ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo
Rammevilkår for sjøtransport Sammenligning med rammevilkår for veg- og jernbanetransport Full rapport finnes på ww.mfm.no Cristina Ciobanu, Oddmund Oterhals  Sjøtransportkonferanse i Ålesund,  24. mars 2010
Delprosjekt: Rammevilkår Formål Samlet oversikt over avgiftsstrukturen for sjøtransporten langs norskekysten   Oppgaver Kartlegge og beskrive rammevilkår for sjøtransport Sammenligne disse på  en oversiktlig måte med relevante rammevilkår for veg- og jernbanetransport
Begrepet avgift  Pengebeløp  Legges til ved innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning av angitte varer/ tjenester Fastsettes av Stortinget for ett år av gangen Hovedmål Å skaffe staten inntekter til å finansiere offentlige utgifter (fiskal grunn) Virkemidler for å prise indirekte virkninger av forbruk og produksjon (eks. miljøskadelige utslipp)
Begrepet gebyr  Pengebeløp   Innkreves for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkelte personer eller virksomheter Hovedmål  Skal dekke de reelle gjennomsnittskostnadene ved utføring av slike tjenester Forskjellen mellom a&g  Avgiften anses som en  tilleggsskatt  uten direkte sammenheng med det arbeidet som er blitt utført i forbindelse med utførelsen/kjøpet av tjenesten (e) Gebyret anses som betaling for  utførte tjenester
Typisk for Sjøtransporten Rederi Operatør Fartøy Last Nasjonale myndigheter Miljødepartementet; NHD; Finansdepartementet; Fiskeridepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet, osv. Verft  Utstyrsleverandører IMO / ILO Klasseselskap Vareeier Landtransport  Bank / Investorer Agent / Megler Havneaktører Forsikringsselskap
Avgifter og gebyrer  CC/OO - Oslo 20.01.10 Kategori SJØ VEG BANE Statlige Førstegangsgebyr Vektårsavgift Infrastrukturavgift (kraftpris, nettleie) Årsgebyr Omregistreringsavgift Energiavgift  NOR/NIS registrene Autodieselavgift Konsesjonsavgift Årsgebyr NIS     Bunkersoljesølskade sertifikat     Kystgebyr     Losberedskapsgebyr     Losingsgebyr     Sikkerhetsgebyr     ISPS avgift     Miljø CO2 avgift CO2 – avgift (på diesel) CO2 – avgift  NOx avgift Smøreoljeavgift NOx – avgift  Smøreoljeavgift Miljødifferensiert årsavgift Smøreoljeavgift   Svovelavgift marint drivstoff Dekkavgift og Batteriavgift   Havneavgifter  Kaiavgift     Anløpsavgift     Vareavgift     Passasjeravgift     Isavgift     Trafikkavgift     Vederlag  ISPS avgift Lastebilavgift Jernbanevognavgift Levering av vann og strøm     Renovasjonsavgift     Ankring, sjøsandopptak, bruk av bøyer     Arbeidslønn pr.  mann/time     Fortøyning / Løsskast      Privatavgifter  Klarering, Megling  Bomavgift, Fergebilletter Godstogavgift (noen havner)
Sammenligningsoppgave Case: 100 tonn stykkgods transporteres fra Stavanger til Bodø med båt, bil og tog Sammenlign:  Forskjellige kostnadskategorier: Infrastruktur Innhenting/utkjøring Terminalkostnader    Drivstoff, osv Miljømessige resultater  Totalkostbildet  for de tre transportmidlene
Sjøtransport - kostnadsfordeling Kostnader på land og i havn utgjør 50 % Kostnader i havn utgjør 35 % Miljøavgifter blir en liten post Avgifter utgjør 15,2 % Lite igjen til vedlikehold og fornying
Vegtransport - kostnadsfordeling   Avgifter utgjør 11,4 % Drivstoff utgjør 14,2 % Ingen terminalkostnader Ingen omlastingskostnader
