ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP.

•
•
Roger Wangberg
Roger Wangberg

OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP. EN KVALITATIV STUDIE BASERT PÅ LITTERATUR OG ELITEINTERVJU.

1 of 21
Download to read offline
HVA KAN VÆRE TEGN PÅ OVERGREP, HVILKE KONSEKVENSER KAN DET HA Å VÆRE UTSATT FOR OVERGREP OG HVA KAN VÆRE BESTE PRAKSIS I OPPFØLGING? Wenche Fjeld 2015
BAKGRUNN OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP. EN KVALITATIV STUDIE BASERT PÅ LITTERATUR OG ELITEINTERVJU.
BAKGRUNN  Barnevernet og BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) hadde vært inne i saken som samarbeidspartnere, og det var journalført mistanke om seksuelle overgrep.  Ingen hadde allikevel handlet for å bistå den som kunne ha vært utsatt for overgrep.  Usikre hjelpere. Hva er riktig å gjøre?
MISTANKE:  Alle personoppsummeringene i mine case viste symptomer på senskader og nedsatt livskvalitet:  Angst, redsel for å være alene, mistillit til hjelpere, lot seg utnytte av andre, vansker med å sette grenser, atferdsproblemer, vansker med seksualfunksjonen, dårlig hygiene, kontrollbehov, utagerende atferd, utagerende seksuell atferd, prostitusjon, alkoholmisbruk, spisevansker og somatiske vansker som forekomst av (funksjonelle) epileptiske anfall.
CASE 1  Henvist des. 2010  Kvinne 21 år, nå 26 år  Diagnose lett psykisk utviklingshemmet,  Henvisningsgrunnlag: Ukritisk seksuell atferd (lot seg utnytte, og utnyttet andre) «Seksuell selvskading»  Angst (kroppslige skjelvinger, sterk uro), sengevæting, manipulering, knytter seg til noen av personalet, utagering mot de hun synes mest om (relasjonsvansker), ”juger”, vansker med identitet, vansker med hygiene, dissosiering, ulike ”oppheng”, pica, skadde tenner
TILTAK:  Sommer 2011: Kap. 9, § Lov om tvang og makt, §9-5 (beskyttelse).  Rammer  Personaltetthet – relasjonsbygging, tillit  Oppfølging hjem, arbeide og skole.  Økt mestring.  Forteller om overgrep.
 Anmeldelse.  Henleggelse.  Veien videre.  Stabilisering, stabilisering, traumestøttende behandling, stabilisering….
CASE 2  Kvinne, henvist flere ganger fra hun var barn. Sist fra 2009.  Nå 28 år  Diagnose moderat utviklingshemning  Atferdsvansker; sinne, utagering, uro, angst, vansker med hygiene, probl med søvn om natta, irrasjonelt redd, vil ikke utføre oppgaver, vansker med tannpuss, klager over alt og alle; ”alt” er feil.  Forteller støttekontakt og avlastning om mann som kommer da hun er alene hjemme.
 Hun blir ikke trodd.  Tilfeldig at avlastning og støttekontakt snakker sammen og slik finner ut at det hun sier er likt, og det er samsvar over tid.  Barnevern anmelder.  Avhør av jenta – politiet aksjonerer  DNA på sengetøy – matcher mannen hun sier forgriper seg på henne.
 Domfellelse  Tiden etterpå:  Sorg og savn over overgriper.  Mister samtidig kontakt med far og hans familie….  Sinne, uro, utagering, misforstår – vansker med kommunikasjon, konflikter med personale og venner, platoniske kjæresteforhold, men lar seg utnytte seksuelt av ”venner”. Snakker fortsatt om overgrep – da via et kosedyr (som også var den som ”fortalte” i avhør). Endrer stemme. Mistanke om dissosiering.
TILTAK:  Personalveiledning  Økte rammer, tettere oppfølging  Sikre at personalet ”gjør likt”  Traumestøttende miljøarbeide….  Trygge nettverk  Ikke for høyt aktivitetsnivå  Stabilisering, stabilisering…
CASE 3  Kvinne, 28 år, henvist 2010.  Diagnose: Utviklingshemning, CP  Bodd i fosterhjem  Venninne fortalte at en ansatt i boligtjenesten hadde sex med jenta  Anmeldelse  3 dommeravhør før ”alt” var fortalt
 Min historie (tidslinje) avdekker at hun mulig har vært utsatt for overgrep to ganger tidligere  Reviktimisering  Vansker med kommunikasjon, mistillit, konflikter, kan ikke jobbe, relasjonsvansker, isolerer seg, «sliter med tanker og søvnløshet», sover på sofa på stua, ”hamstrer” ting, ”pleaser” biologiske foreldre, kritisk til fosterforeldre, lar seg fortsatt utnytte seksuelt
TILTAK  Identitet, selvbilde, psyko-edukasjon  Personalgruppen ”oppløses” – enorm belastning – sekundær traumatisering .  Kvinnen føler seg sviktet av hjelperne sine  Fortsatt risiko for å bli utsatt for nye overgrep.  Stabilisering, stabilisering….
OPPSUMMERING:  Trygge hjelpere.  Økt kompetanse hos hjelpere.  Avvergeplikten: Straffelovens § 196 (tidl §139): Det er straffbart å unnlate å anmelde eller på annen måte søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den.  BESKYTTE: KHOL Kap. 9  Personaloppfølging – støtte fra ledelse – sekundær traumatisering: TA PÅ ALVOR!
 Overgrepsmottak: Nyttig førstehjelp!  Politiets jobb og etterforske.  Behandling og oppfølging starter med dommeravhøret!  Sikre oppfølging!!! Førstelinjen under veiledning av spesialisthelsetjenesten.
 Bli trodd, bli tatt på alvor.  Møtt med respekt.  Hjelpere (og politi) må tilpasse kommunikasjon til den utviklingshemmede.  Habiliteringstjeneste inn i slike saker.  Registreringer.  Tiltak: ”beste praksis” er kognitive metoder (KAT, psyko-edukasjon, traumestøttende miljøarbeide)
 Samt atferdsanalytisk miljøarbeide:  Baseline av atferd, funksjonelle analyser, riktige rammer (vedtak), risikovurderinger, medleverturnus (mindre personale å forholde seg til), regelstyring, lære om seksualitet (KIS), og nettverksarbeide.
OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP.
OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP.
REFERANSE:  Zachariassen, P. (2013). Prosjektrapport: Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet). BLD/NAKU.no  Fjeld, W. (2013). Oppfølging og behandling av utviklingshemmede etter seksuelle overgrep.En kvalitativ studie basert på litteratur og eliteintervju. Masteroppgave, Malmö Högskola.  Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S., Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemming og seksuelle overgrep – forebygging og oppfølging. (Siri.Malmo@ahus.no)

