jeg ønsker Ã¥ skape en følelse hos andre ved Ã¥ si noe som andre kanskje gÃ¥r og bærer pÃ¥, men ikke klarer Ã¥ si selv. Det er et tabubelagt tema som det er vanskelig Ã¥ snakke om. Jeg har selv vært det barnet som har gÃ¥tt og bÃ¥ret pÃ¥ mange ting – det gjør vondt, og det hjelper Ã¥ fÃ¥ det ut, sier Mar- tinsen. Bruker ikke energi pÃ¥ Ã¥ være sint I møte med rasistiske tilnær- melser i voksen alder, for- teller Martinsen at hun har reagert med alt fra humor til irritasjon eller sarkasme. – Noe av det kommer av uvitenhet, og da er det ikke nødvendigvis rasisme selv om det kan oppfattes slik. Da svarer jeg med humor og glimt i øyet. Andre tilfeller er direkte ugreit, og da blir jeg irritert. Men jeg bruker ikke energi pÃ¥ Ã¥ være sint – det er dessverre bare sÃ¥nn det er, sier Martinsen. Ble oppfordret til Ã¥ stÃ¥ fram Martinsen forteller at hun skrev kronikken som en metode for Ã¥ fÃ¥ vanskelige ting ut av systemet, og at den i utgangs- punktet ikke var ment for publi- sering. Da hun viste fram tek- sten til Adop- sjonsforum i s a m m e n h e n g med fokuset pÃ¥ rasisme mot adopterte etter drapet pÃ¥ Johanne Zhangjia Ihle- Hansen, ble hun derimot oppfordret til Ã¥ stÃ¥ fram. – Jeg fikk høre at jeg hadde truffet spikeren pÃ¥ hodet og at mange hadde kommet til Ã¥ kjenne seg igjen i det jeg skrev. Slik ble jeg overtalt til Ã¥ sende den inn likevel, sier hun. helle.svanevik@dagsavisen.no â– â–  Les KRONIKKEN pÃ¥ side 32–33 StÃ¥r fram etter Ã¥ ha skrevet om rasisme i ti Ã¥r BÃ¥de i løpet av oppveksten og i voksen alder har toppleder May Martinsen opplevd rasisme mot seg. Begge foto: Privat Det gjør vondt, og det hjelper Ã¥ fÃ¥ det ut. May Martinsen May Martinsen ble adoptert fra Korea til Trøndelag.