Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
0 likes1,325 views
FIVAS og ForUM, 2009. Heftet tar for seg ulike aspekter ved verdens vannkrise, behov for ferskvann, krisen som en global utfordring, vann som menneskerettighet og viktigheten av retten til og tilgang til sanit?rtjenester. Heftet er laget i samarbeid med ForUMs gruppe for ferskvann og sanit?r.
More Related Content
Viewers also liked (15)
Similar to Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009 (10)
More from FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier (20)
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
- 1. Den glemte vannkrisa 1
- 2. Denne rapporten er laget av FIVAS og ForUMs gruppe for ferskvann og sanit?r. Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en frivillig organisasjon som arbeider for ? kartlegge konsekvenser av vannrelaterte prosjekter og utbygginger i S?r. Tilgang til rent vann og energi er grunnleggende behov for menneskers velv?re og utvikling, men sp?rsm?let er hvordan disse behovene best skal m?tes. FIVAS¡¯ visjon er en rettferdig og b?rekraftig vannforvaltning i S?r. ForUM er milj?- utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie, som s?ker innflytelse gjennom koordinert p?virkningsarbeid. ForUMs visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert p? rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og ?kologisk b?reevne. ForUMs gruppe for ferskvann og sanit?r best?r av ulike organisasjoner som jobber med temaet. Oslo, 21.desember 2009 Rapporten er skrevet av Ola Hanserud, John Mpongo, Bj?rnar Hjulstad og Silje Hernes Redaksjon: Ola Hanserud, Silje Lundberg og Cecilie Hirsch Design: www.speedesign.no Osterhausgate 27, 0183 Oslo. Storgata 11, 0155 Oslo Tlf: +47 22 98 93 25 Tlf: +47 23 01 03 00 Faks: +47 22 98 93 01 Faks: +47 23 01 03 03 fivas@fivas.org forumfor@forumfor.no www.fivas.org www.forumfor.no 2
- 3. Innholdsfortegnelse Ferskvann er n?dvendig for alt liv 4 En global vannkrise 5 Tusen?rsm?l utenfor rekkevidde? 6 Hvordan b?r problemet angripes? 6 Vann som menneskerettighet i praksis 7 Sanit?re forhold i krise 9 Sanit?r inn i varmen? 10 Utfordringer rundt bistand og sanit?r 10 Forskjellige forutsetninger og behov 11 Alternative angrepsm?ter 12 Veien videre for vann og sanit?r 14 3
- 4. Ferskvann er n?dvendig for alt liv I Norge har vi har en helt unik natur og store ferskvannsfo- rekomster. Vi bruker vann til rekreasjon, energi, transport, drikkevann og matproduksjon. De f?rste norske bosettin- gene ble her, som ellers i verden, etablert langs elver eller andre vannkilder. I Norge har vi ogs? vannproblemene, som forurensning av vannkilder, flom, osv., men vi har gunstige forutsetninger for ? h?ndtere disse problemene. I store deler av verden er dette langt fra sannheten. Fersk- vann er over store deler av kloden en knapp ressurs hvor fordelingen og h?ndteringen av denne ressursen f?r katas- trofale f?lger. Foto: Cecilie Hirsch ?n sjettedel av verdens befolkning, 1,1 milliarder men- nesker, har ikke tilgang p? forsvarlig drikkevann. Omrent 5000 barn d?r hver dag p? grunn av mangel p? rent vann. I l?pet av hele 1990-tallet d?de flere barn av denne ene ?rsaken enn alle menneskene vi har mistet i v?pnede konflikter siden andre verdenskrig. De fleste av disse barna kunne v?rt reddet dersom de hadde hatt tilgang til Nesten 80 prosent av befolkningen som ikke har tilgang til rent vann og toaletter. rent vann lever i tre regioner: Afrika - s?r for Sahara, ?st- Asia og S?r-Asia. Ca. 2,5 milliarder mennesker, eller omtrent 40 