Rune Dahl Fitjar: Regional utvikling: Hva er det?
•
0 likes•555 views
Rune Dahl Fitjar: Regional utvikling: Hva er det?
Rune Dahl Fitjar: Regional utvikling: Hva er det?
- 1. Universitetet i Stavanger uis.no Regional utvikling: Hva er det? Rune Dahl Fitjar Professor of Innovation Studies 29.01.16
- 2. Hva påvirker steders økonomiske utvikling? §  Sortering §  Av mennesker §  Av bedrifter §  Av kunnskap §  Utvikling §  Utvikling av mennesker, bedrifter og kunnskap §  Samhandlingen mellom dem
- 3. Sortering: Hva er en attraktiv region? §  Klassisk spørsmål: Hvordan tiltrekke seg nye bedrifter? §  Forretningsklima (Ease of doing business) §  Institusjoner §  Tilgang til humankapital §  Nyere spørsmål: Hvordan tiltrekke seg kompetent arbeidskraft? §  Kreative byer: Sykkelstier, kulturhus og bohemer §  Attraktive byer / livability §  Tilgang til arbeidsplasser §  Riktig spørsmål: Hvordan gjøre regionen attraktiv for både næringsliv og arbeidstakere? §  Skjebnefellesskap: Bedrifter trenger ansatte og mennesker trenger arbeidsplasser 29.01.16
- 4. Utvikling: Hvordan skape vekst fra eksisterende ressurser? §  Hvis menneskene og bedriftene er de samme, kan utvikling bare skje gjennom innovasjon §  Nye produkter som skaper mer verdi §  Mer effektive prosesser §  Bedre organisering §  Mer suksess i markedet §  Hvordan skape innovasjon? §  Black box? §  Forskning og utvikling: Vitenskap – teknologi - innovasjon §  Erfaringsbasert læring: Learning by doing and using §  Kunnskapsoverføring fra aktører i og utenfor regionen 29.01.16
- 5. Hvilke faktorer påvirker regional vekst? §  Infrastruktur §  Forskning og utvikling §  Kunnskap og kompetanse §  Læring mellom aktører i regionen §  Læring fra aktører utenfor regionen §  Institusjoner 29.01.16
- 6. Hvordan ligger Rogaland an på disse dimensjonene? 29.01.16
- 7. Regional utvikling – før fallet i oljeprisen 200000 250000 300000 350000 400000 450000 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker 5. Stavanger 6. Rennesøy 7. Nittedal 8. Time 9. Randaberg 10. Sandnes 25. Oslo 45. Bergen 48. Trondheim 424. Kåfjord 425. Stor-Elvdal 426. Bø (Nordl.) 427. Etnedal 428. Kautokeino Median bruttoinntekt i NOK
- 8. Regional utvikling – før fallet i oljeprisen 600 650 700 750 800 850 900 950 1000 Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Aust-Agder Vestfold Sogn og Fjordane Nordland Troms Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Akershus Rogaland Oslo Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK)
- 9. Men dette skyldes i stor grad høye lønninger i oljesektoren 300 400 500 600 700 800 Bergverksdrift og oljeutvinning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Omsetning og drift av fast eiendom Statsforvaltning Industri Undervisning Offentlig admistrasjon og forsvar Totalt for næringer Vannforsyning, avløp og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Kommuneforvaltning Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Helse- og omsorgstjenester Transport og lagring Varehandel og reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet
- 10. Lønn - utdanning og ansvar skiller Men «oljå» gir en lønnspremie 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 Yrker i alt Lederyrker Akademiske yrker Høgskoleyrker Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Håndverkere o.l. Månedslønn i NOK Olje og gassutvinning Privat sektor
- 11. FoU-investeringer per 1000 innbyggere, 2013 29.01.16 (Kilde: NIFU - statistikkbanken) 0 5 10 15 20 25 30 35 Totalt Næringslivet Offentlig
- 12. UoH-årsverk i forhold til størrelsen på arbeidsstokken 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- og Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark UoH-årsverk i % av sysselsatte personer
- 13. Forskerkapasitet i fylker 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 %avbefolkningenmedforskerutdanning Antallpersonermedforskerutdanning Personer I % av befolkningen
- 14. Prosentandel med høyere utdanning 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Hele landet Rogaland Troms Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Finnmark
- 15. Rogaland y = 12,733x + 377,31 R² = 0,72278 600 650 700 750 800 850 900 950 1000 20 25 30 35 40 45 50 Bruttoproduktpersysselsatt(1000NOK) Prosentandel med høyere utdanning Utdanningsnivå og arbeidsproduktivitet Rogaland får mer verdiskaping ut av utdanningsnivået enn andre fylker
- 16. Utdanningsnivå og lønn Oslo Rogaland y = 6,6628x + 285,04 R² = 0,66864 400 420 440 460 480 500 520 540 560 580 600 20 30 40 50 Lønnskostnadpersysselsatt(1000NOK) Prosentandel med høyere utdanning Men Rogalendinger får en stor lønnspremie
- 17. Studenter i forhold til størrelsen på arbeidsstokken 0 5 10 15 20 25 Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- og Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Studenter i % av sysselsatte personer
- 18. Innovasjonsaktivitet i norske fylker, 2010 29.01.16 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 Produktinnovasjon Radikal produktinnovasjon (Kilde: SSB innovasjonsundersøkelsen)
- 19. Samarbeidsmønstre i norske fylker, 2010 29.01.16 (Kilde: SSB innovasjonsundersøkelsen) 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 Regionale Nasjonale Internasjonale
- 20. Samarbeidsmønstre i byregioner, 2013 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Rest of Norway Regional National International Mest regionalt samarbeid i Trondheim Bedrifter i Oslo samarbeider mindre med regionale partnere og mer med utenlandske
- 21. Effekten av samarbeid på radikal produktinnovasjon
- 22. Lederes holdninger Prinsipale komponenter, N = 1741 Tillit Åpenhet Regional orientering Uforklart Jeg mener at de fleste mennesker er til å stole på 0.49 0.01 -0.05 0.46 Jeg stoler på andre bedriftsledere i regionen 0.53 -0.06 0.09 0.38 Jeg stoler på bedriftsledere fra andre land 0.34 0.23 -0.23 0.51 Jeg stoler på andre bedriftsledere i min næring 0.52 -0.02 0.08 0.40 Bevare arbeidsplassene i regionen > bedriftens overskudd 0.13 0.01 0.56 0.51 Ofte lettere å samarbeide med lokale og regionale aktører 0.06 -0.10 0.59 0.48 Kan ikke være forsiktig nok når man har med andre å gjøre -0.23 0.18 0.49 0.53 Behov for å skaffe meg mer innsikt i andre lands kulturer -0.02 0.56 -0.10 0.50 Skulle ønske Norge var mer åpne for verden omkring oss 0.06 0.62 0.02 0.42 Jeg trives best med mennesker som er åpne for nye ideer 0.13 0.44 0.15 0.59 Eigenvalue 2.24 1.54 1.45
- 23. Effekten av ledernes holdninger på internasjonalt samarbeid 29.01.16
- 24. Ledere utenfor byregionene er mindre åpne og mer regionalt orienterte -0,5 -0,4 -0,3 -0,2 -0,1 0 0,1 0,2 0,3 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet Tillit Åpenhet Regional orientering Regionale kulturer? (Gjennomsnittlige komponentverdier. Gj.snitt for hele utvalget = 0) Ledere i Oslo er mer åpne og mindre regionalt orienterte
- 25. Jeg opplever at det ofte er lettere å samarbeide med lokale eller regionale aktører enn folk fra andre deler av landet 29.01.16 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet Svært enig Litt enig Både enig og uenig Litt uenig Svært uenig 55% av lederne i Stavanger er enige i påstanden, mot 30% i Oslo
- 26. Det er viktig å bevare arbeidsplassene i regionen, selv om det skulle gå på bekostning av bedriftens overskudd 29.01.16 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet Svært enig Litt enig Både enig og uenig Litt uenig Svært uenig 53% av lederne i Stavanger, mot 40% i Oslo
