�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #2: «Samarbeid styrker konkurransekraft»
• #3: Mindre bedrifter har begrenset—1. Ressurser2. Kompetanse3. FOU-kapasitet som demper mulighetene til å vokse i markedet
• #4: Godt samarbeid kompenserer for begrensningene i å være små, og forsterker fordelene. De beste resultatene oppnås når små bedrifter samarbeider med store, som drar veksel på hverandres styrker
• #5: KILDE: undersøkelse gjort av Damvad for Innovasjon Norge, desember 2011.  Empiri viser at innovasjon som er basert på udekkede behov i målgruppene har mye større sannsynlighet for å bli en suksess enn andre innovasjoner. Dette setter fokus på markedsorienteringGjennom å mobilisere kundene våre til å jobbe på denne måten, vil vi bidra til målrettet innovasjon i næringslivet. Det siste punktet er en kritisk suksessfaktor da mange bedrifter mislykkes når de kommer til lanseringsfasen (markedsintroduksjon/kommersialisering). Selv om bedriften har innhentet kunnskap og trukket konsekvenser av kunnskapen inn i innovasjonsprosessen, må de også evne å ta en tydelig posisjon for å skape etterspørsel. Våre kunder er gjennomgående ikke dyktige nok på noen av disse tre punktene. De trenger altså større kunnskap og veiledning for å lykkes med sine innovasjonsprosjekter. NB:Med markedsorientering mener IN; Systematisk innhente kunnskap om kunder og markedsmuligheter hjemme og/eller ute, bruke kunnskapen til å konkretisere og ta en differensiert strategisk posisjon i utvalgte målgrupper, trekke konsekvenser av denne kunnskapen inn i bedriftens utviklings- og innovasjonsprosesser. Def i Masterplan 2012.
• #8: Samarbeidsformen styrer medlemmene mot å tenke [felles] kunde, ikke [eget] produktInnovasjon Norges virkemidler komplementerer hverandre mot dette formålet, og leder fram til tydeligere samarbeidsformer
• #9: Erfaringer fra våre klyngeprogram viser at godt samarbeid krever både et godt ressursgrunnlag, og god gjennomføringsevneEn av våre klynger (Subsea Valley) eksemplifiserer en klynge med et fremragende ressursgrunnlag (kapital, kompetanse, teknologi) men som har hatt store problemer med å gjennomføre samarbeidsprosjekter, som har holdt klyngen tilbake som helhet. De tre punktene regnes å være de viktigste faktorene for godt samarbeid av våre klynge/samarbeidseksperter
• #10: Arena og NCE programmene er i seg selv et resultant av nytenkende samarbeid (IN, SIVA og Forskningsrådet)
• #11: Arena Ocean Ingredients (spredt over vestlandskysten) og Arena Møbel/interiør er nye i år (2013)Disse to pluss NCE Maritime er basert i Ålesund Kunnskapspark (www.aakp.no)NCE MaritimeNorwegian Centres ofExpertise er en massiv nasjonal satsing på de mest vekstkraftige næringsklyngene i Norge. På grunn av sin sterke posisjon i verden innen avanserte marine operasjoner har den maritime klyngen på Møre fått status som Norwegian Centre ofExpertise - Maritime.Aktørene i klyngen har utviklet felles ambisiøse mål og handlingsplaner for å styrke klyngens ledende posisjon innen avanserte marine operasjoner og øke sin konkurransekraft.  iKuben er en industriklynge som i dag består av 18 suksessrike bedrifter lokalisert i Romsdal og på Nordmøre med tyngdepunkt i Molde kommune. Bedriftene jobber alle med avanserte materialer og kompliserte logistikk-operasjoner. Bedriftene leverer systemer og komponenter, leveranser basert på metall- og materialforedling eller utfører tilstandsinspeksjon på avanserte systemer innen maritim sektor og olje-og gass-sektoren.Gjennom forsterket innovasjonsevne og konkret innovasjonsarbeid innen materialteknologi og logistikk skal vi utvikle kompetanse og konkurransekraft, øke attraktiviteten for rekruttering og stimulere til økt internasjonalisering. Vi skal på denne måten styrke medlemmenes genuine utviklingskraft.iKuben fikk Arenastatus den 14. juni 2012.Nylig ble to nye samarbeidsprosjekter i fylket godkjent som arena-prosjekterArena Ocean IngredientsArena Møbel / Interiør
• #12: I tillegg er det viktig å huske på at vi har Knudtzon Senteret i Kristiansund (www.ksas.no). De posisjonerer seg som et kunnskapshus for innovasjon og nyskaping i den regionale (les Kristiansund) petroelumsklyngen.InnovasjonsakselleratoreniKuben, Molde Kunnskapspark, NCE Maritime/Ålesund Kunnskapspark og Knudtzon Senteret har gått sammen i et prosjekt som skal styrke bedriftenes innovasjonskraft. Prosjektet skal gi bedriftene: 1. Ferdigheter til å fasilitere (lede) innovasjonsprosesser i egen bedrift 2. Tilgang til en universell og praktisk verktøykasse for innovasjonsprosesser 3. Møteplass for erfaringsutveksling-/læring
• #13: Innovasjon er stiavhengig («pathdependant»): Innovasjon hviler på innovasjonNorge som olje- og gassnasjon hadde ikke eksistert uten flere tusen år med båtbygging eller gode kunnskaper om materialer, tunellbygging og logistikk For å styrke vår nasjons innovasjonsevne trenger å styrke samspillet mellom bedriftene, klyngene og kompetansemiljøene, både lokalt og internasjonalt, slik at klokskapen deles best mulig.NESTE SLIDE: - 80% av nasjonalformuen er kompetansekapital- Vi må mer kunnskap inn i hver innovasjon
• #20: RisikolånTilskudd - miljøteknologiordningenSkattefunnNystartet bedrift som har utviklet prisgunstig og komprimert anlegg for rensing av ballastvann med miljøvennlig teknologi basert på Ozon og UV.