More Related Content

OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP.

  • 1. HVA KAN VÆRE TEGN PÅ OVERGREP, HVILKE KONSEKVENSER KAN DET HA Å VÆRE UTSATT FOR OVERGREP OG HVA KAN VÆRE BESTE PRAKSIS I OPPFØLGING? Wenche Fjeld 2015
  • 2. BAKGRUNN OPPFØLGING OG BEHANDLING AV UTVIKLINGSHEMMEDE ETTER SEKSUELLE OVERGREP. EN KVALITATIV STUDIE BASERT PÅ LITTERATUR OG ELITEINTERVJU.
  • 3. BAKGRUNN  Barnevernet og BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) hadde vært inne i saken som samarbeidspartnere, og det var journalført mistanke om seksuelle overgrep.  Ingen hadde allikevel handlet for å bistå den som kunne ha vært utsatt for overgrep.  Usikre hjelpere. Hva er riktig å gjøre?
  • 4. MISTANKE:  Alle personoppsummeringene i mine case viste symptomer på senskader og nedsatt livskvalitet:  Angst, redsel for å være alene, mistillit til hjelpere, lot seg utnytte av andre, vansker med å sette grenser, atferdsproblemer, vansker med seksualfunksjonen, dårlig hygiene, kontrollbehov, utagerende atferd, utagerende seksuell atferd, prostitusjon, alkoholmisbruk, spisevansker og somatiske vansker som forekomst av (funksjonelle) epileptiske anfall.
  • 5. CASE 1  Henvist des. 2010  Kvinne 21 år, nå 26 år  Diagnose lett psykisk utviklingshemmet,  Henvisningsgrunnlag: Ukritisk seksuell atferd (lot seg utnytte, og utnyttet andre) «Seksuell selvskading»  Angst (kroppslige skjelvinger, sterk uro), sengevæting, manipulering, knytter seg til noen av personalet, utagering mot de hun synes mest om (relasjonsvansker), ”juger”, vansker med identitet, vansker med hygiene, dissosiering, ulike ”oppheng”, pica, skadde tenner
  • 6. TILTAK:  Sommer 2011: Kap. 9, § Lov om tvang og makt, §9-5 (beskyttelse).  Rammer  Personaltetthet – relasjonsbygging, tillit  Oppfølging hjem, arbeide og skole.  Økt mestring.  Forteller om overgrep.
  • 7.  Anmeldelse.  Henleggelse.  Veien videre.  Stabilisering, stabilisering, traumestøttende behandling, stabilisering….
  • 8. CASE 2  Kvinne, henvist flere ganger fra hun var barn. Sist fra 2009.  Nå 28 år  Diagnose moderat utviklingshemning  Atferdsvansker; sinne, utagering, uro, angst, vansker med hygiene, probl med søvn om natta, irrasjonelt redd, vil ikke utføre oppgaver, vansker med tannpuss, klager over alt og alle; ”alt” er feil.  Forteller støttekontakt og avlastning om mann som kommer da hun er alene hjemme.
  • 9.  Hun blir ikke trodd.  Tilfeldig at avlastning og støttekontakt snakker sammen og slik finner ut at det hun sier er likt, og det er samsvar over tid.  Barnevern anmelder.  Avhør av jenta – politiet aksjonerer  DNA på sengetøy – matcher mannen hun sier forgriper seg på henne.
  • 10.  Domfellelse  Tiden etterpå:  Sorg og savn over overgriper.  Mister samtidig kontakt med far og hans familie….  Sinne, uro, utagering, misforstår – vansker med kommunikasjon, konflikter med personale og venner, platoniske kjæresteforhold, men lar seg utnytte seksuelt av ”venner”. Snakker fortsatt om overgrep – da via et kosedyr (som også var den som ”fortalte” i avhør). Endrer stemme. Mistanke om dissosiering.
  • 11. TILTAK:  Personalveiledning  Økte rammer, tettere oppfølging  Sikre at personalet ”gjør likt”  Traumestøttende miljøarbeide….  Trygge nettverk  Ikke for høyt aktivitetsnivå  Stabilisering, stabilisering…
  • 12. CASE 3  Kvinne, 28 år, henvist 2010.  Diagnose: Utviklingshemning, CP  Bodd i fosterhjem  Venninne fortalte at en ansatt i boligtjenesten hadde sex med jenta  Anmeldelse  3 dommeravhør før ”alt” var fortalt
  • 13.  Min historie (tidslinje) avdekker at hun mulig har vært utsatt for overgrep to ganger tidligere  Reviktimisering  Vansker med kommunikasjon, mistillit, konflikter, kan ikke jobbe, relasjonsvansker, isolerer seg, «sliter med tanker og søvnløshet», sover på sofa på stua, ”hamstrer” ting, ”pleaser” biologiske foreldre, kritisk til fosterforeldre, lar seg fortsatt utnytte seksuelt
  • 14. TILTAK  Identitet, selvbilde, psyko-edukasjon  Personalgruppen ”oppløses” – enorm belastning – sekundær traumatisering .  Kvinnen føler seg sviktet av hjelperne sine  Fortsatt risiko for å bli utsatt for nye overgrep.  Stabilisering, stabilisering….
  • 15. OPPSUMMERING:  Trygge hjelpere.  Økt kompetanse hos hjelpere.  Avvergeplikten: Straffelovens § 196 (tidl §139): Det er straffbart å unnlate å anmelde eller på annen måte søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den.  BESKYTTE: KHOL Kap. 9  Personaloppfølging – støtte fra ledelse – sekundær traumatisering: TA PÅ ALVOR!
  • 16.  Overgrepsmottak: Nyttig førstehjelp!  Politiets jobb og etterforske.  Behandling og oppfølging starter med dommeravhøret!  Sikre oppfølging!!! Førstelinjen under veiledning av spesialisthelsetjenesten.
  • 17.  Bli trodd, bli tatt på alvor.  Møtt med respekt.  Hjelpere (og politi) må tilpasse kommunikasjon til den utviklingshemmede.  Habiliteringstjeneste inn i slike saker.  Registreringer.  Tiltak: ”beste praksis” er kognitive metoder (KAT, psyko-edukasjon, traumestøttende miljøarbeide)
  • 18.  Samt atferdsanalytisk miljøarbeide:  Baseline av atferd, funksjonelle analyser, riktige rammer (vedtak), risikovurderinger, medleverturnus (mindre personale å forholde seg til), regelstyring, lære om seksualitet (KIS), og nettverksarbeide.
  • 21. REFERANSE:  Zachariassen, P. (2013). Prosjektrapport: Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet). BLD/NAKU.no  Fjeld, W. (2013). Oppfølging og behandling av utviklingshemmede etter seksuelle overgrep.En kvalitativ studie basert på litteratur og eliteintervju. Masteroppgave, Malmö Högskola.  Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S., Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemming og seksuelle overgrep – forebygging og oppfølging. (Siri.Malmo@ahus.no)