Bedre læringsmiljø Langesund - Svein Nergaard - Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet
Download as PPTX, PDF0 likes802 views
More Related Content
Similar to Bedre læringsmiljø Langesund - Svein Nergaard - Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet (20)
More from Utdanningsdirektoratet (20)
Bedre læringsmiljø Langesund - Svein Nergaard - Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet
- 1. Langesund, 19. oktober 2010 Svein Nergaard Lillegården kompetansesenter
- 2. Prosjektleder: ◦ Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Prosjektmedarbeidere: ◦ Seniorrådgiver Arne Tveit, Midt-Norsk Kompetansesenter for Atferd ◦ Førsteamanuensis Sigrun Ertesvåg, Universitetet i Stavanger ◦ Seniorrådgiver Svein Nergaard, Lillegården Kompetansesenter ◦ Høgskolelektor Ann Gustavsen, Høgskolen i Hedmark ◦ Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg, Høgskolen i Hedmark Svein Nergaard
- 3. Forskning med utgangspunkt i læringsutbytte Hvordan forklare forskjeller? Kontekstuelle betingelser –sosialt miljø Sammenhengen undervisning - prestasjoner - læringsmiljø Svein Nergaard
- 5. • Med læringsmiljøet forstår vi miljømessige betingelser med stor innflytelse på elevenes læring og deres generelle situasjon på skolen ◦ Relasjoner mellom elev og lærer ◦ Vennskap og relasjoner til jevnaldrende ◦ Lærerens ledelse ◦ Normer og regler ◦ Elevsyn og forventninger til læring ◦ Samarbeid mellom hjem og skole ◦ Det fysiske miljøet i skolen Svein Nergaard Svein Nergaard
- 6. Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv læring og utvikling for den enkelte elev - En skolehverdag som fremmer helse og trivsel • Alle ansatte på skolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Svein Nergaard
- 7. Ulike elever vil erfare og oppleve læringsmiljøet forskjellig Det er elevenes subjektive opplevelser av læringsmiljøet som er avgjørende Kartlegging om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende Svein Nergaard
- 8. Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og situasjon og deres faglige læringsutbytte i skolen. Arbeid for å fremme trivsel og helse i skolen er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon. Det fremmer også faglig læring Et godt læringsmiljø gir elevene gode muligheter til å vise god motivasjon og arbeidsinnsats i skolen. Svein Nergaard Svein Nergaard
- 9. Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring ◦ 0.00 – 0,19 ingen effekt ◦ 0.20 – 0.39 liten effekt ◦ 0,40 – 0,59 middels effekt ◦ > 0,60 stor effekt Svein Nergaard/Thomas Nordahl Sv ein Ne rga ard /T ho ma s No rda hl
- 10. Område Effekt- størrelse Effekt- vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen effekt Aldersblanding 0,04 Ingen effekt Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt Svein Nergaard/Thomas Nordahl Th om as No rda hl
- 11. Område Effekt- størrelse Effekt- vurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv) 0,73 Stor effekt Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen 0,71 Stor effekt En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,72 Stor effekt Svein Nergaard/Thomas Nordahl Th om as No rda hl
- 12. Område Effekt- størrelse Effekt- vurdering Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring 0,53 Middels effekt Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang 0,51 Middels effekt Svein Nergaard/Thomas Nordahl Th om as No rda hl
- 14. Svein Nergaard Per er urolig og forstyrrer Uklar håndhevelse av regler Per tror han er tøff Dårlig relasjon Per og lærer Medelever ler Utydelig klasse- ledelse
- 15. Den enkelte lærers ansvar? §9-1 Leiing «.... Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. « Skolekultur Svein Nergaard
- 16. Forskningsbasert kunnskap betyr at den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller basert på forskning. Bruk av forskningsbasert kunnskap i pedagogisk praksis øker sannsynligheten for ønskede resultater. I dette materiellet for ”helhetlig arbeid med læringsmiljøet i skolen” betyr forskningsbasert kunnskap om læringsmiljø at: ◦ Kunnskapen har et teoretisk og empirisk grunnlag ◦ Kunnskapen bygger på kjente prinsipper for implementering ◦ Det er så langt som mulig dokumentert positive resultater gjennom kvalitativt gode evalueringer. Svein Nergaard Svein Nergaard