prosent av verdens befolkning, har ikke tilgang til grunnleggende Mangel p? rent ferskvann er ofte synonymt med fattigdom, sanit?rforhold. Med dagens fart p? forbedring av sani- konflikt og sykdom. Tilgang til rent vann er avgj?rende t?rsituasjonen i verden vil fremdeles 1,7 milliarder men- for folks helse ¨C og helse er av stor betydning for lands nesker mangle tilgang til grunnleggende sanit?re forhold ?konomiske utvikling. Land i Afrika s?r for Sahara mister da tusen?rsm?let skulle ha v?rt n?dd i 2015. ca. 5 prosent av BNP hvert ?r p? grunn av utilstrekkelig ferskvannsfordeling. 443 millioner skoledager g?r tapt p? grunn av vann- b?rne sykdommer og nesten halvparten av alle men- Det er ogs? en stor forskjell p? urbane og rurale omr?der. I neskene som bor i utviklingsland lider p? et eller annet Afrika s?r for Sahara er antallet av de som ikke har tilgang tidspunkt av helseproblemer for?rsaket av skittent vann, til rent vann i rurale omr?der fem ganger h?yere enn i manglende tilgang til vann i det hele tatt og d?rlige sani- urbane str?k. Videre er antall av dem som ikke har tilgang t?re forhold. til tilstrekkelige sanit?re forhold tre ganger h?yere p? landsbygda enn i byene. 4
- 5. ?Dersom verdens befolkning fortsetter ? ?ke i samme takt som n?, vil vi trenge en 80 % ?kning av ferskvannstilgang. Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra? En global vannkrise Vi st?r ovenfor det vi kan kalle en global vannkrise. Mens Vann er imidlertid sv?rt underprioritert p? den inter- verdens befolkning ble tredoblet i forrige ?rhundre, steg nasjonale dagsorden og p? den sikkerhetspolitiske vannforbruket med det seksdobbelte! Vi har et enormt dagsorden. Det er ingen internasjonal alarm som g?r. forbruk av vann noen steder i verden, mens nesten en av Ingen knyttnever i bordet hos FN. Ingen sanksjoner fem mennesker p? jorden mangler tilgang til rent drik- som rettes mot de som er ansvarlige. kevann. Mange andre viktige temaer som HIV/Aids, fugle- og Den globale vannkrisen er egentlig et sett av lokale svineinfluensa, energi og klima, mobiliserer verden. vannkriser som brer seg og ?ker i omfang. Forurens- Blir problemene omkring tilgang til ferskvann i s? liten ning, forsaltning og vannknapphet er f?lger av over- grad prioritert fordi det f?rst og fremst er et problem for uttak av ferskvannsressursene eller forringelse av de aller fattigste? ?kosystemene i alle land. Spesielt alvorlig er dette for de fattigste landene som ikke har ?konomi, forvalt- Da den universelle menneskerettighetserkl?ringen ble ningsorganer eller ekspertise til ? s?rge for tilgang til nedtegnet i 1948 ble ikke ferskvann nevnt med ett ord. rent vann eller grunnleggende sanit?re fasiliteter for I mellomtiden har tilgang til ferskvann som menneske- befolkningen. Den eksplosive befolknings?kningen i rettighet f?tt ?kende aktualitet, tilslutning og anerkjen- verden truer vannets kretsl?p. nelse. I 2001 tok FNs komit¨¦ for ?konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter et avgj?rende skritt i riktig retning Dersom verdens befolkning fortsetter ? ?ke i samme ved ? utarbeide General Comment nr 15 som omhand- takt som n?, vil vi trenge en 80 prosent ?kning av fersk- ler vann som menneskerettighet. FN-komiteen sl?r fast vannstilgang for ? kunne skaffe mer mat til alle i 2050. at alle mennesker har rett til rent, tilgjengelig og rimelig Ingen vet hvor dette vannet skal komme fra. vann. Stater har plikt til ? respektere, beskytte og innfri denne retten innenfor deres maksimalt tilgjengelige Knapphet