ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo

Software 2016 digitalisering av offentlig virksomhet kveles langsomt av teknisk gjeld

•Download as PPTX, PDF•
•
Sophus Lie-Nielsen
Sophus Lie-Nielsen

For å realisere en digitaliseringsstrategi kan det være en utfordring å vurdere i hvilken grad man samtidig bør gjøre større utskiftninger av gamle, tunge kjernesystemer. Mange av de systemene som ble etablert for 20-30 år siden har ofte vist seg å være den viktigste hindringen for å realisere en god digtaliseringsstrategi, og den viktigste årsaken til at moderniseringsprosjekter ikke blir gjennomført innenfor tid og kostnad. Finnes det noen smarte veier utenom en grunnleggende renovering av gamle kjernesystemer, eller vil digitalisering av offentlig sektor kveles langsomt av teknisk gjeld?

1 of 15
Download to read offline
Sophus Lie-NielsenSophus Lie-Nielsen Digitaliseringen av offentlig sektor kveles langsomt …av Teknisk gjeld
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Digitalisering av offentlig sektor Jan Tore Sanner Digitaliseringskonferansen juni 2015 1. Det skal satses på digitalisering av offentlig sektor, men 2. «Tiden for de store IKT anskaffelsene er nå over, nå er det de små og lønnsomme IT prosjektene som skal prioriteres» Min påstand: Digitaliseringssatsningen vil kveles av teknisk gjeld hvis ikke gamle kjernesystemer skiftes ut eller moderniseres Utskiftning innebærer enten store og kompliserte prosjekter eller en gradvis utskiftning over tid noe som gir kompleks sameksistens mellom gamle og nye kjernesystemer 2 24/02/2016
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Teknisk gjeld Teknisk gjeld oppstår når det gjøres endringer og påbygninger til et IT system på billigste og raskeste måte på bekostning av systemets tekniske kvalitet og fleksibilitet. Mange IT systemer lever i flere tiår og konsekvensen av all «lapping» på eksisterende løsninger er gjerne at systemene blir tyngre og tyngre å vedlikeholde og kostnadene til dette øker. Denne kostnadsøkningen er i praksis «rentene» av den tekniske gjelden. Vi kan sammenligne dette med oppussing av et gammelt bad. På kort sikt er nye fliser og nye baderomsmøbler den rimeligste løsningen, men for å utbedre grunnleggende svakheter må badet bygges opp fra grunnen med støping av gulv, membran, røropplegg etc. 3 24/02/2016
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Teknisk gjeld i offentlig sektor Offentlig sektor i Norge var tidlig ute med å etablere IT støtte for saksbehandling og informasjonsutveksling. I perioden fra 1970-tallet til 1990-tallet etablerte de fleste offentlige virksomheter omfattende IT systemer som støtte for kjernevirksomheten (saksbehandling og tjenesteleveranser). Det paradoksale er at tidlig etablering av IT systemer er en av de viktigste årsakene til høy teknisk gjeld i offentlig sektor: Svært mange av de systemene som ble etablert i forrige århundre utgjør fortsatt kjernen i IT systemene Systemene er endret og videreutviklet gjennom flere tiår 4 24/02/2016 Modernisering har skjedd fra «utsiden», ikke fra «innsiden»
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hvorfor er teknisk gjeld til hinder for digitalisering? 5 24/02/2016 Gamle kjerneløsninger SAK1…. SAK2 …. Database Selv- betjening Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling Automatisering Hans Christian Holte: Digitalt førstevalg vil avsløre at vi må starte en modernisering av de offentlige IT-systemene. De gamle systemene er ikke laget for digitalt førstevalg og de trenger en fornyelse i kjernen for å få det til.
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Tre eksempler på etater som har prøvd å gjøre noe med de gamle kjernesystemene 1. Moderniseringsprosjektet i NAV 2. Merverdiprogrammet i politiet 3. Modernisering av IT løsningene i utlendingsforvaltningen (UDI) 6 24/02/2016
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© AETAT Rikstrygdeverket NAV NAV - Moderniseringsprogrammet 7 24/02/2016 Sykeområdet Uføreområdet Familieområdet Andreområder… ”Grunnmur” (fellestjenester) Infotrygd Arena Bisys Pesys + ca 310 andre systemløsninger Tress-90 Tid 1990 2001 2006 2008 2010 2016 1980 ? ? En av målsettingene med Moderniseringsprogrammet var å etablere en ny felles plattform for alle saksbehandlingssystemene og sanere en vesentlig del av den tekniske gjelden. Moderniseringsprogrammet
