�ݺ�ߣ

Beslutningen ble tatt ifjor sommer. Sjåfør Gunn
Knutsen (49) sto på bussholdeplassen på Bygdøy med
hendene i lommene og tenkte: Bare én time!
– Da jeg hadde greid det i en time, tenkte jeg at jeg
kunne klare en time til.
55 uker senere sitter hun på Unibuss’ pauserom på
Galgeberg og spiser en innbakt delikatesse fra grønn-
saksbutikken på hjørnet.Timene er blitt til dager,uker,
måneder. Hun åpner det rosa dekselet på Ipaden og
viser frem et panel med store tall.
– Jeg har spart 34.880 kroner og latt være å røyke 7751
røyk. Forrige måned hadde jeg ettårsjubileum. Jeg er
utrolig stolt.
Siden 17-årsalderen hadde Knutsen røyket en tyve-
pakning om dagen.
– Før hadde jeg alltid stress med å kjøre fort for å
komme tidlig til holdeplassen. Jeg måtte ha en røyk,
forteller Knutsen.
– Jeg har prøvd å slutte mange, mange ganger, med
hjelp fra legen, med tabletter, alt mulig. Jeg klarte det
ikke.
Ifjor sommer lastet hun ned røykesluttappen fra
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke,laget avutvi-
klingsselskapet Ciber.Siden har hun vært røykfri.
GIR HÅP. Internett flommer over av apper og datapro-
grammer som skal hjelpe oss å leve bedre og sunnere.
Det er mer enn 40.000 slike, ifølge Helsedirektoratet.
British Medical Journal referer en studie som spår at
innen 2015vil 500 millioner smartphonebrukere benyt-
te en såkalt helse-app.Helse-apper gir ikke bare håp til
folk som vil bli slankere,sprekere og røykfrie,men også
til mennesker som trenger behandling for alvorlige til-
stander,som depresjon,angst og rusproblemer.
Noen programmer har dokumentert effekt. Studi-
er gjort på røykesluttprogrammet Happy Ending fra
det norske selskapet Changetech viste at sjansen for
å klare å slutte var 3,5 ganger større med programmet
enn uten. Studiene er tatt inn i anerkjente Cochrane
Reviews.
Pasientorganisasjoner,arbeidsgivere og forsikrings-
bransjen har fått øynene opp for mulighetene.Statoil er
blant selskapene som tilbyr digitale helsetjenester til
de ansatte,blant annet et røykesluttprogram og et pro-
gram for rusforebygging.
NORSK TEKNOLOGI. – Vi kan motstå alt unntatt
fristelser, sier leder Harald Schjelderup-Lund (61) i
Changetech.
Det oslobaserte selskapet utvikler digitale terapipro-
grammer, eller PCP (Personal Change Programs), for
10 millioner i året.Programmene skal hjelpe folk med
å slanke seg, stresse mindre, snakke bedre sammen,
stumpe røyken,leve med hiv og aids,drikke mindre før
operasjoner,og ha mindre angst.
– Grunnen til at det ervanskelig å forandrevaner,lig-
ger i hjernen,sier Schjelderup-Lund.
– Den gamle hjernedelen,amygdala,befaler oss å gi
etter for fristelser,som å ta et kakestykke til,mens den
nyere delen av hjernen spør om dette egentlig er bra for
oss.
Han forteller at en digital psykolog kan hjelpe for-
nuften til seier.
– Det er dette vi kaller «personal change program-
ming».
For ti år siden fikk Schjelderup-Lund ideen om å lage
et interaktiv røykesluttprogram.Han hoppet av rekla-
mebransjen, og kontaktet Pfizer, verdens største lege-
middelfirma, for å få finansiering. Der møte han en
psykologiprofessor som skulle fortelle Pfizer hvorvidt
ideen var god.Pfizer takket nei.Men dagen etter ringte
Schjelderup-Lund til psykologen.
– Han hadde kompetanse som jeg trengte. Vi fant
tonen.
