Bodil Houg: Digitale krenkelser og mobbing 6 april 2016 Senter for IKT i utdanningen, redaksjonSeminar om digital mobbing og uønskede hendelser på nett
Hva er digital mobbing og hvordan skal vi håndtere utfordringene på tvers av sektorer?
Ygg 2+6+39=1basicirisHow did we manage to create one common web presence for a company that actually consists of 2 companies, 6 brands, 3 CMS and has presence in 39 countries?
Produktutvikling 2.0, og hvorfor dette vil endre måten vi tenker på produktut...First Tuesday BergenProduktutvikling 2.0 og hvorfor dette vil endre måten vi tenker på produktutvikling @ First Tuesday Bergen 18 November 2014
Caspar har jobbet i 16 år med forretningsutvikling. Han har "tapt millioner" for sine kunder og arbeidsgivere, men har lært for millioner. Han gjennomfører kurs, foredrag og veiledning for hundredevis av grundere hvert år.
Barns psykiske helse - noen utfordringer - Frode FredriksenFrode FredriksenBarn psykiske helse - noen utfordringer vi står overfor. Et foredrag om fysisk, psykisk og seksuell helse sett i et helhetsperspektiv og ut fra barnets behov og barnets beste. Kunnskapsbiter satt sammen fra forskning om barn og unges helse.
Bullying PowerpointPrissykrissy1. There are different types of bullying including physical, verbal, indirect, social alienation, intimidation, and cyberbullying.
2. Bullying statistics show that it is a widespread problem, with over 75% of students experiencing harassment and 20% admitting to bullying others.
3. Warning signs of being bullied include coming home with damaged belongings, injuries, losing interest in activities, and feelings of helplessness or wanting revenge.
Skjema for observasjon og veiledning av nye lærere forsterket lærerutdanningSimon MalkenesSkjema for observasjon og veiledning av nye lærere forsterket lærerutdanning
Presentasjon for rektorer bhg styrere 14mai09OivindSvendsenTidlig innsats - et samarbeidsprosjekt mellom Auli skole og barnehager, Familiens Hus, PPT - og Høgskolen i Oslo
Bodil Houg: Digitale krenkelser og mobbing 6 april 2016 Senter for IKT i utdanningen, redaksjonSeminar om digital mobbing og uønskede hendelser på nett
Hva er digital mobbing og hvordan skal vi håndtere utfordringene på tvers av sektorer?
Ygg 2+6+39=1basicirisHow did we manage to create one common web presence for a company that actually consists of 2 companies, 6 brands, 3 CMS and has presence in 39 countries?
Produktutvikling 2.0, og hvorfor dette vil endre måten vi tenker på produktut...First Tuesday BergenProduktutvikling 2.0 og hvorfor dette vil endre måten vi tenker på produktutvikling @ First Tuesday Bergen 18 November 2014
Caspar har jobbet i 16 år med forretningsutvikling. Han har "tapt millioner" for sine kunder og arbeidsgivere, men har lært for millioner. Han gjennomfører kurs, foredrag og veiledning for hundredevis av grundere hvert år.
Barns psykiske helse - noen utfordringer - Frode FredriksenFrode FredriksenBarn psykiske helse - noen utfordringer vi står overfor. Et foredrag om fysisk, psykisk og seksuell helse sett i et helhetsperspektiv og ut fra barnets behov og barnets beste. Kunnskapsbiter satt sammen fra forskning om barn og unges helse.
Bullying PowerpointPrissykrissy1. There are different types of bullying including physical, verbal, indirect, social alienation, intimidation, and cyberbullying.
2. Bullying statistics show that it is a widespread problem, with over 75% of students experiencing harassment and 20% admitting to bullying others.
3. Warning signs of being bullied include coming home with damaged belongings, injuries, losing interest in activities, and feelings of helplessness or wanting revenge.
