ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

Shortsea stavanger2011 statoil_borge_soreide_christiansen

•
•
Shortsea Promotion Centre Norway
Shortsea Promotion Centre Norway
1 of 13
Besparelser ved bruk av sjøtransport for base til base logistikk i Norge? Sjøveis base til base transport for Statoil
Innhold: Statoil base til base logistikk Omfang & volumer Krav & behov Fordeling mellom transportmidlene Fordeler og ulemper ved bruk av sjøtransport: Kostnadsbesparelser? Service? Miljø? Logistikkløsning? Hvordan øke andel av sjøtransport? Begrunnelse for Statoil logistikkvalg
Logistikk Norsk Sokkel Forsyningsbase Mongstad Forsyningsbase Ågotnes Forsyningsbase Dusavik Forsyningsbase Sandnessjøen Helikopterbase Bergen Helikopterbase Stavanger Helikopterbase Brønnøysund Charterbase Trondheim Forsyningsbase Florø Helikopterbase Florø Forsyningsbase Kristiansund Helikopterbase Kristiansund Forsyningsbase Hammerfest Helikopterbase Hammerfest Baser 7 Installasjoner faste + rigger, ca. 51 Forsyningsfartøy 20-27 “ Standby” fartøy 20 Anker håndteringsfartøy 8-16 Helikopter baser 6 Passasjer helikopter 20 SAR/rednings helikopter 4 Utgående tonnasje 600 000 Utgående bulk tonnasje 1 050 000 Helikopter – ant. pass.offshore 190 000
Omfang og volumer Transportavtaler med Bring Logistics (BL) og Panalpina Grieg (PG) Kjøp av materiell i hovedsak basert på FCA terms Leid materiell fraktes hovedsakelig via avtaletransportør, men utstyrsleverandør tar fraktkostnad og har risiko og ansvar for materiell Ca. 640.000 tonn forflyttet pr. år av BL og PG (ca. 300.000 tonn for base til base) Ca. 163.000 forsendelser pr. år med ca. 3.900 kg i snitt pr. sending Ca. 7 Mrd.NOK i totale logistikk kostnader for logistikk & beredskap på norsk sokkel Ca. 370 Mill.NOK i total årlig kost for transportavtalene Eksempel: Anskaffelseskostnader pr. år (tjenester & materiell) Ca. 40 Mrd.NOK til PDW, Intervensjon, completering og ROV Ca. 37 Mrd.NOK til drift & vedlikehold på norsk sokkel Volumer (2010 tall) Tilførselstransport til/fra Statoil baser & landanlegg
Krav & behov Høye HMS krav til utførelse av arbeidet og kjennskap til materiell Høyt fokus på risikohåndtering for å unngå skade på personell & materiell God tilgjengelighet på transportmateriell og forutsigbarhet Høy frekvens Kort fremføringstid Egnet transportmateriell Tilgjengelig kapasitet/tonnasje Miljøvennlige transportløsninger Fleksibilitet Riktig pris
Statoil – fordeling pr. transportmiddel Bil ca. 75% (inkludert bane) Båt ca. 13% Fly ca. 7% Øvrig ca. 5% (post, andre) Mye B&B materiell hentes på ettermiddag/kveldstid med levering påfølgende morgen (t/r) Kort tid fra avgjørelse om mobilisering av utstyr til levering av utstyr Redusert mulighet for konsolidering med båt pga tidsfaktor Båt benyttes hovedsakelig for: - Større enheter uegnet for bil - Store ”partier” hvor tid ikke er en avgjørende faktor - Aktivitet hvor man bevist har søkt konsolidering og båt løsninger (lange strekk)
Fordeler med sjøtransport Redusert tungtransport på veiene generelt (redusert samfunnskost) Redusert veislitasje - mindre ressurser til vedlikehold av infrastruktur (redusert samfunnskost) Forbedret fremkommelighet generelt på veiene (redusert samfunnskost) Mindre risiko for alvorlige ulykker langs veiene (redusert samfunnskost) Redusert utslipp av CO2, Nox partikler og støy. Mindre svevestøv gir bedre luftkvalitet i byer og tettbebygde strøk (redusert samfunnskost) Større forsendelser pr. ”lastebærer” gir mulighet for redusert enhetskostnad for fraktet materiell (isolert sett en logistikkbesparelse også for Statoil)
