ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

Saken forklart: GPS-basert veiprising - fremtidens bilavgift?

•
•
ձԴDZDzå
ձԴDZDzå
1 of 2
Download to read offline
GPS-basert veiprising – fremtidens bilavgift? Saken forklart nr. 6, juni 2010 Nederland planlegger å erstatte avgifter ved kjøp av bil med veiprising. Avgiftene blir avhengig av når, hvor og hvor langt man kjører. Det kan gi en yngre og mer trafikksikker bilpark, med redusert lokal forurensning. Men vil det gi en klimagevinst? Og hva med personvernet? Hvordan virker veiprising? Forutsetninger for klimagevinst GPS-basert veiprising innebærer at alle biler Klimagassutslippene fra veitrafikken er på ca. 10 utstyres med en GPS-sender som registrerer millioner tonn årlig, tilsvarende ca. 20 % av våre når, hvor og hvor langt den enkelte bilen kjør- samlede utslipp. Utslippene forventes å øke til er. Bileieren mottar så en regning basert på en ca. 12 millioner tonn innen 2020. Dersom kilometeravgift som beregnes ut fra biltypens veiprising kan føre til mindre bilkjøring og økt CO2-utslipp. Et slikt system planlegges innført salg av energieffektive biler, vil det kunne ha en i Nederland frem mot 2018 (se boks). Dermed positiv klimaeffekt. vil man beskatte bruken av bilen, og den som forurenser skal betale for forurensningen. Klimagevinsten vil imidlertid ikke komme auto- Systemet skal gjelde for både personbiler og matisk. Den vil avhenge av at avgiftssystemet biler som brukes i yrkesformål. bidrar til at de som kjøper ny bil velger en bil med vesentlig lavere utslipp enn den de bytter Et slikt system kan gjøres svært fleksibelt. Det ut. Tilbudet av biler med lave utslipp øker nå i kan for eksempel innføres en ekstra avgift på alle størrelsesklasser, og tilbudet forventes å øke kjøring på særlig køutsatte strekninger i rush- enda mer i årene som kommer. Men hvis denne tiden, eller det kan gis redusert avgift for muligheten skal utnyttes må bruk av biler med personer bosatt i særlig grisgrendte strøk. høye utslipp beskattes vesentlig hardere enn Videre kan biler som bruker sertifisert biler med lave utslipp. Klimagevinsten vil derfor biodrivstoff få en lavere avgift. avhenge av at politikerne vedtar en tilstrekkelig differensiert beskatning. Har vi ikke nok bilavgifter? I Norge og de aller fleste andre land betaler vi i Klimagevinsten kan også motvirkes av at dag avgifter til staten ved kjøp av ny bil. GPS- billigere biler fører til flere biler per husstand, og basert veiprising kan innføres som en hel eller at den samlede bilbruken i landet dermed øker. delvis erstatning for slike kjøpsavgifter. Dette kan spise opp en eventuell gevinst fra at veiprising har ført til flere biler med lave utslipp Gir det tryggere biler og lavere utslipp? på norske veier. I Norge betaler vi ca. 150.000 kroner i avgift ved kjøp av en gjennomsnittlig stasjonsvogn med Enkel teknologisk løsning 150 hk. Fjernes denne avgiften – helt eller delvis For å løse klimautfordringene vil vi trenge ny – vil flere få råd til å kjøpe seg ny bil. Fjerning av teknologi, også innen transportsektoren. Det kjøpsavgiftene vil derfor gi en raskere stilles store forventninger til andre og tredje utskiftning av bilparken, og en tryggere bilpark generasjon biodrivstoff, samtidig som bred bruk med redusert lokal forurensning. av hydrogen kan gi vesentlig klimagevinster. Teknologiutvikling er imidlertid tidkrevende, og det kan ta lang tid før de nye teknologiene vil gi
