Digital Skilting ved NTNU - Rapport fra pilot prosjekt
- 1. RAPPORT – PILOTPROSJEKT, DIGITAL SKILTING NTNU, 23. juni 2011 Jan Erik Kaarø, Pernille Feilberg Langeland, Magnus Sæternes Lian, Frank Børø
- 2. INNLEDNING Bakgrunnen for pilotprosjektet var at NTNU v/Studieavdelingen (SA) i 2009 fikk tildelt penger til oppgradering av AV-utstyr i auditoriene. I mange år har det vært tema å plassere informasjonsskjermer utenfor auditoriene, dette for å gi en enklere visning/oppdatering av timeplaner samt visning av studierelatert informasjon. SA besluttet å øremerke 1,1 mill kr til informasjonsskjermer. Det ble besluttet å plassere skjermene i Realfagbygget, da vi vurderte det som en fordel å ha skjermene i geografisk nærhet til NTNUs multimediesenter (MMS) som administrerer prosjektet. I tillegg til tekniske løsninger har vi også hatt fokus på redaksjonelle utfordringer i forhold til hva skal vises, hvor lenge, hvem får vise, ressursbruk osv. Vedrørende plassering av skjermene var dette i nær dialog med byggets arkitekt. Han ga oss tydelige føringer for hvordan skjermene skulle plasseres. Tidlig i prosessen hadde vi et erfaringsmøte med Handelshøyskolen BI som hadde valgt Scala, og dette ga oss nyttig bakgrunn i vårt videre arbeid. PROSJEKTGRUPPAS SAMMENSETNING • Magnus S Lian, MMS, teknisk ansvarlig • Frank Børø, MMS, prosjektleder • Jan Erik Kaarø, Informasjonsavdelingen, ansvarlig redaktør • Pernille Feilberg Langeland, Informasjonsseksjonen, NT-fakultetet, utøvende redaktør • Sissel Merethe Berge, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent • Jo Forthun, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent • Dagfinn Refseth, Studieavdelingen, innholdsprodusent • Synnøve Ressem, Informasjonsavdelingen, innholdsprodusent • Osiak Ludwika, Informasjonsseksjonen, NT-fakultetet, innholdsprodusent • Synnøve Sterten, Studieavdelingen, innholdsprodusent • Liv Aspaas, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent • Joakim Kålås, SiT, innholdsprodusent FORMÅL I tillegg til å benytte skjermene som informasjonskanal til studenter og ansatte var også formålet med prosjektet å få til en NTNU-standard både i forhold til teknisk løsning samt grafisk profil. Vi har tidligere sett tendenser til at skjermer/ulike løsninger har blitt utplassert uten at det har vært en helhetlig NTNU-vurdering i forhold til teknisk løsning og profil. I pilotprosjektet er grafisk profil utført i nært samarbeid med NTNU Informasjonsavdelingen. Bestillers ansvar blir å produsere/administrere innhold i henhold til NTNUs grafiske profil. NTNUs multimediesenter sørger for bestilling og igangkjøring av teknisk løsning. 1
- 3. REDAKSJONELLE RETNINGSLINJER SOM REDAKSJONSGRUPPA UTARBEIDET Eksempler på informasjon som kan formidles; • Ledelses- og organisasjonsinformasjon. (Ansvarlige: Info.avd. og NT) • Kriseinformasjon (Informasjon må klarereres med lokal el. sentral kriseledelse i hht. beredskapsplan, som er lagt ut på Innsida) • Konferanser og andre begivenheter i bygget - Kalenderinfo (Studieavdelingen og NT) • Viktige frister f.eks om eksamener (Studieavdelingen) • Tilbud fra UBiT og SiT. • Utvalgte nyheter fra Studieavdelingen, Innsida og Oppslagstavla (Studieavd., Info.avd., NT) • Nyheter fra Universitetsavisa (Pres. som tickerinfo) • Promotering av nye videoer på nett eller iTunes U (Studieavd.-MMS, Info.avd.) Eksempler på informasjon som ikke kan formidles: • Kommersiell reklame og annonser fra eksterne virksomheter. • Andre meldinger fra bedrifter, organisasjoner eller personer som ikke er tilknyttet NTNU. • Ren underholdningsinfo uten nytteverdi, f.eks videoklipp fra YouTube og værmeldinger. Nærmere beskrivelse av redaksjonsgruppas retningslinjer sees i vedlegg 1. REDAKSJONELT TIDSBRUK Her er det vanskelig å tidsette hvor mye tid som går med. Dette er avhengig av kompleksiteten av meldingene, antall bilder, mengde tekst etc. I oppstarten må man regne med å bruke noe tid på å lære seg systemet. Kvalitetetsikringsmessig er det viktig at minimum 2 personer fra hver enhet kan systemet. Nærmere beskrivelse om tidsbruk kan leses i vedlegg 2 2