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Merverdiprogrammet i politiet Skulle fornye den samlede IKT støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse. En viktig målsetting å sanere teknisk gjeld og etablere en moderne og mer fleksibel plattform for systemene. Prosjektet ble stoppet i 2015 av frykt for at prosjektet vil koste mer enn planlagt og bli levert senere enn planlagt 8 24/02/2016 «Det betyr at vi ikke vil bygge en helt ny IKT-infrastruktur fra bunn av, men at vi skal modernisere datasystemene vi allerede bruker» slik at vi kan kjøre nye tjenester på disse, sier justisminister Anders Anundsen I 1977 presenterte daværende politimester Rolf Solem den første datamaskinen i Oslo-politiet. Politiets straffesakssystem, som fortsatt er i bruk, ble implementert knappe to år senere
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Modernisering av IKT-løsningene i utlendingsforvaltningen I 2012 avsluttet UDI et omfattende program for å etablere digitale tjenester (men liten grad av automatisering og eSamhandling) Kjernesystemene ble videreført og integrert via et tjenestelag Strukturen i kjernesystemene hindrer videre modernisering og det ble i 2013-14 utredet alternative konsepter (KS1) for å få midler til utskiftning Satsningen ble for omfattende og ikke anbefalt videreført 24/02/20169 Digitaliseringsløsninger etablert i EFFEKT programmet Gamle kjerneløsninger DUF NORVIS UDB Tjenestelag (SOA) Søknad på nett eDialog eSak
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hva kan vi lære av dette? Tre utredninger som alle har anbefalt full utskiftning/modernisering av gamle kjernesystemer Alle tre har fulgt Finansdepartementets retningslinjer for konseptvalgutredning (KS1) Alle tre har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse som viser at det er lønnsomt å gjøre en omfattende modernisering av de gamle løsningene Satsningen i politiet og UDI ble stoppet på utredningsstadiet. Moderniseringsprogrammet i NAV ble stoppet ca. 1 år etter oppstart, men vil videreføres etter et nedjustert konsept (forhåpentlig vis) 10 24/02/2016 Vil de gamle kjernesystemene bli modernisert eller skiftet ut?? Vil den tekniske gjelden fortsette å øke??
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hvor stor del av investeringen går til å bygge ned den tekniske gjelden? Felles for estimatene i de tre utredningene: Investeringsbehov 2-4 mrd 50 – 70% av den samlede investeringen til utskiftning av eksisterende teknologi 30 – 50% til å bygge ny funksjonalitet 11 24/02/2016 Andel av investeringen til nedbetaling av teknisk gjeld Utskiftning av gammel kjerneløsning Ny funksjonalitet Tre store og komplekse IT prosjekter hvor minst halvparten av investeringsbehovet er knyttet til reduksjon av teknisk gjeld
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Renten av den tekniske gjelden = økte forvaltningskostnader 12 24/02/2016 Anskaffelseskostnadene utgjør 8 -15 prosent, mens drifts- og forvaltningskostnadene er 85 - 92 prosent av livstidskostnadene over et livsløp på 15 år. Det er et konservativt anslag at 30% av forvaltningskostnadene er merkostnader som følge av strukturelle svakheter i IT porteføljen (Teknisk gjeld) De økte forvaltningskostnadene tilsvarer 2 - 3 ganger investeringen i en ny løsning i et 15 års perspektiv 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Gammel kjerneløsning Modernisert løsning Investering Forvaltning Livstidskostnaden over 15 år
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Andre konsekvenser av teknisk gjeld Redusert fleksibilitet i IT systemene. Politiske reformer, endringer i regelverk eller nye lover ikke blir iverksatt eller blir kraftig forsinket som følge av mangelfull fleksibilitet i IT systemene Vanskelig å få til digitalisering og automatisering av prosesser Risiko for tekniske problemer og driftsstans Uoversiktlige og mangelfulle løsninger for IT sikkerhet Vanskelig å ta i bruk offentlige felleskomponenter eller standardløsninger Vanskelig å opprettholde kompetansen på løsningene 13 24/02/2016
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hva kan gjøres med Teknisk gjeld? Den enkelte virksomhet bør ha en god oversikt over størrelsen på sin tekniske gjeld og hvordan den vil utvikle seg fremover Forstå konsekvenser for forvaltning av løsningene og tilpasning av virksomheten til endrede krav Ved større reformer eller endringer bør det utredes alternative konsepter som viser konsekvensene av å sanere/ikke sanere teknisk gjeld 14 24/02/2016 Stegvis modernisering av gamle kjerneløsninger Løpende vedlikehold (Nullalternativet) Ny funksjonalitet på toppen av gamle kjerneløsninger Utskiftning av gamle kjerneløsninger Endring i teknisk gjeld 0 + - 0
Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hva skjer med de «trofaste» gamle kjerneløsningene i offentlig sektor? I 1993 kom forfatteren Bertrand Besigye med en diktsamling som het: «Og du dør så langsomt at du tror du lever» 15 24/02/2016 Om de gamle kjerneløsningene kan vi kanskje si: «de dør så langsomt at vi tror de lever….» Takk for oppmerksomheten

