![堰淡霞馨庄糸糸艶鉛温鉛糸艶姻 [autolagret]](https://cdn.slidesharecdn.com/ss_thumbnails/hymiddelalderautolagret-170207201819-thumbnail.jpg?width=560&fit=bounds)
More Related Content
Similar to Senmiddelalder (18)
Senmiddelalder
- 2. Begynnelsen av 1300-tallet; mer enn 250 奪rs vekst kende jordbruksproduksjon Oppblomstring av handel og bylivet Befolkingen hadde 淡kt Kongene hadde f奪tt mer makt; st淡rre orden og sikkerhet i st淡rre omr奪der Pavemakten hadde stor makt; den 奪ndelige lederen av kristenheten, reform Et felles verdenssyn, blanding av tro og fornuft
- 3. 1300- OG 1400-TALLET Sivilisasjonens nedgang Fiendskap, hungersn淡d, matmangel, befolkningsnedgang, arbeidsl淡shet, inflasjon, krigf淡ring, pest og forlatte landsbyer Oppr淡r som ble sl奪tt ned av overklassen Mystisisme, massehysteri og massakrer p奪 j淡der En pessimismens tidsalder med stor usikkerhet Paven mistet makten, mer kjetteri, syntesen mellom tro og fornuft begynte 奪 smuldre opp
- 4. MEN Representative institusjoner St淡rre interesse i naturens verden Italia: urbaniseringen og sekularisme produserte en kulturell og humanistisk oppblomstring; Renessansen
- 5. GODT STYRE
- 7. EN VANSKELIG TID konomiske problemer Svartedauden Sosiale motsetninger
- 8. KONOMISKE PROBLEMER Alvorlige 淡konomiske problemer Slutt p奪 vekst innen jordbruksproduksjonen Mindre bruk av gj淡dning og begrenset kunnskap om hvordan man bevarer matjorda Mer jord brukt til kornproduksjon; mindre husdyrhold; alvorlig mangel p奪 gj淡dsel Lange regn- og frostperioder 1301-1314: matmangel 1315-1317: Hungersn淡d
- 9. Mangel p奪 s淡lv; man fikk ikke til 奪 komme lengre ned i gruvene Myntene ble mindre verd, 淡kende inflasjon; til skade for f淡ydaladelen Prisene p奪 luksusvarer 淡kte raskt Inntektene adelen hentet fra b淡ndene sank Herrene begynte 奪 plyndre og krige
- 10. SVARTEDAUDEN Mulig opphav i Mongolia i 1331-32 Kom til Sicilia 1347 Kan ha v脱rt to sykdommer: byllepest og miltbrann Krisen varte frem til 1351, men senere utbrudd kom med jevne mellomrom D淡delighet p奪 ca. 60% i byene Ca. 20 millioner mennesker; 村- 1/3 av befolkningen. Guds straff
- 11. The seventh year after it began, it came to England and first began in the towns and ports joining on the seacoasts, in Dorsetshire, where, as in other counties, it made the country quite void of inhabitants so that there were almost none left alive. ... But at length it came to Gloucester, yea even to Oxford and to London, and finally it spread over all England and so wasted the people that scarce the tenth person of any sort was left alive. Geoffrey the Baker, Chronicon Angliae
- 12. Moralsk nedgang, lovl淡shet og mange forskjellige former for religi淡st iv Kirken mistet oppslutning; mange prester stakk unna. Kirken gav ikke lenger 奪ndelig st淡tte og ritualer overfor de d淡de Flagellanter: gud hadde utl淡st pesten Hysteriet var noen ganger rettet mot j淡dene, massakrer Flere j淡diske samfunn i Tyskland og Sveits ble utryddet. Hertug Kasimir II lot mange j淡der komme til Polen. Kommer til uttrykk i kunsten
- 13. Millioner d淡de; mat- og vareproduksjonen falt drastisk Avfolkning, bra for de h奪ndverkere som ble igjen. De fikk h淡yere l淡nninger i byer hvor mange hadde d淡dd. B淡ndene tjente ogs奪; lettere byrder fra herrene, frie b淡nder som var l淡nnsarbeidere Lavere jordbrukspriser+淡kende l淡nninger skadet adelen; fors淡kte 奪 la b淡ndene b脱re byrden Engelsk lov 1349, b淡ndene m奪tte arbeide etter bestemte l淡nninger. Skjedde ogs奪 i spanske, tyske og portugisiske fyrsted淡mmer; 淡kende spenning mellom adel og b淡nder
- 14. OPPRR Hvert oppr淡r hadde sine 奪rsaker Et felles m淡nster, de oppstod p奪 landsbygda N奪r konger og herrer br淡t med skikker, og innf淡rte nye, ble det oppr淡r Mye skyldtes ogs奪 hatet mot godsherrene 1323: adelen fors淡kte 奪 gjeninnf淡re gamle plikter i Flandern; b淡ndenes forhold hadde forbedret seg der tidligere. Bondeoppr淡ret der varte i fem blodige 奪r. 1358: franske b淡nder brukte v奪pen mot soldater som plyndret p奪 landsbygda. Jaqueriet.