p? ferskvann b?rer ogs? kimen i seg til ressurser. konflikter, b?de lokale og regionale. Det er derfor et sikkerhetspolitisk tema som blir mer aktuelt for hvert ?r. De fleste stater er avhengige av ? dele vannet i elvene med sine naboer. Det finnes 245 elver p? jorden i dag som deles mellom to eller flere land, og mange innsj?er grenser til flere land. Forvaltning av delte vannressurser er sv?rt utfordrende da landene har konkurrerende interesser. Rettighetene til vann er ofte svakt formali- sert og derfor b?rer mange av verdens vannkonflikter preg av den sterkestes rett. Men vann kan ogs? v?re en mulighet for dialog i ellers opphetede konflikter mel- lom to land. Vann kan bidra til ? bygge tillit og utvikle samarbeid. En innt?rket elv i India. Foto: Silje Hernes 5
- 6. Tusen?rsm?l utenfor rekkevidde? I f?lge FNs tusen?rsm?l skal 75 prosent av verdens Vi blir oppfordret av UNDP til ? g? sammen om ? skaffe befolkning ha tilgang til rent vann innen ?r 2015. At verdens fattige tilgang til vann og tilfredsstillende sanit?re dette m?let blir n?dd er viktig for ? rydde veien for forhold. Det anbefales at en internasjonal handlingsplan en b?rekraftig utvikling og utryddelsen av sult og kommer p? plass umiddelbart, og en satsing p? nye nasjo- ekstrem fattigdom. Dersom dette m?let skal n?s vil det nale vannstrategier som fokuserer p? fattigdomsreduksjon kreve en sv?rt stor kraftanstrengelse. Med dagens inn- og p? ? utjevne ekstreme forskjeller. satsniv? vil over en halv milliard mennesker fremdeles ikke ha tilgang til rent vann i 2015. En sentral kritikk av Tusen?rsm?let er at de fattigste av de Hvordan b?r problemet fattige fremdeles vil st? uten vann selv n?r m?let er n?dd. Lik rett til vann for alle er nemlig ikke nedfelt i Tusen?rs- angripes? m?let. Det haster for verdens stater ? ta det innover seg at Tusen?rsm?let for vanntilgang ikke er tilstrekkelig og mest sannsynlig ikke vil bli innfridd. P? nittitallet snakket Verdensbanken om hvordan markedet kunne representere l?sningen p? vannkrisen. Det ble hevdet Da UNDPs (FNs utviklingsfond) Human Development at privateide selskap ville v?re mer effektive og kapitalsterke Report ble lansert h?sten 2006 med vann som tema enn det offentlige. To ti?r med denne oppskriften, som etter fokuserte den p?: hvert fikk navnet privat- offentlig samarbeid, har f?rt til sv?rt f? resultater for lokalbefolkningen, snarere tvert imot. ? ?rsakene til manglende politisk prioritering av omr?det, ? rollene til offentlig og privat sektor Industrien som produserer drikkevann for salg blir av ? retten til vann og at det er statens ansvar ? gi sine mange sett p? som den mest dynamiske industrien i innbyggere tilgang til vann verden. Vannindustrien ligner oljeindustrien under den- nes gullalder med en enorm ?kning i verdien av aksjer. Rapporten ber?rte imidlertid i liten grad hvordan dette Tankegangen om at vann er en vare som det skal gj?res kan operasjonaliseres i praksis utover ? si at prinsippet stor fortjeneste p? st?r i skarp motsetning til tankegan- m? tas inn i grunnlover og andre lover. gen om vann som en menneskerettighet, som en ressurs som alle mennesker har rett til bare ved ? v?re en ver- Heller ikke betydningen av ?kosystemtjenester og sp?rs- densborger. Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle m?let om hvordan mat skal produseres og de milj?mes- er avhengige av? sige konsekvensene av ?kt vannuttak ble tatt opp. Private selskaper, mange uten tilh?righet i det landet de Rapporten sl?r ogs? fast at det er nok vann til menneske- opererer i, ser l?nnsomhet i ? f? tilgang til et lukrativt lig forbruk i de fleste land, selv om det er fysisk knapphet vannmonopol, men ikke i ? dekke vann- og avl?psbehovet i noen omr?der. Knapphet p? rent ferskvann er et politisk hos de fattigste. Denne livsn?dvendige ressursen b?r ikke og institusjonelt problem som kan l?ses. Men det er langt bli overlatt til markedet og profitt p? bekostning av demo- igjen til en rettferdig fordeling av vannet. kratisk kontroll og vann til alle. 6
