�ݺ�ߣ

1. Lærerutdanning i praksis, Oslo, 31. mai 2011 1Forskningsleder Håkon FinneSINTEFHvordan oppfattes studiekvalitetav de som er involvert i lærerutdanning?studiekvalitets- undersøkelse

2. Rapport tilgjengelig på gnistweb.noHåkon FinneHeidi JensbergBjørg Eva AaslidHalvdan HaugsbakkenIda Holth MathiesenSiri Mordal

3. Disposisjon3Om prosjektetOppfatningeravselveutdanningenskvalitetOppfatningeravresultatkvalitetenPrioriterteforbedringstiltakKonklusjon

4. 1. Om prosjektet”Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen”4Bakgrunn

5. Tidligereforskning

6. Begrepsfesting

7. Problemstillinger

8. Metode

9. DataOppdrag fra Kunnskapsdepartementet innenfor rammen av GNIST-samarbeidetKartlegge fire gruppers oppfatning av kvalitet i lærerutdanningenLærerutdannereLærerstudenterØvingslærereRektorer i grunnopplæringenInngår som grunnlag for oppfølging av GNIST-tiltakene5Bakgrunn

10. Undervisningen ved utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen ved øvingsskolene går i to forskjellige kretsløp (NOKUT-utvalget 2006)Økende krav drar profesjonsutdanningen i begge retninger: mer praksisorientering, mer forskningsorientering”Utdanninga skal vere profesjonsretta, praksisorientert, handverksorientert, fagorientert, globalisert, internasjonalisert, framtidsretta, dagsaktuell, og alt med høg kvalitet. Lærarutdanninga har vanskar med å leve opp til desse ideala” (Haug, 2006 s. 153)6Tidligere forskning og forventninger

11. 7studiekvalitet≈ strukturkvalitet + prosesskvalitet + resultatkvalitetlærerutdannereKrav:forskningsbasert•Struktur:profesjonsrettet•ressurser•rammeverk•teoriundervisningResultat:læringsutbytte•studenternye studenternyutdannede lærereandre resultater•rektorerpraksisopplæringProsess:veiledning•Krav:undervisningsmetoder•integrert•teori/praksisØøvingslærerefag/didaktikkØmellom fageneØ

12. Hvilke kvaliteter står sterkt og svakt i lærerutdanningen?Er det systematiske forskjeller mellom oppfatningene …… til de fire målgruppene?… til de som er knyttet til ulike lærerutdanninger? (allmennlærer, PPU, lektor, faglærer)… til de som soner til ulike utdanningsregioner? (Oslofjord, Oslo Nord, Sør-Vest, Vest, Midt, Nord)Hvordan utvikler forholdet mellom de to kretsløpene (teoriundervisningen og praksisopplæringen) seg?Utvikling fra 2010 til 2013 i lys av endringene i lærerutdanningen for grunnskolen8Problemstillinger

13. Tre faser i prosjektetFase I:Fokusgruppeintervjuer med målgruppene (vinter 2010)Ca. 60 deltakere iTrondheim

14. �հ��ǳ��ø

15. Sogndal

16. OsloEtt spørsmål:”Hva er viktig for å sikre god kvalitet i lærerutdanningen?”Fase II:Nettbasert spørreundersøkelse til målgruppene (vår 2010)Målgruppe Svarprosent NStudenter 43,3 3.775Lærerutdannere 53,5 720Øvingslærere 36,6 1.078Rektorer 37,7 1.242Fase III:Gjenta spørreundersøkelsen (vår 2013)9

17. Fokusgruppeintervjuene:Særdeles vidtfavnende, åpent og nyansertMest interesse for praksisopplæringen og sammenhengen med undervisningen ved lærestedeneSpørreskjemaet:Resultater som er viktige for utøvelse av læreryrketUndervisningen: fag, didaktikk, metoder, undervisningspersonalet, læringsmiljø, …Praksisopplæringen: innhold, organisering, øvingslærerne, veiledning, …Samspillet mellom undervisning og praksisopplæringFem viktigste tiltak for å øke kvalitetenBakgrunnsvariabler10Fokusområder i undersøkelsen

18. 11Presentasjon og tolkning av spørreskjemaresultateruenigverken/ellerenig(eksempel)

19. 2. Oppfatninger av selve utdanningens kvaliteteller: Er det en god utdanning å gå gjennom?12Hovedinntrykk

20. Teoriundervisningen og lærerutdannerne

21. Praksisopplæringen og øvingslærerne

22. Sammenhengteori/praksisStudenter vurderer praksisdelen høyere enn undervisningsdelenLærerutdannere og øvingslærere vurderer hverandres domener relativt sett lavere enn sine egneRektorene er enda mer kritisk enn øvingslærerneEr dette negativt?Naturlig at studentene anser praktiske aktiviteter som mer motiverende og relevante?Teori og praksis innebærer to ulike kunnskapsformer som begge må læres om de skal kunne mestres?Utfordringen blir ikke å sørge for at de to delene i lærerutdanningen skal ha de samme kvaliteter, men at de utfyller hverandre og at utdanningen som helhet oppleves som relevant?13Hvilket bilde sitter vi igjen med?