- 16. OPPRR 1381: Engelske b淡nder gj淡r oppr淡r mot lover som bandt dem til jorda og nye skatter. John Ball, uttrykte jamnlikhet Oppr淡rene mislyktest Jordeierne s奪 p奪 b淡ndene som syndere som gikk til angrep p奪 en sosial orden som var forordnet av Gud Adelen hadde overveldende makt Ogs奪 uro i byene; l淡nnsarbeidere i Firenze (1378), vevere i Ghent (1382) og de fattige i Paris (1382); ikke igangsatt av de fattigste, men de som kunne tjene p奪 det. Ogs奪 disse oppr淡rene ble knust.
- 18. HUNDRERSKRIGEN 1337-1453 Engelske konger styrte deler av Frankrike; konflikter mellom de to landene var vanlige I begynnelsen hadde England hellet med seg i slaget ved Cr辿cy (1346) og Poitiers (1356). Langbuer som skj淡t raskt; engelske bueskyttere stoppet b淡lger av angrep med fransk kavaleri Krigen fortsatte med ujevne mellomrom gjennom 1300-tallet Engelske soldater dro rundt p奪 landsbygda og plyndret, frampek p奪 jaqueriet. Etter slaget ved Agincourt (1415) hadde engelskmennene kontroll over mesteparten av det nordlige Frankrike. Engeland kunne erobre Frankrike raskt, og legge landet under en, felles krone. Jeanne dArc (1412-1431) hjalp til 奪 redde Frankrike. Mente at Gud ba henne om 奪 drive engelskmennene ut; f淡rte dem i slaget. 1429, frigjorde Orl辿ans. Senere ble hun fagnet av britene og satt i fengsel. 1431: brent som kjetter og heks av en h奪ndplukket rett. Franskmennene ble inspirert av hennes d淡d. Franskmennene drev England ut, alt bortsett fra Calais
- 21. HUNDRERSKRIGEN Franske konger innf淡rte nye skatter; 淡kt inntekt Pengene gjorde at de kunne utruste en profesjonell h脱r med lojale tropper. En franskhet; krigen f淡rte til en voksende, men fremdeles ukomplett nasjonal enhet Engelskmennene kom ut av krigen med en st淡rre solidaritetsf淡lelse; Parlamentet fikk st淡rre makt fordi det hadde finansiert krigen Fryktelige konsekvenser for franske b淡nder; tusenvis ble drept; godt jordbruksjord ble 淡delagt I de siste delene av krigen ble krutt og tungt artilleri brukt.
- 22. PAVEN MISTER MAKT Det viktigste tegnet p奪 nedgangstid var pavemaktens synkende autoritet og prestisje Tanken om et kristent samfunn hadde ikke lenger appell. Pavens autoritet sank mens kongers makt 淡kte; statene Mistet makt p奪 grunn av at han ble involvert i europeisk politikk Mange fromme kristne mente paven oppf淡rte seg som en sekul脱r herre snarere enn en Kristi Apostel Politiske teoretikere og kirkereformatorer hadde ogs奪 viktig betydning for nedgangen i pavens autoritet
- 23. KONFLIKT MED FRANKRIKE Pave Bonifatius VIII (1294-1303) hevdet hardnakket pavestolens overlegenhet overfor de sekul脱re herskerne. Unam Sanctam (1302) Filip IV av Frankrike (1285-1314) skattla kirken for 奪 kunne g奪 til krig Filip brydde seg ikke om kirkens forbud mot skattlegging av dens eiendom uten pavens samtykke 1296 Clericis Laicos, Bonifatius VIII erkl脱rer at konger og herrer som ilegger skatter p奪 klerker og klerker som betalte skulle ekskommuniseres Filip brydde seg ikke om pavens trussel, tok over makten i kirken Bonifatius ga etter, erkl脱rte at den franske kongen kunne skattlegge presteskapet i krisetider; staten vant
- 25. KONFLIKT MED FRANKRIKE Filip fengslet en fransk biskop. Bonifatius advarte, ulovlig handling og overtredelse av kanonisk rett og tradisjon; kirken, ikke staten d淡mmer prester. Filip innkalte det f淡rste generalstenderforsamlingsm淡te for 奪 f奪 st淡tte fra nasjonen. Bonifatius truer med 奪 ekskommunisere Filip; kongen tok pavens sommerpalass i Anagni i september 1303; fanget paven. Bonifatius ble l淡slatt, d淡de snart. Benedikt XI (1303-1304) og Klemens V (1305-1314) fors淡kte 奪 forsone seg med Filip Klement V bestemte seg 奪 forbli i Avignon
- 26. MATTEUS 16:17-19 Da svarte Simon Peter: 束Du er Messias, den levende Guds S淡nn.損 17 Jesus tok til orde og sa: 束Salig er du, Simon, s淡nn av Jona. For dette har ikke kj淡tt og blod 奪penbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og p奪 denne klippen vil jeg bygge min kirke, og d淡dsrikets porter skal ikke f奪 makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets n淡kler; det du binder p奪 jorden, skal v脱re bundet i himmelen, og det du l淡ser p奪 jorden, skal v脱re l淡st i himmelen.損
- 28. 1309-1377: DET BABYLONSKE FANGENSKAP Alle paver var franske, bodde i Avignon Paven hadde ikke tilstedev脱relse i Roma og ingen inntekt av pavestaten Politikk som var til Frankrikes fordel Antipapisme blant bef淡lingen 淡dela pavens image; lekfolk mislikte luksusen i palasset i Avignon; utnevnelser av h淡ygeistlighet til omr奪der hvor de ikke kjente spr奪ket og ikke brydde seg om befolkningen. kt kritikk mot paven
- 29. MARSIGILO AV PADOVA Ordkrig mellom de som stod for pavens overlegenhet og de som kjempet for kongens rettigheter Det viktigste bidraget til kritikken av presteskapet innblanding i verdslige saker var Marsigilo av Padova (ca. 1290-ca. 1343). Staten styrtes gjennom prinsipper som ikke hadde noe med religi淡se befalinger. Religion hadde med overnaturlige saker og med prinsipper som ikke kan bevises gjennom fornuften. Politikk handlet om den naturlige verden og med saker som hadde med menneskenes samfunn 奪 gj淡re. Politiske tenkere skulle ikke arbeide for 奪 forsone de jordlige ting med troen Staten skulle v脱re selvforsynt, intet behov for instruksjon fra en h淡yere autoritet. Fornektet prinsippet som middelalderens pavekirken var bygget p奪; at paven som Guds vikar skulle kunne veilede kongene; at staten som del av en himmelsk forordnet verden m奪 oppfylle 奪ndelige m奪l; og at presteskapet skulle st奪 over statens lover. Kirken som en 奪ndelig institusjon med ingen verdslig makt. Mente kirken skulle v脱re underlagt staten
