Idrett og anlegg i endring
Download as PPT, PDF0 likes1,265 views
Kolbj淡rn Rafoss sin presentasjon for Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse, Vads淡 27.09.11.
More Related Content
More from Finnmark fylkeskommune (9)
Idrett og anlegg i endring
- 1. Kolbj淡rn Rafoss H淡gskolen i Finnmark Foredrag Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse Vads淡, 27 september 2011 Idrett og anlegg i endring
- 2. Problemstillinger Hvor fysisk aktiv er befolkningen ? Hva slags aktiviteter deltar befolkningen i? Hva stor andel av befolkningen bruker idrettsanleggene? Hvordan aktiviserer ulike anleggstyper grupper i befolkningen? Hvilke endringer har funnet sted n奪r det gjelder valg av arenaer og oppslutning om aktiviteter siden 1990-奪rene? Hvordan kan vi tilrettelegge for aktiviteter og bygge anlegg for at en st淡rre andel i befolkningen vil v脱re aktive i idrett og fysisk aktivitet?
- 3. Data grunnlag For 奪 besvare problemstillingene om aktivitet og anleggsbruk har vi benyttet data fra Norsk Monitor. Unders淡kelsen kartlegger et sett av verdier og analyseres med tanke p奪 奪 finne forenklede m淡nstre og sammenhenger. Siden f淡rste datainnsamling i 1985 har unders淡kelsen inneholdt visse idrettssp淡rsm奪l. I 1997 ble det spurt om anleggsbruk. I 2002 ble det stilt sp淡rsm奪l om; Treningsomfang/intensitet, treningssammenheng, deltakelse i aktiviteter, anleggsbruk, frivillig idrettsarbeid, barrierer, interesse for sport, kropp og utseende. Vi har benyttet data fra anleggsregisteret(1997) for 奪 f奪 frem investeringsvolum og fordeling av tippe-/spillemidler. Registeret inneholder informasjon om antall idretts- og friluftslivsanlegg i Norge, og hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene.
- 4. 1945 2000 Fysisk aktivitet Fritid Transport Arbeid
- 5. Flere aktive og mer aktivitet
- 6. En tredjedel av befolkningen har et tilfredsstillende aktivitetsniv奪
- 7. I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste 奪ret? (1989-2009)
- 8. Prosentvis involvering i de store aktivitetene i 1995 og 2009
- 9. Prosentvis involvering i de mellomstore aktivitetene i 1995 og 2009
- 10. Andel av menn og kvinner som er involvert i aktiviteter der kvinner har st淡rst oppslutning
- 11. Andel av menn og kvinner der menn har st淡rre oppslutning enn kvinner
- 12. Aktivitetsbildet Alle de store aktivitetene har hatt en 淡kning i perioden 1995-2009. De store aktivitetene kan drives egenorganisert eller i treningsstudio og forutsetter ikke bruk av tradisjonelle idrettsanlegg. Blant de mellomstore aktivitetene har langrenn og l淡pstrening, samt styrketrening, hatt en markant 淡kning. Av i alt 39 grener er det flere menn enn kvinner i 31 grener. Dette gjelder s脱rlig de tradisjonelle idrettene som er organisert i Norges idrettsforbund. De fleste aktivitetene har synkende oppslutning med 淡kende alder. Imidlertid har noen av de store friluftslivsaktivitetene 淡kende oppslutning med 淡kende alder.
- 13. Spredning og lokalisering av idrettsanlegg Et offentlig kultiveringsprosjekt Siden 1948 har idretten mottatt ca. 40 milliarder kroner i spillemidler. Halvparten av spillemidlene, 2o,5 milliarder(55 prosent) er i perioden 1948-2010 brukt til anleggsst淡tte. Endring av tippen淡kkelen har v脱rt til fordel for idretten. De idrettsrelaterte spillene utgj淡r en synkende andel av spillemidlene (24 prosent 2006). I perioden 1948-2010 er det gitt st淡tte til 51 997 idrettsanlegg i Norge. Det er i hovedsak det offentlige som st奪r for bygging og eier av store kostnadskrevende innend淡rsanlegg som for eksempel idrettshaller, fotballhaller, sv淡mmebasseng, ishaller etc.
