Snart vil en bedrift nær der du bor være kinesisk
0 likes353 views
Arne Jon Isachsens presentasjon på Høstkonferansen for bank og finans.
More Related Content
More from EDB (17)
Snart vil en bedrift nær der du bor være kinesisk
- 1. Denglobalelokalebanken,LosbyGods,november2010 SNARTVILENBEDRIFTNÆRDERDUBORVÆREKINESISK HvavilKina?Oghvasynesviomdet? I.HvemvarMao? II Kort tilbakeblikkII.Korttilbakeblikk III.Stabilitetfremforalt IV.Fredmedandreland V L iti it tV.Legitimitet VI.Bestemmeselv VII.Kinasmål VIII.Kinasmakt IX.Kinasommodell?
- 2. Denglobalelokalebanken LosbyGods,november2010 SNARTVILENBEDRIFTNÆRDERDU BORVÆREKINESISK HvavilKina?Oghvasynesviomdet? Vakkert dikt av Mao Hvert år blåser høstvinden kraftfullt, Helt ulikt vårens skjønnhet. Og likevel overgår den vårens skjønnhet. Se den endeløse kalde himmel og vannet som fryser. Som tok livet av flere av sine egne enn noen annen leder i historien. Ki f tå d t t i ll tf d til USAKina fremstår som den eneste potensielle utfordreren til USA. Hva vil Kina? Og hva vil vi med Kina?
- 3. I. HVEM VAR MAO? I mai 1945 ble Winston S. Churchill tiljublet av britene. I juli samme år tapte han valget. Synd det ikke var valg i Kina i desember 1949. Mao i alle kanaler – eller i hvert fall på alle pengesedler. Og som ”helgen” hengende i mange biler. Det store spranget fremover (1959-1961) førte til matmangel og hungersnød. Det kostet mellom 25 og 30 millioner kinesere livet. Kulturrevolusjonen (1966 1976) og grusomheter mot nye millionerKulturrevolusjonen (1966-1976), og grusomheter mot nye millioner av eget folk. arne jon isachsen november 2010 3
- 4. II. KORT TILBAKEBLIKK I 1662 bestemte keiseren at Kina skulle stenges for handel med utlandet. Handel en høflighetssak, ikke for økonomisk fremgang. Forbudt for utlendinger å kjøpe bøker på kinesisk og å lære seg språket. 4arne jon isachsen november 2010
- 5. Opiumskrigen Britene forlangte å få betale med opium til Kina. Opiumskrigen (1840-42) endte med full seier for britene. Eksterritorialrett, dvs. at utlendinger skulle dømmes etter hjemlandets rett. Utenlandske krigsskip kunne trafikkere Kinas elver. Meget ydmykende og nedverdigende. ”Hundre års ydmykelse” begynte. Kineserne husker det. Vi har glemt det. Krangel med Japan nylig – kinesisk fiskebåt kolliderte med japanskg p y g j p kystvaktskip. For Japan, et spørsmål om jus. For Kina et spørsmål om historie og respekt. 5arne jon isachsen november 2010
- 6. I Kina har staten alltid vært overordnet individet. De som styrer er ikke ansvarlige overfor dem de styrer. Men overfor generelle prinsipper – te seg skikkelig. Problemet – sett med kinesiske øyne – er ikke sterk konsentrasjon av makt, men misbruk av makt. Dette skjønner ikke vi. MEN: Kineserne selv opptatt av ryddig overgang av makt. D f itt d l d å å ål D t ikk d tDerfor sitter dagens ledere på åremål. Det er ikke dumt. 6arne jon isachsen november 2010
- 7. V LEGITIMITETV. LEGITIMITET Om keiseren ikke leverer, kan mandatet til å styre bli tatt fra ham., y Lederne i landet skal veilede undersåttene. Lederen skal selv være et forbilde, som en far. Lære folket gode vaner. Lederen trenger ikke velgesLederen trenger ikke velges. Lederen er ikke ansvarlig overfor dem han styrer over Han er ansvarlig overfor generelle prinsipper og verdier.g g p pp g I dag gir økonomisk vekst legitimitet til Kommunistpartiet. Alt dette er fremmed for oss. 7arne jon isachsen november 2010