- 4. BRUKERUNDERSØKELSER I perioden har vi foretatt to brukerundersøkelser: - Brukerundersøkelse etter en konferanse (NKUL) med 800 deltakere, se resultat i vedlegg nr 3. - Til sammen 101 tilfeldig utvalgte personer ble intervjuet. Disse svarte på et spørreskjema med 13 spørsmål (vedlagt). Av de som ble intervjuet var 47 studenter og 14 ansatte i Realfagbygget, 33 kom fra andre enheter på NTNU og 7 var eksterne besøkende. Se resultat i vedlegg nr 4. Konklusjoner på disse leses under ”oppsummering og anbefaling fra redaksjonsgruppa” s.6 TEKNISK LØSNING OG ERFARINGER I pilotfasen har vi testet ut flere forskjellige systemer for levering av innhold til skjermene. Disse systemene har alle vært basert på en modell hvor det er en sentral server som sender innholdet ut til avspillingsenheter eller ”Players” som er lokalisert i eller ved skjermene. Innholdet blir så lagret lokalt på enheten som da spiller av innholdet på skjermen. En alternativ modell til dette baserer seg på kablet coax nettverk mellom avspillerne. Denne modellen ville gjort systemet mer stabilt, men kostnadene og arbeidet rundt utbygging hadde blitt mye dyrere og mer omfattende. Da vi hadde bestemt oss for hvilken modell vi ønsket å gå for, gjorde vi en god del research på relevante nettsamfunn og gjennom bekjente som jobber innen området. Vi tok også kontakt med Handelshøyskolen BI som hadde satt opp et slikt system året før for å sette oss inn i hva som bør være med i en kravspec til et slikt system. Etter disse undersøkelsene og et besøk på IBC messen i Amsterdam hvor vi besøkte flere leverandører kom vi fram til følgende kravspec til systemet: - Systemet må benytte seg av en lokal Player for hver skjerm som laster ned innholdet lokalt. (Dette for å spare nettverksressurser) - Når systemet oppdateres skal bare nytt innhold lastes ned til player Slik at det ikke genereres unødig trafikk. - Det må være mulighet for generering av kalender for hvert auditorium via XML feed - Visning av Nettsider med Silverlight og Flash - Innmating av RSS feed - Systemet må vise flere innholdstyper på en gang (bruk av flere soner på skjermen) - Enkel generering av reklamer/annet innhold - Hver skjerm må kunne inneholde unik informasjon - Systemet må kunne styres sentralt av flere brukere/admins... - Systemet må ha mulighet til å slå av/på skjermer via RS-232 kontroll.. - Systemet må ha mulighet for scheduling dvs innholdet må kunne programeres til enkelte tidspunkt.. . - Enkel infovarsling via SMS eller web for hver skjerm.. slik at foreleser enkelt kan gi melding til rett skjerm ved feks sykdom... - Avspilling av Streaming WMV samt Ogg 3
- 5. - Avspilling av H.264 med MOV eller MP4 container, WMV - Interaksjon med skjerm via Touch eller mus/tastatur - uttak av Lyd ved minijack/phono - Avspilling av HD video - Systemet må være ferdigutviklet. alle nødvendige funksjoner må ha vært testet og vært i drift over tid. - Systemet må være tilrettelagt for større utvidelser. - Enkel trigging av "Varslingsmodus" feks at du kan enkelt via SMS/Web trigge alle skjermer i et bygg til å varsle brann.. - enkel overvåking av Playere. dvs mulighet for å ping hver player eller ha en oversikt som viser hvilke playere som er aktive. - Mere enn 4 GB lagringskapasitet - logging av visninger / innhold - Tjenesten bør være en engangsavgift. minimale etterkostnader.. - Mulighet for integrering av brannalarmanlegg Etter gjennomgang av spec og sjekket den opp mot tolv forskjellige potensielle løsninger satt vi igjen med disse fire systemer som vi ønsket å ta en grundig evaluering på: - Omnivex (YiT og Nordic Arena) - QuickInfo YiT (webPro) - Spinetix, (video4) - Scala, (YiT) Disse systemene untatt QuickInfo ble koblet opp mot en testskjerm på NTNUs Multimediesenter hvor vi i først omgang testet hvor stabile de var. Dette da vi mener at stabilitet er en svært viktig egenskap for en system som skal være så synlig i arkitekturen på bygget. Her viste det seg relativt kjapt at det var store forskjeller mellom systemene på hvor lenge en avspiller kunne spille av innhold før det dukket opp en feilmelding på skjermen. Spinetix systemet som var det første vi testet holdt i snitt bare en til to dager før vi fysisk måtte reboote playeren, og etter 14 dagers test så var spilleren korrupt og ny firmware måtte installeres. Vi rådførte oss med importør uten at de fant noen god løsning, og vi bestemte oss derfor for ikke å fortsette testingen av systemet. QuikInfo ble ikke installert