Utfordringer ved bruk av sjøtransport Økt behov for tilførsels- og utkjøring (før/etter hovedfrakt) Høyt antall laste og losse operasjoner  antatt større risiko for skade Laste- og losseoperasjoner utenom normal åpningstid til ”feil” kai Tradisjonelt lav frekvens (ikke daglige ruter) Redusert fleksibilitet og forutsigbarhet Lite egnet tonnasje Krever jevnt, høyt volum Mer krevende koordinering og oppfølging av materiell og personell Redusert omløpshastighet på materiell  Økonomisk konsekvens? Den totalt sett gunstigste løsning for kjøper ”vinner”
Hva skal til for å øke bruken av sjøtransport? Forbedret tilgjengelighet på egnet tonnasje. Egnet utforming (ro-ro), kapasitet, fart, alder, tilfredsstillende HMS i operasjoner, osv. Forutsigbarhet (ruteplaner) Økt behov for transport til/fra Nord områdene Riktig service og presisjon. Forståelse for kundens behov Konkurransedyktige rater og seilingstid tilnærmet lik biltransport på lange strekninger Total kostnad for oljeindustrien må holdes nede. Sum av leiekostnad (antall leiedøgn) + fraktkostnad må ikke øke betydelig Markedet:
Hva skal til for å øke bruken av sjøtransport? Kan ta et miljøvalg med mulige kommersielle konsekvenser Må utføre risikovurderinger og risikoanalyser ved bruk av sjøtransport. Flere laste og losse operasjoner gir trolig økt fare for skade på materiell og personell Vareleverandør/eier av leieutstyr må akseptere bruk av sjøtransport. Statoil velger transportør og transportmåte, men vareeier bærer ansvar og risiko i dagens avtaler Samarbeid i oljebransjen (for eksempel operatørene ENI-BP-Statoil) Mulig via OLF Større fokus på bruk av HUB`er (konsolidere last til større partier) Få bedre oversikt over nøyaktig behovstidspunkt. Synliggjøre planer og bedre kommunikasjon internt og eksternt mot markedet Redusere bruk av ekspress transport? (ca. 18% av B&B sendinger er i dag ekspresser) Oljeindustrien:
Begrunnelse for valg Krav til HMS, hurtig, enkel, sikker, rettidig fremføring med minimum av skade/manko og høy grad av fleksibilitet er avgjørende for dagens transportvalg Kontinuerlig drift krever raske og fleksible logistikkløsninger ved uforutsette situasjoner og hendelser offshore Store økonomiske konsekvenser ved forsinket eller skadet materiell Høye rater for leie av B&B materiell Knapphet på materiell Logistikk/transport kostnader i aksen leverandør – base – leverandør, utgjør for et oljeselskap en mindre del av total materialkost enn for de fleste andre næringer Tid = penger Eksempel: 1 dags stans i produksjon på Troll A, utgjør ca. 150 MNOK i tapte produksjonsinntekter
Oppsummering Statoil kan overføre større godsandeler til sjø, men hvor stor andel? Bør oljebransjen/oljeselskapene samarbeide bedre og forplikte seg i større grad? Skal Statoil ta et spesielt samfunnsansvar og til hvilken kost? Skal Statoil øke egen risiko for redusert drift eller produksjonsstans? Økonomisk konsekvens kan være svært høy ved forsinkelser eller skade Hva bør myndighetene regulere med avgifter, eventuelt positive virkemidler? Hvilke valg gjøres i andre bransjer? Bilandel øker mest … Fraktrater – kun en av flere faktorer som vurderes når Statoil tar sine transportvalg Statoil vurderer de totale anskaffelses, leie - og logistikk kostnader under ett. Effektive, fleksible, sikre og kostnadseffektive transportløsninger blir derfor som ”olje i maskineriet” for vårt selskap …
Takk for oppmerksomheten! Bjørge Søreide Christiansen Spesialkonsulent Logistikk ODV LE LAB Effektive logistikkløsninger er miljøvennlige logistikkløsninger