Den tidligere reklamemannen Schjelderup-Lund og
psykologiprofessor Pål Kraft startet firmaet Change-
tech i 2006,og selskapet er blitt et ledende miljø i Nor-
den på utvikling av selvutviklingsprogrammer.Selska-
pet har nylig inngått samarbeid med Nordens ledende
assistanseorganisasjon, SOS International as, som
� Personal Change
Programs er interaktive
apper eller programmer
som hjelper brukeren til å
endre vaner over tid.
Personal Change
Programmer simulerer en
psykolog og hjelper
brukeren med å utvikle
for eksempel en sunnere
livsstil. Fysisk aktivitet,
kosthold, rus, depresjon,
og samlivsproblemer er
noen av områdene
programmene kan hjelpe
folk å gjøre noe med.
Metodene er hentet fra
adferdspsykologien.
� De digitale psykolo-
gene kan få betydning for
folkehelsen fordi
programmene lett kan
distribueres til alle. I
noen land som England
og Nederland tilbyr
helsemyndighetene
apper og programmer i
tillegg til tradisjonelle
helsetjenester. Norske
helsemyndigheter følger
med, men avventer. I
Norge er forsikringsbran-
sjen og store bedrifter
pionerer i å tilby pro-
grammene til kunder og
ansatte.
TEKST margrethe geelmuyden
FOTO METTE RANDEM
ILLUSTRASJON LINA RAKNES
Apper og programmer skal gjøre deg sunn,
røykfri og slank. En digital psykolog kan hjelpe
når viljestyrken svikter, mener forskere.
digitale hjelpemidler for
sunnere livsstil �
TEKNOLOGI
FORNUFT
FRISTELSER

yter helsetjenester til forsikringsselskaper, firmaer
og offentlige etater i Norden.
Ifølge administrerende direktør Gerd Magna Wold i
SOS International er det særlig veksten i livsstilssyk-
dommer som gir etterspørsel etter nye, forebyggende
tjenester.Hun tror det vil bli stor mangel på helsehjelp
fremover.
– Eldrebølgen med flere kronikere og mangel på hel-
sepersonell gjør at kostnadene øker for samfunnet,
forsikringsselskaper, familier og bedrifter. EU ser mer
«selfcare» som et av sine aller viktigste mål for å snu
trenden og holde folk friske lengre.Det er bakgrunnen
for at vi satser internasjonalt på Personal Change Pro-
grams som et tillegg til tradisjonelle assistansetjenes-
ter,sier Wold.
NED 47 KILO. Sara Steine (31) iTrondheim fikk i febru-
ar i år diagnosen svulst på livmoren,og ble anbefalt en
operasjon.
– Jeg var sykelig overvektig og måtte ned 30–40 kilo
for å bli operert,forteller Steine,som var 162 cm høy og
124 kilo tung.
Steine ble henvist til Obesitasklinikken iTrondheim
for å gå på obligatorisk kurs for alle som trenger fed-
meoperasjon.Ventetiden for plass på fedmekurs var et
halvt år.
Hun lastet ned to apper som hun hadde lest om.
– På MyFitness kan du legge inn det du spiser,og lese
hvor mye du har igjen av kalorier. Jeg taster inn hvor
mye jeg veier,og Runkeeper forteller hvor langt jeg har
gått.Det hjelper meg til å være motivert,sier hun.
17. mai begynte hun å blogge om slankingen. Hun
linket MYFitness-appen til bloggen og fikk en vektkur-
ve på nettsiden. Positive meldinger fra appene og stå
på-hilsener fra blogglesere hjalp henne å holde koken.
– Appene og bloggen heier på meg! Det hjelper på
humøret,forteller hun.
Selv om sykdommen ble verre, holdt Steine moti-
vasjonen og humøret oppe. I juli fikk hun den tris-
te beskjeden om at livmoren måtte fjernes. 28 august,
syv måneder etter at hun fikk diagnosen,skulle hun ha
vært på forkurset til fedmebehandling,men på grunn
av blødninger og smerter måtte hun bli hjemme.
– Hadde jeg gått på kurset,ville jeg nok ha vært den
tynneste,ler hun.
Steine har gått ned 47 kilo fra 1.mars.