Skjema for observasjon og veiledning av nye lærere forsterket lærerutdanningSimon MalkenesSkjema for observasjon og veiledning av nye lærere forsterket lærerutdanning
Presentasjon for rektorer bhg styrere 14mai09OivindSvendsenTidlig innsats - et samarbeidsprosjekt mellom Auli skole og barnehager, Familiens Hus, PPT - og Høgskolen i Oslo
Skjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanningSimon MalkenesSkjema for refleksjon over egen undervisning forsterket lærerutdanning
Hvordan arbejde med lærer-elev relasjonen - eksempel fra et prosjekt i skolenHelle HartungFra konferencen "ADHD - når praksis og forskning går hånd i hånd" 2017
Bedre læringsmiljø Langesund - Lise Offenberg - Helhetlig læringsmiljø
2. Klasseledelse
• Klasseledelse
– Autoritativ ledelse (varme grenser)
– Høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer – elev, og tar ansvar for
kvaliteten på relasjonen
– Tydelige beskjeder
– Dagplan på alle trinn
– Stor grad av ros og støtte, anerkjennelse til eleven
– Klare rammer med bruk av ytre struktur (4 punkter) med markert start og
avslutning av læringsøkta
– Tydelige faglige forventninger til elevene (jfr Erling Roland) med klare
læringsmål
– Elevene får tilbakemeldinger underveis på arbeidet de gjør
– MILL er en del av halvårsplanene
– Etablering av positivt klima og arbeidsro
– Bruk av humor
– Kartlegginger og oppfølging
3. Forventninger hjem-skole-samarbeid
Om foreldres forventning til skolen:
• Profesjonelle
• Både på faglig innhold og i møtet med elevene
• Lyttende
• Samarbeidsvillige
• Tydelige klasseledere
• Jevnlige elevsamtaler
• Systematisk opplæring og trening i sosiale ferdigheter og moralsk resonnering
4. Om skolens forventning til foreldrene:
• Støtte opp om barnets læring
• Sette seg godt inn i skolens ordensregler sammen med barna, og støtte opp
om disse
• Omtale skolen positivt i barnas påhør
• Gi elevene nødvendig støtte og oppmuntring i skolearbeid, og følge opp
skolens arbeid. Vise interesse for barnets læring
• Lese mye for barnet og regne sammen med barnet
5. Organisering
• TPO-team med faste møter hver uke
• Skriftlige oppmeldinger til TPO-team ved bekymringer
• bekymringstrappa (2-delt)
• Når en elev meldes opp til TPO-teamet, brukes egne skjemaer til dette.
• Oppmeldingene drøftes fortløpende, evt tiltak igangsettes
• Skjemaene settes inn i en egen TPO-perm. Denne permen oppsummeres to ganger
pr år.
• Tett samarbeid med PPT
• 2 sosiallærere som også er ansvarlige i forhold til oppfølging og videre tiltak etter
kartlegginger og trinnvise TPO-gjennomganger. De samme lærerne er også TPO-
lærere.
• Elevsamtaler på timeplan (60 min/uka)
• Friminuttsaktiviteter
• Fellestid
• drøftinger (autoritative lærere)
• kollektivt ansvar og tenking
• normer og regler og uskrevne regler
6. Hvordan møter vi barn med atferdsvansker
Vi jobber systemisk på skolen med:
• Leser mapper før skolestart (nye 1. trinn/lærere som overtar nye klasser).
• Ved bekymring, oppmelding til TPO-team (jmfr. Bekymringstrappa).
• Tett samarbeid med SPT/PPT/helsesøster – erfaringer – tiltak.
• Trinngjennomgang i august/september og januar.
• Elevråd/sosiallærer gjennomfører trivselsundersøkelse/sosiogram november hvert
år.
• Elevråd og friminuttsaktiviteter
• HelskoleART og ART-grupper (2. og 5. trinn) JuniorART-trenere fra 6. og 7. trinn er
”hjelpelærere” for 1. – 4. trinn (gode rollemodeller).
• Fadderordning for 1. klasse. Elevene på 6. trinn kurses i forkant (våren i 5. klasse).
• Bruker tid i fellestid til å informere om barn som strever og hvordan håndtere.
• Tett samarbeid med SFO
• Felles retningslinjer og kriterier for klasseledelse
7. Elevtilpassede tiltak
• Tett samarbeid med foreldre (samarbeidsmøter 2-3 ganger per år).
• Gutte-jentegrupper ved behov.
• Miljøgrupper/praktisk regning
• Elevsamtaler med sosiallærer ved behov.
• ”Forstyrrer” proaktive elever
• Tett oppfølging av enkeltelever (avtaler-belønning).