på vårt kontor, men vi var på en omfattende test hos produsenten. Etter denne testen ble det klart at dette systemet ikke dekket våre behov. Produsent sa seg villig til å utvikle de løsningene som vi mente manglet i systemet. Men siden vi ønsket et ferdig og utprøvd system så valgte vi å ikke fortsette testingen av dette. Vi sto da igjen med Omnivex og Scala, som også er markedslederne på digitalskilting i Norden. Begge disse systemene ble brukt over langere tid og satt opp som om at de skulle vært i daglig bruk ved NTNU. Vi gikk gjennom punktene på kravspecen med begge systemene, og kunne bekrefte at begge systemer kunne levere på de aller fleste punkte. Men dette er likevel to ganske forskjellige løsninger. Omnivex er hovedsakelig utviklet for å håntere store mengder data og formidle disse enkelt på skjermene, og er mye brukt til børser og store informasjonstavler. Mens Scala har hovedfokus på reklameskilter og håntering av hele plakater med data i stedet for hver enkelt datakilde. Hovedgrunnen til evt. å velge Omnivex var at vi ved å bruke dette systemet veldig enkelt kunne integrere data fra andre systemer som f.eks. rominformasjonen som 4
- 6. skulle integreres. For å gjøre dette i Scala kreves det at noen lager et importeringsskript, noe som ville føre til ekstra utgifter. Hovedgrunnene til å velge Scala var at systemet ble svært mye enklere å håndtere for brukerne og at grafikken så mye bedre ut på skjermene. Begge disse systeme kunne som sagt ha dekket våre behov i kravspessifikasjonen for publisering av innhold til skjermer. Da vi fikk tilbud fra leverandørene av de to systemene hadde pris mye å si for valg av system. Ut fra dette så ble Scala valgt som løsning for NTNU. OMNIVEX: 25 skjermer koster : 409000 i innkjøp + 72642 I årlige utgifte 100 skjermer koster 1.319,600 i innkjøp + 23400 I årlige utgifter SCALA: 25 skjermer koster: 205000 I innkjøp + 31000 I årlige utgifter 100 Skjermer koster 632500 I innkjøp + 94890 I årlige utgifter Skjermer: Vi har her testet skjermer fra NEC og Samsung som er de to eneste som leverer kvalitets industriskjermer til dette bruket som er ment for å være i bruk 24/7. Disse skiller seg fra vanlige skjermer ved at de har mye bedre lufting og de er godt skjermet mot støv. Dette gjør at man får svært driftsikre skjermer som fungerer slik de skal. Vi har også valgt å teste skjermene med innebygd PC som står for avspillingen. Dette for å slippe å gjøre plass til en ekstern pc i taket ved hver skjerm samt for å gjøre det lettere for skjermen å komunise med pcen. Vi testet først en Samsung DXN2 skjerm med følgende spec på innebyget PC : Built- in Athlon X2 Dual-Core 4450e 1GB RAM 40 GB HD. Denne fungerte svært bra i begynnelsen og playeren hadde et custom image til scala slik at hver player kom ferdig med moddet winXP Embedded. Skjermen leverte også veldig bra bilde, men den klarte ikke å spille av videoer i Full HD uten at det ble hakking. Dette sansynligvis pga for lite RAM. Vi oppdaget også at Samsung ikke kunne levere skjermer med HD over 4 GB på flere av modellene, og dette førte til at denne ikke dekket våre behov til plass. NEC skjermen som vi testet var i P serien den hadde følgende spec: Slot-In PC 1,86 Ghz Core2Du, 3GB RAM og 120 GB HD. Denne ble testet noe senere enn Samsungskjermen da vi ventet på at den skulle komme med bedre spesifikasjoner. Når den kom fungerte den svært mye bedre enn hva samsungskjermen hadde gjort. Disse skjermene støttet også større hardisk på alle størrelsene. Etter at skjermen hatte gått feilfritt i 3 måneder bestemte vi oss for å gå for denne typen. I ettertid er vi fornøyd med dette når man ser på hvor lav nedetiden skjermene har hatt. Skjermene har vært nede ca seks ganger på seks måneder og dette har hovedsakelig skyldtes software. Kun en pc har vært byttet ut. 5