More Related Content

Shortsea stavanger2011 statoil_borge_soreide_christiansen

  • 1. Besparelser ved bruk av sjøtransport for base til base logistikk i Norge? Sjøveis base til base transport for Statoil
  • 2. Innhold: Statoil base til base logistikk Omfang & volumer Krav & behov Fordeling mellom transportmidlene Fordeler og ulemper ved bruk av sjøtransport: Kostnadsbesparelser? Service? Miljø? Logistikkløsning? Hvordan øke andel av sjøtransport? Begrunnelse for Statoil logistikkvalg
  • 3. Logistikk Norsk Sokkel Forsyningsbase Mongstad Forsyningsbase Ågotnes Forsyningsbase Dusavik Forsyningsbase Sandnessjøen Helikopterbase Bergen Helikopterbase Stavanger Helikopterbase Brønnøysund Charterbase Trondheim Forsyningsbase Florø Helikopterbase Florø Forsyningsbase Kristiansund Helikopterbase Kristiansund Forsyningsbase Hammerfest Helikopterbase Hammerfest Baser 7 Installasjoner faste + rigger, ca. 51 Forsyningsfartøy 20-27 “ Standby” fartøy 20 Anker håndteringsfartøy 8-16 Helikopter baser 6 Passasjer helikopter 20 SAR/rednings helikopter 4 Utgående tonnasje 600 000 Utgående bulk tonnasje 1 050 000 Helikopter – ant. pass.offshore 190 000
  • 4. Omfang og volumer Transportavtaler med Bring Logistics (BL) og Panalpina Grieg (PG) Kjøp av materiell i hovedsak basert på FCA terms Leid materiell fraktes hovedsakelig via avtaletransportør, men utstyrsleverandør tar fraktkostnad og har risiko og ansvar for materiell Ca. 640.000 tonn forflyttet pr. år av BL og PG (ca. 300.000 tonn for base til base) Ca. 163.000 forsendelser pr. år med ca. 3.900 kg i snitt pr. sending Ca. 7 Mrd.NOK i totale logistikk kostnader for logistikk & beredskap på norsk sokkel Ca. 370 Mill.NOK i total årlig kost for transportavtalene Eksempel: Anskaffelseskostnader pr. år (tjenester & materiell) Ca. 40 Mrd.NOK til PDW, Intervensjon, completering og ROV Ca. 37 Mrd.NOK til drift & vedlikehold på norsk sokkel Volumer (2010 tall) Tilførselstransport til/fra Statoil baser & landanlegg
  • 5. Krav & behov Høye HMS krav til utførelse av arbeidet og kjennskap til materiell Høyt fokus på risikohåndtering for å unngå skade på personell & materiell God tilgjengelighet på transportmateriell og forutsigbarhet Høy frekvens Kort fremføringstid Egnet transportmateriell Tilgjengelig kapasitet/tonnasje Miljøvennlige transportløsninger Fleksibilitet Riktig pris
  • 6. Statoil – fordeling pr. transportmiddel Bil ca. 75% (inkludert bane) Båt ca. 13% Fly ca. 7% Øvrig ca. 5% (post, andre) Mye B&B materiell hentes på ettermiddag/kveldstid med levering påfølgende morgen (t/r) Kort tid fra avgjørelse om mobilisering av utstyr til levering av utstyr Redusert mulighet for konsolidering med båt pga tidsfaktor Båt benyttes hovedsakelig for: - Større enheter uegnet for bil - Store ”partier” hvor tid ikke er en avgjørende faktor - Aktivitet hvor man bevist har søkt konsolidering og båt løsninger (lange strekk)
  • 7. Fordeler med sjøtransport Redusert tungtransport på veiene generelt (redusert samfunnskost) Redusert veislitasje - mindre ressurser til vedlikehold av infrastruktur (redusert samfunnskost) Forbedret fremkommelighet generelt på veiene (redusert samfunnskost) Mindre risiko for alvorlige ulykker langs veiene (redusert samfunnskost) Redusert utslipp av CO2, Nox partikler og støy. Mindre svevestøv gir bedre luftkvalitet i byer og tettbebygde strøk (redusert samfunnskost) Større forsendelser pr. ”lastebærer” gir mulighet for redusert enhetskostnad for fraktet materiell (isolert sett en logistikkbesparelse også for Statoil)