– Hadde jeg ikke gjort noe selv, hadde jeg vel hav-
net i kø for fedmeoperasjon og endt med å gå mange år
hjemme.Det var ikke bare appene og bloggen som gjor-
de at jeg klarte det.Men de er med å holde meg motivert
og oppe.
dårlige vaner. Å få til varig personlig endring er
vanskelig. Røykere som slutter, sprekker vanligvis
innen ti måneder,og over 90 prosent av slankerne går
tilbake til opprinnelig vekt etter en diett,ifølge psyko-
logiprofessor Pål Kraft.Det til tross for at både røykere
og overvektige er motivert for å leve sunnere.
– Det er sjelden at fornuft og holdninger har sterkest
innflytelse på adferden,sier ekspert på adferdspsykolo-
gi Martin Hagger,professor i psykologived Universitet i
Cutin i Perth iAustralia.
– Vi styres av impulser,kjemi og sosiale forventnin-
ger.Vi velger gjerne kortsiktig nytelse fremfor langsik-
tig helsegevinst.
– Hvorfor,når de fleste gjerne vil leve sunnere?
– Mye av det som ikke er bra for oss, for eksempel
sukkerholdig mat,røyk og alkohol,setter i gang kjemis-
ke prosesser i hjernen som gir godfølelse på kort sikt.
Produsentene designer produktene på den måten, og
er flinke til å markedsføre dem til oss.Sosiale forvent-
ninger forsterker tilknytningen og til slutt blir dårlig
adferd en vane,sier han og legger til et eksempel:
– Sitter du på en bar og har tatt to glass øl og en kom-
pis vil spandere det tredje,må du være en ganske sterk
person for å takke nei.Du har det fint og de andre tror
at du skal takke ja.Det letteste er å gjøre det man alltid
har gjort.
Problemet er,ifølge Hagger,at folk mangler en detal-
jert plan for å takle fristelser.
– Vi, som adferdspsykologer, får folk til å planlegge
nøye hva de skal gjøre i en sånn situasjon.De må arti-
kulere hva de vil gjøre.Nei takk,jeg tar heller en brus,
eller,nei takk,jeg tar det med ro i kveld.Mye forskning
viser at man kan bryte vaner ved mental trening. Det
hjelper å se seg selv i situasjonen og øve på alternativ
adferd.
Han har tro på apper for å nå mange med teknikker
til adferdsendring.
–Deteren økendemengdedokumentasjonpåat digi-
tal intervensjon virker i adferdsendring. For eksempel
harvi funnet at det er dobbelt så stor sjanse for at folkvil
trenehvisdelagersineegnetreningsplanerogfårtekst-
meldinger som minner dem om planene til riktig tid.
Han tror det kan være nyttig i tradisjonell
helsetjeneste.
– Man kan tenke seg at en lege vil si,la oss vente litt
med medisiner,først kan du prøve et digitalt kurs som
hjelper deg å leve sunnere.
Hagger er skeptisk til helseeffekten av tjenester som
utgis fra kommersielle aktører som bruker dem i mar-
kedsføring av produkter.
– Weightwatchers har en app for å telle kalorier og
Nike har en for å måle treningsmengde, dette er selv-
sagt nyttig, men jeg er ikke overbevist om at de er
basert på psykologi.Overvåkning av egne resultater er
ikke nok for å oppnå varig endring.
AUTOPILOT.– Etablering av nye vaner er nøkkelen til
varige endringer,forteller Pål Kraft ved Universitetet i
Oslo.
Kraft er medgründer og medeier i Changetech og
direktør for Sirus, Statens institutt for rusmiddelfors-
kning.Han har forsket på adferdsendring.
– Det er krevende, fordi vi har stor frihet og mange
valgmuligheter.De som har sterk viljestyrke,er ikke
◀ de vil forandre deg.
Psykologene i utviklingsselskapet
Changetech lager apper og
programmer som coacher deg til
et sunnere jeg. Psykologene Ulla Marie
Vidvei (fra venstre), Jonas Linkas,
forskningssjef Filip Drozd, psykolog
Silje Henriksen, direktør Harald
Schjelderup-Lund, og produksjons-
sjef Synne Karoline Braarud.
