�ݺ�ߣ

Personlig læringsnett
PLN

MAS-DIG02
Mappeelement 1
Høgskolen Stord/Haugesund

Av: Mally Johnsen

2012

Dette arbeidet er gjennomført som ledd masterprogrammet i IKT i læring ved Høgskolen
Stord/Haugesund. Studenten(e) står selv ansvarlig for metodene som er anvendt, resultatene som er
fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet.

MAS-DIG02-Mappeelement 1-Mally Johnsen

Innhold
1

Innledning .................................................................................................................................................. 3

2

Teoretisk bakgrunn .................................................................................................................................... 3
2.1
2.2

Læringsteori ....................................................................................................................................... 5

2.3
3

Hva er et personlig læringsnett(verk) – PLN? .................................................................................... 3

Læringsstrategier, e-læring og læringsdesign ................................................................................... 6

Mitt Personlige Lærings Nettverk.............................................................................................................. 6
3.1

Mine noder, teknologier og kategorisering etter bruksmønster ...................................................... 6

3.1.1

Inspirasjon og informasjon ........................................................................................................ 7

3.1.2

Organisering og refleksjon......................................................................................................... 8

3.1.3

Kommunikasjon og samarbeid .................................................................................................. 9

3.1.4

Produksjon og verktøy ............................................................................................................. 11

3.1.5

Publisering og deling................................................................................................................ 11

3.2
4

Mitt viktigste PLN verktøy – E-post (MS Outlook) ........................................................................... 12

Refleksjoner ............................................................................................................................................. 13
4.1
4.2

PLN og læring profesjonelt og privat ............................................................................................... 15

4.3
5

PLN fra innerst til ytterst ................................................................................................................. 13

PLN, digital kompetanse og læringsutvikling................................................................................... 16

Avslutning ................................................................................................................................................ 19

Referanseliste: ................................................................................................................................................. 21

Vedlegg 1. Utprøving av illustrasjoner
Vedlegg 2. Planleggingsskjema

2


1 Innledning
Vi deltar i ulike nettverk gjennom arbeid, venner, familie og fritidsaktiviteter. I nærmere 20 år som lærer,
har jeg satt stor pris på kunnskapsdelingen med mine kolleger i pauser, møter og planleggingsdager. Dette
nettverket er viktig for utvikling av min profesjon som lærer i design og håndverk på videregående skole. Nå
har dagens teknologi gitt uendelige muligheter for interaktivitet på nett, og mye kunnskapsdeling foregår i
det digitale landskapet. Siden 2002/2003 har IKT vært obligatorisk i den norske skolen, som resultat av en
rekke stortingsmeldinger og planer for bruk av IKT i skolen (Krumsvik, 2007). I læreplanverket
Kunnskapsløftet 2006 (LK06) fikk bruk av digitale verktøy plass som en av fem grunnleggende ferdigheter,
der begrepet digitale verktøy nylig ble endret til digitale ferdigheter (Udir, 2012).
I besvarelsen har jeg organisert og reflektert over mitt personlige læringsnett, PLN. Og som masterstudent
på IKT i læring, ble det naturlig å avgrense mitt PLN til den digitale teknologien. Valg av verktøy og ressurser
er preget av mitt yrke som lærer. Gjennom utforsking av digitale nettverk for læring, har jeg sett på
utviklingslinjer i teknologi og web 2.0, læringsteori og digital kompetanse. Min kartlegging er systematisert
i kategorier etter min bruk av digitale ressurser og verktøy som bidrar til egen læring. Teoretisk bakgrunn
og kartlegging av PLN presenteres i første del av oppgaven, med noe refleksjon underveis. Dypere
refleksjon om bruk, læring og utvikling presenteres i siste halvdel av oppgaven.
I arbeidet med å kartlegge mitt PLN har jeg støttet meg til tre begreper Hildegunn Otnes (2009) bruker for å
beskrive lærerens virksomhet i det digitale klasserom: Relevans, repertoar og refleksjon.

2 Teoretisk bakgrunn
2.1 Hva er et personlig læringsnett(verk) – PLN?
A PLN turns each of us into active learners who decide what it is we want to learn, and when, where
and how we do it. It enables us to take control of our own learning. Just like the students in our
classes, we too learn best when given the opportunity to select topics that are of interest to us
(Novak, 2011)
Et nettverk er flere kontekster som er vevd sammen (Hauge, Lund og Vestøl, 2007). I oppgaveteksten
skilles det mellom noder og teknologi. Noder er enhetene/ressursene i nettverket, og i mitt PLN er nodene
både personer, verktøy og produkter. Teknologiene er systemene som knytter noder sammen, og legger til
rette for hvordan de ulike verktøy og ressurser kan anvendes. Dette har jeg illustrert ved hjelp av et gratis
nettbasert tankekartprogram, Bubbl.us, der nodene presenteres som fargede “snakkebobler”.
3


Figur 1. Oversikt over noder og teknologi i et PLN. Laget i Bubbl.us. Hentet fra https://bubbl.us

Svend A. Horgen (2012) bruker følgende definisjon: “Et personlig læringsnettverk (PLN) er et sett av
verktøy, strategier og metoder for å lære, og dele.” Horgen vektlegger sosiale medier som nyttige verktøy i
et PLN. Gjennom nettverk kan vi lære, utvikle oss, og dele informasjon og erfaringer. Dalsgaard (2010)
bruker begrepet PLE – Personal Learning Environments. Begrepet om personlige læringsmiljøer kom som
en reaksjon på de integrerte læringssystemene vi kaller LMS – Learning Management System (Dalsgaard,
2010).
Begrebet er opstået omkring år 2005 (Wilson et al., 2005) i kølvandet på negative evalueringer af
brugen af e-læringssystemer. Eksempelvis konkluderede OECD i 2005 negativt på
gennemslagskraften og virkningen af e-læringssystemer inden for videregående uddannelser.
(Dalsgaard, 2010, s.9)
Dalsgaard (2010) beskriver forskjellene med at PLN/PLE knyttes til individets lærebehov, mens LMS tilhører
organisasjonen/skolen, og derfor ikke har den samme personlige dimensjonen.
Begrepet PLN knyttes ofte til den digitale teknologien som kalles Web 2.0. Gjennom Web 2.0 (Krumsvik,
2007), kan alle bidra, delta og produsere for publisering, og vi har fått uendelig mange muligheter for
direkte samarbeid på nettet. Vi kan samarbeide og kommunisere med mennesker over hele verden på
samme tid i samme dokument eller verktøy. Utviklingen fra formidlingsteknologien i Web 1.0 (Krumsvik,
2007) der jeg tidlig på nittitallet kun var en tilskuer, til det deltakerbaserte Web 2.0, har gitt nye
utfordringer. På åpne nettverk møter vi problemstillinger som nettvett, personvern og opphavsrett, og
enkelte vegrer seg for å publisere og dele.
4


Når vi publiserer og deltar i det åpne nettlandskapet gjennom opprettelse av profiler og identiteter, kalles
det personalisering (Dalsgaard, 2010). Personalisering på nett kan foregå på flere måter, men i
skolesammenheng ligger potensialet i hvordan vi bruker digitale ressurser, og filtrerer etter eget skolefaglig
behov. Gjennom personalisering kan vi tilpasse vårt nettverk til de læringsbehov vi har, slik jeg har gjort
med mitt PLN. Den personlige dimensjonen gjør det vanskelig å gi et entydig svar til hvilke ressurser og
verktøy et PLN skal inneholde. Samtidig viser de ulike kildene noen fellestrekk. Sosiale medier,
kommunikasjon og informasjonsbehandling trekkes frem som aktuelle rammer i et slikt nettverk.
Et digitalt PLN betyr for meg et sett med digitale teknologier og verktøy, nettressurser og programvarer for
informasjon, kommunikasjon og produksjon. En samlet stor læringsressurs.

2.2 Læringsteori
I pedagogisk læringsteori har sosiokulturelle perspektiver hatt en fremtredende rolle de siste 20-30 årene,
med vekt på samarbeid og samhandling. De ulike digitale teknologiene for instruksjon og individuell læring,
viser imidlertid at eldre læringsperspektiv som kognitivismen og konstruktivismen fortsatt er aktuelle.
Krumsvik (2007) bruker begrepet digital kunnskapskonstruksjon når vi bygger kunnskap ved å bearbeide
informasjon gjennom samarbeid, refleksjon og eksperimentering. Valg av læringsperspektiv knyttes til
metoder for læring, hvilke ferdigheter som utvikles, og hva vi skal lære. Digitale verktøy i mitt PLN har ulike
funksjoner, men jeg velger å vektlegge det sosiokulturelle perspektivet som teoribakgrunn. Først og fremst
med utgangspunkt i begrepet nettverk, og teknologien i Web 2.0. Det sosiokulturelle perspektivet har mye
av sin støtte i Vygotskys teorier (Dysthe, 2001). Vygotsky (1978) mener læring er et resultat av samfunnet
og samspillet som foregår mellom oss mennesker, og de kulturelle redskapene/artefakter vi bruker.
Datamaskinen og verktøyene vi bruker er slike artefakter. Vygotsky (1978) beskriver bruken av artefakter til
å overføre kunnskap, med begrepet mediert. “Begrepet mediering indikerer nettopp at læring dreier seg
om kommunikasjon og formidling” (Erstad, 2005. s.77). Det sosiokulturelle perspektivet knyttes også til
begreper som støttestillas, og den nærmeste utviklingssone, for å fremheve betydningen av sosiale
relasjoner for læring gjennom støtte og utvikling (Dysthe, 2001).
Teoriene ble utviklet i en tid uten datamaskiner og internett, og derfor mente blant annet Koschmann
(1996), at tiden var inne for en videreutvikling av teoriene, et paradigmeskifte. Han beskriver ulike
retninger for datastøttet læring med utgangspunkt i verktøy og bruk. I forhold til det sosiokulturelle
perspektivet trekker Koschmann (1996) frem “paradigmet” CSCL som forkortelse for Computer Supported
Collaborative Learning, og legger vekt på det digitale samarbeidet som foregår ved hjelp av dataverktøy. I
forhold til PLN og samarbeid gjennom nettverksbygging, er CSCL aktuelt.
Jeg vil også tekke frem Connectivism (Siemens, 2004), som en relevant retning innen det sosiokulturelle
perspektivet. Siemens vektlegger all den informasjon, raske meningsytringer, og endringer vi tar stilling i
vår digitale hverdag. Hvordan vil kommunikasjon og tilgjengelighet påvirke vår læring? Sitatet under
5


beskriver læring og nettverk i forhold til Connectivism, og gir godt grunnlag for videre refleksjon omkring
kompleksitet i stadig nye muligheter og økende informasjonsmengde.
Connectivism is the integration of principles explored by chaos, network, and complexity and selforganization theories. Learning is a process that occurs within nebulous environments of shifting
core elements – not entirely under the control of the individual. Learning (defined as actionable
knowledge) can reside outside of ourselves (within an organization or a database), is focused on
connecting specialized information sets, and the connections that enable us to learn more are more
important than our current state of knowing. (Siemens s.4, 2004)

2.3 Læringsstrategier, e-læring og læringsdesign
Læring er sentralt i et PLN, og avgrenset til mitt “digitale” PLN, vil jeg presentere teori og forsking knyttet til
læring gjennom digitale ressurser. Duncan Howell (2010) har forsket på læreres opplevelse av læremetoder
på nettet, e-læring, sammenlignet med læring i et fysisk rom. Resultatet viste at flertallet av lærerne i
utvalget trivdes best med læremetoder og konferanser face to face. Men bruk av digitale læringsnettverk
og online kurs ble oppfattet som meningsfullt i forhold til en profesjonell læringsutvikling. Resultatene
understreker den sosiokulturelle dimensjonen i læreryrket.
Salmon (2002) beskriver hvor viktig aktivitet er i forhold til læring i digitale omgivelser og har flere forslag
på strategier og oppskrifter for å gjøre deltakerne mer aktive i digitale klasserom. Hun kaller det e-tivities.
Dette er med på å bygge under et kunnskapssyn der aktivitet er viktig for læring. På Web 2.0 er vi ikke bare
mottakere av lærestoff. Vi deltar, konstruerer og bearbeider kunnskap i tråd med de sosiokulturelle
læringsteoriene.
Selwyn(2008) deler læringskonseptene i Web 2.0 inn i fire emner: Samarbeid/samhandling, Publisering,
Digital lesing, Forespørsel/søk. Og spør seg hvordan dette har påvirket måten å organisere alt
datamateriale og vår egen læringsprosess. Det finnes mange ulike verktøy til å organisere vår kunnskap på,
og i kartleggingen vil jeg beskrive verktøy jeg bruker til organisering for læring i mitt PLN.

3 Mitt Personlige Lærings Nettverk
3.1 Mine noder, teknologier og kategorisering etter bruksmønster
Jeg bruker stadig mer tid på digitale verktøy, ressurser og tjenester, og gjennom denne oppgaven har de
sosiale mediene fått større plass i min hverdag. I mitt PLN har jeg tatt utgangspunkt i egen anvendelse av
teknologi sett i forhold til læring. Dermed har jeg valgt å identifisere nettverket utfra bruksmønster,
inspirert av Selwyn (2008) sin måte å dele inn læringskonseptene i Web 2.0, som nevnt i teorikapittelet. Her
er det viktig å nevne at flere av mine teknologier, som enkelte produksjonsverktøy, ikke knyttes direkte til
6


teknologien til Web 2.0, men har relevans i forhold til min læring. Til mitt utvalg har jeg også blitt inspirert
av en YouTube film om Personal learning network for educators (Via,2010),og norsklæreren Harboe (2008),
som har en bruksorientert tilnærming til læring og PLN.
Følgende kategorier/begreper har jeg valgt for å systematisere bruken av ressurser i mitt PLN:






Informasjon og inspirasjon
Organisering og analyse
Kommunikasjon og samarbeid
Produksjon og verktøy
Publisering og deling

På figur 2 har jeg illustrert mitt PLN. Personen (meg) spiller en viktig rolle i illustrasjonen og et PLN. PC og
sirkelen rundt er fylt med skjermklipp fra mine teknologier i bruk, sammen med en bakgrunn som består av
ikoner fra de ulike programmer og verktøy som er mest sentralt i mitt PLN. De fem “tankeboblene”
illustrerer mine kategorier for bruk, og de er forankret med linjer (tau/nett) til “meg”. Jeg har valgt
rekkefølge og størrelse i forhold til viktigheten kategoriene har for min læring, og hvor aktivt de er brukt.

Figur 2. Visualisering av PLN. Illustrasjon laget i MS Word og Adobe Photoshop.

3.1.1 Inspirasjon og informasjon
Internett og web 1.0 ble raskt en viktig teknologi til søk etter informasjon og inspirasjon. Nettaviser,
læremidler, hjemmesider, lovdata, stortingsmeldinger og artikler oppsøkes aktivt. I denne kategorien er
7


“søk” et viktig stikkord, og som verktøy bruker jeg ofte Google. Søketeknologi har bidratt til mer effektiv
tidsbruk i forhold til leting gjennom ulike bøker, gamle arbeidspermer, kontakt med informanter på skolen
eller telefon. I tillegg til internett, søker jeg gjennom mine egne filer, og skolens felles mapper (server)
etter oppgaver og dokumenter. Som lærer søker jeg etter teoristøtte og inspirasjon til oppgaver med
elevene. Når jeg velger informasjon til nytte og læring, kan jeg støtte meg til begrepene fra Otnes, relevans
og repertoar. En utfordring er den uendelige mengden informasjon som er tilgjengelig, og tiden det tar å
sortere ut det som er relevant. Her utvikler teknologien seg raskt med gode verktøy for spesifisering og mer
effektive søk. En annen utfordring er informasjon vi mottar uten å ønske det. Mail, sosiale medier og
enkelte nettsider sprer informasjon og spørreundersøkelser som stjeler av min tid og oppmerksomhet, som
Siemens (2004, s.4) så fint beskriver “(…) not entirely under the control of the individual”. Det er utviklet
teknologier som automatisk husker og lagrer mine søk og interesseområder, slik at reklame tilpasses min
bruker på blant annet Facebook. Er dette ønskelig eller på grensen til overvåking?
Figuren illustrerer teknologier og verktøy jeg bruker i mine søk etter informasjon og inspirasjon.

Figur 3. Visualisering av teknologier brukt til informasjons og inspirasjonssøk.

3.1.2 Organisering og refleksjon
Når jeg henter informasjon og inspirasjon fra internett eller i lagrede filer, er det med bakgrunn i et
oppdrag, med tanke på videre bruk, eller til avklaring og svar på spørsmål. Den enorme
8


informasjonsmengden kan bli veldig uoversiktlig. Dermed oppstår et behov for å organisere og strukturere.
Her har digital teknologi gitt oss mange gode verktøy, både lokalt på egen maskin, og ressurser på nett som
“skytjenester”. Tidligere kopierte jeg nettadresser inn i Word-dokumenter, og lagret filen i mappesystemet
til Windows. Bokmerker eller Favoritter har forenklet denne organiseringen av nettressurser. Gjennom
utprøving til mitt PLN har jeg opprettet et personlig mappesystem i Delicious. Her lagrer jeg linker og
oppretter mapper etter ulike tema. Linkene merkes med Tags/merkelapper for enkelt søk. Skjer det noe
spennende på Twitter velger jeg og “retweete - RT” til min personlige samling av Tweets. Jeg liker å bruke
mappesystemer når jeg organiserer fagstoff. I min Outlookmail har jeg mapper, i Skydrive har jeg mapper
for delte dokumenter og på harddisk har jeg mapper for “alt mulig”. Men etter jeg ble introdusert for
OneNote har mye av min organisering blitt flyttet dit. Det gjelder særlig fagstoff til masterstudiet.
Skjermdumper settes rett inn med automatisk adresselink, og måten jeg kan samle filer, bilder og utklipp
under ulike inndelinger og sider har blitt flittig brukt. I tillegg til tekst, fungerer OneNote også med lyd- og
filmteknologi.
En annen måte å organisere kunnskap og informasjon på er gjennom bruk av tankekart (Jonassen, 1998).
Gjennom tankekart kan vi reflektere og designe for læring. Dette ønsker jeg å videreutvikle i mitt PLN, og
prøve ut i klasserommet sammen med elevene.

Figur 4. Visualisering av mine teknologier for organisering og refleksjon

3.1.3 Kommunikasjon og samarbeid
En økende del av mitt personlige læringsnettverk handler om digital kommunikasjon og samarbeid. Etter
opprettelsen av min første e-post konto på nittitallet, er det utvekslet mye informasjon og kunnskap
9


gjennom digitale teknologier. E-post er den teknologien jeg bruker mest til formelle henvendelser og
direkte faglig informasjonsutveksling. Det er litt artig å tenke på at jeg hadde e-post før jeg fikk min første
mobiltelefon. Gjennom mobil og SMS fikk vi et verktøy som gav rom for raske meldinger og beskjeder.
Mobiltelefon er også en viktig teknologi i mitt PLN. Jeg er i startfasen med å lære meg opp i Android
systemet, der telefonen overtar mye av de samme funksjonene som skjer på PC, bare på en mindre skjerm.
Gjennom Its learning og Skoleportalen i Vest-Agder foregår samarbeid og kommunikasjon som gjelder min
egen arbeidsplass. Its Learning er et Learning Management System - LMS, på linje med Fronter som vi
bruker i masterstudiet. I Fronter har også vi tilgang til Liveroom (Adobe Connect), hvor vi har forelesninger
og kommunikasjon via lyd, bilde og chat. Jeg har litt erfaring med Moodle, som LMS i et
internasjonaliseringsprosjekt, Comenius. LMS plattformene er redskaper som brukes til kommunikasjon og
samarbeid i en avgrenset(invitert) gruppe.
Sosiale medier (SoMe) er et begrep som brukes om flere av teknologiene i Web.2.0. De er brukerstyrte,
laget for kommunikasjon og formidling. I forhold til min lærerprofesjon har sosiale medier blitt lite brukt,
men gjennom studiet på HSH har vi opprettet en lukket studentgruppe på Facebook. Her skjer mye
kunnskapsdeling, både i forhold til oppgaver, og andre aktuelle tips. Jeg har også blitt en “Twitterbruker”,
som følger personer og organisasjoner innen temaet IKT og læring. På Twitter publiseres/”twitres” ofte
gode tips og lenker til artikler, lysbilder og blogger med aktuelt fagstoff.

Figur 5. Visualisering av mine teknologier i forhold til kommunikasjon og samarbeid

10


3.1.4 Produksjon og verktøy
I beskrivelsen av mitt PLN var jeg usikker på om det var relevant med kategori om produksjon og verktøy.
Men mye av min læring foregår gjennom å produsere oppgavetekster og bearbeide informasjon. Jeg bruker
flere ulike verktøy regelmessig, blant annet Word og OneNote til tekstproduksjon. Gjennom
nettforelesningene har vi prøvd tankekart og samskriving som verktøy for å bearbeide kunnskap. Og når jeg
bidrar på nettet gjennom Twitter, blogg, wiki bruker jeg produksjonsverktøy for skriving og utarbeidelse av
bilder og illustrasjoner. I forbindelse med erfaringsutveksling og arbeid på LMS, produserer jeg tester og
bearbeider dokumenter. Læringsressurser og informasjonskanaler vi bruker i skolen, som NDLA, har verktøy
for samskriving og blogging. Min læring gjennom produksjon og utprøving av verktøy har gjort meg
nysgjerrig på nye teknologier, og jeg har økt mitt repertoar gradvis de siste årene.

Figur 6. Illustrasjon av teknologier for produksjon og verktøy

3.1.5 Publisering og deling
Når jeg jobber med wiki, blogg eller “twitrer”, er tanken bak den “sosiale” teknologien at det skal leses,
tagges og kommenteres av andre. Jeg har valgt å bruke både begrepene publisering og deling i denne
kategorien. Min mening med begrepene er at publisering skjer offentlig for alle, ofte et produkt jeg har
utformet selv eller sammen med andre. Deling kan forstås ved å dele andres produkter og meninger, eller
11


mitt eget. Jeg bruker begrepet deling når jeg avgrenser mottakere, for eksempel ved å sende e-post. Når
jeg publiserer åpent for alle, eller deler dokumenter med kolleger på mail, kan jeg få direkte
tilbakemeldinger om det som er produsert og delt. Det hender jeg deler videre på Facebook eller Twitter,
dersom det er emner jeg er spesielt interessert i. Slik publisering og deling er toveis. Jeg inspireres av
andres bidrag og bidrar selv med mine refleksjoner og illustrasjoner.
Jeg valgte å lage et eget bruksområde for publisering og deling. Det kunne også vært et undertema til
kategorien om kommunikasjon og samarbeid, eller som en form for produksjon. Det handler om
teknologier for formidling gjennom tekst, lyd og bilder.

Figur 7. Illustrasjon om PLN, publisering og deling

3.2 Mitt viktigste PLN verktøy – E-post (MS Outlook)
Min e-post er det viktigste verktøyet i mitt personlige læringsnettverk. Det er både en node i seg selv
gjennom alle verktøyfunksjonene den har, samtidig legger teknologien i verktøyet til rette for koblinger
mellom andre noder og verktøy i mitt PLN. E-posten brukes først og fremst til kommunikasjon mellom
menneskelige ressurser og formidling av filer. Men for meg er også MS Outlook et viktig
12


organiseringsverktøy med mappesystemer, kobling til OneNote og kalenderfunksjon. Nå prøver jeg ut
abonnering på RSS-feeds gjennom min e-post, men opplever at det kommer mengder av meldinger som
krever mye sorteringsarbeid. E-posten sjekkes flere ganger daglig, selv om den er mindre brukt etter
innføring av LMS og sosiale medier. Ved henvendelser om intervju, utveksling av oppgavetekster til
eleveksamen, veiledninger fra lærere i studiet, og til utvalgte samarbeidspartnere er det e-post jeg bruker.
Det er en kjent teknologi som brukes av de fleste, og i min lærerprofesjon og studiesituasjon brukes den til
formelle henvendelser. Kommunikasjon gjennom e-post kan lagres til skriftlig dokumentasjon, noe som er
en fordel fremfor henvendelser som kun skjer på telefon. Ofte kombinerer jeg telefonsamtale med e-post
dersom jeg skal foreta formelle forespørsler, eller ønsker en rask avklaring. Bruk av e-post opplever jeg
forholdsvis trygt og sikkert, men blir stadig påminnet om virusfare og sikkerhetsregler i forhold til
elevinformasjon. Manuelt arkiv og post er fortsatt foretrukket i forhold til sensitive opplysninger ved min
skole. Her håper jeg utviklingen snart går videre, slik at e-post kan betraktes som sikker nok.
Utviklingen av digitale meldingsfunksjoner på sosiale medier og SMS har gjort meg mer utålmodig ved bruk
av e-post, hvor svarene oftere lar vente på seg. De nye mobilteknologiene har imidlertid gjort internett og
e-post mer tilgjengelig for oss, og dette er noe jeg vil lære mer om. Samtidig kan tilgjengeligheten føre til
mindre skille mellom arbeid og fritid, på godt og vondt.

4 Refleksjoner
Gjennom mitt PLN bruker jeg mange ulike artefakter slik Dysthe (2001) beskriver verktøyene og
virkemidlene vi har for kunnskapsoverføring. Det digitale læringsnettverket forutsetter først og fremst at vi
har artefakter i form av blant annet PC eller mobil. Hvordan kan de ulike teknologiene bidra til personlig
læring og kunnskapsbygging? Læringen skjer gjennom mediering av kunnskap fra ulike kilder gjennom bruk
av artefakter. I mitt PLN er det læring gjennom min bruk av noder og teknologier som har fokus. Hvilke
kunnskapskilder har jeg i mitt PLN, og hvordan bruker jeg ressursene til egen læring?

4.1 PLN fra innerst til ytterst
Når jeg reflekterer over mitt PLN fra innerst til ytterst tar jeg utgangspunkt i de ressurser som er personlige
og avgrensede sett i forhold til de som er åpne og tilgjengelig for alle.
Jeg har valgt en enkel mal fra Word som jeg synes gir en god illustrasjon på rekkefølgen fra innerst til
ytterst. Fargene er bevisst valgt for å symbolisere nærhet og fjernhet, med varme farger i min innerste
kjerne, til det kalde, og mer perifere ytterst i nettverket.

13


Ytterst:
Publisert informasjon/inspirasjon
Nettressurser (Udir, NDLA..)
Tilgjengelig for alle
Åpent nettverk:
Deling og publisering
Sosiale medier, åpne grupper
Bekjente og ukjente
Avgrenset nettverk:
Dialog og deling
E-post, LMS og FB-grupper
Kolleger og ressurspersoner

Innerst:
Produksjon og organisering
Personlige filer og mapper
Meg selv

Figur 8. Illustrasjon av mitt PLN fra innerst til ytterst. Laget i Word.

Figuren beskriver bruksområder og ressurser som til de ulike nivå, og hva eller hvem som tilhører kretsene i
mitt profesjonelle PLN. Kjernen består av meg og mine “lukkede” ressurser. Men den neste kretsen i
nettverket har kanskje størst betydning for min læring, gjennom deling og veiledningen med mine
nærmeste ressurspersoner som ledere, medstudenter og kolleger. Dialogen er hyppig, direkte og relevant
for mitt daglige arbeid. Og gjennom masterstudiet vil faglærerne som veileder meg underveis, tilhøre
denne nærmeste utviklingskretsen. Det er naturlig å trekke paralleller til støttestillasbegrepet fra
sosiokulturelle læringsteorier (Dysthe, 2001). Nettverket fungerer som et støttestillas, samtidig som det
hjelper meg i problemløsning og utvikling innenfor det Vygotsky kaller den proximale utviklingssonen,
sonen for den nærmeste utvikling. Der læring og utvikling skjer gjennom støtte og veiledning slik at jeg
beveger meg fra sonen for det jeg klarer selv, videre til det jeg kan klare sammen med, eller ved hjelp av
andre.
Lenger ut i nettverket er offentlige informasjonskilder, kommunikasjonsressurser eller kommersielle
aktører. Noen ganger er det en problemstilling jeg ønsker svar på, mens andre ganger “snubler” jeg over
inspirerende ideer, tips og fagstoff som gjør at jeg utvikler ny kunnskap. Med web 2.0 og “kommentarteknologi”, oppleves avstanden til slike aktører mindre, når Udir følger meg på Twitter. Men aktørene er
14


likevel mindre personifisert, og dermed mer fjerne for meg, i forhold til mennesker jeg har hilst på, hatt
øyekontakt og dialog med. Dette kan ses i sammenheng med informasjon, kommunikasjon, og
tilgjengelighet i tråd med Siemens (2004) tanker om Connectivism. Verden oppleves litt mindre?

4.2 PLN og læring profesjonelt og privat
Etter refleksjoner omkring nærhet til teknologier og innhold i mitt PLN, vil jeg nå reflektere grundigere på
læringseffekt sett i lys av min lærerprofesjon og mine private formål. I forhold til læring vil jeg trekke frem
den datastøttede samarbeidslæringen som skjer på nettverket. Det digitale samarbeidet fremmer læring i
tråd med tankene bak CSCL, og Vygotskys tanker om artefakter og mediering av kunnskap. Mitt PLN består
av mange teknologier til samarbeid og kommunikasjon for å fremme læring, og det er i tråd med
beskrivelsene til Horgen (2012) som vektlegger blant annet sosiale medier som læringsressurs. Gjennom
diskusjonsforum på Fronter og studentgruppen på Facebook har vi samarbeidet og støttet hverandre til en
dypere forståelse av fagstoffet i tråd med de pedagogiske teoriene. Selv om mine teknologier og bruk er
kartlagt utfra mitt profesjonelle læringsbehov som lærer, klasseleder og student, foregår mye læring også
gjennom min private bruk av digitale ressurser. Min kommunikasjon på Facebook startet med private
formål, uten spesielle tanker om profesjonell læringsutvikling. Samtidig var det kontakten med tidligere
studievenner som gjorde meg interessert i Facebook i utgangspunktet. Fra dem får jeg små drypp av faglig
innhold jevnlig. Og min viktigste teknologi, e-posten brukes ofte til private gjøremål i forhold til venner,
familie, og diverse fritidsaktiviteter. Teknologier som skiller seg ut og fungerer i fremste rekke til
profesjonelt bruk, er Its Learning og Fronter (LMS). Som tidligere nevnt er disse teknologiene utviklet fra et
organisasjonsbehov, og den begrensede tilgangen har skapt noen negative reaksjoner i følge Dalsgaard
(2010). Privat har jeg faktisk brukt Its learning til backup av bilder og filer, men i dag bruker jeg OneNote og
Skydrive. LMS blir utilgjengelig når jeg avslutter studiet eller skulle skiftet arbeidsgiver, så jeg forstår
kritikken omkring dette.
Når jeg reflekterer over mitt private og profesjonelle bruk av digitale nettverk, opplever jeg at det er lite
som skiller disse to rollene i det daglige. Det har sammenheng i mitt yrkesvalg og mine personlige interesser
innenfor design og IKT. Det gjør meg mer motivert for læring i mine fagområder, og som lærer kjenner jeg
gleden av formidling og refleksjon. Denne vekselvirkningen og overlappingen mellom det private og det
profesjonelle er også medvirkende til min personalisering og tilpassing av nettverk slik Dalsgaard beskriver
(2010).
Vi har de siste årene vært vitne til diskusjoner om hvorvidt elever og lærere bør være venner på Facebook.
Som lærer på et lite sted, med erfaring fra flere skoleslag, også kulturskole med et fritidspreget tilbud,
opplever jeg at min lærerrolle følger meg i privatlivet. På fotballkamper med mine døtre, og ellers rundt i
nærmiljøet møter jeg stadig elever. Derfor ble det unaturlig for meg å takke nei når elever vil være
“venner” på Facebook. Jeg har ikke behov for å utbrodere privatlivet mitt, eller provosere åpenlyst på
15


profilen, og opplever ikke noe ukomfortabelt i forhold til slike “vennskap”. Samtidig har jeg stor forståelse
for andre synspunkter i denne saken. Det er ikke interessant å bli oppdatert på elevenes kjærester og
festing, men det kan jeg velge å overse. På den annen side lærer jeg litt om ungdommenes interesser som
kan være nyttig i skolen, når jeg skal motivere elevene for læring.
Disse kommunikasjonsnettverkene, og måten vi opptrer på sosiale medier, understreker igjen hvordan de
sosiokulturelle teoriene blir et naturlig teorivalg i forhold til læringen som foregår. Vi lærer av hverandre,
og av hverandres erfaringer. Som lærer er jeg bevisst mitt ansvar som “rollemodell” for mine elever. Det
kan ha læringseffekt for både elevene og meg selv. Noen opplever at det er lettere å skrive ukritisk når ikke
vi ser mottakerne inn i øynene. Selv opplever jeg at digital skriving er komplisert og skummelt når alt lagres
og kan oppspores som Richardson (2008) beskriver det:” Footprints in the digitale age”. Ofte forkaster jeg
oppdateringer og e-poster slettes eller skrives om flere ganger før deling.
I vårt sosiokulturelle skolesamfunn er elevene vant til å forholde seg til sine medelever og lærerne på
skolen. De har et læringsnettverk på samme måte som vi har med våre kolleger. Men med PC som daglig
arbeidsredskap, har også mye av elevenes nettverk flyttet over på den digitale arena. Å lage et PLN vil
bevisstgjøre elevene på hva, eller hvor, eller med hvem, de kan finne kunnskap og utvikle sin læring, slik
Dalsgaard (2010) beskriver. I følge Salmon (2002) er aktivitet viktig i det digitale klasserom, og gjennom
mine år som lærer opplever jeg at aktivitet er viktig for all læring. Elevene tar kontakt, og søker faglig støtte
hos hverandre når de arbeider med oppgaver, så sosiale nettverk har de fleste etablert. Det gjelder bare å
samle trådene og bli mer bevisst på å lagre nettadresser og sette ressursene i system. De fleste elevene
finner kilder og ideer så raskt at de ofte glemmer å ta vare på referansene. Her ser jeg potensialet med
OneNote og registrering av nettadresser. Det viser et behov for opplæring i kildebruk, og også kildekritikk. I
læringsprosessen viser det seg at faglige grunnkunnskaper er nødvendig for å gjennomføre god kildekritikk.
Bruk av tankekart kan jeg godt tenke meg å bruke sammen med elevene. Blogging og Facebook har elevene
stort sett mer erfaring på enn jeg har, så gjenstår det å se hvor interessert de er til å utviske sine grenser
mellom det private ungdomslivet, og kunnskapsbyggingen som skjer under opplæringen. Neste skoleår vil
jeg nok prøve å bevisstgjøre elevene på sine digitale ressurser og la dem bygge sine egne PLN. Samtidig er
det viktig å ta til seg Duncan Howells (2010) forskningsresultat om læring face to face, og ikke glemme
betydningen av det fysiske nettverket mellom lærere og medelever i samme klasserom.

4.3 PLN, digital kompetanse og læringsutvikling
Mange av ressursene i mitt PLN har flere bruksområder, og tilhører flere kategorier som vist på figurene i
kapittel 3. Gjennom kartleggingen ble jeg bevisst på hvor mange ressurser og verktøy jeg faktisk bruker, og

16


kom frem til et bredere repertoar enn jeg hadde forventet. I forhold til Novak (2011) sin definisjon av et
PLN, vil jeg si at utvalget viser et nettverk med mange muligheter for aktiv læring.
Som bruker er jeg i aktivitet, og personlig liker jeg læringsprosesser der jeg selv aktiviseres i tråd med
beskrivelsene til Salmon (2002). Og brukerperspektivet fikk stor rolle i min utvelgelse. Identifiseringen av
mitt PLN har fått meg til å reflektere over hvilke teknologier og verktøy jeg bruker mest, og dette ble særlig
synlig ved hjelp av figurene. Samtidig gir ikke figurene et entydig svar, siden ulike oppdrag gjennom yrket og
studiene påvirker bruken av ressurser etter behov. Og tiden jeg bruker på de ulike ressursene gjenspeiles
ikke. Vurderingen av e-post som mitt viktigste PLN verktøy kom umiddelbart når jeg leste oppgaveteksten,
og ble ytterligere forsterket når jeg kategoriserte og reflekterte utfra bruksmønster. Mye av min arbeidstid
brukes til tekstbehandlingsprogrammet Word, der jeg produserer og bearbeider mye kunnskap. Slike
produksjonsverktøy nevnes sjelden i kilder jeg har lest om PLN, men mye av min læring foregår nettopp
gjennom dette arbeidet. I slike tilfeller er det ikke samarbeid mellom flere mennesker, men mellom meg og
programmet/artefaktet. I produksjonskategorien er det mye kunnskapskonstruksjon i likhet med tanken til
Krumsvik(2007). Mitt PLN består av teknologier som legger til rette for samarbeid mellom mennesker, og
teknologier for personlig arbeid med kunnskapskonstruksjon.
I arbeidet med web 2.0 viser det seg at vi trenger noen nye, eller andre kompetanser. Vi må ha et
repertoar. Kompetanser som vurderingsevne, sortering, refleksjon, utvikling, endringskompetanse trekkes
frem som 21.century skills. LK06 har digitale ferdigheter som en av 5 grunnleggende ferdigheter for all
læring i skolen. Disse digitale ferdighetene beskrives i de fleste læreplaner for fag som bruk av verktøy. Men
nylig har Utdanningsdirektoratet utarbeidet et rammeverk for disse ferdighetene der den mer komplekse
digitale kompetansen får støtte (Rammeverk, Udir 2012). Krumsvik (2007) har laget en modell for digital
kompetanse, se bildet. I forhold til mitt PLN har jeg reflektert over hvilke teknologier og bruksmønster som
støtter min utvikling av digital kompetanse i forhold til modellen.

Digital kompetanse

Basal IKTferdighet

Pedagogiskdidaktisk IKTskjønn

Læringsstrategiar/
metakognisjon

Figur 9. Krumsvik, R.J. (Red.).(2007). Illustrasjon om digital kompetanse

17

Digital
danning


Krumsvik(2007) har valgt fire emner som grunnlag for digital kompetanse:
Basal IKT-kompetanse handler om bruk, og kunnskap om verktøy og programmer for å kunne utføre
grunnleggende digitalt arbeid. Dette ligger til grunn i hele mitt PLN gjennom min bruk av e-post og
mappefunksjoner, samt en del av de vanligste programmene og ressursene for produksjon og
kommunikasjon. I det nye rammeverket fra Udir (2012), nevnes også bruk av sosiale medier som digital
ferdighet, og her har HSH gruppen på Facebook bidratt til min utvikling på dette området. Teknologien
utvikler seg stadig og det er viktig å øve seg i nye verktøy og programmer. Jeg ønsker å utvikle min
kompetanse innen mobilteknologien Android, som de fleste elevene og mine egne barn, allerede har brukt
en stund.
For å utvikle mitt pedagogisk-didaktisk IKT skjønn, knyttes mitt PLN til læreplaner, fakta og teorier om
læring og hvordan jeg bruker dette i mitt arbeid i klasserommet. I tillegg er det viktig å ha et repertoar av
fagspesifikk digital kompetanse for å løfte læringen hos eleven, som digitale tegneprogrammer. Udirs
hjemmesider og Del og Bruk er nettressurser jeg bruker flittig under didaktisk planlegging. Læringseffekt og
kunnskapsbygging skjer ved innhenting av informasjon og inspirasjon, min praksis i klasserommet og mine
egne erfaringer som student. Utviklingen av min didaktiske digitale kompetanse foregår i størst grad
gjennom digital bruk i klasserommet og refleksjoner sammen med elever og kolleger.
Læringsstrategier og metakognisjon handler om hvordan jeg bruker mitt PLN til å skaffe, absorbere og
benytte kunnskapen som er tilgjengelig. Her skjer min utvikling ved å organisere fagstoff og lenker i mapper
og skjema. Jeg bearbeider og reflekterer gjennom notater i OneNote og bruker kunnskapen jeg oppnår
gjennom utarbeidelse av planer, oppgaver og tekster til elevene, eller til mine egne besvarelser i studiet.
For å videreutvikle min kompetanse har det vært nyttig med tips til verktøy gjennom forelesningene på
HSH, blant annet bruk av tankekart.
Digital danning er nok det kompetansefeltet jeg har hatt størst behov for utvikling. Gjennom forelesninger
og litteratur i masterstudiet har jeg blitt fått ny og dypere kunnskap. Informasjon om regler og rettigheter
har fått sine faste bokmerker, og plass i min OneNote. Samtidig handler dette mye om mine etiske
refleksjonsevner i forhold til hva jeg deler, publiserer, og gjenbruker i mitt digitale produksjonsarbeid.
Krumsvik (2007) kaller det moralsk våkenhet. Når jeg skal forsøke å videreformidle slik
danningskompetanse til elevene, fungerer regelverk og retningslinjer som støttestillas i mitt PLN. Gjennom
videreformidling og bevisstgjøring skjer det en stadig utvikling av min læring og kompetanse på dette
området.
Mitt digitale PLN bidrar til utvikling av min digitale kompetanse innen alle fire områder, og også her ser jeg
at flere ressurser og verktøy griper over flere kategorier. Derfor kan vi se på digital kompetanse som et
18


helhetlig begrep med mange tråder som skal flettes sammen, på lik linje med at PLN består av mange noder
som sammen danner et nettverk.
Utover digitale kompetanse trenger jeg faglige grunnkunnskaper til å avgjøre hva som er relevant innhold
for meg som lærer. Jeg må velge ut hva jeg har bruk for i min skolehverdag, hva jeg trenger å utvikle, og
hvilke teknologier som overlapper hverandre. Spesielt ser jeg et behov for å begrense verktøy for meldinger
og beskjeder, eller ønsker et enda bedre samarbeid mellom disse teknologiene. Greplin er et eksempel på
ressurser som bidrar med å forenkle oversikten. Innen denne sjangeren har jeg mye å lære. I forhold til min
fremtidige masteroppgave trenger jeg å utvikle mine søkekunnskaper og trene mer på OneNote. YouTube
har mange gode instruksjonsfilmer hvor jeg kan hente støtte til ny kunnskap. Jeg har også blitt mer bevisst
på de menneskelige ressursene i mitt PLN, og ser muligheter for økt samarbeid. Disse tanker om
videreutvikling kan vi se i lys av Selwyn (2008) sine tanker om kunnskap som prosess og kunnskap som
produkt. Utviklingen av mitt PLN er en prosess som aldri tar slutt. Gjennom nye fag, nye problemstillinger,
ny teknologi og nye ressurspersoner vil behovene endre seg og dermed vil innhold og verktøy suppleres
eller skiftes ut.