- 7. Valg av leverandør av Scala ble YiT. YiT hadde produktet i sitt sortiment og YiT er rammeavtaleleverandør med NTNU så derfor trengte vi ikke å gå en ekstra runde i forhold til anbudsprosess. Dette ble avklart med NTNUs innkjøpsseksjon. PRIS FOR FREMTIDIGE BRUKERE Vi har satt sammen pakkeløsninger ut i fra alternative størrelser på skjermene, se vedlegg nr 5. Ved bestilling henvender kunden seg til multimedie@adm.ntnu.no og vi tar kontakt med bestiller for å avklare detaljer. YiT som er NTNUs rammeavtaleleverandør på AV-utstyr sørger for installasjon. Multimediesenteret (MMS) blir bestiller mot YiT og etter installasjon sender MMS en “intern handel” til bestiller. Prisliste sees i vedlegg nr 5. OPPSUMMERING OG ANBEFALING FRA REDAKSJONSGRUPPA Tilbakemeldingene fra innholdsprodusentene, se vedlegg 6, viser at de er litt usikre på hvor stor nytte infoskjermene i Realfagbygget egentlig gjør. Vi ser at det krever en del arbeid å samle inn og produsere innhold. Samtidig viser spørreundersøkelsen, se vedlegg 4, blant tilfeldig besøkende at halvparten (49 prosent) av dem som hadde lagt merke til skjermene ikke syntes at de dekket noe informasjonsbehov. 29 prosent syntes at de dekket et behov. Dette er tall som bør bekymre. Spørsmålene til deltagerne på NKUL-konferansen ga et langt mer positivt resultat, se vedlegg 3. Her var det 63 prosent av de spurte som mente at skjermene ga stor, eller svært stor merverdi. NKUL-deltagerne fikk imidlertid skreddersydd informasjon om timeplan og program. Skjermen ved administrasjonen til NT-fakultetet synes også å dekke et behov, ettersom man her finner mer statiske fakta og organisasjonsinfo om fakultetet. Samlet vil vi summere opp våre anbefalinger på denne måten; 1. Den fysiske plasseringen av skjermene bør revurderes. Mange oppdager ikke skjermen som henger over trappa ved hovedinngangen, og skjermene over inngangspartiet til kantina henger for høyt. Fordi vi forsøker å fange oppmerksomheten til folk som passerer (og som ikke vet at de har et informasjonsbehov) bør skjermene henge i hodehøyde og så synlig som overhode mulig i vrimleområder. 2. Det bør stilles krav til leverandøren av Scala om å legge inn mulighet for forhåndsvisning av plakater. Samtidig bør malene endres slik at det blir større muligheter til tekstformattering. Det gjelder f.eks fordeling av tekst på flere linjer, muligheter for å lage skrift i bold, kursiv eller farge. 3. Infoskjermene er en kanal som brukerne ikke vet at de trenger, og ikke har bedt om å få. Skal kanalen oppfattes som nyttig er det relevans, relevans og 6
- 8. relevans i innholdet som gjelder. I prøveperioden har vi lagt ut for mange generelle meldinger med uklar målgruppe. Innholdet må strammes opp og målstyres i større grad. Det kan f.eks skje ved at; a. Innholdet på hver skjerm skreddersys. F.eks kan innholdet på skjermen ved hovedinngangsdøra innrettes mot besøkende, mens skjermene ved kantina bør preges mer av kantinemeny etc. Vi kan også lage samlemeldinger med dagsplaner over viktige begivenheter i bygget. b. Vi bør ha færre meldinger og høyere omløpshastighet. Evt. bør det vurderes å gruppere meldingene i ulike looper, f.eks dele opp i nyhetsmeldinger og mer tidløse infoplakater. c. Mer informasjon bør produseres på engelsk. KONKLUSJON Erfaringene fra prøveperioden er såvidt blandet at vi er i tvil om vi vil anbefale en videre utbygging på NTNU. En alternativ vei kan være å justere plassering, brukergrensesnitt i Scala og innholdsproduksjon i tråd med de tre punktene over, og så evaluere resultatene igjen i Realfagbygget om et halvt år. Før en eventuell utvidelse med skjermer utenfor auditorier må automatisk uttrekk av timeplandata være mulig. Dette er enda ikke på plass, dette er noe NTNU it og Studieavdelingen fortsatt jobber med. Et viktig moment fra spørreundersøkelsen er at plasseringen av skjermene er for høyt. Her hadde vi tydelige føringer fra byggets arkitekt å forholde oss til. Per i dag vil en videreføring være for enheter som ønsker skjermer for lokal visning men med mulighet for fellesinfo for NTNU. Vi vil gi support til disse hvis de benytter seg av vårt standardoppsett i henhold til vårt pakketilbud. 7
- 9. VEDLEGG 8