- 8. Deng Xiaoping redefinerte målet for Kina; III. STABILITET FREMFOR ALT Deng Xiaoping redefinerte målet for Kina; Fra klassekamp til økonomisk vekst. Strategi: ”Åpne opp og reformere”Strategi: Åpne opp og reformere Forbedringer uten tapere. Pragmatisk tilnærming. Spiller ingen rolle hvilken farge katta har bare den fanger mus.p g g g Men hensynet til stabilitet hele tiden overordnet alt annet. Det skjønner ikke vi. En gammel kinesisk formulering: Nei luan, wai huan, om det er uroligheter og opptøyer innenlands, kommer barbarene utenfra og tar overkommer barbarene utenfra og tar over. 8arne jon isachsen november 2010
- 9. Studentdemonstrasjoner 1989 • Krav om demokrati og ytringsfrihet• Krav om demokrati og ytringsfrihet • Demonstrasjon mot korrupsjon og inflasjon En million mennesker på Den himmelske freds plass.En million mennesker på Den himmelske freds plass. Fare for borgerkrig, mener Deng og setter foten ned. Rått og brutalt. Klart for alle hvor grensen gikk for hva myndighetene ville tillate av meningsytringer. Dette likte ikke vi. Demokrati som høyeste verdi hos oss. Vi vil ha demokrati i Kina. 9arne jon isachsen november 2010
- 10. P i k d k i ddi d kif l d lPopperiansk demokrati – ryddig og dannet skifte ledelsen. Jiang Zemin lot makten i 2002 gå over til Hu Jintao. Høsten 2012 skal Hu Jintao overlate jobben som generalsekretær i Partiet til Xi Jinping. Vil det gå fredelig for seg? O h il Ki å Xi Ji i ilj i t d j ld ?Og hva vil Kina når Xi Jinpings vilje i større grad gjelder? 10arne jon isachsen november 2010
- 11. Etterspørselen etter demokrati i Kina er ikke så storEtterspørselen etter demokrati i Kina er ikke så stor. Hvert år søker 20 millioner kinesere om å bli tatt opp i Partiet, men bare to millioner slipper inn. Et meritokrati der de beste har mye de skulle ha sagt. Minner om tidligere tiders dynastier, der det keiserlige byråkrati hadde stor makt. 11arne jon isachsen november 2010
- 12. IV. FRED MED ANDRE LAND Kina som en status quo makt. Fornøyd med den etablerte verdensorden Utnytter denne maksimalt til egen fordelverdensorden. Utnytter denne maksimalt til egen fordel. …. holde en lav profil, observere rolig, ikke ta internasjonalt lederskap, ikke utfordre USA, bruke tiden godt, skjule sine ferdigheter og sin voksende styrke. 12arne jon isachsen november 2010
- 13. VI. BESTEMME SELV Hundre års ydmykelse gav kinesernes selvfølelse en knekk.y y g Men knakk den ikke. Læring av Vesten begrenses til det praktiske Beholde egen kulturLæring av Vesten begrenses til det praktiske. Beholde egen kultur. Eksperimenter med ulike former for ”deltakende demokrati”. S b dd t S j t i i 1991 bl kk f KiSammenbruddet av Sovjetunionen i 1991 ble en vekker for Kina. Selv om kommunismen som økonomisk system har mistet sin f f å f åtiltrekningskraft, er det viktig for Partiet å fremstå med moralsk autoritet. Dette har Partiet lykkes bedre med enn vi i Vesten gir Partiet kreditt for. 13arne jon isachsen november 2010
- 14. VII KINAS MÅLVII. KINAS MÅL Midtens Rike vil gjenvinner sin rettmessige plass i det globale bildet. Hva da med dagens hegemon – Amerika? Plass til begge? Professor Zhang Tuosheng, Beijing: ”At the core … of peaceful co-Professor Zhang Tuosheng, Beijing: At the core … of peaceful co existence lies mutual respect for sovereignty and territorial integrity and non-interference in internal affairs.” Investeringer og bistand til land som Zimbabwe og Sudan. Og mykere linje mot Burma (eller Myanmar) Egeninteressen til Kina. Hvert enkelt land får bestemme selv. Er dette i tråd med vårt syn på demokrati og menneskerettigheter? 14arne jon isachsen november 2010