  • 8. Utfordringer ved bruk av sjøtransport Økt behov for tilførsels- og utkjøring (før/etter hovedfrakt) Høyt antall laste og losse operasjoner  antatt større risiko for skade Laste- og losseoperasjoner utenom normal åpningstid til ”feil” kai Tradisjonelt lav frekvens (ikke daglige ruter) Redusert fleksibilitet og forutsigbarhet Lite egnet tonnasje Krever jevnt, høyt volum Mer krevende koordinering og oppfølging av materiell og personell Redusert omløpshastighet på materiell  Økonomisk konsekvens? Den totalt sett gunstigste løsning for kjøper ”vinner”
  • 9. Hva skal til for å øke bruken av sjøtransport? Forbedret tilgjengelighet på egnet tonnasje. Egnet utforming (ro-ro), kapasitet, fart, alder, tilfredsstillende HMS i operasjoner, osv. Forutsigbarhet (ruteplaner) Økt behov for transport til/fra Nord områdene Riktig service og presisjon. Forståelse for kundens behov Konkurransedyktige rater og seilingstid tilnærmet lik biltransport på lange strekninger Total kostnad for oljeindustrien må holdes nede. Sum av leiekostnad (antall leiedøgn) + fraktkostnad må ikke øke betydelig Markedet:
  • 10. Hva skal til for å øke bruken av sjøtransport? Kan ta et miljøvalg med mulige kommersielle konsekvenser Må utføre risikovurderinger og risikoanalyser ved bruk av sjøtransport. Flere laste og losse operasjoner gir trolig økt fare for skade på materiell og personell Vareleverandør/eier av leieutstyr må akseptere bruk av sjøtransport. Statoil velger transportør og transportmåte, men vareeier bærer ansvar og risiko i dagens avtaler Samarbeid i oljebransjen (for eksempel operatørene ENI-BP-Statoil) Mulig via OLF Større fokus på bruk av HUB`er (konsolidere last til større partier) Få bedre oversikt over nøyaktig behovstidspunkt. Synliggjøre planer og bedre kommunikasjon internt og eksternt mot markedet Redusere bruk av ekspress transport? (ca. 18% av B&B sendinger er i dag ekspresser) Oljeindustrien:
  • 11. Begrunnelse for valg Krav til HMS, hurtig, enkel, sikker, rettidig fremføring med minimum av skade/manko og høy grad av fleksibilitet er avgjørende for dagens transportvalg Kontinuerlig drift krever raske og fleksible logistikkløsninger ved uforutsette situasjoner og hendelser offshore Store økonomiske konsekvenser ved forsinket eller skadet materiell Høye rater for leie av B&B materiell Knapphet på materiell Logistikk/transport kostnader i aksen leverandør – base – leverandør, utgjør for et oljeselskap en mindre del av total materialkost enn for de fleste andre næringer Tid = penger Eksempel: 1 dags stans i produksjon på Troll A, utgjør ca. 150 MNOK i tapte produksjonsinntekter
  • 12. Oppsummering Statoil kan overføre større godsandeler til sjø, men hvor stor andel? Bør oljebransjen/oljeselskapene samarbeide bedre og forplikte seg i større grad? Skal Statoil ta et spesielt samfunnsansvar og til hvilken kost? Skal Statoil øke egen risiko for redusert drift eller produksjonsstans? Økonomisk konsekvens kan være svært høy ved forsinkelser eller skade Hva bør myndighetene regulere med avgifter, eventuelt positive virkemidler? Hvilke valg gjøres i andre bransjer? Bilandel øker mest … Fraktrater – kun en av flere faktorer som vurderes når Statoil tar sine transportvalg Statoil vurderer de totale anskaffelses, leie - og logistikk kostnader under ett. Effektive, fleksible, sikre og kostnadseffektive transportløsninger blir derfor som ”olje i maskineriet” for vårt selskap …
  • 13. Takk for oppmerksomheten! Bjørge Søreide Christiansen Spesialkonsulent Logistikk ODV LE LAB Effektive logistikkløsninger er miljøvennlige logistikkløsninger

Editor's Notes

  • #4: Forsyner 34 faste installasjoner og ca. 20 leterigger 190 000 reisende ut + 190 000 inn. SAR: 4 i Statoilopererte + 1 i samarbeid med BP Jigsaw + 1 back up i Bergen