ºÝºÝߣ

ºÝºÝߣShare a Scribd company logo

Ny giv

•
•
H
Henning Fjortoft

Mitt foredrag om vurdering av lesing og skriving for lærere i NY GIV-satsningen i Trondheim

1 of 33
Downloaded 20 times
Lesing, skriving og vurdering Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norskdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU
Blogg: www.bestpraksis.blogspot.com Twitter: @hennif Presentasjoner: www.slideshare.com/henningf
(Topland og Skaalvik 2010, i St.meld 22: 60)
(NIFU STEP 2010: 116)
Å utvikle motivasjon «Jeg har mange elever som er svake lesere og skrivere. Jeg synes det er viktig å gi dem pauser fra lesing og skriving slik at de beholder motivasjonen.»
http://www.youtube.com/watch?v=0qUTCPft7BI
Ny giv
Avkoding og forståelse
Avkoding • fonologisk og fonemisk bevissthet • forståelse for trykt tekst • bokstavgjenkjennelse og –produksjon • ordgjenkjennelse • begreper, ferdigheter og strategier for staving
Forståelse • ordforråd • stille spørsmål til tekst, egen lesning, andres tolkninger • tekststruktur • visualiseringer av teksten • inferenser • prediksjoner • overvåking av egen leseprosess • oppsummering • aktivering av bakgrunnskunnskap • metakognisjon
Ny giv
«Du har lav mål- oppnåelse.»
(www.lesesenteret.uis.no)
Ordvegg
Ny giv
Ny giv
Veiledet lesing
«A reader should be thinking all the time while reading.» 1.Important information 2.Facts about characters or the story 3.Predictions – what might happen next? 4.Questions about words, characters, or the story. 5.Personal reactions about what happened.
Skriving
Sammenligning av skrivekulturer Ungdomsskolen Videregående • skriving om erfaringer, • skriving om språk og opplevelser og meninger tekst • vanlig med • fremdeles fiksjonsskriving fiksjonsskriving, men • sosiale og mellom- større krav til sjanger, stil, menneskelige problem struktur og språk • utvikle selvstendige • (kvasi-)akademiske skrivere sjangre (dikt-, bilde-, • mestre kravene til reklame-analyse) eksamen • metakognitivt perspektiv (Smidt, i Haugaløkken 2009)
Fire måter å tenke vurdering på 1. screening – alle elever undersøkes før undervisningen starter 2. diagnostisk – brukes når visse elever har problemer 3. fremskritt – kjappe, pålitelige og hyppige undersøkelser 4. læringsutbytte – større helhetlige vurderinger av fremskrittet (Gambrell, Morrow og Pressley 2007: 317-318)
10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: • Elevene definerte selv egne skriveprosjekter som eksamensform • De valgte ofte konflikter og problemer (innvandrere, tenåringer og foreldre, fattigdom og rikdom, voldtekt) • Norsklærerne støttet og oppmuntret underveis • Elevene ga hverandre respons (Smidt, i Haugaløkken 2009)
10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: • Elevene formidlet sterke meninger med retoriske virkemidler, men eneste mottaker var læreren • Tekstene ble trolig aldri brukt i kritiske diskusjoner i klassen (Smidt, i Haugaløkken 2009)
10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: Mange elever så ut til å trenge mye hjelp med • avgrensning av emne • strukturering av tekstens poeng • bygge opp et synspunkt • vurdere de retoriske virkemidlene de tar i bruk (Smidt, i Haugaløkken 2009)
10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: «Lars» (elev) valgte følgende oppgave: Drøft ulike årsaker og kom med mulige løsningsforslag til fattigdomsproblemet i verden. Lars fikk oppgitt noen begreper til hjelp: gjeld, handel, produksjon, industri, kolonier, klima, indre forhold (korrupsjon, vanstyre), råvarer, ferdigvarer, bærekraftig utvikling og bistand (Smidt, i Haugaløkken 2009)
10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: • Lars fikk lite hjelp fra lærerne. • Norsk- og samfunnsfaglæreren så ikke ut til å samarbeide om «stillasbyggingen» Konsekvens: Lars har ikke lært å drøfte kompliserte samfunnsspørsmål i en skriftlig tekst (Smidt, i Haugaløkken 2009)