- 27. Omstilling – hva er det? 29.01.16
- 28. Sortering, utvikling og sti-avhengighet §  Regionens attraktivitet for bedrifter avhenger av tilgangen på kompetent arbeidskraft §  Regionens attraktivitet for arbeidstakere avhenger av tilgangen på interessante arbeidsplasser §  Samspillet mellom kompetente arbeidstakere og bedrifter skaper innovasjon og utvikling 29.01.16 Attraktiv for bedrifter Attraktiv for mennesker Utvikling Positiv spiral: Lite attraktiv for mennesker Stagnasjon Negativ spiral: Lite attraktiv for bedrifter
- 29. Utviklingsbaner §  Stiutmattelse (path exhaustion): Regionens utviklingsmuligheter er svært begrensede §  Stiforlengelse (path extension): Regionen beholder sin konkurranseevne innenfor en næring gjennom inkrementell innovasjon §  Stifornyelse (path renewal): Regionen utvikler konkurranseevne innenfor nye næringer gjennom bruk av eksisterende kunnskap og ressurser §  Stidannelse (path creation): Regionen utvikler konkurranseevne innenfor helt nye næringer som et resultat av radikal innovasjon 29.01.16
- 30. Utviklingen i arbeidsledighet Helt arbeidsledige og personer på tiltak Kilde: NAV, Greater Stavanger
- 31. Utviklingen i arbeidsledighet Helt arbeidsledige og personer på tiltak Kilde: NAV, Greater Stavanger
- 32. Innvandringen går ned Kilde: SSB, Greater Stavanger
- 33. Politiske virkemidler for regional utvikling 29.01.16
- 34. Hvilke typer økonomisk politikk er i prinsippet i verktøykassen for regionen? §  Etterspørselssidepolitikk: §  Stimulering av etterspørsel gjennom mer ekspansive offentlige budsjetter («Keynesiansk» politikk) §  Tilbudssidepolitikk (innovasjonspolitikk): §  Etterutdanning og omskolering §  Øke offentlig FoU-kapasitet og samhandling offentlig FoU-næringsliv §  Stimulere til entreprenørskap §  Andre tiltak som øker regionens lokaliseringsattraktivitet for bedrifter og arbeidskraft
- 35. Regionen har bare begrenset kontroll på verktøykassen §  Stimulering av etterspørsel: §  Den norske staten har mest i «kassen», men for landet som helhet er det ikke en krise som forsvarer ytterligere ekspansjon i statsbudsjettet §  Og etterspørselsstimuli fra statlige myndigheter vil ikke nødvendigvis treffe vår region §  Kommunene i Rogaland har begrenset selvstendig finansielt handlingsrom §  Vi bør også være forsiktige med keynesiansk politikk av hensyn til konkurranseevne og hensynet til kommende generasjoner
- 36. Regionen har bare begrenset kontroll på verktøykassen §  Staten legger premisser for innretning og budsjetter på tilbudssidepolitikk §  Budsjetter til utdanning, FoU, støtte til entreprenørskap, m.m. §  Departementer: Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet §  Forvaltningsorganer: Norges forskningsråd, Innovasjon Norge
- 37. Virkemiddelapparatet - nasjonalt Sektordepartement KD (kunnskapsutvikling) Forskningsrådet NFD (næringsutvikling) Innovasjon Norge SIVA KMD (regional utvikling) Kommunene Regionale utviklingsselskaper KS Fylkeskommunene Fylkesmannen 29.01.16 Regionale forskningsfond Norwegian Innovation Clusters Regionale partnerskap Horizon 2020
- 38. Virkemiddelapparatet i Rogaland Statlige myndigheter Innovasjon Norge Rogaland Etablererstøtte IFU/OFU Miljøteknologi- ordningen Fylkesmannen i Rogaland BU-midler NFR reg.rep. SIVA Næringshager Rogaland ressurssenter Suldal vekst Medvind Ryfylke næringshage Ipark U&H-sektoren Prekubator TTO UiS HSH IRIS Polytec SUS Nofima Bioforsk Fylkeskommunen VRI Rogaland RFF Vest HP Næring Skape Kommunene Greater Stavanger Haugaland Vekst Ryfylke IKS Jæren produktutvikling (Regionråd Dalane) 29.01.16 Validé Regionalt partnerskap Næringsforeninger Rogaland LO Rogaland NHO Banker Kommunale selskaper Private inkubatorer NCE Culinology Arena NSCC NCE Maritime CleanTech