• #21: Ordningen gjelder både store og små bedrifter i hele landet, også i sentrale strøk.
• #22: Miljøteknologiordningen er tverrsektoriell, dvs. den kan brukes i alle bransjer, men den må gi en klart definert miljøeffekt. Vi definerermiljøteknologi:Miljøteknologi er teknologier som forbedrer miljøet, teknologi som er mer miljøvennlig enn den teknologien som brukes i dag. Både kunnskap og fysiske innretninger. For eksempel:RenseteknologierOptimalisering av produksjonIT-løsningerFornybar energiTransportteknologiMiljøvennlige produkterMiljøvennlig produksjonsteknologiNy miljøvennlig designFor bransjer med store miljøutfordringerbørdetteværesværtaktuelt.
• #23: Støttetilbedriftersomskalgjennomføreforskning, utviklingoginnovasjon i forbindelse med pilot ogdemonstrasjonsanlegg.Noen vurderingskriterier:-Prosjektet skal ha stor innovasjonshøyde/nyhetsgrad, og teknologien/tjenesten skal ha et betydelig vekstpotensial internasjonalt.-Prosjektets miljøeffekt skal dokumenteres og kvantifiseres. - Som i alle andre prosjekter hos Innovasjon Norge så skal vår støtte være en risikoavlastning, og det gis støtte opp til et nivå der det er forsvarlig å starte prosjektet – utløsende.-Søkerens gjennomføringsevne er viktig, og tiltaket skal bidra til å utvikle bedriftens konkurransekraft. Her er en fullfinansiering av prosjektet viktig.Ordningen gjelder utvikling og investering i Norge. Piloten kan stå i utlandet, men det er bare de norske kostnadene som støttes. (Skal piloten bygges ved et verft i Kina er vi ikke interessert i å betale for kompetanseoppbygging og arbeid der borte.)
• #24: Prosjekter i sværttidligfase der hovedformåleterforprosjekt, konseptutviklingoglaboratoritesting, prioriteresikke. (Dettekanværeprosjektersomkanoppnåstøtte i NorgesForskningsråd, eventueltvurderes I forholdtiletablererstipend hos IN)Miljøteknologiordningenskalstøtteanleggsomskalbyggesogutprøves under tilnærmetnaturligeforhold.
• #25: Hovedregel: Det kan ikke gis støtte til investering i pilot- og demonstrasjonsanlegg i utlandet.Det kan likevel gis støtte til FOU-arbeidet i Norge selv om anlegget bygges i utlandet – det er da et krav at prosjektet klart gir verdiskaping i Norge.Prosjekter som kun er basert på etablert utenlandsk teknologi støttes ikke. Må ha vesentlig innovasjon i anvendelse/sammensetning og verdiskaping i Norge.Hva er verdiskaping: Bygge og bruke kompetanse som gir grunnlag for videre vekst. Arbeidsplassene i Norge må utgjøre en kjernekompetanse og et viktig fundament for virksomheten, og må utgjøre mer enn management og eierskap.
• #26: Bedrifter som har utviklet ny teknologi kan søke tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg:Store bedrifter -inntil 25 % tilskuddMellomstorebedrifter - inntil 35% tilskuddSmåbedrifter - inntil 45 % tilskuddPå visse vilkår kan det gis høyere støttesatser Samarbeidsprosjekter +15 %Det er en ramme på 257 millioner kr til ordningen i 2012Tilskuddet beregnes av de totale prosjektkostnadene.Støtten skal være utløsende. Samfunnsøkonomisk lønnsom før tilskudd, bedriftsøkonomisk lønnsom etter tilskudd.