«Verden har store kontraster, det har den alltid hatt og det vil den alltid ha. Noen er fattige mens andre er styrtrike. Dette er det nærmest umulig å hindre, med mindre vi fikk en verdensleder som innførte kommunisme. Men da ville selvsagt eks-kapitalistene gjøre et opprør eller statskupp som da ender med krig som dreper flere enn hva fattigdom og sult ville gjort. Men det finnes andre løsninger. Noe som selvsagt hjelper kun en brøkdel av de fattige, noe som noen allerede gjør: Få et fadderbarn, donere penger til organisasjoner som Røde Kors og Frelsesarmeen eller du kan adoptere et barn. Dette hjelper som sagt lite, men hvis nærmest alle i vesten donerer en beskjeden sum hver, pr måned så ville dette hjulpet de fattige betydelig økonomisk (som er i grunnen det viktigste). [...]»
Power writing Forbedring av flyt i skriftspråket 1. Skriv så fort du kan i 5 minutter. 2. Mål hvor mange ord pr. minutt en elev kan skrive om et emne (korrekt/ikke korrekt) 32 ord/minutt, 7 stavefeil 3. Sett personlig mål 4. Prøv hver dag 5. Hver elev registrerer fremgangen i søylediagram (Fisher og Frey 2011: 29)
Power writing 45 40 35 30 25 Feil 20 Korrekt 15 10 5 0 Første forsøk Andre forsøk Tredje forsøk
Vi må… slutte å tenke som en litteraturkritiker… Hvilken verdi har denne teksten?
… og begynne å… … tenke som en trener. Hvordan kan vi forbedre kompetansen din?
Lesing, skriving og vurdering • Hver uke: utvidet diskusjon om tekstlesing. • Ett essay i måneden basert på leseopplevelsen • Lese modelltekster på forskjellige nivå • Felles kriterier for alle lærere • Bare de beste kriteriene, og ikke alle! • Alle skriftlige arbeider bør etterfølges av muntlige presentasjoner. • Lærerne møtes jevnlig for å diskutere resultater og tilpasse undervisning. Schmoker (2011)
°Õ±ð°ì²õ³Ù´Ú´Ç°ù²õ³ÙÃ¥±ð±ô²õ±ð Tekstskaping Litterære aspekter SprÃ¥klige konvensjoner Bakgrunnskunnskap Skriveprosessen Skjønnlitterære elementer Lyd/tegn •Hva kan du fra før om dette •Hvordan vil du gÃ¥ frem for Ã¥ •Hva er det overordnede •Hvordan henger bokstaver emnet? bygge opp denne teksten? temaet i teksten? sammen med lyder i •Hva tror du denne teksten •Hva bør første utkastet •Hvordan er handlingen talesprÃ¥ket? handler om? inneholde, og hvordan kan bygget opp? du forbedre det? •Hva kan du si om de Grammatikk Tekstprosessering litterære personene? •Hvilke grammatiske •Kan du lage et sammendrag av Skriving som redskap •Hvordan vil du beskrive begreper kan du bruke om teksten? •Hvordan kan du bruke settingen/miljøet der din egen tekst? •Hva er rekkefølgen til de informasjon fra andre kilder i handlingen foregÃ¥r? •Kan du beskrive hvordan du viktigste delene av teksten? din egen tekst? •Hvilke rim og kan skape større variasjon i rytmemønster kan du finne teksten? OvervÃ¥king Skriving basert pÃ¥ kilder i teksten? •Kan du forklare hva det betyr? •Hvordan kan du bruke •Legger du merke til noen Syntaks (setningsstruktur) Hvordan vil du gÃ¥ frem for Ã¥ informasjon fra andre kilder i interessante metaforer •Hvordan er setningene dine forstÃ¥ denne teksten? din egen tekst? eller andre bilder i teksten? oppbygd? •Hvilke grammatiske Skriving pÃ¥ oppfordring Skriving basert pÃ¥ begreper kan du bruke om •Hvordan skal du løse denne skjønnlitteratur setningsstrukturene dine? oppgaven? •Kan du skrive ned dine •Hva blir du bedt om Ã¥ egne refleksjoner om Interaksjon skrive? dette? •Hvordan virker de •Hvordan kan du vise at du •Hvordan kan du bruke forskjellige delene av behersker/forstÃ¥r dette? denne teksten som modell teksten sammen? for din egen skjønnlitterære skriving? •Hvilke spørsmÃ¥l kan vi stille til denne teksten, og hvordan bør vi svare pÃ¥ dem? (basert pÃ¥ Gambrell, Morrow og Pressley 2007: 48).

More Related Content

Ny giv

  • 1. Lesing, skriving og vurdering Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norskdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU
  • 3. (Topland og Skaalvik 2010, i St.meld 22: 60)
  • 5. Ã… utvikle motivasjon «Jeg har mange elever som er svake lesere og skrivere. Jeg synes det er viktig Ã¥ gi dem pauser fra lesing og skriving slik at de beholder motivasjonen.»
  • 9. Avkoding • fonologisk og fonemisk bevissthet • forstÃ¥else for trykt tekst • bokstavgjenkjennelse og –produksjon • ordgjenkjennelse • begreper, ferdigheter og strategier for staving
  • 10. ForstÃ¥else • ordforrÃ¥d • stille spørsmÃ¥l til tekst, egen lesning, andres tolkninger • tekststruktur • visualiseringer av teksten • inferenser • prediksjoner • overvÃ¥king av egen leseprosess • oppsummering • aktivering av bakgrunnskunnskap • metakognisjon
  • 12. «Du har lav mÃ¥l- oppnÃ¥else.»
  • 18. «A reader should be thinking all the time while reading.» 1.Important information 2.Facts about characters or the story 3.Predictions – what might happen next? 4.Questions about words, characters, or the story. 5.Personal reactions about what happened.
  • 20. Sammenligning av skrivekulturer Ungdomsskolen VideregÃ¥ende • skriving om erfaringer, • skriving om sprÃ¥k og opplevelser og meninger tekst • vanlig med • fremdeles fiksjonsskriving fiksjonsskriving, men • sosiale og mellom- større krav til sjanger, stil, menneskelige problem struktur og sprÃ¥k • utvikle selvstendige • (kvasi-)akademiske skrivere sjangre (dikt-, bilde-, • mestre kravene til reklame-analyse) eksamen • metakognitivt perspektiv (Smidt, i Haugaløkken 2009)
  • 21. Fire mÃ¥ter Ã¥ tenke vurdering pÃ¥ 1. screening – alle elever undersøkes før undervisningen starter 2. diagnostisk – brukes nÃ¥r visse elever har problemer 3. fremskritt – kjappe, pÃ¥litelige og hyppige undersøkelser 4. læringsutbytte – større helhetlige vurderinger av fremskrittet (Gambrell, Morrow og Pressley 2007: 317-318)
  • 22. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: • Elevene definerte selv egne skriveprosjekter som eksamensform • De valgte ofte konflikter og problemer (innvandrere, tenÃ¥ringer og foreldre, fattigdom og rikdom, voldtekt) • Norsklærerne støttet og oppmuntret underveis • Elevene ga hverandre respons (Smidt, i Haugaløkken 2009)
  • 23. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: • Elevene formidlet sterke meninger med retoriske virkemidler, men eneste mottaker var læreren • Tekstene ble trolig aldri brukt i kritiske diskusjoner i klassen (Smidt, i Haugaløkken 2009)
  • 24. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: Mange elever sÃ¥ ut til Ã¥ trenge mye hjelp med • avgrensning av emne • strukturering av tekstens poeng • bygge opp et synspunkt • vurdere de retoriske virkemidlene de tar i bruk (Smidt, i Haugaløkken 2009)
  • 25. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: «Lars» (elev) valgte følgende oppgave: Drøft ulike Ã¥rsaker og kom med mulige løsningsforslag til fattigdomsproblemet i verden. Lars fikk oppgitt noen begreper til hjelp: gjeld, handel, produksjon, industri, kolonier, klima, indre forhold (korrupsjon, vanstyre), rÃ¥varer, ferdigvarer, bærekraftig utvikling og bistand (Smidt, i Haugaløkken 2009)
  • 26. 10. trinn, norsk ungdomsskole, norsk: • Lars fikk lite hjelp fra lærerne. • Norsk- og samfunnsfaglæreren sÃ¥ ikke ut til Ã¥ samarbeide om «stillasbyggingen» Konsekvens: Lars har ikke lært Ã¥ drøfte kompliserte samfunnsspørsmÃ¥l i en skriftlig tekst (Smidt, i Haugaløkken 2009)