▶ fornuft og fristelser.
Like over øret til helsepsykolog Jonas
Linkas (31) i Changetech sitter reptil-
hjernen amygdala og leder ham inn i
fristelse. Fornuften som sitter i pannen
kan frelse ham fra å gjøre dumme ting.
Apper skal hjelpe fornuften å seire.
tilbyr håndholdt
selvkontroll.Harald
Schjelderup-Lund,
administrerende direktør i
Changetech, som utvikler
digitale helseprogrammer.
billig forsikring
mot livsstilssyk-
dommer.Gerd Magna
Wold i SOS International
satser millioner på digitale
helsecoacher.
SITTERDUPÅENBAR
OGHARTATTTOGLASS
ØLOGENKOMPISVIL
SPANDEREDETTREDJE,MÅ
DUVÆREENGANSKESTERK
PERSONFORÅTAKKENEI
Martin Hagger
professor i psykologi
FORNUFT & FRISTELSER

flinke til å takke nei til fristelser,de er flinke til å eta-
blere vaner i livet sitt.
Ifølge Kraft gjelder det å få flest mulig sunne aktivi-
teter over på autopilot.
– Mye avdet du gjør og tenker i hverdagen er automa-
tisert og du trenger ikke tenke over det.Når du starter
en ny adferd er det ikke en vane.Hvis du for eksempel
skal begynne å trene,må du tenke på det.Beslutnings-
prosessen er ikke automatisert.Hvor skal jeg løpe,hva
skal jeg ha på meg? Utfordringen i å lage vellykket end-
ring består i å forvandle en begynnende adferdsend-
ring til å bli en vane som er automatisert.Det man har
funnet i nyere forskning.
Kraft forteller at jo flere beslutningsprosesser som er
automatisert,jo mer hjernekapasitet har man til overs
for tankeprosesser som krever refleksjon.
– Vaner er fantastiske å ha!
Utfordringen er å få gode intensjoner til å bli gode
vaner.
– Det finnes to typer intensjoner.Det ene er målinten-
sjon.Du skal ned fem kilo.Men sannsynligheten for at
du dermedvil begynne å trene tre kvelder i uken er nes-
ten null.Derfor må du konkretisere målintensjonen og
lage en implementeringsintensjon.Du må lage deg selv
en psykologisk kontrakt som sier noe om hvor du skal
trene,når og hvordan.Hver tirsdag klokken syv skal jeg
løpe rundt Sognsvann.Du må si det til deg selv mange
ganger. Når du danner deg en implementeringsinten-
sjon,så har du bestemt deg.Når tirsdag kommer og klok-
ken er syv,da skal du ikke begynne å forhandle med deg
selvom du egentlig heller skal se på Dagsrevyen.Du skal
ikke tenke.Du skal bare gjennomføre beslutningen.
Viljestyrke er paradoksalt nok å oppgi viljen og svit-
sje over på autopilot.
– Du må legge kontroll over handlingen bort fra deg
selv og over til situasjonen.Hvis det er tirsdag klokken
syv, så skal jeg løpe rundt Sognsvann. Du legger kon-
trollen ut til klokken.Du lager en forpliktende plan.Det
viser seg at dette er effektivt.
HJERTEVENNLIG. Hotelldirektør Geir Lian på Thon
Hotel i Vettre måtte endre livsstil tvert.Han var uvel og
fikk seg et støkk hos legen. Lian ble bypassoperert, og
sendt på to dagers «hjerteskole» på Bærum sykehus.
– Beskjeden jeg fikk var å slutte å røyke og legge om
livsstilen.Men jeg trengte hjelp i oppfølgingen.
Vel hjemme surfet han på nettet og fant et interak-
tivt program – «Hjertegod livsstil» fra Changetech.
– Jeg fikk tilsendt spørsmål daglig.Om hva jeg hadde
spist,hvilket kosthold,hvor ofte jeg hadde trimmet,så
fikk jeg «score» på bakgrunn av det.Det var nok for meg
til at jeg ble satt på riktig på spor.Programmet fikk meg
til å tenke annerledes. Det fortalte meg hva jeg skul-
le gjøre.Gjennom svarene jeg ga jeg ble belønnet med
positiv feedback,som stimulerte meg til å fortsette.