overvåke hvor bilister er til enhver tid. Regi- Saken forklart: strerte data vil kunne overføres fortløpende til GPS-basert veiprising – fremtidens bilavgift? sentrale databanker. Dette vil utvilsomt innebære en vesentlig overvåking av bilistene. Redaksjon Jon Fixdal, Tore Tennøe Det må imidlertid vurderes om et system for GPS-basert veiprising kan implementeres på en Mer informasjon slik måte at det reduserer konfliktene med www.teknologiradet.no personvernet. Sentrale spørsmål for personvern- et er hvor ofte data overføres fra den enkelte bil til de sentrale datalagrene, hvilken informasjon omfattende klimagevinster. GPS-systemer som som lagres, og hvor lenge dataene lagres. kan brukes i veiprising er derimot kommersielt tilgjengelig teknologi. Den kan tas i bruk raskt. For veiprisingsformål holder det å vite hvor langt hver enkel bil har kjørt innenfor hver Et dilemma for politikerne enkelt avgiftssone. Man trenger ikke vite nøy- Bilavgiftene brukes til å betale for de eksterne aktig når en bestemt bil har kjørt på strekninger virkningene av bilbruken: kø, støy, veislitasje, med særlig ruhshtidsavgift, eller hvilken ulykker og utslipp til luft. Avgiftene bidrar strekning det var. Det holder å vite hvor mange imidlertid også til å finansiere barnehager, kilometer bilisten har kjørt på slike veier. skoler, eldreomsorg og andre deler av velferdsstaten. Informasjonen om den enkelte bils kjøre- mønster kan så lagres i bilens GPS-system, og Dilemmaet for politikerne er at dersom av- overføres til regningsutsteder for eksempel én giften på bruk settes for lavt kan det gi økt gang i måneden. Dermed vil man unngå bilbruk med tilhørende begrenset klima- sanntids overvåking av bilbruken. gevinst. Settes avgiften derimot for høyt og gir kraftig reduksjon av bilbruken, vil statens En slik registrering av data kan imidlertid være inntekter fra bilavgiftene kunne avta. utilstrekkelig. Hva gjør man for eksempel hvis en Hensynet til statens inntekter kan derfor være bileier vil klage på det hun mener er feilaktig i konflikt med ønsket om redusert bilbruk og ilagt avgift? Seriøs klagebehandling kan da en mindre forurensende bilpark. Bør staten kreve at mer detaljerte data er lagret. Kan en akseptere reduserte inntekter fra bilavgiftene? løsning kan være at data lagres i bilen og kun overføres til regningsutsteder ved slike kon- En trussel mot personvernet? flikter, og etter bileiers eksplisitte samtykke? GPS-basert veiprising kan utgjøre en trussel mot personvernet. Man vil i teorien kunne GPS-basert veiprising i Nederland Nederlandske myndigheter planlegger å innføre GPS-basert veiprising. Systemet skal innføres gradvis med start i 2012, og være ferdig utrullet i 2018. Da skal alle kjøpsavgifter på bil være fjernet og erstattet med avgifter på bruk av bilen. Bilistene vil motta en regning basert på bilens C02-utslipp, en fast kilometeravgift, samt en tilleggsavgift på bruk av særlig trafikkutsatte strekninger i rushtiden. Avgiften for en gjennomsnittlig personbil vil være ca. 50 norske øre per kilometer når systemet er fullt installert i 2018. Nederlandske myndigheter mener bruksavgifter på bil vil gjøre bilistene mer bevisste på egen bilbruk, og bidra til reduserte klimagassutslipp, mindre lokal forurensning og mindre køer. Det avholdes parlamentsvalg i Nederland 9. juni 2010. Innføringen av GPS-basert veiprising avhenger av at det nye parlamentet godkjenner ordningen. ձԴDZDzå er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Det ble opprettet ved kgl. res. 30.april 1999 etter initiativ fra Stortinget. ”Saken forklart” utgis av ձԴDZDzås sekretariat.