23. 14Figur 23 ”Lærerutdanningen har god kvalitet”

24. 15Figur 24 ”Lærerutdanningen fremstår som helhetlig og integrert”

25. Studentene vurderer kvaliteten på praksisopplæringen høyere enn kvaliteten på undervisningen som foregår ved institusjonen. Samtidig etterlyses mer praksis. Studentene skårer den pedagogiske kompetansen til de som underviser ved universitetet/høgskolen relativt lavt, og de etterlyser mer oppdatert kjennskap til praksisfeltet. Det er noe variasjon mellom studentgruppene fra de ulike lærerutdanningene i vurderingen av undervisningen og praksisopplæringen, men forskjellene er ikke så store.Lærerutdannerne er for de fleste indikatorers tilfelle den mest positive målgruppen når det er snakk om innhold i undervisningen på institusjonen, samtidig som de er minst positive i vurderingen av øvingslærerne og praksisopplæringen.Øvingslærere og rektorer er minst positive til kvaliteter knyttet til lærerutdannerne og til kvaliteten på opplæringen ved institusjonen.Det er små forskjeller mellom målgruppene når de vurderer sammenhengen mellom innhold i undervisning og praksisopplæring, og vurderingene ligger rundt 3,5 i snitt, noe som antyder at sammenhengen ikke er særlig god med tanke på formålet om en helhetlig profesjonsutdanning. Dette gjelder også påstander om samarbeid mellom høgskolene/universitetene og øvingsskolene.16Hvordan oppfattes kvaliteten i selve lærerutdanningen

26. 17Figur 4 ”Det blir stilt store nok krav til studentenes innsats på studiet”

27. Når lærerstudiet krever for lite, mister det verdighet; det skal mye til for ikke å komme igjennom med dagens evalueringssystem”, lærerutdanner”Dessverre er jeg av den oppfatning at det faglige personalet på min utdanningsinstitusjon har for få ambisjoner på studentenes vegne og setter for få krav. Dette er et tap for yrkesstoltheten og gjør at det er nærmest mulig å sove seg gjennom det fireårige allmennlærerstudiet”, student”I første klasse så hadde jeg en praksis, nei en øvingslærer som stilte litt større krav da, og «pusha» kanskje knappen veldig mye og man ble utrolig sliten. Men i tillegg så følte man at man ga sitt, og at man gjorde virkelig sitt beste. Men nå i andreklasse så har det ikke blitt stilt like mye krav, og det merker jeg jo. Og da «pusher» jeg ikke meg selv så mye, for det er jo skikkelig slitsomt... Praksisperioden er en veldig intens periode, det er da du liksom skal lære alt om det som skjer i praksis. Så jeg er enig, det å stille krav, det er veldig viktig for kvaliteten”., student18Sitater fra fokusgruppene

28. 19Figur 11 ”De vitenskapelig ansatte har oppdatert erfaring fra praksisfeltet”

29. ”Alt for mange høgskolelærere har aldri jobbet ute i skolen... dette burde bli obligatorisk... la de se hvordan hverdagen/virkeligheten er. Slik at de kan relatere noe av den teorien de kan, til den praktiske virkeligheten vi skal ut i,” sier en student.20

30. 21Figur 8 Oppfatninger om pedagogikkfaget, studenter og lærerutdannere

31. 22Figur 9 ”De vitenskapelig ansatte er gode rollemodeller for studentene”Figur 15 ”Øvingslærerne er gode rollemodeller for studentene”Rollemodeller

32. 23Figur 12 ”Alt i alt er jeg fornøyd med undervisningen ved studiet mitt”Figur 17 ”Alt i alt er jeg fornøyd med praksisopplæringen som tilbys ved studiet”Alt i alt fornøyd

33. 24Figur 19 ”Det er god sammenheng mellom innholdet i undervisningen og praksisopplæringen”

34. 25Figur 21 ”Rekkefølgen og progresjonen i undervisningen og praksisperiodene er godt tilpasset hverandre”

35. 26Figur 22 ”Universitetet/høgskolen og øvingsskolene har et godt faglig samarbeid”

36. 3. Oppfatninger av resultatkvaliteteneller: Blir det gode lærere av det?2724 resultatvariabler

37. Sammenslåingtil 6 indekser

38. Kontrollvariabler

39. Resultater28uenigverken/ellerenig

40. Profesjonsidentitet... bygger opp under læreres yrkesstolthet... formidler viktigheten av lærerutdanningen på en god måte... fremmer studentenes yrkesetiske holdningerJobbrelevans... forbereder studenten godt til sin første jobb som lærer... gir studentene nødvendig kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å bli en god lærer... gir studentene gode ferdigheter i praktisk utøvelse av læreryrket... skaper lærere som er trygge i lærerrollen29Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (1)