Lian føler seg sprekere nå enn før han fikk infarkt.
Han er takknemlig både overfor sykehuset og program-
met,men litt av æren for et bedre livvil han ha selv.
– Uansett hva du skal gjøre må du ville det selv.For
meg var programmet en katalysator som hjalp meg å
gjøre det jeg ville.Nå er jeg ikke lykkelig uten at jeg har
spasert en time om dagen.
EN GOD APP? – Livstilsapper har et potensial for å hjel-
pe folk, men vi kan ikke stole kategorisk på dem, sier
professor i informatikk Harri Oinas-Kukkonen ved
Universitetet i Oulu i Finland.
Han er blant Europas fremste eksperter på den nye
generasjonen web og på endringsprogrammer..
Det er vanskelig å lage gode selvhjelpsprogrammer.
Det kreves kunnskap om selve problemet, kunnskap
om psykologi og om systemer og programvaredesign,
påpeker professoren.
– Utvikleren må beherske alt dette og sydet sammen.
Det er enorm interesse innen området,men ikke man-
ge spillere behersker alle disiplinene.For en forsker er
dette veldig interessant.
Oinas-Kukkonen anbefaler folk å se etter fire ting i
en god app.
– Programmet må gi støtte for problemområdet,
for eksempel hjelpe med å holde oversikt over frem-
gang,og øve på ønsket adferd.Ellers er den jo ikke nyt-
tig.Dessuten må den være basert på frivillighet,tvang
funker ikke.Du må kunne sette deg dine egne mål.Pro-
grammet må gjøre prosessen mest mulig flytende og
smertefri.Det betyr at det gir feedback om fremgang og
kommer med forslag i rette øyeblikk,kanskje det min-
ner deg på målene du har satt deg.
Og belønning virker bedre enn konkurranse, ifølge
den finske professoren.
– Folk kan gå ut og løpe i regnet på søndag kveld for å
få en liten heia-figur på skjermen.Men selv om beløn-
ninger i form av små spillsymboler fungerer bra med
tanke på trening,betyr ikke det automatisk at det fun-
gerer mot depresjon eller alkoholisme.
ANTIDEPRESJON.Teknologi kan ikke bare hjelpe til å
etablere gode vaner,men også til å rydde unna destruk-
tive tanker.
– En implementeringsintensjon kan være knyttet til
hjelp mot depresjon.Hvis jeg får en negativ tanke om
meg selv,skal jeg ignorere den.Det hjelper.Det er tes-
tet ut.
Kraft tror digitale programmer kan hjelpe mange av
de 20–25 prosentene av befolkningen som har en depre-
sjonsdiagnose. Han forteller at brukere i England til-
bys antidepresjonsprogrammet «Beating the Blues» fra
helsemyndighetene mens de venter på psykolog.Noen
får nok hjelp til å avbestille timen.
– Man kan ikke si at dette løse alle disse probleme-
ne,men for et enormt stort antall mennesker som har
angst og depresjoner kan teknologien gi folk bedre livs-
kvalitet,bedre følelser,mindre angst.Det finnes studi-
er som viser at digitale selvstudier er like effektive som
gruppeterapi.
Også i kjærlighetslivet kan man få digital hjelp.Eva
Karin Garlind (49) fra Lille Sotra utenfor Bergen lastet
ned Changetech-programmet «Uten Krangel» med håp
om å bedre kommunikasjonen i ekteskapet.
–Vi har ikke hatt så mange konflikter etter at ungene
vokste ut av redet,men det som lett kan skje,er at man
vokser fra hverandre,forteller Garlind,som er sykeplei-
er i Fjell kommune. Ektemannen er serviceingeniør i
Nordsjøen og er borte lengre perioder av gangen.
Noen ganger var ektemannen borte og hun måtte
oppdatere ham når han kom hjem.
– Når vi har levd sammen i så mange år,tror vi at vi
ikke trenger å si så mange ting, vi tolker hverandre,
men det er ikke alltid man tolker riktig, eller at man
innerst inne tror på det den andre svarer. Jeg lærte å
være mer konkret.Gå mer rett på sak uten masse føle-
rier,si rett ut hva jeg mente.Det er jo alltid noe som er
vanskelig å snakke om.
Gevinsten opplever hun som mer nærhet i forholdet.
– Vi er blitt flinkere til å bekrefte at vi er glade i hver-
andre.Ikke bare ta hverandre som en selvfølge.Si det til
hverandre, stryke den andre på hendene og være nær
i hverdagen.Vise interesse for hverandre,rett og slett.
Det var en måte å møtes igjen.
lett å hoppe av. Ved universitetet i Maastricht i
Nederland forsker professor i psykologi,Rik Crutzen,på
digital hjelp i adferdsendring.
– Vi er forbi det stadiet hvor vi lurer på om digital
intervensjon virker. Men ikke all intervensjon virker
like bra.Noevirker og noevirker ikke.Det er det samme
med terapi,sier han.
– Det er avgjørende at programmet gir individu-
ell feedback. Programmet stiller spørsmål og etterlig-
ner en terapitime med psykolog. Du får oppfølging
HADDEJEGIKKEGJORTNOE
SELV,HADDEJEGVELHAVNET
IKØFORFEDMEOPERASJON
OGENDTMEDÅGÅ
MANGEÅRHJEMME
siri steine
slanket seg ved hjelp av apper
LIVSSTILSAPPERHARET
POTENSIALFORÅHJELPEFOLK,
MENVIKANIKKESTOLE
KATEGORISKPÅDEM
harri oinas-kukkonen
professor i informatikk
lommepsykolog.
Pål Kraft er professor
i adferdspsykologi,
direktør for Sirus og
også medeier og med-
gründer i Changetech.
gikk ned 47 kilo.Sara Steine (31) var for tung til å få en viktig operasjon.
Mens hun ventet på hjelp, tok hun saken i egne hender. Med blogg, apper, og hunden
Selma som heiagjeng har hun holdt koken og dietten. I høst får hun operere.
bedre ekteskap.Eva Karin Garlind fra Lille Sotra utenfor Bergen
lastet ned en digital parterapeut og gikk igjennom programmet sammen med
ektemannen som jobber i Nordsjøen. – Det var som å møtes igjen, sier hun.
� Appene du laster ned
fra nettet kan ha større
eller mindre elementer
av Personal Change
Programming. De
færreste apper som lover
helse og velvære er
klinisk testet. Man får
være sin egen prøveka-
nin. Du finner de mest
populære helseappene på
Itunes, App store og
Google ved å velge
kategorien helse og
trening, eller medisin.
� Blant annet finner du
apper som hjelper med
trening, kosthold,
slanking, førstehjelp,
søvnløshet, depresjon,
røykeslutt og alkokutt.
Noen apper overvåker
kroppslige funksjoner og
tilstander, som hjerteryt-
me, blodtrykk, blodsuk-
ker og fruktbarhet. Andre
igjen hjelper deg å stille
diagnose.
� Hvis ikke noe av dette
skulle virke, finner du
også apper som tilbyr
hjelp fra engler.
Kjappe apper �
FORNUFT & FRISTELSER

basert på hva du har svart. Det er en mellomting
mellom ansikt-til-ansikt-terapi og enveiskommunika-
sjon fra et massemedium,sier Crutzen.
Han ser store muligheter for utbredelsen av digital
adferdsterapi i Nord-Europa hvor folk flest har inter-
nett.Fordi programmene er anonyme og lett tilgjenge-
lige,kan de nå nye grupper,mener han.
– I vanlig helsetjeneste er det mange vi savner innen
forebygging, røyking, rus, psykiske lidelser, depresjon
og seksualproblemer, folk som har lidelser som det
er vanskelig å ta opp med legen. For disse er dette et
lavterskeltilbud.
Men at terskelen er lav,gjør det også lett å hoppe av.
