�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #3: Få offentlige arenaer har en så mangfoldig publikumsgruppe som bibliotekene. Som kjent gir dette oss et fortrinn når det gjelder inkludering. Flere bibliotek i Buskerud er derfor i gang med å etablere et tilbud som skal gjøre det lettere å komme som ny til deres kommune. Det skjer i regi av samarbeidsprosjektet Ny i Buskerud, som ledes av Buskerud fylkesbibliotek og har fått støtte av Nasjonalbiblioteket.
• #4: Ok, se for deg at du er ny. Du har nylig flyttet til en by eller bygd i Buskerud, i likhet med de nær 12 000 andre som meldte flytting til fylket i fjor. Eller du er kommet hit på mindre permanent basis – kanskje som hytteeier, turist, student, sesongarbeider eller asylsøker. Hva ønsker du deg som nykommer?
• #5: Fra venstre: bibliotekar/sykepleier (Trøndelag), farmasøyt (Litauen), musikkutdannet/leder to sangkor (Russland), teatersjef (Stavanger) Veggen bak: Velkommen på mange språk Utdrag av intervjuer med målgruppen: Innvandrerkvinner, Masala: - Låne bøker både på eget språk og på norsk. - Lydbøker til læreverk - Pc med spill til barna - Enklere å finne fram på biblioteket   Lærer fra Introduksjonssenteret: - oppmuntre til å låne pc, veilede i bruk av data. Ofte vil de ikke innrømme at de ikke forstår informasjonen vi gir, de svarer ja uansett hva spørsmålet er. - Info om kvinnegrupper – Røde kors, Frivillighetssentralen, Frelsesarméen, Kirkens bymisjon….For mange blir det et vakum når de er ferdige  på Introduksjonssenteret, og de trenger et fellesskap. - Temakvelder på et tidspunkt hvor barna kan være med- sende info til Introduksjonssenteret/ Helsestasjon/ Interkultur ( som også kan motivere til  deltakelse) - Oversikt over fritidstilbud til barn. De vet ikke hva norske barn er med på/ hva som forventes. Det er også nødvending med større forståelse hos foreldrene for hva det norske samfunnet forventer av barn og unge. Mange flerkulturelle barn og unge har mange plikter hjemme, og det blir lite fritid igjen. Deres foresatte har ofte et annet syn/ kultur  på hva barn og unge skal bidra med i familien. - Info om den norske hverdagen - Viktig med bilder og annet konkretiseringsmateriell for at brukerne  lettere skal kunne forstå informasjonen - Lansere biblioteket som et trygt sted å være, slik at barn og unge lettere får tillatelse - både for seg selv og yngre søsken. - Info om alle muligheter/ tilbud - Utvikle biblioteket som møteplass – jobbe sammen om lekser, noen å snakke norsk med, noen å samarbeide med, noen å skrive sammen med……danne nettverk. - Helsestasjonene møter de flerkulturelle mødrene jevnlig – det er viktig å be dem videreformidle bibliotektilbudene/ mulighetene. Likeledes Interkultur og Introduksjonssenteret.   Ungdom (fra andre land): - Hvordan lære norsk (visste ikke at biblioteket har språkkurs, syntes det var lurt) - Info om hvordan skolen er, populære steder, hvordan klimaet er ( blir det sommer her også?) hvor treffer man norske venner, fritidstilbud (visste ikke at biblioteket låner ut gitarer-positivt), ungdomsklubber som ikke har noe belasta miljø ( «ungdomsklubber uten stoff og GHB») - Bøker på eget språk – visste ikke at biblioteket har det eller kan fjernlåne For de foresatte,  tenkte de: - Bøker på flere språk - Praktisk info, eks "Hvor er banken?" (fra andre steder i landet): « Ny i Drammen» var ikke interessant – hørtes ut som en vanlig historietime. Ingen hadde tenkt på at de kunne oppsøke biblioteket for å bli kjent med byen.  De visste ikke at biblioteket hadde mer enn bøker, selv om de hadde vært der med skolen. Spill var veldig interessant. Det  er vanskelig å finne ut av hvilke tilbud som finnes. Ansatt i biblioteket: - Dette var veldig lærerikt for meg, mye verdifull informasjon om en hverdag med utfordringer jeg dessverre kjenner alt for lite til.  
