Åpne kulturdata og museene - nasjonal digital infrastruktur
1. Museologi, 7. sept 2015
Kartverket, Amtskartsamling, 1777
Åpne kulturdata og muséene
– nasjonal digital infrastruktur
Lars Rogstad, Kulturrådet
laro@kulturrad.no
@larsrogstad
[presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA]
2. Samlingsforvaltning + +
katalogen – muséenes ”skattkiste” (?)
større sammenheng
utover egen (interne) virksomhet
snever ”gjenstandsforvaltning”
misforstå meg rett ….
3. Kulturarvdata skal brukes!
1. Store verdier i museer og samlinger
kataloger og databaser
digitalisert materiale
enormt kunnskapslager
”Denne kunnskapen tilhører ikke museet eller dets ansatte, den
tilhører samfunnet, brukerne, befolkningen.”
2. Stort underforbruk av denne kunnskapen
3. Åpne data bidrar til mer bruk
flere formidlingskanaler
flere arenaer
bredere publikum
andre typer anvendelser – bedre datakvalitet!
5. Åpne kulturdata?
maskinlesbare
utnytte i apper og nettsider
• andre løsninger enn muséenes egne
kan brukes i praksis
får lov til å bruke dem – lisenser
tilgjengelige - teknikk
9. Hvordan var dette mulig?
VG – en god ide
datagrunnlag
Våre falne
DIS – registrert innholdet
Nasjonalbiblioteket
innholdet som XML
rettigheter
crowdsourcing
korrektur, feilretting
10. Lærdommer
publiser på nett
være synlig – Google
maskinlesbare data
gi lov til gjenbruk
bedre opplevelser
god formidling
når mange – og andre - brukergrupper
11. Kulturrådets målsettinger
« …. bidra til at kunst og kultur skapes,
bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig
for flest mulig»
« …. alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy
kvalitet, fremme kunstnerisk utvikling og
fornyelse, samt å samle inn, bevare,
dokumentere og formidle kulturarv.»
12. Hvor er brukerne?
1. Google
2. Facebook
3. YouTube
4. VG
5. Finn
6. Wikipedia
7. Dagbladet
8. Yahoo
9. NRK
---------------
103. Arkivverket - Digitalarkivet
252. DIS Norge - slektsforskning
663. Nasjonalbiblioteket
1.376 Bibsys
1.700 DigitaltMuseum
2.265 Deichmanske bibliotek
15. Brukerne?
et mangfold av arenaer
stort sett ikke på ”våre” nettsider
åpne data – tas i bruk av andre
16. Synlig og tilgjengelig - i praksis
data må finnes!
må bli funnet
brukerne må vite om oss
publisere som åpne data
åpne plattformer
maskinlesbare formater
åpne lisenser
må få lov til å gjenbruke innhold
ingen prising av data!
holdninger / policy
løsninger / infrastruktur / teknikk
Norvegiana
22. Hvorfor åpne data
1. Næringsutvikling og
verdiskaping
nye tjenester, produkter og
forretningsmodeller
2. Effektivisering og
innovasjon
bedre samhandling, mer rasjonell
tjenesteutvikling og bedre
offentlige tjenester
3. Gjennomsiktighet og
demokratisering
etterprøve forvaltningen
38. Norvegiana - aggregerte data
Åpne data
åpen tilgang
tredjepartsløsninger
utnyttes av alle
Åpent søke-API
40. Europeana
Europas kulturhistorie tilgjengelig for alle
digital skattkiste - 45 millioner objekter
bøker, aviser, dokumenter, arkiver
filmer, fotografi, kart, maleri, kunst,
museumsgjenstander
38 land, 30 språk
2.300 institusjoner
finansiert av Europakommisjonen (EU)
fra Norge – 1,7 mill objekter
1,5 mill bilder
210.000 tekster
15.000 lydklipp
1.800 videoer
41. Norvegiana
Kulturrådets rammeverk / strategiske grep
virkemiddel i arbeidet med åpne kulturdata
• fungerende tjenester
• drivkraft; påvirke andre aktører
Tjenester fra Norvegiana
åpne data – for bruk i andre løsninger
ett felles API; felles tilgang til mange kilder
• «one stop shopping»
• sammenstilling – felles database
tilbud til institusjoner som ikke har egne løsninger
standardiserte metadata – felles terminologi
forenkling; reduksjon av komplekst innhold
----- Møtenotater (19.01.15 20:59) -----
Starte med et eksempel
mange gode eksempler og begrunnelser på verdien av åpne data i tidligere innlegg
trekke fra ett argument – kulturdata skal brukes, dvs. de skal brukes mer!
og hvordan skal vi få til det?
store verdier i museene – i tillegg til de fysiske samlingene
Kristin Halås, Vestfoldmuseene – blogginnlegg på Knreise-bloggen
Et eksempel for å belyse dette - med mange arenaer og økt bruk
Lov om Norsk kulturråd
Tildelingsbrev for 2015
Hvorfor åpne data - Difi
alexa.com
DigitaltMuseum tross alt – et gledelig stort besøkstall, som nesten fordobles hvert år – men allikevel; det er ikke her brukerne er
den lange halen
the long tail
oslobilder.no – trafikk fra andre nettsteder
Vi vet ikke hvem brukeren er, og hvor de er
- derfor må vi åpne opp dataene, slik at de kan tas i bruk av brukerne på deres egne arenaer
mange flere momenter også; mer «avanserte» krav – men dette er det viktigste
maskinlesbart format
Europeana EDM – hierarkisk struktur; mer komplekse data
desember 2014 – i Kulturdepartementet
”møte om EDB”
sugerør – «digitale snabel»
kan hekte på flere datakilder – bygge ut med flere datasett
Europeana EDM – hierarkisk struktur; mer komplekse data
Europeana EDM – hierarkisk struktur; mer komplekse data