- 30. DET STORE SKISMAET Avignonpavene var kompetente; fors淡kte 奪 befeste pavemakten Strammet kontrollen over kirkens administrasjon ved 奪 forbeholde for seg selv utnevnelser og innsamling av avgifter som f淡r hadde blitt h奪ndtert av lokale biskoper Et bevisst fors淡k p奪 finansiell sentralisering, inkludert innf淡ring av nye skatter og mer effektiv innsamling av gamle; avignonpavene 淡kte kirkens makt Pave Gregor XI: pavestolen tilbake til Roma 1377 Pavestolen m淡tte en ny ydmykelse, det store skismaet
- 34. Urban VI blir pave 1378; taktl淡s, muligens mentalt ustabil; misbrukte og fengslet kardinaler Kardinalene flyktet fra Roma; erkl脱rte valget ugyldig og valgte Klemens VII som ny pave Urban ekskommuniserte Klemens; Klemens returnerte med samme mynt To paver: Urban i Roma og Klemens i Avignon Prominente klerker ba om et konsil for 奪 f奪 slutt p奪 skismaet Konsilet i Pisa 1409: hundrevis av geistlige, b奪de Urban og Klemens ble avsatt. Valgte ny pave; ingen st淡ttet avgj淡relsen. Nytt konsil i Konstanz i 1414. Hver av de tre pavene advisere eller ble avsatt Skismaet tok slutt 1417.
- 36. KONSILER Pisa 1409, Konstanz (1414-18) og Basel (1431-49): f奪 slutt p奪 skismaet, bekjempe kjettere og reformere kirken Konsilbevegelsen: omforme pavemonarkiet til et konstitusjonelt system hvor pavens makt skulle reguleres ved hjelp av et generalkonsil. Paven kunne ikke reformere kirken like effektiv som et generalkonsil, representerer presteskapet. Konsilbevegelsen mislyktes. Den tysk-romerske keiseren og s奪 den franske kongen trakk st淡tten til konsilene; paven fikk tilbake mye av autoriteten i h淡ygeistligheten 1460: Pius II ford淡mmer konsilbevegelsen som kjettersk
- 37. PAVEN P 1400-TALLET Paven ble tett involvert i europeisk maktpolitikk og det verdslige livet i renessansens Italia; paven overs奪 den moralske og 奪ndelige oppgavene Mange hengivne kristne lengtet for religi淡s fornyelse og enkelt kristendom; kirken h淡rte ikke disse kravene Kirkens mangel p奪 originale ledere gjorde reformasjonen p奪 1500-tallet mulig
- 38. KJETTERE P 1300-TALLET; JOHN WYCLIFFE Trussel mot kirken og middelalderens tanke om et universelt kristent fellesskap ledet av kirken kom fra radikale reformatorer Forl淡pere til den protestantiske reformasjonen John Wycliffe (ca.1320-1384), Jan Hus (ca. 1369-1415) Et personlig forhold mellom individet og Gud; bibelen, snarere enn kirkens l脱re er den fremste kristne autoritet. Wycliffe, teolog ved Oxford: utfordrer kirkens grunnleggende holdning: frelse kan kun oppn奪s gjennom kirken. Skriften, den endelige autoritet, trengte ikke 奪 utvikles av kirken. Sakramentene ikke n淡dvendige for 奪 oppn奪 frelse. Ford淡mte h淡ygeistlighetens rikdom og krevde at man skulle g奪 tilbake til den materielle enkeltheten i den tidlige kirken. Kirkens hierarki var ikke n淡dvendig Biskopene var ledet av en fyrstelig og tyrannisk pave; anti-kristne. Wycliffe ville at staten skulle konfiskere kirkens eiendom og prestene skulle bli fattige Godtok ikke at prestene forandret br淡det og vinen til Kristi legeme og blod; fornekter presteskapet spesielle krefter
- 39. KJETTERE P 1300-TALLET; JAN HUS Bibelen p奪 morsm奪let; tilgjengelig for alle