• #6: Bolig og arbeid topper ønskelisten for mange innflyttere. Barnehageplass er også høyt prioritert. Men som ny kan du også ha andre behov. Kan hende ligger de i kategorien ”fint å vite”. Enkle ting som at noen forteller deg hvor du kan kjøpe et busskort. Hvor du finner de største fiskene. Hvor du ikke bør dra på piknik. Oversikt over sykkeltraseer, skiløyper og turstier. Kjennskap til lag og foreninger. Lokale ord og uttrykk.   Vi kunne legge til kategorien ”fint å ha tilgang til”. Trådløst Internett, for eksempel. PC med skriver. Kopimaskin. Har du et annet morsmål enn norsk, kan det hende du savner tilgang til medier på flere språk. Eller språkkurs. Eller rett og slett noen å snakke norsk med.   Alle disse behovene får du dekket på biblioteket. Gratis. Hva er da poenget med enda et prosjekt?  
• #7: Siden nykommere ofte oppsøker biblioteket, i likhet med drøyt halvparten av befolkningen, ville vi gjøre det enklere å finne det du søker når du er ny. Gjerne også det du ikke har tenkt på at du savner.   Flere bibliotek åpner derfor egne NY!-soner. Sonene skal vise vei ut i lokalsamfunnet, og de skal vise vei videre inn i biblioteket. To spørsmål har vært styrende for utvalget i sonen: Hvordan kan biblioteket styrke din opplevelse av tilhørighet? Hva kan bidra til å du deltar i lokale aktiviteter?   Resultatet har blitt en sone med smakebiter fra lokale forfatterskap og lokalhistorie. Bøker og filmer fra før og nå om stedet du er kommet til. Informasjonsbrosjyrer og kart. Som flerspråklig skal du finne lettlest litteratur på norsk, samt bøker og filmer på morsmålet ditt. Utvalget skiftes ut jevnlig, slik at du kan finne noe nytt når du kommer tilbake.   NY!-sonen skal også være preget av aktivitet. Vi vil legge til rette for at du kan møte andre som er interessert i det samme som deg. For eksempel inviteres lokale lag og foreninger til å komme og presentere seg. Den ene uken kan det være systua Øst møter Vest, den neste uka er det kanskje Drammens og Oplands Turistforening eller Strømsgodsets Musikkorps. I samarbeid med frivillige vil vi kunne tilby sosiale aktiviteter som lesesirkler og språkkafé.
• #8: Parallelt med NY!-sonene ønsker vi å lansere egne nettsteder, som fortsatt er på prosjektstadiet. I den første versjonen samlet vi relevante lenker til kommunens informasjonssider, til språkkurs på nettet, til lag og foreninger og til ulike aktiviteter som skjer i kommunen. Vi laget også en virtuell lykkehjulsknapp som skulle gi kjentmannstips til en vellykket ekskursjon. Ikke som en konkurrent til andre kommunale nettsider, men som en skreddersydd vei inn. Ved hjelp av google translate skulle siden tilrettegges for flerspråklige. Vi har foreløpig konkludert med at nettsidene bør forenkles og fokusere på behovene til de nykommerne som er nye i Norge. Vi forsøker nå å skreddersy nettsidene slik at de kan fungere som et veiledningsverktøy for bibliotekansatte. Neste skritt blir derfor å kartlegge hvilke spørsmål og utfordringer som oftest dukker opp i møte med nye nordmenn.
• #10: Befolkningsveksten i Buskerud har vært høy de siste årene, og det forventes at veksten vil fortsette. En stor del av økningen skyldes innvandring, særlig fra Øst-Europa. Når det gjelder flyttestrømmen innenlands, er det positiv netto tilflytting til fylket. Det skyldes blant annet geografisk nærhet til arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet, samtidig som boligmarkedet er mindre opphetet enn i Oslo og Akershus. I tillegg kommer et positivt fødselsoverskudd i fylket. Fra 2002 til 2011 økte befolkningen med nærmere 24 000 innbyggere. Det anslås at Buskerud vil passere 300 000 innbyggere i 2020 og ha over 334 000 innbyggere i 2030. Kilde: fylkesprognoser.no)
• #11: Sosial inkludering er en vesentlig del av stedsutvikling. Ny i Buskerud handler ikke bare om den enkeltes opplevelse av tilhørighet og deltakelse i lokalmiljøet, men om å gjøre kommunene attraktive for folk flest. Tatt i betraktning at biblioteket er den offentlige tjenesten som flest nordmenn er fornøyde med, kan det være nyttig å trekke bibliotekene sterkere inn i kommunenes strategier for stedsutvikling.