41. Utviklingskompetanse... fremmer studentenes evne til refleksjon over egen og andres praksis... vekker studentenes interesse for kontinuerlig faglig oppdatering... vekker studentenes interesse for forskning og utviklingsarbeid... gir studentene god endrings- og utviklingskompetanseVurderingskompetanse... utvikler studentenes evner til å kommunisere tydelige mål for elevenes opplæring... utvikler studentenes evner til å vurdere elevenes læringsutbytte30Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (2)

42. Sosial kompetanse... gir studentene god sosial kompetanse... utvikler studentenes samarbeidsevnerUndervisningskompetanse... gir studentene god kompetanse i tilpasset opplæring... gir studentene god kompetanse om barn og unges læring og utvikling... gir studentene god faglig kompetanse... gir studentene god didaktisk kompetanse... gir studentene god kompetanse i klasseledelse... gir studentene kompetanse i hvordan man arbeider med grunnleggende ferdigheter31Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (3)

43. 32Figur 26 Gjennomsnittskår på resultatindikatorer etter målgruppe i lærerutdanningen

44. Lærerutdannerne er den målgruppen som skårer resultatkvaliteten i lærerutdanningen høyest, mens rektorene skårer resultatkvaliteten relativt mye lavere enn noen av de andre målgruppene. Dette er et gjennomgående funn som er tydelig uansett hvilke resultatkvaliteter vi fokuserer på. Og selv om rektorer ved øvingsskoler er noe mer positive, er også de langt mindre positive i sine oppfatninger enn de andre målgruppene.Blant studentene slår region og type lærerutdanning ut, men utslagene varierer mellom hvilken resultatindikator det gjelder, og utslagene er små når vi kontrollerer for andre forhold.Studentenes vurdering av samlet kvalitet og relevans i den utdanningen de selv går gjennom, har stor betydning for deres vurdering av resultatkvalitetene generelt.Blant lærerutdannerne fant vi at type lærerutdanning og region ikke har særlig betydning for oppfatning av resultatkvalitet i lærerutdanningen. Det å være fornøyd med eget arbeid og det å ha erfaring med praksisopplæringen, har sterkest effekt i denne målgruppen.33

45. 34Tabell 20 Rektorenes fornøydhet med sist ansatte nyutdannede lærer

46. Blant øvingslærerne er de som er tilknyttet lektorutdanningen generelt mer positive, mens øvingslærerne tilknyttet allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen er generelt minst positive i sin vurdering av resultatkvalitet.Uavhengig av hvilken målgruppe man tilhører, fremstår de som er hjemmehørende i utdanningsregion Midt som mer positive til resultatkvaliteten enn noen av de andre utdanningsregionene.De resultatkvalitetene som målgruppene vurderer mest forskjellig, handler i stor grad om hvor godt lærerutdanningen evner å forberede studentene til å mestre jobb som lærer (jobbrelevans, undervisningskompetanse og vurderingskompetanse).35

47. 4. Prioriterte forbedringstiltakeller: Hva er det viktigst å gjøre noe med?36

48. Heve inntakskravene for lærerutdanningenStyrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.)Heve den faglige kompetansen til de vitenskapelig ansatteHeve den pedagogiske kompetansen til de vitenskapelig ansatteHeve den faglige kompetanse til øvingslærerneHeve den pedagogiske kompetansen til øvingslærerneHeve forsknings- og utviklingskompetansen til de vitenskapelig ansatteHeve statusen på læreryrketMer praksisSamkjøre lærerutdanningen bedre på tvers av institusjonerBedre arbeidsvilkårene for øvingslærereForlenge studietStyrke det faglige samarbeidet mellom lærerutdannerneRedusere frafallet underveis i studietØke de økonomiske ressursene til lærerutdanningenBedre mulighet for å veilede studenter som ikke er skikket til lærerrollen ut av studietStyrke relevansen av praksisopplæringen for yrkesutøvelsenStyrke relevansen av undervisningen for yrkesutøvelsenKlarere retningslinjer for kompetansemål i praksisperiodenÅ oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag37Tiltak for å heve kvaliteten i lærerutdanningen

49. 38Tabell 25 De viktigste tiltakene for å øke kvaliteten i lærerutdanningen etter målgruppe

50. 5. Konklusjoneller: Lærerutdanning i praksis?39

51. Svært mange spørsmål skårer midt på treet – verken bra eller dårligBetydelige forskjeller i vurdering mellom gruppene: posisjon eller interesse?Praksisopplæringen får høyere skår enn teoriundervisningenLavere interesse for mer forskningsorientering enn for mer praksisorientering?Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og øvingsskolene skårer heller ikke høytUventet høyt samsvar i målgruppenes vurdering av hva som vil være de viktigste tiltakene”Styrke samarbeidet mellom aktørene” kan være en ryggrad i mange av de andre tiltakene40Teori og praksis

�ݺ�ߣ

Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef

Recommended

More Related Content

What's hot (19)

Viewers also liked (9)

Similar to Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef (20)

More from Utdanningsdirektoratet (17)

Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef