4. Når hjemmet er en krigssone…
«Da den eldste av oss kom hjem fra redselsfulle
Mosambik og holdt foredrag på Verdens
Barnedag i 1990, snakket han om krigsbarnas
flukt fra fienden. Den neste taleren rystet alle
med følgende innledning: Magne har snakket
om barna i Mosambik som var så heldige å flykte
fra fienden. Jeg skal snakke om de barna som er
innesperret med fienden i det landet som heter
Hjemmet.» (Raundalen og Schultz, 2011, s.178)
http://www.nkvts.no/aktuelt/Sider/Barndomstraumer-p%C3%A5virker-psykisk-helse-mer-enn-
krigstraumer.aspx (17.08.15)
6. «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å
holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være
svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker
eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det
kan også være så skremmende mye, slik at det simpelthen er
opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke.»
(Løgstrup 1999, s.37)
7. «Et krenket og slått barn, blir alltid på vakt, blir redd verden,
redd for andre, tar avstand. Et barn
som har fått kjærlighet og trygghet,
vil utforske verden
og våger nærhet til andre.
Arbeidet vårt består i å endre
grunnstemningen i hjernen.
Vi kan bygge den om.
Å gi mennesker overdoser
av det de ikke har fått, og la dem
erfare det de aldri har erfart, virker helende.»
Albæk og Steinkopf, RVTS.
16. ”Gå aller først til dine egne erfaringer og din
egen omsorgshistorie. Let alltid i eget
erfaringsgrunnlag – både det personlige og det
profesjonelle – når potensielle
problemstillinger og utfordringer skal drøftes.
Det er ikke bare for barnet at mange ulike
faktorer spiller inn, det gjelder oss selv også.”
(Hansen, 2014, s.35)
19. Stikkord – er mangel på kontroll.
I Traumeguiden beskrives traumatiske minner bl.a. på følgende måte:
(RVTS, Traumeguide, 2013, s. 3)
De lagres ofte annerledes enn «hverdagsminner» i hjernen.
Traumeminner er kodet språkløst i følelser, fornemmelser, inntrykk og bilder.
Traumeminner er derfor sjeldent umiddelbart tilgjengelig for samtale,
forklaring eller sammenhengsforståelse.
Traumeminner utløses av ytre sanseinntrykk (som syn, lyd, lukt, berøring)
eller av barnets egne følelser og tanker.
Det er viktig å vite at traumeminner kan være særdeles overveldende og
intense, og ofte ha karakter av en «reell» gjenopplevelse av en smertefull
hendelse (flashbacks).
1.Trygghet 2.Relasjon 3.Følelsesregulering(affektregulering)
25. Profesjonelles overlevelsesstrategier:
Overidentifisering Vi tillegger foreldrene våre egne følelser, egenskaper og
holdninger.
Bagatellisering Vi distanserer oss fra barnets
sårbarhet. Beskytter oss selv, glemmer barnets behov.
Drømmeløsninger Vi legger planer som baserer seg på håp og tro, og
ikke på den reelle situasjonen.
Problemforflytning – eller såkalte fluktløsninger.
Vi kaller problemet noe annet, så vi får en følelse av å ha gjort noe.
Reduksjon av kompleksiteten Vi tror at modeller kan løse problemene.
En avgrenset modell tar ingen på alvor!
Projisering av utilstrekkelighet – Vi skyver problemet over på andre.
Distansering og ansvarsfraskrivelse Vi trekker oss tilbake i selvforsvar, både
følelsesmessig og fysisk. (Killén 2012, s.104-110)