More Related Content

Software 2016 digitalisering av offentlig virksomhet kveles langsomt av teknisk gjeld

  • 1. Sophus Lie-NielsenSophus Lie-Nielsen Digitaliseringen av offentlig sektor kveles langsomt …av Teknisk gjeld
  • 2. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Digitalisering av offentlig sektor Jan Tore Sanner Digitaliseringskonferansen juni 2015 1. Det skal satses på digitalisering av offentlig sektor, men 2. «Tiden for de store IKT anskaffelsene er nå over, nå er det de små og lønnsomme IT prosjektene som skal prioriteres» Min påstand: Digitaliseringssatsningen vil kveles av teknisk gjeld hvis ikke gamle kjernesystemer skiftes ut eller moderniseres Utskiftning innebærer enten store og kompliserte prosjekter eller en gradvis utskiftning over tid noe som gir kompleks sameksistens mellom gamle og nye kjernesystemer 2 24/02/2016
  • 3. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Teknisk gjeld Teknisk gjeld oppstår når det gjøres endringer og påbygninger til et IT system på billigste og raskeste måte på bekostning av systemets tekniske kvalitet og fleksibilitet. Mange IT systemer lever i flere tiår og konsekvensen av all «lapping» på eksisterende løsninger er gjerne at systemene blir tyngre og tyngre å vedlikeholde og kostnadene til dette øker. Denne kostnadsøkningen er i praksis «rentene» av den tekniske gjelden. Vi kan sammenligne dette med oppussing av et gammelt bad. På kort sikt er nye fliser og nye baderomsmøbler den rimeligste løsningen, men for å utbedre grunnleggende svakheter må badet bygges opp fra grunnen med støping av gulv, membran, røropplegg etc. 3 24/02/2016
  • 4. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Teknisk gjeld i offentlig sektor Offentlig sektor i Norge var tidlig ute med å etablere IT støtte for saksbehandling og informasjonsutveksling. I perioden fra 1970-tallet til 1990-tallet etablerte de fleste offentlige virksomheter omfattende IT systemer som støtte for kjernevirksomheten (saksbehandling og tjenesteleveranser). Det paradoksale er at tidlig etablering av IT systemer er en av de viktigste årsakene til høy teknisk gjeld i offentlig sektor: Svært mange av de systemene som ble etablert i forrige århundre utgjør fortsatt kjernen i IT systemene Systemene er endret og videreutviklet gjennom flere tiår 4 24/02/2016 Modernisering har skjedd fra «utsiden», ikke fra «innsiden»
  • 5. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hvorfor er teknisk gjeld til hinder for digitalisering? 5 24/02/2016 Gamle kjerneløsninger SAK1…. SAK2 …. Database Selv- betjening Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling Automatisering Hans Christian Holte: Digitalt førstevalg vil avsløre at vi må starte en modernisering av de offentlige IT-systemene. De gamle systemene er ikke laget for digitalt førstevalg og de trenger en fornyelse i kjernen for å få det til.
  • 6. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Tre eksempler på etater som har prøvd å gjøre noe med de gamle kjernesystemene 1. Moderniseringsprosjektet i NAV 2. Merverdiprogrammet i politiet 3. Modernisering av IT løsningene i utlendingsforvaltningen (UDI) 6 24/02/2016