- 41. LOLLARDENE
- 42. BRUDD MED THOMISMEN Politiske teoretikere og religi淡se dissentere utfordret pavens krav p奪 overlegent lederskap Den teologiske syntesen som skolastikerne gikk i oppl淡sning Fragmenteringen i kirken fant ogs奪 sted innen filosofien Med Aquinas system kulminerte den skolastiske fors淡ket p奪 奪 bevise den grunnleggende enigheten mellom filosofi og religion 1300-tallet: mange tvilte om muligheten for syntese mellom aristotelisme og kristendom; tro og fornuft. Filosofien ble mer analytisk og kritisk Nektet at fornuften kunne bevise kristne doktrinens sannhet; skille fornuft fra tro Aquinas: fornuften beviser eller oppklarer mye av 奪penbaringen 1300-tallets tenkere: kristendommen kunne ikke bevises med rasjonelle bevis Aquinas: troen supplementerte og perfektere fornuften 1300-tallets filosofer: fornuften sa ofte imot troen
- 43. DUNS SCOTUS (1265-1308) Skotsk fransiskaner Fornuften kan ikke bevise at gud er allestedsv脱rende, at han tilgir synder, at han bel淡nner den rettferdige og straffer den onde, eller at sjelen er ud淡delig Disse kristne doktrinene som skolastiske filosofer mente kunne bevises gjennom fornuften, h淡rte for Scotus til 奪penbaringens og troens rike, ikke fornuften
- 44. Dette nye synet oppfordret ikke noen til 奪 oppgi troen til fordel for fornuften Troen m奪tte vinne i konflikter med fornuften; troen hvilte p奪 Gud, den h淡yeste autoritet i hele universet Forholdet mellom fornuft og 奪penbaring ble endret. Trosartikler hadde ingenting med fornuften 奪 gj淡re; de skal tros, ikke bevises. Fornuften var ikke en hjelp til teologien, men en egen aktivitetsf脱re. Denne holdningen veltet linken mellom fornuft og tro som Aquinas hadde f奪tt i stand
- 45. WILLIAM AV OCKHAM (CA. 1285-1349) Naturlig fornuft kan ikke bevise Guds eksistens, sjelens ud淡delighet eller noen annen grunnleggende kristendoktrine Fornuften kan bare si at Gud antakelig eksisterer og at han muligens har gitt menneskene en ud淡delig sjel Men fornuften kan ikke bevise disse sannhetene med sikkerhet Trosartiklene var langt unna fornuften Det finnes ingen fornuftig 奪rsak til Kristendommen Tro og fornuft har n淡dvendigvis ingenting med hverandre 奪 gj淡re Ockham pr淡ver ikke 奪 淡delegge for troen men frigj淡re den fra fornuften Ockham oppmuntrer til bruk av fornuften til 奪 forst奪 naturen; naturen er noe annet enn religi淡se dogmer Enklere 奪 studere naturen uten 奪 ta hensyn til det religi淡se rammeverk
Editor's Notes
- #16: Gaston Ph辿bus油et油Jean de Grailly油chargent les油Jacques油et les Parisiens qui tentent de prendre la油forteresse du march辿 de Meaux油o湛 est retranch辿e la famille du Dauphin. (9 juin油1358).油Jean Froissart, Chroniques. Miniature du油xve油si竪cle
- #18: John Ball
- #20: Kong Edvard I av England kneler foran kong Filip IV av Frankrike, 1286. Edvard var hertug av Akvitania, vasall under den franske kongen.
- #21: Slaget ved Cr辿cy; avgj淡rende engelsk seier 1346
- #25: Sacrosancta Laternaensis ecclesia omnium orbis ecclesiarum mater et caput; Den allerhelligste laterankirke, av alle kirker i byen og verden, Moder og hode
- #28: Map of the city of Rome, showing an allegorical figure of Rome as a widow in black mourning the Avignon Papacy Pavepalasset i Avignon
- #32: Gregor XI pave 1370-1378 Urban VI pave 1378-1389
- #33: Klemens VII pave 1523-1534
- #34: Alexander V pave, antipave 1378-1417
- #36: Konsilet i Konstanz, 1414-1418