- 14. Statlig idrettspolitikk Begrunnelse for statens medvirkning og st淡tte til idrettsform奪l er knyttet til egen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet.(s.6) Idrettens nytteverdi er fra statens side s脱rlig knyttet til helseperspektivet. (s.6) Endringene i livsstil og livsm淡nstre, og endrede former for fysisk utfoldelse, skaper nye rammebetingelser for framtidens idrettspolitikk (s.7)
- 15. Aktivitetsprofil Statlig idrettspolitikk Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig til 奪 drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen b淡r tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. St.Meld.nr.14 1999-2000 Aktivitetsprofil Beskrive brukernes profil innen de ulike anleggstypene ved hjelp av alder, kj淡nn, utdanning, yrke, inntekt, bransje, bosted etc.
- 16. Figur. Andel i befolkningen som trener regelmessig i ulike anlegg. Prosent.
- 17. Figur. Andelen som trener regelmessig i ulike anleggstyper fordelt p奪 alder. Prosent.
- 18. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 奪r som trener i fotballanlegg en eller flere ganger i uka fordelt p奪 kj淡nn og alder. N= 4048.
- 19. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 奪r som trener i idrettshaller en eller flere ganger i uka fordelt p奪 kj淡nn og alder. N= 4048.
- 20. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 奪r som trener i sv淡mmehaller en eller flere ganger i uka fordelt p奪 kj淡nn og alder. N= 4048.
- 21. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 奪r som bruker turstier en eller flere ganger i uka fordelt p奪 kj淡nn og alder. N= 4048.
- 22. Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 奪r som trener i lysl淡yper en eller flere ganger i uka fordelt p奪 kj淡nn og alder. N= 4048.
- 23. Figur Hvordan brukes anleggene i ulike landsdeler ? Prosentandel av befolkningen som trener en eller flere ganger i uka. N=4084
- 24. Figur Hvordan trener folk etter bosted ? Prosentandel av befolkningen over 15 奪r som trener en eller flere ganger i uka. N= 4048.
- 25. Figur Prosentandel innen grupper med ulik utdanning som trener en eller flere ganger i uka i ulike anleggstyper fordelt p奪 utdanningsgrupper. Prosent. N= 4048.
- 26. Ulik anleggsbruk Det er ikke de mest utbredte anleggstypene som aktiviserer flest og bredest i befolkningen. Tradisjonelle konkurranseanlegg som fotballanlegg, friidrettsanlegg, tennisbaner, alpinanlegg etc. aktiviserer en stor andel i de yngste aldersgruppene. Sv淡mmebasseng, turstier og lysl淡yper brukes av store grupper oppover i aldersgruppene. Det er i fotballanlegg og private helsestudio at kj淡nnsforskjellene er st淡rst. Den st淡rste forskjellen mellom menn og kvinner fant vi i fotballanlegg. Det er liten forskjell i anleggsbruk i ulike landsdelene. Ulik bruk av anlegg er st淡rst i forhold til bosted og landsdel i private studio. Det private markedet er med p奪 奪 skape st淡rre forskjeller i anleggsbruk etter landsdel og bosted. Folk med h淡y inntekt og utdanning bruker anleggene hyppigere enn grupper med lav inntekt og utdanning. Golferne har h淡yest inntekt og lengst utdanning. Sv淡mmebasseng er den mest demokratiske anleggstypen i forhold til aktivitetsprofil i befolkningen. En stor gruppe eldre kvinner med lav inntekt og utdanning sv淡mmer regelmessig.