- 7. ?Hvem eier rettighetene til vannet som vi alle er avhengige av?? Gode lokale og offentlige l?sninger har blitt oversett. Bl? opp og gjenbruke grunnvann n?r det er n?dvendig, til Oktoberkampanjen mener en effektiv og godt drevet of- ? ?ke evnen til marken for ? holde p? fuktighet, og til ? fentlig vannforsyning med lokal deltakelse og kontroll er ?ke effektiviteten til de sm?skala vanningsmetodene de den beste l?sningen p? den globale vannkrisen, med kom- bruker. Slike sm?skala metoder, som blant annet ¡±regn- petanse- og erfaringsutveksling p? tvers av landegrenser. vannsh?sting¡±, kan vanligvis bygges og h?ndteres av sm? husholdninger til en br?kdel av kostnadene pr. familie B?nder i t?rre omr?der beh?ver ikke konstant tilgang eller hektar betjent av store vanningsprosjekter. fra en stor kanal eller demning, men snarere metoder til ? spare regnvann n?r det faller over marken, til ? pumpe Kvinner henter vann fra Juba-elven i S?r- Somalia. Foto: IRIN 7
- 8. Vann som menneskerett i praksis Vi m? s?rge for at tilgang til rent ferskvann blir en men- Vann som en menneskerett vil v?re et viktig redskap for ? neskerett i praksis. Det betyr at alle skal ha tilgang til minst bekjempe fattigdom. I storbyer i utviklingsland betaler de 20 liter rent vann om dagen og de som ikke har r?d til ? fattige i slummen 5¨C10 ganger s? mye for vannet som de betale, skal f? det gratis. rike i samme by. Det er kanskje ogs? derfor de rike i byene kan forbruke 15 ganger mer vann per person enn de fat- Dette m? ogs? kunne finansieres. tige? Dagens vannsituasjon ?ker kl?ften mellom fattig og rik. De fattige m? bruke mye tid og penger p? vann, mens - Regjeringer blir av UNDP oppfordret til ? bruke minst 1 de rike slipper lett. prosent av BNP p? ? implementere strategiene. Debatten om tilgang til vann som en menneskerettighet - Vann og sanit?re tjenester er per i dag ikke et prioritert har kommet h?yere p? den internasjonale dagsorden omr?de i bistandspolitikken blant rike land. Kun fem pro- de siste ?rene, og det diskuteres om muligheter for en sent av den totale bistanden er rettet mot denne sekto- ny konvensjon om retten til vann. En slik konvensjon m? ren. For ? kunne n? Tusen?rsm?let om vann og sanit?re stadfeste at vann til ? dekke grunnleggende mennes- forhold m? dette tallet dobles. kelige behov m? prioriteres over for eksempel vann til landbruk og industri. - Den samlede bistanden m? i f?lge UNDPs rapport ?kes med 25 til 30 milliarder kroner p? verdensbasis. Retten til rent ferskvann handler ogs? om retten til helse, til gode hygieniske og sanit?re forhold, utdannelse, S? hva kan anerkjennelsen av vann som en menneskeret- mat og retten til likestilling. ? st? opp f?r daggry og ? tighet bety? ? forankre rettigheten i grunnlover, lov- g? gjennom st?vet, ofte mange kilometer, for ? hente verk og reguleringer skaper et rammeverk for handling. en eneste b?tte vann til familien. Slik er morgenen og Men dette er bare en start. Verken et internasjonalt eller formiddagen for mer enn en milliard mennesker ¨C og