5 Avslutning
Identifisering og organisering av mitt PLN utviklet seg til å bli en stor oppgave, med mange fristelser og valg
å ta underveis. Oppgaven har gitt meg ekstra motivasjon til å prøve ut nye, nyttige funksjoner og verktøy,
som Twitter, Delicious og tenkeverktøy. Det har vært interessant å se hvordan sosiale medier har blitt en
viktig del av mitt PLN, og at jeg nå er mer positivt innstilt til å bruke slike ressurser til profesjonelle formål.
Jeg har utfordret min “publiseringsangst” gjennom å publisere små tekster på Twitter og test av blogg. At
Udir følger meg på Twitter har vist at utviklingen på nettet fører etater og brukere tettere sammen.
Utvalget til mitt PLN, bærer preg av læring mediert gjennom teknologier for samarbeid og kommunikasjon
med andre mennesker, i tråd med det sosiokulturelle perspektivet.
Teknologiene utvikler seg raskt, og det finnes utrolig mange muligheter. Noen snakker om web 3.0. Mange
teknologier og programmer har utviklet seg med flere funksjoner som tidligere har vært avgrenset til noen
få verktøy. På Facebook kan du nå lage egne dokumenter, i mange ressurser finnes kalenderfunksjoner, og
meldinger kan sendes fra de fleste sosiale medier. Mobiltelefon har blitt en egen liten PC. Dermed har
skillene mellom teknologiene blitt mindre, programmene “snakker” bedre sammen, og dette forenkler
brukervennligheten ytterligere. I norsk skole er det stadig diskusjon om lukkede Facebook grupper og
diverse “skytjenester” kan overta for læringsplattformene (LMS). Fremdeles finnes begrensinger til
sikkerhet, skepsis til markedskrefter og behov for opplæring som trenger mer avklaring.
19


Til mitt PLN vil jeg kontinuerlig videreutvikle mitt repertoar, kanskje velge bort noen av teknologiene som
ikke brukes så ofte. Jeg ser for meg at lyd vil få større plass i mitt nettverk, både som mottaker og
produsent. I nærmeste fremtid skal jeg utvikle mine kunnskaper på bruk av mobil i forhold til nettressurser,
først og fremst e-post. Da vil tilgjengeligheten bli enda bedre, og jeg kan ha nettverket med meg overalt.
Samtidig er det viktig å velge bort, vi må velge ut hva som er relevant for å skape rom til refleksjon.
Som lærer har jeg fått mer kunnskap om sosiale medier, verktøy for samhandling og samarbeid og økt
forståelse for web 2.0. Og gjennom denne kunnskapsutviklingen ser jeg muligheter for videre bruk av PLN i
undervisning og læringssamarbeid med elevene.
Mitt PLN vil alltid være underveis og uferdig, akkurat slik Siemens (2004) beskriver kunnskap som prosess:
Instead of seeing knowledge as only a product like a book, a course, or formula, I suggest that it is
more of a process; we should understand knowledge as a river, not as a reservoir.

20


Referanseliste:
Dalsgaard, C. Personlige læringsmiljøer: Universitetsuddannelse på internettet. Dansk Universitetspædagogisk
Tidsskrift nr.11, 2011 s.8-14. Hentet fra http://dun-net.dk/media/105360/8-13_dut-11_web-8.pdf [lest
15.februar 2012]
Duncan-Howell, J. (2010). Teachers making connections. Online communities as source of professional learning.
British Journal of educational technology 41(2), 324-340. Hentet fra
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48035649&site=ehost-live [lest
15.januar 2012]
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag.
Harboe, L. (2008). Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget.
Hauge, T. E., Lund, A. og Vestøl, J. M. (2007). Undervisning i endring. IKT, aktivitet og design. Oslo: Abstrakt
forlag.
Horgen, S. A. (2010). Hvordan bygge et PLN. Presentasjon hentet fra:
http://www.slideshare.net/svendah/hvordan-bygge-et-pln [lest 25.januar 2012]
Horgen, S. A. Blogg. Hentet fra: http://gjemmesiden.blogspot.com/2010/08/hvordan-bygge-et-pln.html
Jonassen, D. H., Carr, C. & Yeuh, H-P. (1998). Computers as mindtools for engaging learners in critical thinking.
Hentet fra:
http://www.ecls.ncl.ac.uk/webprimary/elearning/ict_tools%5EComputers%20as%20Mindtools%5Earticle%
20by%20Jonassen.pdf [lest 19.januar 2012]
Koschmann, T. (1996) Paradigm Shifts and Instructional Technology: An introduction. Southern Illinois University.
Hentet fra:
http://dwebct.lanet.lv/doc/koschmanns_paradigm.pdf [lest 15.januar 2012]
Krumsvik, R. J. (red.) (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget
Novak, B. (2011). Education services Australia. Artikkel hentet fra:
http://www2.curriculum.edu.au/scis/connections/issue_80/articles/if_you_dont_have_a_pln.html [lest
25.januar 2012]
Richardson, W. (2008). Footprints in the Digital Age. Artikkel hentet fra:
http://www.ascd.org/publications/educational-leadership/nov08/vol66/num03/Footprints-in-the-DigitalAge.aspx [lest 25.januar 2012]

21


Salmon, G. (2002). E-tivities: The key to active online learning. London: Kogan Page.
Selwyn, N. (red.) (2008). Education 2.0? Designing the web for teaching and learning. ESRC Teaching and
Learning Research Programme commentary. Hentet fra:
http://www.tlrp.org/pub/documents/TELcomm.pdf
Selwyn, N. (2011). Educating and technology: Key issues and debates. London: Continuum.
Siemens, G. (2004). Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. Hentet fra:
http://www.elearnspace.org/Articles/connectivism.htm
Utdanningsdirektoratet.(2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra: http://www.udir.no/grep [lest
18.januar 2012]
Utdanningsdirektoratet.(2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra:
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
[lest 28.februar 2012]
Via, W.(2010). Personal learning network for educators. Publisert 10.juni 2010. Hentet fra:
http://www.youtube.com/watch?v=q6WVEFE-oZA [lest 28.januar 2012]
Vygotsky, L. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.:
Harvard University Press

22

Mally Johnsen M1 MAS-DIG02

Utprøving av illustrasjoner:

Vedlegg 1


Vedlegg 2

Planleggingskjema for oversikt og ideer til PLN oppgaven
Kartlegg eget personlige læringsnett (PLN) - og reflekter over innhold og bruk av dette.
Identifisere mitt personlige læringsnett for profesjonell utvikling.
Et nett består av noder. Hvordan påvirker/utvikler teknologien disse.
Mitt PLN skal dokumenteres, visualiseres og reflekteres over.
I utvikling og vedlikehold av et PLN kan mange ulike verktøy nyttast (Facebook, Twitter, e-post, LMS, blogg,
RSS, LinkedIn, Google +, etc.).
Du skal
identifisera ditt PLN (min. 3 teknologiar). Dette
skal visualiserast grafisk og dokumenterast
tekstleg.
definera dine nivå/krinsar i nettet, t.d. frå inst til
ytst (jfr. Google +)

identifisera/spesifisera ditt viktigaste PLNverktøy
reflektera over ditt eige PLN
-korleis vurderer du bruken din?
-korleis vurderer du potensialet med teknologi og
PLN ?
-privat vs. profesjonelt nett?

plassera teksten din inn i den konteksten som
innhaldet i MAS-DIG02 utgjer

gjera greie for kva teoretisk perspektiv som
høver i ei slik kunnskapsutvikling?

Egne kommentarer
e-post, LMS (Its learning)(Fronter), Twitter, Facebook.
Produksjonsverktøy Word, OneNote
Lage modell Word, Photoshop, Bubbl.us..
e-post, LMS (Its learning)(Fronter), Twitter, Facebook.
Læringsressurser. Udir..
Modell i Word/Photoshop? Sirkler? Eller noe som
utvider seg.. kan bygges utover, open form. Treoppbrukt?? En vei med gul stripe??
e-post. Formelt ved henvendelser, utveksling av
eksamensoppgaver, kontakt med IKT senteret.
Veiledning HSH.
Behov for å sette i system. Finne en plattform for å
samle alt. Delicius, Greplin
Stort potensialt, Litt oppslukende og uendelig, må lære
å ta avgjørelser og organisere tiden godt, Sosialt privat
bruker på Facebook og sosiale grupper om
klassejubileum. Det profesjonelle og sosiale sklir meir
inn i hverandre. Elevråd. Enkelt og effektivt, fleire
funksjoner med filopplastning, private meldinger osv.
Emnet skal gi kunnskap og innsikt i ulike kategoriar
digitale verktøy til bruk i læringsarbeid, og den
læringsteori som ligg til grunn for ei slik
kategorisering. Her vil det vera naturleg å studera
utviklingslinjer gjennom dei siste ti-åra, både
teknologisk, læringsteoretisk og utdanningspolitisk.
Delta synkront i min. 4 nettmøte
24.1: Web 2.0 - PLN
7.2: Tenkjeverktøy
14.2: Meg og mitt PLN 1
21.2: Dei gode døma
13.3: Nettstad for læring
10.4: Å vera nettstudent
19.4: Digitale læringsdesign
26.4: Clickers - Krumsvik
Web 2.0 og PLN (personleg læringsnettverk)
digitale læringsdesign digitale læringsressursar
e-læring verktøy, instruksjon, e-læringsmiljø,
Sosiokulturelle perspektivet, Connectivism,
(tcpak)..CSCL .. Konstruktivisme og kognotivisme bør
nevnes..


Vedlegg 2

spesifisera kva eller kven i ditt nett/krins som
utviklar dei ulike momenta i din «digitale
kompetanse» (jfr. figur) - er det noko mønster?
Digital kompetanse

Basal IKTferdighet

Pedagogiskdidaktisk
IKT-skjønn

Læringsstrategiar/
metakognisjon

Digital kompetanse:
Basal IKT-ferdighet: Sosiale medier, google, enkel
bruk av programvare..
Pedagogisk-didaktisk: Samarbeid og utveksling via
mail, lms og inspirasjon frå ndla..Udir..Del og bruk..

Digital
danning

Krumsvik, R. J. (Red.). (2007). Skulen og den
digitale læringsrevolusjonen. Oslo:
Universitetsforlaget. s. 71.

Arbeidet skal dokumentera at du
har kunnskap om utvikling av IKT-system for
læring

har inngåande kunnskap om praktiske døme på
bruk av digitale verktøy og læringsressursar
kan på sjølvstendig vis velja, organisera og
tilpassa eit personleg læringsmiljø
kan bruka fagleg kunnskap og relevante resultat
frå forskings- og utviklingsarbeid på praktiske og
teoretiske problemstillingar

Læringsstrategier: OneNote, Twitter-reprodusere og
egne betraktninger..tolke..produsere/tabeller..
programvareinstruksjoner. Organisering og
omformuleringer. Tankekart.
Digital danning. Har utviklet seg med mengden og
synligheten. Etikk. Personalisering..Publisering under
fullt namn. IKT senteret og NDLA, Fronter HSH,
Fylkeskommunsens strategi. Størst utvikling her for
meg..
Hva og hvordan
Med utgangspunkt i egen læring trenger jeg orden og
struktur der jeg kategoriserer tema og innhold.
OneNote Delicious, instruksjonsvideoer. Egne notater
og refleksjoner, samarbeid og diskusjoner.
Tilbakemeldinger
Digitale verktøy som OneNote, SketchUp, wikiverktøy
og . Læringsressurs NDLA, de ulike programmenes
instruksjonsfilmer, finne mer herMitt pln. Kva vil eg fokusere på videre. Må velje ut
noen. Kan ikkje være for stort..Facebook og twitter,
blogg??, LMS, e-post, OneNote/skydrive, Delicious??
Finne forskings og utviklingsarbeid. Salmon, Mayer ?,
Jonassen, Duncan-Howell. Læring og IKT.

kan bruka relevante digitale verktøy for
undervisning/læring

Ndla, OneNote, LMS-tester osv, SketchUp, Ikea,
meldinger feedback. PC, mobil..

kan oppdatera sin eigen praksis basert på
forskingsbaserte faglege innspel

Kva lærer vi av. Lyd, tekst og bilde. Samarbeid..
instruksjonsfilmer. Orden og struktur?? Klasseledelse
–rogalandsrapporten? Mayer, Duncan Howell..
TIDSTYV, avgrense fagstoff, ta val, bli trygg i bruken,
personvern og opphavsrett, effektivitet, vekselsbruk,
realitetsopplevelser..
Innovasjon? For egen del – mobil og struktur og
ressurser for organisering. god praksis, PLN i
klasserommet, bruke, utvikling av kunnskap gjennom
sosiale medier..

kan kritisk reflektera over problemstillingar knytt
til samspelet mellom læring, fag og IKT
kan utveksla synspunkt og erfaringar digitalt
med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette
bidra til innovasjon og utvikling av kunnskap og
god praksis

VISE – FORSTÅ – BRUKE – ANALYSERE – REFLEKTERE - VURDERE

�ݺ�ߣ

Personlig læringsnettverk PLN av Mally Johnsen

More Related Content

Personlig læringsnettverk PLN av Mally Johnsen