  • 7. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© AETAT Rikstrygdeverket NAV NAV - Moderniseringsprogrammet 7 24/02/2016 Sykeområdet Uføreområdet Familieområdet Andreområder… ”Grunnmur” (fellestjenester) Infotrygd Arena Bisys Pesys + ca 310 andre systemløsninger Tress-90 Tid 1990 2001 2006 2008 2010 2016 1980 ? ? En av målsettingene med Moderniseringsprogrammet var å etablere en ny felles plattform for alle saksbehandlingssystemene og sanere en vesentlig del av den tekniske gjelden. Moderniseringsprogrammet
  • 8. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Merverdiprogrammet i politiet Skulle fornye den samlede IKT støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse. En viktig målsetting å sanere teknisk gjeld og etablere en moderne og mer fleksibel plattform for systemene. Prosjektet ble stoppet i 2015 av frykt for at prosjektet vil koste mer enn planlagt og bli levert senere enn planlagt 8 24/02/2016 «Det betyr at vi ikke vil bygge en helt ny IKT-infrastruktur fra bunn av, men at vi skal modernisere datasystemene vi allerede bruker» slik at vi kan kjøre nye tjenester på disse, sier justisminister Anders Anundsen I 1977 presenterte daværende politimester Rolf Solem den første datamaskinen i Oslo-politiet. Politiets straffesakssystem, som fortsatt er i bruk, ble implementert knappe to år senere
  • 9. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Modernisering av IKT-løsningene i utlendingsforvaltningen I 2012 avsluttet UDI et omfattende program for å etablere digitale tjenester (men liten grad av automatisering og eSamhandling) Kjernesystemene ble videreført og integrert via et tjenestelag Strukturen i kjernesystemene hindrer videre modernisering og det ble i 2013-14 utredet alternative konsepter (KS1) for å få midler til utskiftning Satsningen ble for omfattende og ikke anbefalt videreført 24/02/20169 Digitaliseringsløsninger etablert i EFFEKT programmet Gamle kjerneløsninger DUF NORVIS UDB Tjenestelag (SOA) Søknad på nett eDialog eSak
  • 10. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hva kan vi lære av dette? Tre utredninger som alle har anbefalt full utskiftning/modernisering av gamle kjernesystemer Alle tre har fulgt Finansdepartementets retningslinjer for konseptvalgutredning (KS1) Alle tre har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse som viser at det er lønnsomt å gjøre en omfattende modernisering av de gamle løsningene Satsningen i politiet og UDI ble stoppet på utredningsstadiet. Moderniseringsprogrammet i NAV ble stoppet ca. 1 år etter oppstart, men vil videreføres etter et nedjustert konsept (forhåpentlig vis) 10 24/02/2016 Vil de gamle kjernesystemene bli modernisert eller skiftet ut?? Vil den tekniske gjelden fortsette å øke??
  • 11. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hvor stor del av investeringen går til å bygge ned den tekniske gjelden? Felles for estimatene i de tre utredningene: Investeringsbehov 2-4 mrd 50 – 70% av den samlede investeringen til utskiftning av eksisterende teknologi 30 – 50% til å bygge ny funksjonalitet 11 24/02/2016 Andel av investeringen til nedbetaling av teknisk gjeld Utskiftning av gammel kjerneløsning Ny funksjonalitet Tre store og komplekse IT prosjekter hvor minst halvparten av investeringsbehovet er knyttet til reduksjon av teknisk gjeld