nasjonalt legalt rammeverk bidrar i seg selv til ? m?te det er s?rlig jenter og kvinner som m? bruke en stor del utfordringene innen vannsektoren. Utfordringen er ? f? av levetiden til slikt arbeid ¨C banalt, men livsn?dvendig. landene til ? prioritere investeringer til vannsektoren, Mye tid g?r tapt ¨C tid som burde v?re brukt til utdanning spre kunnskap om retten til vann og etablere ordninger og produktivt arbeid. for ? sikre at retten til vann blir gjennomf?rt i praksis. Vann er en livsviktig ressurs og en menneskerettighet ¨C Menneskerettstiln?rmingen gir oss noen nyttige red- p? ulike m?ter m? vi sammen s?rge for at denne retten skap. I utviklingsland har det ofte hendt at de fattige har blir en realitet. Vann kan v?re en kilde til samarbeid eller blitt koblet av vannettet fordi de ikke har kunnet betale konflikt ¨C vannsamarbeid kan bygge broer og v?re en for seg. Vann som menneskerettighet vil gj?re dette ulov- kilde til fred, forsoning og utvikling. ? ta vannproble- lig. Men mennesker trenger kjennskap til sine rettigheter mene p? alvor kan ogs? f?re til utvikling av demokratiske og juridisk bistand. En menneskerettighetstiln?rming forvaltningsorganer som arbeider for befolkningens inneb?rer derfor ? sikre gode demokratiske systemer for beste. En b?rekraftig vannfordeling er kanskje den vik- styresett som inkluderer uavhengige domstoler, et fritt tigste byggesteinen i utryddelsen av ekstrem fattigdom i media, et aktivt sivilsamfunn og grasrotbevegelser. verden. 8
- 9. Sanit?re forhold i krise Som for vannforekomstene og tilgang til rent drikkevann dyr og insekter, samt sikrer privatliv og verdighet. I tillegg i Norge tar de aller fleste av oss for gitt v?r tilgang p? toa- er ogs? trygg behandling og deponering av toalettavfal- letter gjennom en vanlig dag. P? skole, jobb og hjemme let ?nskelig slik at ikke avfallet kan smitte videre og ogs? tar vi det for gitt at vi kan g? inn i et rom eller avlukke forurense naturmilj?et. det g?r an ? l?se og sitte skjermet fra andre. Slik er det dessverre ikke alle steder i verden. Konsekvensene av manglende grunnleggende sanit?rfor- hold er enorme og i stor grad undervurderte. Gjennom Ca 2,5 milliarder mennesker mangler tilgang til grunnleg- d?rlig hygiene og direkte og indirekte kontakt med ekskre- gende sanit?rforhold. Et flertall av disse igjen har ikke til- menter, spesielt avf?ring, spres diar¨¦sykdommer som for de gang p? noen form for sanit?rl?sninger. Og da teller for s? fleste nordmenn lett lar seg behandle. P? verdensbasis d?r vidt den enkleste utedo og skitneste avlukke med b?tte eller ca. 2 millioner mennesker hvert ?r som f?lge av diar¨¦syk- et hull i gulvet som sanit?r. De m? dermed gj?re fra seg ved dommer, og de fleste av disse er barn under 5 ?r. togskinner, bak busker, eller i plastikkposer. Begrepet sanit?r, som er en del av uttrykket ?vann og 1 gram avf?ring kan inneholde opptil 10 millioner virus og sanit?r?, defineres ofte mer generelt som deponering 1 million bakterier, og har dermed anlegg for ? forurense (plassering) av menneskelige ekskrementer (avf?ring og tusenvis av liter med vann med potensielt d?delige smitte? urin), kontroll av vektorer (insekter og andre dyr som kan stoffer. spre smitte ved kontakt med avf?ring), drenering (bortle- ding av avl?psvann) og deponering av s?ppel. Sistnevnte behandles like ofte separat fra det som har ? gj?re med Naturmilj? lider ogs? under d?rlige sanit?re forhold. toaletter og behandling av toalettavfall. Tilf?rsel av n?ringsrikt toalettavfall til ferskvann bidrar blant annet til algevekst, gjengroing av innsj?er og vann, Med tilgang til grunnleggende sanit?re forhold menes oksygenfattig vannmilj?, og redusert biologisk mangfold. dermed tilgang til et toalett som hindrer kontakt mellom Dette skjer ogs? i flere vassdrag i Norge i dag og som det ekskrementer og mennesker og spredning av smitte via fors?kes ryddet opp i. Barn ved forurenset vann. Foto: Silje Hernes Gjengroing i elv. Foto: Silje Hernes 9