– Spesielt friminutt ved atferdsvansker
• Veksler på bruk av ressurser
• Tett samarbeid med PPT og SPT
8. • Elevene kartlegges 2 ganger i året (Carlsten, ordkjedetester og Alle Teller)
Resultatene leveres til TPO-teamet.
• SOL gjennom hele året. Resultatene leveres hvert halvår.
• Nasjonale prøver 5.trinn og obligatoriske kartleggingsprøver 1.-3.trinn
• Vi lager en TPO-oversikt på lesing og regning for alle trinnene.
• Vi har samtaler med alle kontaktlærerne i etterkant av kartleggingene
(august/september og januar).
• TPO-timer fordeles delvis på trinnene og delvis på TPO-teamet (buffer som
fordeles og endres ved behov).
• Hvert trinn lager en timeplan/oversikt for de elevene som har TPO-undervisning
og spesialundervisning.
• Hver kontaktlærer skriver TPO-plan i august og januar for de elevene det gjelder.
TPO-lærer skriver TPO-rapport hvert halvår.
• Kurs for elever med behov for ekstra utfordringer
Kartleggingsårshjul
9. Tidlig innsats 1.trinn
• Autoritative lærere; mye varme og mye kontroll (”pirkete”)
• Felles, kollektive prinsipper for å lære alle elevene å bli elever
• Høy grad av voksentetthet de 3 første ukene på høsten
• Gradvis nedtrapping av voksentetthet etter 3 uker
• Tett oppfølging av ledelsen og av sosiallærerne
• Faste samarbeids-/oppfølgingsmøter med trinnet/sosiallærer/ledelse utover hele
året
• Sosiallærer fast samtaletid med enkeltelever som trenger ekstra oppfølging
10. HelskoleART
• Felles sosiale ferdigheter på hele skolen ift moralske karakterer
– Alle de voksne på skolen kjenner til hvilke sosiale ferdigheter elevene øver på, og kan
etterspørre disse
• ART-time hver mandag i alle klasser
• ”Oppskrift” for sosial ferdighet på ukeplan. Foreldrene og barna oppfordres til å
følge dem og øve på dem sammen hjemme
• Gir felles språk, lettere å håndtere konflikter for de voksne
• Bevisstgjør elevene
• Bruk av ros og anerkjennelse
• Eksempler:
– Moralsk karakter: Respekt
– Sosiale ferdigheter: Å følge beskjeder, å forstå andres følelser, å godta ”nei” som svar.
11. Oppmelding PPT
Drøftes med foresatte. Pedagogisk
vurdering skrives. Rektor underskriver.
Tiltak:
•På skolen.
•Evt. oppmelding (PPT, SPT, TFM, andre)
TPO-møte:
Sak drøftes og tiltak/videre oppmelding vurderes
Kontaktlærer melder sak til TPO-teamet på oransje skjema
Kontaktlærer drøfter bekymring med foresatte
Avklar evt. oppmelding til TPO-team med foresatte.
Kontaktlærer prøver ut ulike
tiltak/strategier
Observerer
Noter ned observasjonene. Drøft bekymring med andre lærere på trinnet.
Kontaktlærer har en bekymring,
Faglig eller sosialt. Skriv ned hva bekymringen går ut på.
Forebyggende klasseromsarbeid
- arbeid med godt læringsmiljø
Editor's Notes
#7: Leser mapper for å bli kjent med tiltak evt. Planlegge tiltak
TPO-teamet kommer med forslag til tiltak disponerer ressurser. Viktig å komme igang med tiltak fort – ofte er tiltakene i gang når IOP/sakkyndig vurdering foreligger. Tpo-teamet har brede erfaringer/kompetanse (Asperger, adhd, dysleksi (les/skriv), matematikk, barn med tilknytningsforstyrrelser, reaktive og proaktive barn, barn av psykisk syke, barn som bor i to hjem)
Trivselsundersøkelse – ta med
Spørsmål til sosiogram – ta med
Sosiogram – ta med
HelskoleArt – fokuserer på sosiale ferdigheter. Gir et felles språk for voksne og barn på skolen – ta med årshjul
Informere i personalet – også SFO for å håndtere de ulike barna på best mulig måte.
Klasseledelse (skoleledelse): Når det gjelder oppførsel er det viktig at de voksne på skolen møter barna ”likt”. Slå ned på uakseptabel oppførsel, og roser (forsterker) ønsket oppførsel. Voksne som står sammen gir trygghet.