Jernbane - kostnadsfordeling Terminalkostnader utgjør 22 % (36 % for fartøy) Desidert minst bruk av fossilt drivstoff – dvs. mindre miljøskadelige utslipp
Sammenligning totalkostnader: sjø, veg, bane   Sjøtransport må ligge 15-20 % under bilfrakt (markedskrav) Fleksibilitet og tilgjengelighet gir bilen prisfordel
Sammenligning avgifter for 100 tonn stykkgods 13,2 % Sjøtransporten har flest avgifter Havneavgiftene utgjør mer enn 80 % av totalavgiftene  8,5 % 13,2% 8,5 %
CO2 utslipp og CO2 avgift Lastebilen har størst CO2-utslipp per transportert tonn Båten bruker mindre drivstoff enn lastebilen for å transportere 100 tonn stykkgods
Sammenligning miljøavgifter Båten betaler flest avgifter for miljøutslipp Toget har flere avgifter enn lastebilen, men betaler minst
Miljøeffekter ved gassdrift for NyFrakt-båten CO2-utslipp reduseres med 20-25 % NOx-utslipp reduseres 90 % ift IMO-krav SOx elimineres (ikke svovel i naturgass) Partikler reduseres 98 % I tillegg kommer skrogeffekter som gir drivstoffbesparelser på 20-30 %
Konklusjoner og vurderinger  Sjøtransporten preges av mange aktører, myndigheter og komplisert administrasjon av avgifter og tjenester  Båt og jernbane har terminalkostnader som sin største utfordring - forbedring krever samarbeid mellom mange aktører og instanser og medfører store investeringer
Konklusjoner og vurderinger (forts.) Sjøtransport har ”uendelig kapasitet” og bør utnyttes bedre Endring i transportmønster krever samarbeid og vesentlige tiltak til effektivisering av terminaler og lasting/lossing
Takk for oppmerksomheten CC/OO - Oslo 20.01.10

More Related Content

Shortsea Nordvest 2010 Moreforskning Oddmund Oterhals

  • 1. Rammevilkår for sjøtransport Sammenligning med rammevilkår for veg- og jernbanetransport Full rapport finnes på ww.mfm.no Cristina Ciobanu, Oddmund Oterhals Sjøtransportkonferanse i Ålesund, 24. mars 2010
  • 2. Delprosjekt: Rammevilkår Formål Samlet oversikt over avgiftsstrukturen for sjøtransporten langs norskekysten Oppgaver Kartlegge og beskrive rammevilkår for sjøtransport Sammenligne disse på en oversiktlig måte med relevante rammevilkår for veg- og jernbanetransport
  • 3. Begrepet avgift Pengebeløp Legges til ved innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning av angitte varer/ tjenester Fastsettes av Stortinget for ett år av gangen Hovedmål Å skaffe staten inntekter til å finansiere offentlige utgifter (fiskal grunn) Virkemidler for å prise indirekte virkninger av forbruk og produksjon (eks. miljøskadelige utslipp)
  • 4. Begrepet gebyr Pengebeløp Innkreves for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkelte personer eller virksomheter Hovedmål Skal dekke de reelle gjennomsnittskostnadene ved utføring av slike tjenester Forskjellen mellom a&g Avgiften anses som en tilleggsskatt uten direkte sammenheng med det arbeidet som er blitt utført i forbindelse med utførelsen/kjøpet av tjenesten (e) Gebyret anses som betaling for utførte tjenester
  • 5. Typisk for Sjøtransporten Rederi Operatør Fartøy Last Nasjonale myndigheter Miljødepartementet; NHD; Finansdepartementet; Fiskeridepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet, osv. Verft Utstyrsleverandører IMO / ILO Klasseselskap Vareeier Landtransport Bank / Investorer Agent / Megler Havneaktører Forsikringsselskap