– Kommer du til meg for terapi,går du ikke ut midt
i samtalen,det ville være uhøflig,men mobilen kan du
stenge når du vil. Derfor må programmene engasjere
over tid.Det er viktig å forstå hvordan vi kan holde på
brukerne over tid for å sikrevarig endring gjennom eta-
blering av nye vaner.
I Nederland satser myndighetene offensivt på fors-
kning innen digital helsehjelp og tilbyr noen program-
mer på regional basis.
– Distribusjon er billig, utviklingen koster riktig-
nok, men deretter er prisen per bruker liten. Men det
er forretningsmessige og etiske utfordringer som ikke
er løst: Hvem skal finansiere utvikling og distribusjon,
hva med personvernet i programmer som ber om detal-
jerte helseopplysninger,og hvordan kan folk vite hvil-
ke programmer de kan ha tillit til eller ikke? Program-
mene virker best når folk stoler på dem.Men alt tatt i
betraktning,innen dette feltet er fremtiden lys.
VENTER. I Norge er helsemyndighetene på vent.
– Selvhjelpsapplikasjonene er i ferd med å få en rol-
le i pasientens og brukerens hverdag og sykdomsmest-
ring. Vi ser at vi må forholde oss til at de nye digitale
mulighetene representerer fleksibilitet, mobilitet og
selvstendighet for pasienter og brukere, skriver divi-
sjonsdirektør Christine Bergland i Helsedirektoratets
divisjon for e-helse og it på epost.
Etter jul ifjor lanserte Helsedirektoratet appen
«Hvite uker» for å få folk til å «reflektere over sitt alko-
holforbruk».Men direktoratet har ingen konkrete pla-
ner om å hjelpe oss å velge i jungelen av programmer.
– Det ligger et potensial for bruk av apper i folkehel-
searbeidet, men utfordringen blir kvaliteten på dis-
se.Vår klare anbefaling er at apper til behandling eller
oppfølging av egen sykdom i hovedsak benyttes etter
drøfting med behandlende lege,skriver hun.
– Regjeringen har etablert den offentlige helseporta-
len helsenorge.no.Portalredaksjonen ser nå på mulig-
heter for å presentere en oversikt over vurderte hel-
seapper. Det kan være et første steg på veien mot en
offentlig godkjenningsordning – men foreløpig vet vi
ikke hverken om eller hvordan en slik ordning eventu-
elt skal settes opp.
– For apper som skal være del av et offentlig behand-
lingstilbud bør det etableres standardiserings- og
godkjenningsordninger.
GODTHUMØR.BussjåførGunnKnudsengårutpående-
holdeplassen på Bygdøy for å ta en strekk i høstluften.
Der står en passasjer som røyker.Knudsen smiler og
hilser og kommer i prat og forteller at hun også pleide å
røyke.Så er det frem med mobilen for å vise at hun har
spart 74.736 kroner og latt være å røyke 7719 røyk.
– Jeg kommer aldri til å bli noen fanatiker,forteller
hun.
– Men jeg anbefaler appen til alle. �
magasinet@dn.no
IKKEALLINTERVENSJON
VIRKERLIKEBRA.NOE
VIRKEROGNOEVIRKERIKKE.
DETERDETSAMME
MEDTERAPI
rik crutzen professor i psykologi,
forsker på digital hjelp i adferdsendring
overrasket alle.Ingen trodde at Gunn Knutsen (49) ville klare å kutte røyken. Aller minst
hun selv. Men ved hjelp av en app har hun vært røykfri siden ifjor sommer. Ipaden sier at hun
har spart kroppen for 7751 røyk og lommeboken for 34.880 kroner. – Jeg er utrolig stolt!
friskere etter infarkt.Hotelldirektør Geir Lian på Thon Hotel i Vettre
går tur en time hver dag med puddelen Pink. Etter en hjerteoperasjon fikk Lian
livstilscoaching fra et program og er friskere enn noengang.
FORNUFT FRISTELSER

�ݺ�ߣ

artikkel DN

Recommended

More Related Content

Similar to artikkel DN (20)

artikkel DN