Norsk SpråKhistorie
- 2. 800-1400 Norsk skiller seg fra de andre nordiske språkene på 800-tallet 800-1200 – liten forskjell mellom gammelnorsk og gammelislandsk 1200-ca1350 – små forskjeller 1300-tallet – store forskjeller: rl , rn , rs blir til ll , nn , ss og i foran f , p , m , l , r og en konsonant blir ofte til y .
- 3. 800-1400 Med kristendommen kommer det latinske alfabetet og overtar etter runealfabetet Gammelnorsk (norrønt) går over til mellomnorsk – som er en blanding av det norrøne og nye ord ca 1350 I 1380 kommer Norge i union med Danmark og dansk begynner å få sitt innpass i Norge
- 4. 1400-1800 Store endringer Det norrøne skriftspråket går ut av bruk Import av fremmedord Norsk blir påvirket av hanseatene
- 5. Endringer ca 1500 Vokalendringer: tysklignende u blir til dagens u Konsonantendringer: Þ gÃ¥r over til t eller d : þak -> tak , þú -> du . ð forsvinner i uttalen, men blir ofte til d i skrift: tÃð -> tid, sauðr -> sau I østnorsk oppstÃ¥r nye lyder: tjukk l : kál -> kÃ¥l , bÇ«rð -> bord retroflekser : gult , surt , garn skj-lyden og kj-lyden
- 6. Endringer ca 1500 Kasusbøying forsvant, og ble i stor grad erstattet av preposisjoner Slutt på å bøye verb etter person i tillegg til tid Setningsoppbyggingen blir fastere Det tas i bruk. Norsk tar i bruk prefiksene an - , be- , ge- og suffikset -het
- 7. 1400-1800 Det norrøne skriftspråket forsvinner gradvis og norsk blir mer likt dansk Den siste resten av norrønt skriftspråk forsvant med Kristian IVs lov av 1604 Dansk blir vanlig talemål for overklassen og skriftspråk for embetstanden, og senere som Norges skriftspråk
- 8. 1800-tallet I 1814 var skriftspråket dansk. 3 mulige veier - beholde dansk (tapte) - gradvis fornorsking (i dag: bokmål) - helt nytt skriftspråk (i dag: nynorsk) Rettskrivningsreform i 1862 innførte forenklede stavemåter i samsvar med fornorskingen Jamstillingsvedtaket i 1885 sidestilte riksmål og landsmål (grunnen til at du må lære nynorsk) Målparagrafen i 1892 bestemte at det enkelte skolestyre kunne bestemme hvilket skriftspråk som skulle brukes
- 9. 1907 Rettskrivingsreform som støtter Knudsens fornorsking. Viktige endringer: Bløte konsonanter ble skiftet ut med harde ( b , d , g p , t , k ), noen ord fikk dobbel konsonant, endringer i preteritum og i ubestemt flertall av substantiv, obligatorisk nynorskstil i skolen.
- 10. 1917 Rettskrivningsreform som gikk i retning av samnorsk Viktige endringer i riksmål: aa blir til å , æ blir i mange ord til e , ord som sluttet på -ld og -ln fikk i stedet - ll og - nn , preteritumsendelsen -a ble tillatt i noen tilfeller Landsmål: aa til å , stum r ble fjernet fra bestemt form flertall ( armarne armane ), stungen d ble fjernet ( lid li , breid brei ),
- 11. 1917 Mange valgfrie former ble lov Enkelte ord ble også norvagisert: - chauffeur ble sjåfør . - chocolade ble sjokolade . - douche ble dusj . - milieu ble miljø .
- 12. 1938 Ny reform i retning av samnorsk Viktige endringer bokmål: flere harde konsonanter innført, hunkjønnsord bestemt form entall fikk endinga -a , fornorskinger som bru for bro , fram for frem , sju for syv , nå for nu , flere diftonger: stein for sten , nye skrivemåter: seg for sig , skulle for skulde , høy for høi , jamstilling av -a og -et -ending i verb av kaste-klassen( kasta eller kastet ), gutta , gampa og hu ble tillatt.
- 13. 1938 Viktige endringer i nynorsk: Noen gamle hovedformer blei klammeformer ( soli , husi og gator ), former som sola , husa og gater ble de eneste lærebokformene, endring av enkeltord ( fare for fåre , opp for upp , før for fyrr , bort for burt , mørk for myrk , vinter for vetter , veke for vika )
- 14. Resultat av 1938-reformen På bokmålssida er 1938-reformen i stor grad blitt neglisjert av store tekstprodusenter innen presse og forlagsbransje, som dels har støtta opp om den alternative rettskrivinga riksmål på sida av offentlig rettskriving. Siden bokmålsreformen i 1981 og som følge av riksmålsrevisjonen i 1986 har imidlertid den offentlige bokmålsnormalen og riksmål nærma seg hverandre. Derfor kan konsekvensene av 1938-reformen sies å være enda tydeligere innen nynorsk, med stor variasjon i ordvalg og formverk som resultat.