- 10. Sanit?r inn i varmen? Utfordringer rundt bistand og sanit?r Tradisjonelt har sanit?r st?tt i skyggen av fokuset p? Selv om sanit?r oftest har v?rt vannsektorens lillebror i vann, men ble fors?kt dyttet fram i rampelyset gjennom bistand- og utviklingssammenheng har det v?rt gjen- FNs internasjonale sanit?r-?r i 2008. Et av m?lene her var nomf?rt flere utviklingsprosjekter de siste ti?rene med ? gj?re problemstillinger rundt manglende sanit?rfor- m?l om ? ?ke antallet mennesker med tilgang p? pas- hold kjente for statsledere og andre beslutningstakere og sende toaletter. Mange av disse prosjektene har imidler- oppfordre til ?kt satsning p? feltet gjennom blant annet tid feilet grundig og endt opp med at de nye toalettene ?kt finansiering. enten st?r ubrukte etter kort tid og/eller brukes til helt andre ting enn sanit?rform?l. En har h?rt om eksempler Med retten til vann gjennom General comment nr 15 der latriner (enkeltst?ende utedoer) konstruert med kom ogs? retten til sanit?r som en menneskerett. I 2007 bistandspenger var av s? mye bedre kvalitet enn selve ble ?Manual on the right to water and sanitation¡± utgitt boligene at familiene der f?lte de ikke kunne bruke et s? av den internasjonale organisasjonen Center on Housing fint bygg til ? g? p? do i... De ble heller brukt som lager- Rights and Evictions (COHRE) i samarbeid med blant rom for mel. andre UN-Habitat ¨C FNs bostedsorganisasjon. Denne skulle hjelpe regjeringer i ? se hvordan retten til vann og Det har lenge v?rt utbredt tenkning at tekniske l?snin- sanit?r kan omgj?res til praktisk gjennomf?ring. ger som fungerer i rike vestlige land ogs? n?dvendig- vis m? kunne fungere godt i fattigere land og i andre Retten til sanit?r inneb?rer sanit?rforhold som er pas- verdensdeler. Alts? en teknologioverf?ring i form av mer sende, trygge og tilretteleggende for beskyttelsen av eller mindre kopiering. Dette overser imidlertid flere vik- folkehelse og milj?. Et av hovedpunktene er at vann og tige sider ved bruk av toaletter, som vaner, religion, syn sanit?r skal v?re tilgjengelig for alle i sin umiddelbare p? helse og hygiene og ?konomi. n?rhet, p? jobb, skole eller hjemme. Vann- og sanit?rtje- nester skal ogs? v?re verdsatt slik at det ikke g?r utover Denne m?ten ? fors?ke ? forbedre sanit?rsituasjonen evnen til ? skaffe seg andre essensielle goder og tjenes- i en gitt lokalitet har ogs? passet fint med rene bygge- ter som mat, bosted, helsetjenester og utdanning. messige m?lsetninger ¨C der det er antallet konstruerte toaletter som teller, ikke hvor mange som faktisk bruker Fra et samfunns?konomisk perspektiv skulle ingenting dem etter for eksempel to ?r, eller hvor mye tilfellene av ligge i veien for ? satse mer p? dette omr?det. Sanit?re diar¨¦sykdommer er redusert. Vi vil i det f?lgende komme forhold er som sagt knyttet n?rt opp til vannkvalitet og inn p? et par alternative tiln?rminger for ? bedre sani- helse som i sin tur p?virker sykdomsfrav?r og produkti- t?rsituasjonen for flere. viteten i befolkningen. WHO mener i den sammenheng at hver krone investert i sanit?re forhold ville gi 9 kroner tilbake i nytte for samfunnet gjennom blant annet ?kt produktivitet, redusert skolefrav?r og reduserte syke- huskostnader. Det m? kunne kalles god avkastning fra offentlige investeringer! 10