- 15. Wen Jiabao i januar 2005:Wen Jiabao i januar 2005: “We should seek harmony without becoming the same.” Taiwan og Tibet som del av Kina, intet tema for diskusjon. Ledere som viser ettergivenhet her, vil underminere sin egen ogg , g g Partiets posisjon i samfunnet. Nasjonalisme som samlende fane er viktigere enn kommunisme. 15arne jon isachsen november 2010
- 16. Et annet sentralt mål er at Kina i løpet av noen tiår skal bli et middels velstående samfunn. Kan sees som et virkemiddel for å nå det første ål t j i i l i d t l b l bild tmålet, gjenvinne sin plass i det globale bildet. Et Kina preget av økonomisk fremgang og vekst vil lettere møte respekt og ærbødighet enn et økonomisk stagnerende rikerespekt og ærbødighet enn et økonomisk stagnerende rike. 16arne jon isachsen november 2010
- 17. VIII KINAS MAKTVIII. KINAS MAKT ”Power is the ability to achieve one’s purposes or goals”.y p p g Kina vil ikke la seg begrense eller diktere av andre. Hvilke virkemidler har de til sin rådighet for å lykkes med dette? Professor David Lampton skiller mellom tre: • makt til å tvinge, i første rekke militær makt (coercive power) • økonomisk makt f bild kt (id ti l )• forbildemakt (ideational power) 17arne jon isachsen november 2010
- 18. Militær makt (coercive power)Militær makt (coercive power) Hangarskip – utøve militær makt lenger ut Pluss prestisjeHangarskip utøve militær makt lenger ut. Pluss prestisje. Dessuten, raketter fra land tar ut hangarskip. Gjøre USA sårbart. I januar 2007 ødela kineserne en egen satellitt i rommet. USA hadde ikke ventet at Kinas teknologi på dette området var så avansert. Gjør amerikanerne sårbare.j Et for sterkt militært Kina vil skape engstelse hos naboland. Sjansene øker for at de finner sammen for å demme opp for Kina. I denne ligningen er USA helt sentral. 18arne jon isachsen november 2010
- 19. Økonomisk makt Om kanskje 12-15 år vil Kina gå forbi USA og ha verdens største økonomi. Regnet per innbygger blir mye i Kina lite. Hydro- eller Statoil-modellen, dvs. selskapene er på børs, men staten er den dominerende eieren, dominerende modell. Kina har store overskudd i sin utenrikshandel. Strid om Kinas valutakurspolitikk. ”Snart vil en virksomhet nær der du bor være eid av kinesere.” Volvo nylig solgt til kinesiske Geeley. Nylig gikk Kina forbi USA og ble Brasils viktigste handelspartner. Hva tror du amerikanerne synes om det? 19arne jon isachsen november 2010
- 20. Forbildemakt (ideational power) Forbildemakt, legger vekt på kultur og innovasjoner, på lederskap og intellektuelle ressurser. Verdier og vaner som andre land kan finne det ønskelig å ta etter. åKina fremstår i økende grad som et forbilde for andre land. Vilje til å forbedre egne levekår ved sparing, hardt arbeid og flid. N l kt å di i li t tf d kt f d ldNormer som legger vekt på disiplinert atferd og respekt for de eldre. Noe å lære her for oss?Noe å lære her for oss? 20arne jon isachsen november 2010
- 21. IX. KINA SOM MODELL? Modellen for Kinas økonomiske suksess studeres nøye i mange land. Men vi tror vel at vår modell med demokrati der de som styrer står tilMen vi tror vel at vår modell med demokrati der de som styrer står til ansvar overfor dem de styrer, er bedre og mer robust. Økonomisk vekst og mer nyanserte interesser i Kina?g y Er det bare et spørsmål om tid før vi får se et demokrati med kinesiske kjennetegn? 21arne jon isachsen november 2010