- 10. Vedlegg 1 Redaksjonelt arbeid med informasjonsskjermene i Realfagbygget Redaksjonsgruppen møtes et par ganger i semesteret. Meldingene forhåndsgodkjennes ikke av redaktøren. Den enkelte innholdsleverandør er selv ansvarlig for å følge de redaksjonelle retningslinjene. Fordi de færreste i Realfagbygget stopper foran skjermene og leser meldingene, men derimot kun får med seg den meldingen som tilfeldigvs er på skjermen når de går forbi, bør det ikke være for mange meldinger publisert. Det har derfor blitt besluttet i redaksjonsgruppa at hver innholdsleverandør kun kan ha tre meldinger ute per dag. Har innholdsleverandøren flere budskap må disse evt. fordeles utover uka. Redaksjonelle retningslinjer Målgruppen for bruken av skjermene som monteres i testprosjektet er ansatte, studenter og besøkende i Realfagbygget. Infoskjermene skal benyttes til å formidle informasjon som er nyttig og relevant for målgruppen. Innholdet på skjermene skal gi en merverdi for dem som oppholder seg i bygget. Innholdet må ha interesse for et flertall i målgruppen. Eksempler på informasjon som kan formidles; • Ledelses‐ og organisasjonsinformasjon. (Ansvarlige: Info.avd. og NT) • Kriseinformasjon (Informasjon må klarereres med lokal el. sentral kriseledelse i hht. beredskapsplan, som er lagt ut på Innsida) • Konferanser og andre begivenheter i bygget ‐ Kalenderinfo (Studieavdelingen og NT) • Viktige frister f.eks om eksamener (Studieavdelingen) • Tilbud fra UBiT og SiT. • Utvalgte nyheter fra Studieavdelingen, Innsida og Oppslagstavla (Studieavd., Info.avd., NT) • Nyheter fra Universitetsavisa (Pres. som tickerinfo) • Promotering av nye videoer på nett eller iTunes U (Studieavd.‐MMS, Info.avd.) Eksempler på informasjon som ikke kan formidles: • Kommersiell reklame og annonser fra eksterne virksomheter. • Andre meldinger fra bedrifter, organisasjoner eller personer som ikke er tilknyttet NTNU. • Ren underholdningsinfo uten nytteverdi, f.eks videoklipp fra YouTube og værmeldinger. Språk: Vi følger NTNUs språkpolitikk som ble vedtatt i Styret i 2009. Her heter det at norsk er det primære formidlingsspråket ved NTNU, men også at ved formidling rettet til internasjonale målgrupper er engelsk det primære språket. Dette betyr at vi også lager en del plakater på engelsk når målgruppen også er utenlandske studenter, ansatte eller besøkende i Realfagbygget. Differensiering av informasjon I redaksjonsgruppa har differensiering av informasjon på de ulike skjermene blitt diskutert, men enn så lenge legges all informasjon ut på alle skjermer. 9
- 11. Vedlegg 2 Ang. tidsbruk på info.skjermene: Akkurat i oppstartsfasen går det litt tid på å lære seg systemet, finne ut hvilke bilder som skal brukes i malene, hva slags type saker som skal ut, hva kildene skal være o.l., men daglig drift tar ikke så mye tid. I snitt en time i uka kanskje. Men vi bruker ikke mye tid på å finne fancy bilder til sakene. Det blir standard bildemal eller saker med kun tekst. Jeg spurte Liv Aspaas ved Universitetsbiblioteket hvor mye tid de bruker på skjermene, for de bruker flere meldinger med bilder o.l. enn vi gjør. Liv estimerte at det er ca. en halvtimes jobb per melding som legges ut. Vanligvis vil man nok ikke legge ut mer enn max en melding per dag i snitt. Det er forresten en fordel å være to stykker som kjenner systemet og som har tilgang til å legge ut saker. På grunn av redaktørrollen bruker jeg nok en del mer tid på infoskjermene enn de som kun legger ut meldinger. Jeg bruker tid på å svare på div. henvendelser angående info.skjermene , kalle inn til møter, skrive referater, bidra f.eks til gjennomføring av evalueringer ++. Har ikke noe eksakt timeantall her, men det kjennes ut som om det tar en del fokus i forhold til andre oppgaver ihvertfall 10
- 12. Vedlegg 3 11
- 13. Vedlegg 4 Spørreundersøkelse om infoskjermene i Realfagbygget Gjennomført 24 – 26.5.2011 av Inga Trengereid Kaarø Til sammen 101 tilfeldig utvalgte personer ble intervjuet. Disse svarte på et spørreskjema med 13 spørsmål (vedlagt). Av de som ble intervjuet var 47 studenter og 14 ansatte i Realfagbygget, 33 kom fra andre enheter på NTNU og 7 var eksterne besøkende. 82 personer (81 prosent) hadde lagt merke til skjermene, mens 19 personer (19 prosent) ikke hadde lagt merke til dem. Studenter og ansatte i Realfagbygget var omtrent like oppmerksomme på skjermene. Besøkende fra andre enheter og eksterne gjester la mindre merke til dem. Flere av dem som ikke hadde lagt merke til skjermene oppga at de var mest fokusert på å få gjennomført sine ærend i bygget. Dermed var de ikke så opptatt av å se seg rundt i omgivelsene. Ikke overraskende så viser det seg at skjermene i større grad har fanget oppmerksomheten til dem som oppholder mye i Realfagbygget, enn dem som er der sjelden. En tredjedel av alle studenter og ansatte fra andre enheter (11 av 33) hadde ikke lagt merke til skjermene. Av de som hadde lagt merke til skjermene var det 23 prosent som leste innholdet daglig, eller flere ganger daglig. Nesten halvparten (46 prosent) leste innholdet sjeldnere enn en gang i uka. Det lave tallet her kan ha noe med plasseringen av skjermene å gjøre. Mange mente at skjermene er vanskelig å oppdage. Det gjelder spesielt skjermen ved hovedinngangen, over trappa, som er lett å overse når du kommer inn i bygget. Ved kantina var det flere som kommenterte at blikket først går til oppslagstavla, og ikke til skjermene som henger oppunder taket. Flere kommenterte at det vil være lettere å se skjermene om de plasseres langs gangen gjennom bygget. Ca. en fjerdedel (23) av alle som har lagt merke til skjermene har også fulgt med på nyhetstickeren fra Universitetsavisa. Noen sa at denne teksten går for fort over skjermen, slik at de ikke får tid til å lese ferdig. Andre var overrasket over at dette var nyhetsoppdateringer fra Universitetsavisa. De hadde ikke oppfattet teksten i den grå stripa. Nesten halvparten (49 prosent) av dem som hadde lagt merke til skjermene syntes ikke at de dekket noe informasjonsbehov hos dem. 29 prosent syntes at de dekket et behov. Her var det imidlertid en ganske stor vet ikke-gruppe (22 prosent). Andelen ”likegyldige” fordelte seg jevnt i alle grupper som svarte på undersøkelsen. . På spørsmålet om hva slags informasjon de spurte helst vil lese på infoskjermer spriket svarene. Her er noen gjengangere blant innspillene; • Informasjon om hva som skjer i Realfagbyget. • Konferanser og kurs. • Brannøvelser. • Åpningstider og meny i kantina. • Kulturarrangement. 12
- 14. • Værmelding. • Nasjonale og internasjonale nyheter. • Kontaktinfo til sentrale avdelinger og personer. Nesten alle de spurte syntes det var ok om informasjon blir presentert på engelsk. En del studenter og ansatte som bare forstår engelsk, påpekte at de i dag ikke har mulighet til å skjønne innholdet på skjermene. Tall fra undersøkelsen; Student Ansatt Andre enheter Besøkende Sum: Lagt merke til skjermene 44 12 22 4 82 Ikke lagt merke til 3 2 11 3 19 Vet ikke 1 1 Daglig i bygget 40 13 13 66 En eller flere ganger i uka 7 1 13 2 23 Sjeldnere 7 3 10 Første gangsbesøkende 3 3 0 Leser flere ganger daglig 2 2 Daglig 10 5 1 1 17 Ukentlig 13 1 7 1 22 Sjeldnere 19 4 14 1 38 Følger UA 9 6 7 1 23 Følger ikke UA 34 5 16 3 58 Vet ikke 1 1 Dekker behov 11 4 8 1 24 Dekker ikke behov 20 6 11 3 40 Vet ikke 13 1 4 18 0 Engelsk 39 12 23 4 78 Ikke engelsk 3 3 Vet ikke 2 1 3 Sum: 47 14 33 7 101 13
- 16. Vedlegg 5 15
- 17. Vedlegg 6 Innholdsleverandørenes evaluering av infoskjermene Innholdsleverandørene ble bedt om å svare på følgende spørsmål: - Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres - Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag - Scala som publiseringsverktøy - Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon - Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner - Annet? Hver innholdsleverandør kunne velge om de ville komme med ett felles svar eller én for hver av leverandørens deltagere i redaksjonsgruppa. Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres Tilbakemeldingene tyder på at ikke alle innholdsleverandørene er helt sikre på hva slags type informasjon som skal ut på skjermene, men at de stort sett ikke synes det er så mye arbeid i det å legge ut meldinger. Utøvende redaktør (fra NT‐fakultetet) synes det går med for mye ressurser totalt sett på arbeidet med skjermene, uten at fakultetet får spesielt mye igjen for det. NT‐fakultetet er fornøyde med den NT‐spesifikke skjermen som henger ved deres ekspedisjon. Den har mye mer statisk informasjon enn de generelle skjermene. Universitetsavisa er svært fornøyde med å kunne ha informasjon om deres nyhetssaker på skjermene. Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3) Innholdsleverandørene synes ikke begrensningene på antall meldinger per dag gjør noe. Scala som publiseringsverktøy Systemet fungerer greit nok, selv om det ikke er helt intuitivt. Har en del begrensninger (antall tegn, mulighet for å fordele tekst på flere linjer og lignende) som gjør arbeidet mer å lage meldinger litt mer tidkrevende, og spesielt mangelen på en preview‐funksjon kommenterers. Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon Redaksjonsgruppa fungerer greit, men er muligens litt for stor. 16