  • 12. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Renten av den tekniske gjelden = økte forvaltningskostnader 12 24/02/2016 Anskaffelseskostnadene utgjør 8 -15 prosent, mens drifts- og forvaltningskostnadene er 85 - 92 prosent av livstidskostnadene over et livsløp på 15 år. Det er et konservativt anslag at 30% av forvaltningskostnadene er merkostnader som følge av strukturelle svakheter i IT porteføljen (Teknisk gjeld) De økte forvaltningskostnadene tilsvarer 2 - 3 ganger investeringen i en ny løsning i et 15 års perspektiv 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Gammel kjerneløsning Modernisert løsning Investering Forvaltning Livstidskostnaden over 15 år
  • 13. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Andre konsekvenser av teknisk gjeld Redusert fleksibilitet i IT systemene. Politiske reformer, endringer i regelverk eller nye lover ikke blir iverksatt eller blir kraftig forsinket som følge av mangelfull fleksibilitet i IT systemene Vanskelig å få til digitalisering og automatisering av prosesser Risiko for tekniske problemer og driftsstans Uoversiktlige og mangelfulle løsninger for IT sikkerhet Vanskelig å ta i bruk offentlige felleskomponenter eller standardløsninger Vanskelig å opprettholde kompetansen på løsningene 13 24/02/2016
  • 14. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hva kan gjøres med Teknisk gjeld? Den enkelte virksomhet bør ha en god oversikt over størrelsen på sin tekniske gjeld og hvordan den vil utvikle seg fremover Forstå konsekvenser for forvaltning av løsningene og tilpasning av virksomheten til endrede krav Ved større reformer eller endringer bør det utredes alternative konsepter som viser konsekvensene av å sanere/ikke sanere teknisk gjeld 14 24/02/2016 Stegvis modernisering av gamle kjerneløsninger Løpende vedlikehold (Nullalternativet) Ny funksjonalitet på toppen av gamle kjerneløsninger Utskiftning av gamle kjerneløsninger Endring i teknisk gjeld 0 + - 0
  • 15. Sophus Lie-Nielsen COPYRIGHT© Hva skjer med de «trofaste» gamle kjerneløsningene i offentlig sektor? I 1993 kom forfatteren Bertrand Besigye med en diktsamling som het: «Og du dør så langsomt at du tror du lever» 15 24/02/2016 Om de gamle kjerneløsningene kan vi kanskje si: «de dør så langsomt at vi tror de lever….» Takk for oppmerksomheten

Editor's Notes

  1. Kjernen i saksbehandlingsløsningene er fortsatt basert på et system som ble utviklet i Rikstrygdeverket for mer enn 40 år siden (Infotrygd) og som ble forsøkt skiftet ut første gang i første halvdel av 1990 tallet (TRESS 90) Da RTV og AETAT ble slått sammen i 2006 fikk man i tillegg AETATS saksbehandlingsløsning (Arena) som var bygget på helt annen teknologi og struktur I 2010-2011 ble det gjennomført en utredning av alternative konsepter (KS1) for modernisering av løsningene. Det ble anbefalt en omfattende modernisering gjennomført i 3 sekvensielle faser med mulighet for å stoppe mellom hver fase. Totalramme på 3,3 MRDNOK og en varighet til ca. 6 år En av målsettingene med Moderniseringsprogrammet var å etablere en ny felles plattform for alle saksbehandlingssystemene og sanere en vesentlig del av den tekniske gjelden. Prosjektet ble reorganisert og endret i 2013 som følge av forsinkelser og overskridelser.