- 17. Erfaringsbasert kunnskap ◦ Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap ◦ Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap ◦ Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forsknings- og utviklingsarbeid, evalueringer og annen type praktisk orientert forskning. Svein Nergaard
- 18. Kunnskap om læringsmiljø ◦ Forståelse av læringsmiljøet relatert til elevenes arbeidsmiljølov ◦ Læringsmiljøet og læreplanverket ◦ Betydningen av et godt læringsmiljø ◦ Avgrensninger og betingelser i læringsmiljøet ◦ Inkludering og skolens læringsmiljø ◦ Ledelse og endringsarbeid Svein Nergaard Svein Nergaard
- 19. Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø: ◦ Klasseledelse ◦ Relasjonen mellom lærer og elev ◦ Relasjonen mellom elevene ◦ Regler og regelhåndhevelse ◦ Sosial kompetanse og læringsmiljø ◦ Mobbing ◦ Forventninger til elever ◦ Samarbeid hjem-skole ◦ Involvering av elever ◦ Fysisk miljø Svein Nergaard Svein Nergaard
- 20. Hvert område i arbeidet med læringsmiljøet er bygd opp på følgende måte: En kort tekst –kunnskapsgrunnlag Kjennetegn ved / gode eksempler Råd / anbefalte framgangsmåter Ressursbank ◦ Aktuell litteratur ◦ Artikler (pdf-filer) ◦ Lenker til nettressurser, powerpoint, video ◦ Spørreskjema ◦ Refleksjonsoppgaver Svein Nergaard Svein Nergaard
- 21. Tre viktige formål med bruken av regler: 1. Å bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for elevene. 2. Elevene og deres foresatte skal vite hva som forventes av elevene på skolen. Det skal være en regelkonsistens som gjør at de møtes med like forventninger i forhold til ønsket atferd. 3. Regler skal inngå som et viktig element i skolens arbeid med læring av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom lærer og elev og elevene imellom. Svein Nergaard
- 22. God regelhåndhevelse ◦ Tekst Manglende regelhåndhevelse bidrar til problematferd og uro ◦ Tekst Arbeid med regler ◦ Tekst Hensiktsmessige og uhensiktsmessige konsekvenser ◦ Tekst Svein Nergaard
- 23. Ta utgangspunkt i felles overordna regler for hele skolen og tilpass og konkretiser disse på klasse-/gruppenivå. Involver elevene og foreldrene i bruk og gjennomføring av reglene og konsekvensene. Bruk få regler (4-6 regler). Reglene bør være positivt formulert og vise til ønsket atferd. Reglene bør være spesifikke, korte og klare. Atferden som beskrives i reglene, bør være observerbar. Ønsket atferd, det å følge reglene, må belønnes og roses. Det må knyttes klare konsekvenser til regelbrudd. Mobbing, vold og trakassering må konfronteres umiddelbart. Svein Nergaard
- 24. Konsekvensen må stå i forhold til regelbruddet. Den må gjennomføres konsekvent. Konsekvensen må komme så fort som mulig etter regelbruddet. Konsekvensen må være mulig å gjennomføre. Konsekvensen må være kjent for eleven og framstilles som et valg eleven kan gjøre i forkant. Konsekvensene skal være ikke-straffende og rimelige. For å kunne frata elever privilegier og goder må det være en praksis med å tildele dem goder. Det er viktig at den voksne ikke gjennomfører konsekvensen i affekt. Det er viktig å unngå bruk av tvang. Svein Nergaard
- 25. ◦ Rolig samtale med eleven med fokus på ansvar og konsekvens. ◦ Tap av goder og privilegier, f.eks. ekstra tid på data, eller spilletid. ◦ Kontakt og samtaler med hjemmet. Samtaler hvor den voksne er sint og moraliserende eller har en bebreidende og fordømmende holdning. Tap av privilegier knyttet til grunnleggende behov som anerkjennelse og sosial tilhørighet. Vekstprivilegier som bidrar til positiv personlig, faglig og sosial utvikling bør sjelden inndras. Hvis kontakten med hjemmet i all hovedsak er av negativ karakter, har denne konsekvensen sterkt redusert effekt.
- 26. Artikler Bøker Hefter Annet, -div. lenkede ressurser Refleksjonsoppgave Ta utgangspunkt i at skolen din har vedtatt tre overordna regler: 1. Vis respekt 2. Vis omsorg 3.Vis ansvar. Drøft hvordan lærerne og elevene med dette som grunnlag utvikler og tilpasser disse overordna reglene til konkrete forslag til regler på klasse-/ gruppe-/ eller avdelingsnivå? Svein Nergaard