- 18. Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner For en del av innholdsleverandørene som formidler informasjon som skal nå så bredt som mulig, vil info.skjermer spredt over campus være positivt. Kvaliteten på meldingene, plassering av skjermene og fokus på mottagere heller enn avsender av informasjon er derimot av avgjørende betydning. Dette gjelder også for skjermene i Realfagbygget. Biblioteket Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres Svar: 1. Vi har fått utviklet ny kompetanse mht produksjon av plakater, og vi synes ikke at det går med mye produksjon av plakater. 2. Vi har fått et mer skjerpet blikk på det biblioteket har å tilby. Dvs økt fokus på nyheter og informasjon som skal løftes frem. 3. I biblioteket har vi ikke mottatt noen kommentarer/tilbakemeldinger fra brukerne. Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3) Vi synes det er helt OK med 3 meldinger per dag. Scala som publiseringsverktøy Litt rigit og "krøkkat". Mangler en del funksjoner, som f.eks. forhåndsvisning. Det er også nesten håpløst å fordele tekst på flere linjer. Litt mer muligheter for å lage fet skrift, avsnitt... (til dels farge)... kursiv... Redaksjonsgruppa sammensetning, størrelse og funksjon Vi synes det er nokså OK. Det er på mange måter ‐ sett fra vår side ‐ nesten sjølgående, korte greie møter og et OK forum. Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner Vi er i utgangspunktet positiv, men ‐ jo flere leverandører, jo mer informasjon skal ut, med fare for at det som er der drukner. Viktig med en relevans for studentenes læringsmiljø. Annet? Det er veldig morsomt med det samarbeidet som vi har med de andre aktørene i dette. 17
- 20. Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3) Fungerer greit for oss som enkeltleverandør, men det totale antall meldinger på skjermen blir litt i overkant. ‐ For mange evigvarende meldinger i forhold til nyhetssaker med kortere varighet/relevans Scala som publiseringsverktøy ‐ Tidkrevende at meldinger må lages spesielt for skjermene. Kan ikke hentes automatisk fra andre steder – f.eks innsida/eksternweb. ‐ Greit nok når man først har fått det i fingrene, men veldig upraktisk at det mangler en preview‐funksjon, også en del andre småting som er litt irriterende (f.eks manglende preview‐funksjon av meldinger i playlist) Redaksjonsgruppa sammensetning, størrelse og funksjon ‐ OK, men synes ikke alle leverandørene fungerer helt optimalt. Mangler f.eks informasjon om arrangementer i Realfagbygget, noe jeg mener er viktig info i hvert fall på skjermen ved hovedinngangen til bygget. Er også utrygg på om alle viktige studentfrister kommer med. Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner ‐ Det bør i så fall gjøres en grundig vurdering av målgrupper, budskap, typer meldinger (evvigvarende kontra nyhetssaker) og publisering av meldingene (f.eks hvor ofte de evigvarende legges ut, totalt antall meldinger i en playliste) ‐ Det bør i så fall også tas en ny vurdering av hvem som skal være redaktør: Skal en av innholdsleverandørene være redaktør, samtidig som totalt antall meldinger leverandøren kan legge ut/synlighet av meldingene blir liten, blir det lite ”valuta” igjen for redaktørarbeidet. Annet? ‐ Uansett om prosjektet skal utvides eller ikke: Jobbe med å differensiere budskapene på skjermen for å minske totalt antall meldinger per skjerm: Mer ”hva skjer i Realfagbygget” på skjerm ved inngangsdør, og samle SiT‐info på skjerm ved kantina. Informasjonsavdelingen Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres Mjaa. Info.avdelingen har nok ikke vært den mest aktive brukeren av systemet. I praksis har det vist seg litt vanskelig å velge ut hvilke Innsida-saker som passer på skjermene. Ettersom vi så sjelden har publisert meldinger har vi nok også ved noen anledninger rett og slett glemt å bruke denne kanalen. Det burde vi f.eks gjort med et par meldinger om stenging av p-plasser ved Realfagbygget. Ettersom vi sitter langt unna bygget har vi også liten føling med om infoen på skjermene faktisk har blitt lest. Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3) Kvalitet og relevans må gå foran kvantitet. Jeg håper ikke at noen finner på å legge ut så mye som 3 meldinger pr dag. 19