- 11. Forskjellige forutsetninger og behov For de aller fleste er m?ten vi g?r p? do p? et produkt av hva vi er l?rt opp til som barn, som alts? i stor grad avhenger av skolevesenets og v?re m?dres syn p? hygi- ene og helse, hva familien har r?d til av sanit?rfasiliteter, om du eier ditt eget hus eller bor ulovlig i et blikkskur i en tettpakket slum, og hva religion og lokale tradisjoner ellers sier om hvordan en slik forl?sning b?r skje. Eldre og funksjonshemmede har andre behov i bruken av et toalett enn friske mennesker. Bruken avhenger sist men ikke minst ogs? av biologi ¨C alts? om du er gutt eller jente. Jenter har flere utfordringer enn gutter n?r det gjelder sanit?r. I mange land kan de bare g? p? do i gr?lysningen om morgenen og i skumringen om kvelden for ikke ? bli sett g?ende til den plassen i skogen eller buskaset de bruker ? g? til, og p? veien kan de risikere ? bli overfalt og voldtatt. I mange omr?der er det f? skoler som har egne vann- og sanit?ranlegg, noe som spesielt g?r utover jenter n?r de kommer i menstruasjonsalder. Uten toaletter p? skolen velger mange jenter heller ? bli hjemme og mister dermed verdifull skolegang. Skal m?let om universell tilgang til grunnskoleutdanning n?s m? det bygges vann- og sani- t?ranlegg p? alle skoler. Barn i Kibera. Foto: Elise Christensen 11
- 12. Alternative angrepsm?ter Hva er s? mulige veier ut av denne sanit?re hengemyra? ?kologisk sanit?r Og hvordan greie ? skalere opp en overgang til grunnleg- gende sanit?r utover hva enkeltprosjekter kan tilby? Det V?re ekskrementer er imidlertid ikke bare skumle kilder til har heldigvis dukket opp flere interessante alternativer til smitte, men inneholder ogs? n?ringsstoffer. Dette er n?- den ?vanlige? og tankel?se overf?ringen av teknologi som ringsstoffer fra maten som er til overs etter at kroppen har ofte b?de har v?rt for avansert og for dyr. tatt det den trenger. Dette er n?ringsstoffer som plantene igjen kan utnytte til vekst. Dette er grunnen til gjengroing i Vi har v?rt inne p? at bruk av toaletter har mye ? gj?re tjern og vann, men det kan ogs? brukes til noe nyttig. med hva vi er vant til ? gj?re ¨C alts? v?re valg og de eventuelle motivasjonene som ligger bak dem. Og det er Dagens toaletter slik vi er vant til dem er s?kalte vann- vist flere ganger at denne oppf?rselen ikke automatisk baserte toaletter (WC - water closet), hvor menneskelig endres ved at noen gir deg en flunkende ny latrine n?r du avfall og toalettpapir blandes med store mengder rent for eksempel har v?rt vant til ? g? ut p? et jorde og sitte vann og spyles ned. Det er ¡±ute av syne ¨C ute av sinn¡± under ?pen himmel. - metoden som regjerer. Denne m?ten ? bli kvitt men- neskelig avfall p? har vist seg ? v?re sv?rt problematisk i mange omr?der. Ikke bare sl?ser man bort store mengder Community?led total sanitation verdifullt rent vann, men det trengs ogs? en god del str?m Inderen Kamal Kar kom i 2002 opp med en ny tiln?r- og kjemikalier for ? rense det skitne vannet f?r det kan ming til innf?ring av latriner i landsbyer der f? eller slippes ut i naturen igjen. Hvordan kan s? menneskelig ingen hadde toaletter fra f?r og der flesteparten gjorde avfall behandles p? en mer milj?vennlig m?te? fra seg ute et sted. Han forsto at avsky er en sterk moti- vasjon hos mennesker og utviklet en