- 27. Idrett og fysisk aktivitet for alle Enkelte anleggstyper med h淡yt brukerpotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddsatsene 淡kes.(s.11) Hensynet til likestilling skal ivaretas gjennom utforming og tilgjengelighet til anlegg.(s.9) Det m奪 i fremtiden fokuseres p奪 anlegg som sikrer et st淡rre mangfold av aktiviteter.(s.40) Offentlige midler m奪 rettes mot anleggstyper som im淡tekommer aktivitetsprofilen til en st淡rre del av befolkningen.(s.40) St.meld.nr.14 (1999-2000)
- 28. Anleggsmasse fordelt p奪 anleggstyper
- 29. Fordeling av spillemidler p奪 ulike anleggskategorier 1949-2010 (prisjustert 2010 kroner)
- 30. 油
- 31. 油
- 32. Figur. Hvilke organisatoriske sammenhenger deltok de som var regelmessig fysisk aktive oftest 1989-2007? Alder.
- 33. STATEN OG IDRETTEN Etablering av et statlig spilleselskap i 1946 har gitt fundamentet for offentlig finansiering av idrettsanlegg og opprettelse av et eget byr奪kratisk organ for forvaltning av spillemidler. Samfunnskontrakten har g奪tt ut p奪 at staten skal tilrettelegge for aktivitet i form av anlegg og organisasjonst淡tte, mens den organiserte idretten skal aktivisere befolkningen. Anleggspolitikken gav idretten definisjonsmakt over anleggstyper som var st淡tteberettiget, mens staten gav f淡ringer for hvor anleggene skulle lokaliseres.
- 34. Politikk p奪 anleggsfeltet Endring av tippen淡kkelen til fordel for idretten. Samordning av statlig spill (1992) Andelen til anlegg og organisasjon har 淡kt, men prosentandelen av de idrettsrelaterte spillene har g奪tt ned. NIFs monopolstilling i forhold til andre frivillige organisasjoner Friluftsliv i fjellet (1979), n脱rmilj淡anlegg (1991). Familierelasjon - Noen f奪 personer har hatt ledende posisjoner b奪de i idretten og det offentlige.
- 35. Kritiske faktorer mot endring Kunnskap om aktiviteter og anleggsbruk i forvaltningen er begrenset. Anleggsmassen bygd etter s脱ridrettens standarder. Kommuneplaner for idrett og friluftsliv fokuserer p奪 anlegg fremfor aktivitet.
- 36. Muskler og kropp Risikosport Ungdom og brett Eliteidrett underholdning Rehabilitering Jogging Aerobic, fitness Golf og fritid Generell konkurranseidrett Differensiering
- 37. Markante utviklingstrekk Profesjonalisering og internasjonalisering av eliteidretten. St淡rre avhengighet av offentlige tilskudd innen organisert konkurranseidrett i kommunene. Vekst i uorganisert idrett og fysisk aktivitet. Framveksten av kommersielle tilbud. Moderne ungdomsidretter - livstilstilsidretter
- 38. Hvordan forklare bruk av anlegg og arenaer? Flere anlegg skaper n淡dvendigvis ikke flere aktive Tilgang til anlegg er ikke tilstrekkelig for 奪 skape 淡kt fysisk aktivitet D奪rlig match mellom anleggsmasse og folks aktivitetspreferanser
- 39. Hvordan tilpasse anleggspolitikken til de utfordringer vi har med en mer og mer inaktiv befolkning? pne for tilskudd til andre frivillige organisasjoner? Innf淡re flere s淡knadsgrupper for tilskudd til ikke-idrettslige anlegg for fysisk aktivitet? Bygge ut multifunksjonelle kommunale treningssenter? Styrke fylkeskommunen og kommunen som akt淡r ved 奪 tilf淡re spillemidler til 奪 utvikle anleggstyper og legge til rette for aktiviteter som im淡tekommer aktivitetsprofilen til en st淡rre del av befolkningen?