- 21. Scala som publiseringsverktøy Helt ok, men når du sjelden bruker systemet er du avhengig av å ha en jukselapp med fremgangsmåten tilgjengelig hver gang. Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon Muligens er den litt for stor. Den bør bare bestå av personer som er hands on brukere av Scala, og møtene bør brukes til å diskutere praktiske spørsmål knyttet til innhold og teknikk. Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner For Info.avdelingen vil skjermene bli mer interessant som kanal hvis de monteres i flere bygg og campuser. Vi formidler primært informasjon som gjelder hele NTNU og derfor er det viktig å nå ut så bredt som mulig. Når det gjelder antall innholdsleverandører så bør representanter for fakulteter / bygg som får nye skjermer også få mulighet til å publisere innhold. Samtidig tror jeg det er viktig å trimme kvaliteten i meldingsproduksjonen. I denne kanalen er det tre ting som gjelder (skjønner jeg etter å ha sett gjennom spørreundersøkelsen fra Realfagbygget). Det er relevans, relevans og relevans. Annet? Nei. SiT 1) Nytteverdien er vanskelig å måle, men har fått flere henvendelser fra enheter og personer som ønsker å benytte denne kanalen far vår side. Vi kan nok bli flinkere til å finne riktig budskap for denne kanalen, noe som også må sees i lys av hvor skjermene blir plassert. Intensjonen med å vise menyene til SiT Kafe er en god og langsiktig idè som vil ha stor nytteverdi tror vi. 2) Antall meldinger må også sees i lys av kvalitet og vedlikehold. Jeg synes at noen enheter har mer nyttig å si enn andre, derfor kan det være hensiktsmessig å dele opp etter relevans for studentene istedenfor å fokusere på vår interne struktur. 3) Scala som verktøy er litt uferdig, både brukervennlighet og design kan forbedres. Jeg savner spesielt muligheten for en forhåndsvisning av de plakatene jeg skal publisere. 4) Her har ikke jeg bidratt like lenge som dere andre, men synes at sammensetningen er bra, og at folk kommer med gode og konstruktive innspill. 5) Det er mange potensielle innholdsleverandører rundt på campus, men vi må passe på at budskapet ikke drukner. Tror det er viktig at vi ser på selve kanalen og hvilke muligheter, og ikke minst begrensninger som ligger der. Hva er maks antall sider som bør ligge ute? Antall lokasjoner må helt klart utvides hvis vi skal gå videre med dette. Tekniske utfordringer vi kan møte på her er hva som skal vises hvor, for eksempel vil menyene for realfag være annerledes enn menyen på Dragvoll! 6) Etter hvert som det blir flere og flere som skal delta og levere innhold vil det nærmest tvinge seg fram en type redaktørrolle som påser at innholdet holder nødvendig kvalitet. Ellers tror jeg det meste er nevnt ovenfor :) 20
- 22. Studieseksjonen Opplevd nytteverdi: Vanskelig å si, ingen tilbakemeldinger eller andre reaksjoner å bygge på. Men prinsippet med å kunne legge informasjon ut på skjermene virker jo fornuftig. Jeg føler at denne informasjonskanalen har noe for seg, selv om avstanden til Gløshaugen gjør at resultatet virker noe fjernt. Det blir sikkert bedre når vi får tatt i bruk skjermer på Dragvoll. Men det ser ut til å ta tid før det skjer ... Antall meldinger pr. innholdsleverandør: OK ‐ behovet har foreløpig ikke vært større. Scala som publiseringsverktøy: OK ‐ bortsett fra manglende mulighet for å se resultatet (uten å dra ned på Gløshaugen ...). Veldig bra at Magnus kan og vil gjøre en del tilpasninger etter våre behov. Redaksjonsgruppa: Representativ ‐ OK. Utvidelse flere innholdsleverandører: Ser behovet. Planen er bl.a. å kontakte potensielle leverandører på Dragvoll (når vi får noe konkret å vise fram her oppe), det vil da være naturlig med en egen redaksjonsgruppe for hver campus. Universitetsavisa Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres For oss har dette stor verdi -samtidig som det krever lite arbeid ;) Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3) - Scala som publiseringsverktøy - Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon - Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner Vi vil jo gjerne ha så mange skjermer som mulig overalt. Mye tyder på at folk blir minnet om at vi finnes via dem, og at de genererer trafikk. Annet? - 21