More Related Content

Saken forklart: GPS-basert veiprising - fremtidens bilavgift?

  • 1. GPS-basert veiprising – fremtidens bilavgift? Saken forklart nr. 6, juni 2010 Nederland planlegger å erstatte avgifter ved kjøp av bil med veiprising. Avgiftene blir avhengig av når, hvor og hvor langt man kjører. Det kan gi en yngre og mer trafikksikker bilpark, med redusert lokal forurensning. Men vil det gi en klimagevinst? Og hva med personvernet? Hvordan virker veiprising? Forutsetninger for klimagevinst GPS-basert veiprising innebærer at alle biler Klimagassutslippene fra veitrafikken er på ca. 10 utstyres med en GPS-sender som registrerer millioner tonn årlig, tilsvarende ca. 20 % av våre når, hvor og hvor langt den enkelte bilen kjør- samlede utslipp. Utslippene forventes å øke til er. Bileieren mottar så en regning basert på en ca. 12 millioner tonn innen 2020. Dersom kilometeravgift som beregnes ut fra biltypens veiprising kan føre til mindre bilkjøring og økt CO2-utslipp. Et slikt system planlegges innført salg av energieffektive biler, vil det kunne ha en i Nederland frem mot 2018 (se boks). Dermed positiv klimaeffekt. vil man beskatte bruken av bilen, og den som forurenser skal betale for forurensningen. Klimagevinsten vil imidlertid ikke komme auto- Systemet skal gjelde for både personbiler og matisk. Den vil avhenge av at avgiftssystemet biler som brukes i yrkesformål. bidrar til at de som kjøper ny bil velger en bil med vesentlig lavere utslipp enn den de bytter Et slikt system kan gjøres svært fleksibelt. Det ut. Tilbudet av biler med lave utslipp øker nå i kan for eksempel innføres en ekstra avgift på alle størrelsesklasser, og tilbudet forventes å øke kjøring på særlig køutsatte strekninger i rush- enda mer i årene som kommer. Men hvis denne tiden, eller det kan gis redusert avgift for muligheten skal utnyttes må bruk av biler med personer bosatt i særlig grisgrendte strøk. høye utslipp beskattes vesentlig hardere enn Videre kan biler som bruker sertifisert biler med lave utslipp. Klimagevinsten vil derfor biodrivstoff få en lavere avgift. avhenge av at politikerne vedtar en tilstrekkelig differensiert beskatning. Har vi ikke nok bilavgifter? I Norge og de aller fleste andre land betaler vi i Klimagevinsten kan også motvirkes av at dag avgifter til staten ved kjøp av ny bil. GPS- billigere biler fører til flere biler per husstand, og basert veiprising kan innføres som en hel eller at den samlede bilbruken i landet dermed øker. delvis erstatning for slike kjøpsavgifter. Dette kan spise opp en eventuell gevinst fra at veiprising har ført til flere biler med lave utslipp Gir det tryggere biler og lavere utslipp? på norske veier. I Norge betaler vi ca. 150.000 kroner i avgift ved kjøp av en gjennomsnittlig stasjonsvogn med Enkel teknologisk løsning 150 hk. Fjernes denne avgiften – helt eller delvis For å løse klimautfordringene vil vi trenge ny – vil flere få råd til å kjøpe seg ny bil. Fjerning av teknologi, også innen transportsektoren. Det kjøpsavgiftene vil derfor gi en raskere stilles store forventninger til andre og tredje utskiftning av bilparken, og en tryggere bilpark generasjon biodrivstoff, samtidig som bred bruk med redusert lokal forurensning. av hydrogen kan gi vesentlig klimagevinster. Teknologiutvikling er imidlertid tidkrevende, og det kan ta lang tid før de nye teknologiene vil gi