• #29: EKSEMPEL FRA HORDALANDKonkreteksempelpåMiljøteknologiordningenhvorsamarbeidutløstestorstøtte (18.5 millioner)Samarbeidsprosjektmellom 7 bedrifter I ARENA Maritime Cleantech West med Wärtsilasom “motor” i prosjektet.Utvikling av batteridrevne ferger får stor pengepott til videre satsing. Prosjekt som dette er midt i blinken for å møte klimaproblemene, mener næringsministeren.Innovasjon Norge bevilger i desember 56 millioner til fire store prosjekt innen miljøteknologi rundt om i landet.Det største av disse er et prosjekt for å utvikle elektriske ferger, med base i Hordaland.Sammenligner med elbiler18,5 millioner av potten går til næringssamarbeidet Arena Maritime Cleantech, en gruppe på syv bedrifter som vil skape teknologi som gjør fergene elektrisk drevne. Prosjektet er verdensledene på denne forskningen.– Pengestøtten er veldig viktig for oss. Det gir oss muligheten til å utvikle sistegenerasjons teknologi, som skal være veldig miljøvennlig og ha lave utslipp.Det sier Ingve Sørfonn i Wärtsila Norway, Sammen med Sunnhordland Kraftlag Nett AS, Apply Oil & Gas AS, Fjellstrand AS, Mecmar AS, Servogear AS og Tide Sjø AS jobber med å utvikle nye og mer miljøvennlige bilferger.Sørfonn sammenligner satstingen med utvikling av elektriske biler på land.– Kort fortalt tar vi fornybar energi fra land, fører det over til båten, der vi lagrer det på det nyeste innen batteriteknologi, og bruker det til å drive fergen.Får mest av flere miljøprosjektStatseide Innovasjon Norge har nå gitt prosjektet en finansiell vitamininnsprøytning som sikrer videre satsing.I tillegg til elektriske ferger, gis det penger til prosjekt som satser på mer effektive vindmøller, produksjon av energi ved hjelp av tidevann og miljøvennlig produksjon av mikroalger.Fergeprosjektet i Hordaland stikker av med den største potten.– Vi blir enda mer konkurransedyktig i næringer vi allerede er gode på. Dette betyr stor miljøreduksjon og stor inntjening, og det kan bety nye arbeidsplasser, sier Nina Broch Mathisen, direktør i Innovasjon Norge, avdeling Hordaland.Giske: – En løsning på klimautfordringeneMiljøsatsing er midt i blinken for norsk næringsliv, mener næringsminister Trond Giske (Ap).– Jeg tror at miljøteknologi kommer til å bli veldig etterspurt etter hvert som verden må ta kampen mot klimaendringer inn over seg. Satsing på elektriske ferger tror jeg nettopp er en slik løsning på klimautfordringene, sier han til NRK.For utviklerne er målet å nå ut i verden.– Vi tror prosjektet vil vekke internasjonal oppmerksomhet. Det har tilbakemeldingene så langt allerede vist, sier Sørfonn i Wärtsila
• #36: «For å få til det, må vi forsterke satsingene på ulike typer sentre og klyngeprogrammer. Disse miljøene må være treffsikre og forstå markedets behov. Jeg mener at etableringen av Global Centres ofExpertise vil være med på å styrke norsk næringslivs evne til å hente inn kunnskap utenfra. Det vil igjen styrke konkurranseevnen. Vi har et Norwegian Center ofExpertise på Raufoss, og jeg har med egne øyne sett hvordan bedriftene der bruker sine nasjonale og internasjonale nettverk til læring og nyskaping. Når Kleven verft i Ulsteinvik trekker skipsproduksjon hjem fra Polen ved å installere sveiseroboter i verftshallen, hvem låner de kompetanse fra? Raufoss! Det er slike samspill vi trenger. Det er dristig innovasjon!»EKSEMPEL: TENKER MARKED OG PRODUKTBedriftssamarbeid i utviklingen av et helt nytt krankonsept - Dual Draglink Crane - som kompenserer for bølgene «slik at det som er nede i vannet ikke går opp og ned» (Hiv kompensasjon)Moldebedriften Huse Engineering AS er teknologipartner mens Rolls Royce Marine har et globalt markedsapparat. Det er fattet stor interesse for konseptet både nasjonalt og internasjonalt. Rolls Royce Marine fikk i februar 2013 tildelt prisen «Årets innovasjon» for nyvinningen av bransjebladet Offshore Support Journal. Første kranen er levert til Farstad Shipping sitt nye fartøy Far Solitare som i 2012 også fikk prisen som Årets Skip. Jeg forstår også  at Rolls-Royce skal levere til sammen åtte offshorekraner av samme typen til Detroit Chile SA sine nye plattform suplyfartøy (PSV), som er under bygging ved Detroit Brasil Ltda verftet i Itajai, Brasil. Både Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd tok del i finanseringen av utviklingsprosjektet.  Dette er en type utviklings- og samarbeidsprosjekt Innovasjon Norge og forskningsrådet ønsker å stimulere til flere av.  