  • 27. «Verden har store kontraster, det har den alltid hatt og det vil den alltid ha. Noen er fattige mens andre er styrtrike. Dette er det nærmest umulig Ã¥ hindre, med mindre vi fikk en verdensleder som innførte kommunisme. Men da ville selvsagt eks-kapitalistene gjøre et opprør eller statskupp som da ender med krig som dreper flere enn hva fattigdom og sult ville gjort. Men det finnes andre løsninger. Noe som selvsagt hjelper kun en brøkdel av de fattige, noe som noen allerede gjør: FÃ¥ et fadderbarn, donere penger til organisasjoner som Røde Kors og Frelsesarmeen eller du kan adoptere et barn. Dette hjelper som sagt lite, men hvis nærmest alle i vesten donerer en beskjeden sum hver, pr mÃ¥ned sÃ¥ ville dette hjulpet de fattige betydelig økonomisk (som er i grunnen det viktigste). [...]»
  • 28. Power writing Forbedring av flyt i skriftsprÃ¥ket 1. Skriv sÃ¥ fort du kan i 5 minutter. 2. MÃ¥l hvor mange ord pr. minutt en elev kan skrive om et emne (korrekt/ikke korrekt) 32 ord/minutt, 7 stavefeil 3. Sett personlig mÃ¥l 4. Prøv hver dag 5. Hver elev registrerer fremgangen i søylediagram (Fisher og Frey 2011: 29)
  • 29. Power writing 45 40 35 30 25 Feil 20 Korrekt 15 10 5 0 Første forsøk Andre forsøk Tredje forsøk
  • 30. Vi må… slutte Ã¥ tenke som en litteraturkritiker… Hvilken verdi har denne teksten?
  • 31. … og begynne å… … tenke som en trener. Hvordan kan vi forbedre kompetansen din?
  • 32. Lesing, skriving og vurdering • Hver uke: utvidet diskusjon om tekstlesing. • Ett essay i mÃ¥neden basert pÃ¥ leseopplevelsen • Lese modelltekster pÃ¥ forskjellige nivÃ¥ • Felles kriterier for alle lærere • Bare de beste kriteriene, og ikke alle! • Alle skriftlige arbeider bør etterfølges av muntlige presentasjoner. • Lærerne møtes jevnlig for Ã¥ diskutere resultater og tilpasse undervisning. Schmoker (2011)
  • 33. °Õ±ð°ì²õ³Ù´Ú´Ç°ù²õ³ÙÃ¥±ð±ô²õ±ð Tekstskaping Litterære aspekter SprÃ¥klige konvensjoner Bakgrunnskunnskap Skriveprosessen Skjønnlitterære elementer Lyd/tegn •Hva kan du fra før om dette •Hvordan vil du gÃ¥ frem for Ã¥ •Hva er det overordnede •Hvordan henger bokstaver emnet? bygge opp denne teksten? temaet i teksten? sammen med lyder i •Hva tror du denne teksten •Hva bør første utkastet •Hvordan er handlingen talesprÃ¥ket? handler om? inneholde, og hvordan kan bygget opp? du forbedre det? •Hva kan du si om de Grammatikk Tekstprosessering litterære personene? •Hvilke grammatiske •Kan du lage et sammendrag av Skriving som redskap •Hvordan vil du beskrive begreper kan du bruke om teksten? •Hvordan kan du bruke settingen/miljøet der din egen tekst? •Hva er rekkefølgen til de informasjon fra andre kilder i handlingen foregÃ¥r? •Kan du beskrive hvordan du viktigste delene av teksten? din egen tekst? •Hvilke rim og kan skape større variasjon i rytmemønster kan du finne teksten? OvervÃ¥king Skriving basert pÃ¥ kilder i teksten? •Kan du forklare hva det betyr? •Hvordan kan du bruke •Legger du merke til noen Syntaks (setningsstruktur) Hvordan vil du gÃ¥ frem for Ã¥ informasjon fra andre kilder i interessante metaforer •Hvordan er setningene dine forstÃ¥ denne teksten? din egen tekst? eller andre bilder i teksten? oppbygd? •Hvilke grammatiske Skriving pÃ¥ oppfordring Skriving basert pÃ¥ begreper kan du bruke om •Hvordan skal du løse denne skjønnlitteratur setningsstrukturene dine? oppgaven? •Kan du skrive ned dine •Hva blir du bedt om Ã¥ egne refleksjoner om Interaksjon skrive? dette? •Hvordan virker de •Hvordan kan du vise at du •Hvordan kan du bruke forskjellige delene av behersker/forstÃ¥r dette? denne teksten som modell teksten sammen? for din egen skjønnlitterære skriving? •Hvilke spørsmÃ¥l kan vi stille til denne teksten, og hvordan bør vi svare pÃ¥ dem? (basert pÃ¥ Gambrell, Morrow og Pressley 2007: 48).