  • 2. overvåke hvor bilister er til enhver tid. Regi- Saken forklart: strerte data vil kunne overføres fortløpende til GPS-basert veiprising – fremtidens bilavgift? sentrale databanker. Dette vil utvilsomt innebære en vesentlig overvåking av bilistene. Redaksjon Jon Fixdal, Tore Tennøe Det må imidlertid vurderes om et system for GPS-basert veiprising kan implementeres på en Mer informasjon slik måte at det reduserer konfliktene med www.teknologiradet.no personvernet. Sentrale spørsmål for personvern- et er hvor ofte data overføres fra den enkelte bil til de sentrale datalagrene, hvilken informasjon omfattende klimagevinster. GPS-systemer som som lagres, og hvor lenge dataene lagres. kan brukes i veiprising er derimot kommersielt tilgjengelig teknologi. Den kan tas i bruk raskt. For veiprisingsformål holder det å vite hvor langt hver enkel bil har kjørt innenfor hver Et dilemma for politikerne enkelt avgiftssone. Man trenger ikke vite nøy- Bilavgiftene brukes til å betale for de eksterne aktig når en bestemt bil har kjørt på strekninger virkningene av bilbruken: kø, støy, veislitasje, med særlig ruhshtidsavgift, eller hvilken ulykker og utslipp til luft. Avgiftene bidrar strekning det var. Det holder å vite hvor mange imidlertid også til å finansiere barnehager, kilometer bilisten har kjørt på slike veier. skoler, eldreomsorg og andre deler av velferdsstaten. Informasjonen om den enkelte bils kjøre- mønster kan så lagres i bilens GPS-system, og Dilemmaet for politikerne er at dersom av- overføres til regningsutsteder for eksempel én giften på bruk settes for lavt kan det gi økt gang i måneden. Dermed vil man unngå bilbruk med tilhørende begrenset klima- sanntids overvåking av bilbruken. gevinst. Settes avgiften derimot for høyt og gir kraftig reduksjon av bilbruken, vil statens En slik registrering av data kan imidlertid være inntekter fra bilavgiftene kunne avta. utilstrekkelig. Hva gjør man for eksempel hvis en Hensynet til statens inntekter kan derfor være bileier vil klage på det hun mener er feilaktig i konflikt med ønsket om redusert bilbruk og ilagt avgift? Seriøs klagebehandling kan da en mindre forurensende bilpark. Bør staten kreve at mer detaljerte data er lagret. Kan en akseptere reduserte inntekter fra bilavgiftene? løsning kan være at data lagres i bilen og kun overføres til regningsutsteder ved slike kon- En trussel mot personvernet? flikter, og etter bileiers eksplisitte samtykke? GPS-basert veiprising kan utgjøre en trussel mot personvernet. Man vil i teorien kunne GPS-basert veiprising i Nederland Nederlandske myndigheter planlegger å innføre GPS-basert veiprising. Systemet skal innføres gradvis med start i 2012, og være ferdig utrullet i 2018. Da skal alle kjøpsavgifter på bil være fjernet og erstattet med avgifter på bruk av bilen. Bilistene vil motta en regning basert på bilens C02-utslipp, en fast kilometeravgift, samt en tilleggsavgift på bruk av særlig trafikkutsatte strekninger i rushtiden. Avgiften for en gjennomsnittlig personbil vil være ca. 50 norske øre per kilometer når systemet er fullt installert i 2018. Nederlandske myndigheter mener bruksavgifter på bil vil gjøre bilistene mer bevisste på egen bilbruk, og bidra til reduserte klimagassutslipp, mindre lokal forurensning og mindre køer. Det avholdes parlamentsvalg i Nederland 9. juni 2010. Innføringen av GPS-basert veiprising avhenger av at det nye parlamentet godkjenner ordningen. ձԴDZDzå er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Det ble opprettet ved kgl. res. 30.april 1999 etter initiativ fra Stortinget. ”Saken forklart” utgis av ձԴDZDzås sekretariat.