Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
油
Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inng奪tt 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt r奪d for l脱rerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST st奪r for en helhetlig l脱rersatsing og er en bred satsing for 奪 styrke kvaliteten p奪 l脱rerutdanningen og videreutvikle l脱rerprofesjonen. Partnerskapet jobber for 奪 淡ke statusen til l脱rerne og rekruttere flere gode l脱rere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre l脱ring - Felles satsing p奪 klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre 奪 kunne implementere og n奪 m奪lene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet 奪 styrke det regionale partnerskapet ved 奪 bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er 奪 bidra til gjennomf淡ring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge f奪tt tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil v脱re det mest omfattende tiltaket for 奪 st淡tte en mer praktisk og variert oppl脱ring som kan motivere alle elever til 奪 l脱re i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres p奪 ulike m奪ter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
Skolebasert kompetanseutvikling inneb脱rer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess p奪 egen arbeidsplass. Hensikten er 奪 utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter n奪r det gjelder l脱ring, undervisning og samarbeid.
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som m奪l 奪 utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og 奪 videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan st淡tte arbeidet med elevenes l脱ring.
Dette forutsetter:
en systematisk utvikling p奪 organisasjons- og individniv奪 over tid. B奪de skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole m奪 v脱re involvert i et forpliktende samarbeid.
at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og m奪lsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette m奪 inng奪 som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og st淡ttende tiltak rettet mot skolene.
samarbeid mellom elever, l脱rere, ledere, og eksterne kompetansemilj淡er for 奪 utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneoppl脱ringen p奪 skoler med ungdomstrinn.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
油
Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inng奪tt 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt r奪d for l脱rerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST st奪r for en helhetlig l脱rersatsing og er en bred satsing for 奪 styrke kvaliteten p奪 l脱rerutdanningen og videreutvikle l脱rerprofesjonen. Partnerskapet jobber for 奪 淡ke statusen til l脱rerne og rekruttere flere gode l脱rere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre l脱ring - Felles satsing p奪 klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre 奪 kunne implementere og n奪 m奪lene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet 奪 styrke det regionale partnerskapet ved 奪 bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er 奪 bidra til gjennomf淡ring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge f奪tt tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil v脱re det mest omfattende tiltaket for 奪 st淡tte en mer praktisk og variert oppl脱ring som kan motivere alle elever til 奪 l脱re i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres p奪 ulike m奪ter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
Skolebasert kompetanseutvikling inneb脱rer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess p奪 egen arbeidsplass. Hensikten er 奪 utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter n奪r det gjelder l脱ring, undervisning og samarbeid.
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som m奪l 奪 utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og 奪 videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan st淡tte arbeidet med elevenes l脱ring.
Dette forutsetter:
en systematisk utvikling p奪 organisasjons- og individniv奪 over tid. B奪de skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole m奪 v脱re involvert i et forpliktende samarbeid.
at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og m奪lsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette m奪 inng奪 som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og st淡ttende tiltak rettet mot skolene.
samarbeid mellom elever, l脱rere, ledere, og eksterne kompetansemilj淡er for 奪 utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneoppl脱ringen p奪 skoler med ungdomstrinn.
Hvordan f奪 til en fornuftig balanse mellom
elevvurdering og undervisning som er
gjennomf淡rbar b奪de for elever og l脱rere?
Torill R淡eggen og Per Bjarne Elle, rektorer ved
hhv Kastellet skole og Oslos nye 8-13 skole
2. 5 dager observasjonspraksis og 130 dager vurdert og veiledet praksis
1.studie奪r best奪r av 5 uker praksis
1.semester: Uke 37 og 42
Omfang av praksis
3. Varierte arbeidsformer
Vi skal ta del i:
oGruppearbeid
oUndervisning
oSosiale og kulturelle aktiviteter ved
skolen
Praksisoppl脱ringen skal s淡rge for at vi som studenter f奪r varierte
erfaringer med grunnskolens arbeidsformer.
4. Akt淡rer og ansvarsoppgaver
Studenten Den mest sentrale akt淡ren
Praksisskolen
Rektor Overordnet ansvar ved praksisskolen
Praksisl脱rer Veiledningskompetanse
Studieleder Overordnet ansvar ved HI
Semesteransvarlig og basisgruppeveileder Oppf淡lgingsansvar
5. Innhold i praksis
Gjennomf淡ring Stigende krav til selvstendighet
og ansvar.
Elevrelatert arbeid: (20 t)
o Undervisning
o Observasjon
o Elevsamtaler
o Elevveiledning
o Vurdering
o Tilsyn av elever
o Deltagelse p奪 klassem淡ter
Annet relevant arbeid: (10-13t)
o Gruppeveiledning med praksisl脱rer
o Veiledningsgrunnlag
o Individuell veiledningstime med praksisl脱rer
o Daglig oppsummering
o Planlegging og etterarbeid
o Delta i ulike m淡ter
o Delta i ulike former for skole-hjem-samarbeid
o Samtale med rektor
F淡rste praksisuke: Observasjon, ikke undervise. Fokus p奪 l脱rerrollen og bli kjent med
skolen og rutiner.
6. Progresjon og veiledning
oStudentene skal l脱re 奪 planlegge, gjennomf淡re og vurdere en oppl脱ring.
oTo veileder: praksisl脱rer og basisgruppeveilder.
oViktig at veiledningen gir rom for studentene til egen refleksjon.
oPraksisrapport Studentenes egne evaluering. Tilgjengelig for
praksisl脱rere.
Fra: Til:
Observasjon Handling
Ansvarsdeling Selvstendig arbeid
Undervisning i grupper Alene om undervisningen
Konkret veiledning med undervisning Mer selvstendig undervisning
Fokus p奪 undervisning Fokus p奪 skolen som arbeidsplass og skole-hjem-samarbeid
Vurdering underveis Sluttvurdering