Omsorgssvikt i nære relasjoner
- 1. Skulpturen LOVE, av Alexander Milov, Burning Man festival, Nevada 2015.
- 4. Når hjemmet er en krigssone… «Da den eldste av oss kom hjem fra redselsfulle Mosambik og holdt foredrag på Verdens Barnedag i 1990, snakket han om krigsbarnas flukt fra fienden. Den neste taleren rystet alle med følgende innledning: Magne har snakket om barna i Mosambik som var så heldige å flykte fra fienden. Jeg skal snakke om de barna som er innesperret med fienden i det landet som heter Hjemmet.» (Raundalen og Schultz, 2011, s.178) http://www.nkvts.no/aktuelt/Sider/Barndomstraumer-p%C3%A5virker-psykisk-helse-mer-enn- krigstraumer.aspx (17.08.15)
- 5. Mulige utfordringer Utdanningsnivå, foreldre /ansatte Organisert foreldregruppe (FUB) Generelt rettighetsfokus Økt byråkrati og politisering Generell kunnskaps- og kompetansemangel Samarbeidsrelaterte tverrfaglige utfordringer Ekskluderende begrepsbruk Økt informasjonstilgang +/- Den etiske fordring
- 6. «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det kan også være så skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke.» (Løgstrup 1999, s.37)
- 7. «Et krenket og slått barn, blir alltid på vakt, blir redd verden, redd for andre, tar avstand. Et barn som har fått kjærlighet og trygghet, vil utforske verden og våger nærhet til andre. Arbeidet vårt består i å endre grunnstemningen i hjernen. Vi kan bygge den om. Å gi mennesker overdoser av det de ikke har fått, og la dem erfare det de aldri har erfart, virker helende.» Albæk og Steinkopf, RVTS.
- 16. ”Gå aller først til dine egne erfaringer og din egen omsorgshistorie. Let alltid i eget erfaringsgrunnlag – både det personlige og det profesjonelle – når potensielle problemstillinger og utfordringer skal drøftes. Det er ikke bare for barnet at mange ulike faktorer spiller inn, det gjelder oss selv også.” (Hansen, 2014, s.35)
- 17. https://youtu.be/AmLGgliaV7wFra bekymring til handling
- 19. Stikkord – er mangel på kontroll. I Traumeguiden beskrives traumatiske minner bl.a. på følgende måte: (RVTS, Traumeguide, 2013, s. 3) De lagres ofte annerledes enn «hverdagsminner» i hjernen. Traumeminner er kodet språkløst i følelser, fornemmelser, inntrykk og bilder. Traumeminner er derfor sjeldent umiddelbart tilgjengelig for samtale, forklaring eller sammenhengsforståelse. Traumeminner utløses av ytre sanseinntrykk (som syn, lyd, lukt, berøring) eller av barnets egne følelser og tanker. Det er viktig å vite at traumeminner kan være særdeles overveldende og intense, og ofte ha karakter av en «reell» gjenopplevelse av en smertefull hendelse (flashbacks). 1.Trygghet 2.Relasjon 3.Følelsesregulering(affektregulering)
- 24. Skulpturen LOVE, av Alexander Milov, Burning Man festival, Nevada 2015.
- 25. Profesjonelles overlevelsesstrategier: Overidentifisering Vi tillegger foreldrene våre egne følelser, egenskaper og holdninger. Bagatellisering Vi distanserer oss fra barnets sårbarhet. Beskytter oss selv, glemmer barnets behov. Drømmeløsninger Vi legger planer som baserer seg på håp og tro, og ikke på den reelle situasjonen. Problemforflytning – eller såkalte fluktløsninger. Vi kaller problemet noe annet, så vi får en følelse av å ha gjort noe. Reduksjon av kompleksiteten Vi tror at modeller kan løse problemene. En avgrenset modell tar ingen på alvor! Projisering av utilstrekkelighet – Vi skyver problemet over på andre. Distansering og ansvarsfraskrivelse Vi trekker oss tilbake i selvforsvar, både følelsesmessig og fysisk. (Killén 2012, s.104-110)