metode basert p? ?kologisk sanit?r (ecological sanitation - ecosan) er avsky for ekskrementer kalt CLTS - community-led total sanit?rsystemer som kan v?re en l?sning p? mange av sanitation. problemene knyttet til sanit?re forhold. Tanken bak eco- san er ? bruke menneskelig avfall som en verdifull ressurs CLTS g?r i korthet ut p? at avskyen for ekskrementer som resirkuleres tilbake til landbruket, og det refereres vekkes gjennom flere ?velser der innbyggerne i landsbyen ogs? til som b?rekraftig sanit?r (sustainable sanitation). selv er med p? ? kartlegge og finne ut av hvor mye avf?- ring som produseres totalt i landsbyen og hvor mye de til Dette kan i hovedsak kun gj?res ved ? bruke toaletter som sist ender opp med ? f? i seg gjennom forskjellige overf?- bruker minimalt vann eller ikke noe vann i det hele tatt. ringsveier. Gjort p? den riktige m?ten skaper dette til slutt Bygd p? riktig m?te kan t?rre toaletter faktisk lukte min- et kollektivt press for at alle familiene i landsbyen bygger dre enn det vanlige vann-toalettet. Avf?ring og urin kan seg sin egen latrine. Forst?elsen og presset er dermed behandles blandet eller separeres i toalettet og behandles motivasjon i massevis for ? bygge doer med billige og hver for seg. Behandlingen (for eksempel kompostering) lokale materialer og egen design uten at noen utenfra har dreper bakterier og virus og gj?r at massen kan brukes gitt noen ting. Dette, argumenterer Kamal Kar, styrker som trygg gj?dsel. P? denne m?ten spares vann (et van- ogs? selvrespekten. lig vannklosett kan gjerne bruke opptil 10 liter vann per spyling), man unng?r at ubehandlet avl?psvann foruren- 12
- 13. ser drikkevannskilder som grunnvann og gj?r folk syke, samtidig som menneskelige ekskrementer kan brukes til noe nyttig. Ikke lenger avfall, men ressurs! Ecosan i Bangalore, India Vishwanath Srikantaiah er en vannaktivist som bor i Banga? lore i S?r?India. Han har i mange ?r v?rt opptatt av hvor? dan ecosan kan bli lettere tilgjengelig slik at flere kan ta det i bruk. Mange m?ter konseptet med ecosan med skepsis, da menneskelig avfall er noe de fleste ikke vil ha noe med ? gj?re. Vishwanath inviterer derfor folk hjem til huset sitt, som er bygget p? prinsipper om milj?vennlig arkitektur, og viser hvordan ecosan kan fungere i praksis. Han bruker gj?dsel som kommer fra familiens ecosan?toalett til ? gj?d? sle ris?keren som han har laget p? taket.Vannet han bruker for ? vanne ?keren kommer fra resirkulert vann fra dusjen. Vishwanath er et godt forbilde i et India som st?r overfor stor vannmangel! Vann fra dusj og kj?kken (gr?vann) renses f?r gjenbruk til vanning. Foto: Rainwater Club 13
- 14. Veien videre for vann og sanit?r Det kreves uten tvil ?kt bevissthet rundt viktigheten av Bevissthet blant statsledere og sentrale beslutningstakere er tilgang p? trygt vann og passende sanit?r for ? n? b?de viktig, men det praktiske arbeidet vil alltid foreg? p? bak- internasjonale og nasjonale m?lsetninger om god utvikling. ken blant innbyggere i landsbyer, bydeler og slummer. Tek- niske l?sninger og framgangsm?ter vil n?dvendigvis m?tte Det er med anerkjennelsen av vann og sanit?r som men- variere fra et sted til et annet, kanskje til og med mellom neskeretter gjort viktige skritt i riktig retning, og vi mener bydeler. Behov og forutsetninger vil alltid v?re forskjellige. at videre arbeid rundt vann og sanit?r som grunnleggende behov b?r baseres i disse rettighetene. Kvinne krysser elv i Bolivia. Foto: Cecilie Hirsch 14
- 15. 15
- 16. www.fivas.org www.forumfor.no 16