  • 6. Avgifter og gebyrer CC/OO - Oslo 20.01.10 Kategori SJØ VEG BANE Statlige Førstegangsgebyr Vektårsavgift Infrastrukturavgift (kraftpris, nettleie) Årsgebyr Omregistreringsavgift Energiavgift NOR/NIS registrene Autodieselavgift Konsesjonsavgift Årsgebyr NIS     Bunkersoljesølskade sertifikat     Kystgebyr     Losberedskapsgebyr     Losingsgebyr     Sikkerhetsgebyr     ISPS avgift     Miljø CO2 avgift CO2 – avgift (på diesel) CO2 – avgift NOx avgift Smøreoljeavgift NOx – avgift Smøreoljeavgift Miljødifferensiert årsavgift Smøreoljeavgift   Svovelavgift marint drivstoff Dekkavgift og Batteriavgift   Havneavgifter Kaiavgift     Anløpsavgift     Vareavgift     Passasjeravgift     Isavgift     Trafikkavgift     Vederlag ISPS avgift Lastebilavgift Jernbanevognavgift Levering av vann og strøm     Renovasjonsavgift     Ankring, sjøsandopptak, bruk av bøyer     Arbeidslønn pr. mann/time     Fortøyning / Løsskast     Privatavgifter Klarering, Megling Bomavgift, Fergebilletter Godstogavgift (noen havner)
  • 7. Sammenligningsoppgave Case: 100 tonn stykkgods transporteres fra Stavanger til Bodø med båt, bil og tog Sammenlign: Forskjellige kostnadskategorier: Infrastruktur Innhenting/utkjøring Terminalkostnader Drivstoff, osv Miljømessige resultater Totalkostbildet for de tre transportmidlene
  • 8. Sjøtransport - kostnadsfordeling Kostnader på land og i havn utgjør 50 % Kostnader i havn utgjør 35 % Miljøavgifter blir en liten post Avgifter utgjør 15,2 % Lite igjen til vedlikehold og fornying
  • 9. Vegtransport - kostnadsfordeling Avgifter utgjør 11,4 % Drivstoff utgjør 14,2 % Ingen terminalkostnader Ingen omlastingskostnader
  • 10. Jernbane - kostnadsfordeling Terminalkostnader utgjør 22 % (36 % for fartøy) Desidert minst bruk av fossilt drivstoff – dvs. mindre miljøskadelige utslipp
  • 11. Sammenligning totalkostnader: sjø, veg, bane Sjøtransport må ligge 15-20 % under bilfrakt (markedskrav) Fleksibilitet og tilgjengelighet gir bilen prisfordel
  • 12. Sammenligning avgifter for 100 tonn stykkgods 13,2 % Sjøtransporten har flest avgifter Havneavgiftene utgjør mer enn 80 % av totalavgiftene 8,5 % 13,2% 8,5 %
  • 13. CO2 utslipp og CO2 avgift Lastebilen har størst CO2-utslipp per transportert tonn Båten bruker mindre drivstoff enn lastebilen for å transportere 100 tonn stykkgods
  • 14. Sammenligning miljøavgifter Båten betaler flest avgifter for miljøutslipp Toget har flere avgifter enn lastebilen, men betaler minst
  • 15. Miljøeffekter ved gassdrift for NyFrakt-båten CO2-utslipp reduseres med 20-25 % NOx-utslipp reduseres 90 % ift IMO-krav SOx elimineres (ikke svovel i naturgass) Partikler reduseres 98 % I tillegg kommer skrogeffekter som gir drivstoffbesparelser på 20-30 %
  • 16. Konklusjoner og vurderinger Sjøtransporten preges av mange aktører, myndigheter og komplisert administrasjon av avgifter og tjenester Båt og jernbane har terminalkostnader som sin største utfordring - forbedring krever samarbeid mellom mange aktører og instanser og medfører store investeringer
  • 17. Konklusjoner og vurderinger (forts.) Sjøtransport har ”uendelig kapasitet” og bør utnyttes bedre Endring i transportmønster krever samarbeid og vesentlige tiltak til effektivisering av terminaler og lasting/lossing
  • 18. Takk for oppmerksomheten CC/OO - Oslo 20.01.10