• #37: Industrial Control Design AS (nå ICD Software AS) er et IT-selskap som ble stiftet i 2001. Selskapet er i sterk vekst og har i dag 15 ansatte ved sine kontorer i Ålesund, Tønsberg og Trondheim Selskapets overordnede mål er å bli en ledende aktør innen utvikling av styrings- og overvåkningssystemer, i første omgang rettet mot den maritime næring.  
• #38: Tidevannsturbiner er små «vindmøller» på havbunnen som plasseres i trange sund og områder med stor forskjell mellom flo og fjære. Hammerfest Strøm installerte verdens første tidevannsturbin i sitt slag, i Kvalsundet i Finnmark, og har levert strøm til 25 husstander siden 2004. Nå utvikler finnmarksbedriften turbiner som skal utnytte tidevannet utenfor kysten av Skottland. Prosjektene i Kvalsundet og i Skottland er realisert med IFU-finansiering.
• #39: For at store lasteskip skal flyte stabilt uten last, trenger de ballastvann. Dette har ført til et av verdens største miljøproblemer, fordi enorme mengder uønskede organismer følger med i ballastvannet og dumpes i havneområder hvor de ikke naturlig hører hjemme. OceanSavers rensesystem fjerner og utrydder organismene med filter, sjokkbølger, nitrogen og nedbrytbart desinfeksjonsmiddel. Med IFU-finansiering er drammensbedriften blitt en av få tilbydere i det som er ventet å bli milliardindustri.
• #40: Denne foilen er ment å visuelt oppsummere de foregående eksemplene, for å illustrere forskjellige typer av samarbeid.
• #41: Samarbeidsformen styrer medlemmene mot å tenke [felles] kunde, ikke [eget] produktInnovasjon Norges virkemidler komplementerer hverandre mot dette formålet, og leder fram til tydeligere samarbeidsformerStrategisk posisjonering;I en globalisert verden er konkurransen om kunder, kompetanse og kapital hard. Skal en vinne må en ta en tydelig, attraktiv, og differensiert posisjonhos målgruppene. Strategisk posisjonering betyr å ta «eierskap» til et markedsbehov som ikke er dekket eller dekket godt nok av konkurrentene. Å ha et godt omdømme, dvs. være kjent og godt likt, har alltid vært et viktig konkurranseparameter og det å ta en strategisk posisjon likestilles med ådrive bevisst omdømmebygging. Markedsorientering er en forutsetning for strategisk posisjonering og i vår forståelse av ordet, betyr dette:Å ha god kunnskap om kunder og konkurrenterÅ har evne å bruke denne kunnskapen til å innovere i forretningsmodellenÅ bruke denne kunnskapen til å ta en unik og attraktiv strategisk posisjonMålgruppene for strategisk posisjonering er enkeltbedrifter med vekstpotensial, sektorer/klynger/nettverk og Norge som nasjon.Innovasjon Norge skal være en pådriver for omdømmebygging for alle tre målgruppene. Innovasjon Norge kan bidra med å faselitere slike prosjekt, samt med tilskudd på inntil NOK 250.000 – maks. 50 % av kostnadene.Ordningen landsdekkende og omfatter alle bedrifter uavhengig av størrelse.Bedriftsnettverk:Denne tjenesten skal imøtekomme behovet for små og mellomstore bedrifters behov for å etablere kommersielt strategisk samarbeid med andre bedrifter. Den skal baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner og konkrete prosjekter. Tjenesten omfatter tre faser;Forstudie, forprosjekt og bedriftsnettverkOrdningen er en landsdekkende ordning med SMB’er som hovedmålgruppe. Store bedrifter kan inngå i nettverk sammen med SMB’er –SMB’ene må være «ominerende» i nettverket.Utviklingsprosjekt:For eksempel forpliktende samarbeid gjennom et IFU-kontrakt der målsettingen er å bidra til utvikling av nye produkter, tjenester og løsningernasjonalt og internasjonalt. IFU-kontrakten er en forpliktende utviklingsavtale som inngås mellom én eller flere kundebedrifter og én eller flere leverandørbedrifter.SMB’er prioriteres som leverandørbedrifter. Ordningen er landsdekkende.
• #42: .