Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet
0 likes782 views
Foredrag for rektorene i Asker kommune januar 2013
More Related Content
What's hot (6)
Similar to Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet (20)
More from Asker kommune (20)
Ikt og klasseledelse kortversjon rektormøtet
- 1. IKT og klasseledelse Aktiv læring i stedet for passiv læring Torgunn Skaaland Magnus Johansson Asker kommune
- 3. Mål for økten > Kjenne til kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode læringsmiljøer > Kjenne til og kunne ta i bruk IKT i klasserommet > Vite om rådgivernes tilbud
- 4. TPACK (Mishra & Koehler, 2008) Krumsvik et al. (2011) skiller mellom teknologibruk som benevnes som - off-topic – den utenomfaglige IKT-bruken - on-topic som i skolesammenheng er den faglig relaterte IKT-bruken. "I dei tilfelle elevar snakka om utanomfagleg PC-bruk, uttrykte dei at både eigen og andre sin utanomfaglege PC-bruk forstyrra læringa" (Krumsvik et al., 2011, s.12) Det ser ut til å være stor forskjell mellom den bruk av digitale verktøy elevene har i skolen og den de bruker i ikke-skolske sammenhenger. (Krumsvik)
- 5. Film
- 6. Klasseledelse – hva sier forskningen? (Merzano,2003, Evertson mfl.,2006; Hattie, 2009) > Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats, > Utforme hensiktsmessige felles regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, > Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på laveste virksomme tiltaksnivå, > Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd og for regelbrudd, > Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner
- 7. Klasseledelse m. IKT Den digital kompetente lærer - klarer å forene teknologi med innholdskompetanse og pedagogisk handling. En digitalt kompetent lærer må inneha både faglig, pedagogisk og digital kompetanse.
- 8. Trond Ingebrigtsen - Direktør IKT Senteret
- 9. Fakta Rune Johan Krumsvik – Universitet i Bergen > Digital kompetanse har vorte den femte basiskompetanse i læreplanverket > God teknologitettleik i grunnskulen og i vidaregåande opplæring har alle elevar kvar sin berbar PC > Alle skular har trådlause nettverk i klasseromma > Alle skular har læringsplattformar > Lærarar har ofte fått eigne berbare PC-ar > Det er høg tettleik med videoprosjektørar på skulane > Digitale læremiddel har nærast fått same status som den papirbaserte læreboka > Alle elevar og lærarar har eigen mobiltelefon (ofte Smartphones) > Det er innført IKT-basert eksamen
- 10. Dialog – Forståelse > PC er en utfordring! > På skolen – hjemme med lekser – privat - senere i livet > Stadig avbrudd – negativ læringseffekt > Gi elevene metoder for å mestre utfordringen
- 11. Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode lærings- og utviklingsmiljøer > Samarbeid med elever og foresatte > Kollektive forventninger til positiv atferd – Beskriver hva barn gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper – Fokuserer på flere arenaer > Undervise og øve sosiale ferdigheter – Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer > Relasjonsorientert og forebyggende ledelse – Autoritet og tillit – Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant > Planlagte reaksjoner – Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger – Forutsigbar bruk av negative konsekvenser
- 12. Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å - etablere relasjoner til hver enkelt elev - lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008)
- 13. Lærerens digitale kompetanse Dataprogramkompetanse? - Må lærerne kunne alt? – Word, Excel, PP, OneNote, PhotoStory, Moviemaker, Blogger, Wiki, Prezi, Glogster, Twitter, Mindomo, …….. Digital didaktikk-kompetanse - Kjenne til en del av programmene og mulighetene - Lærerne blir kanskje aldri like «flinke» som elevene, men de må tørre å bruke IKT og må lage rammene.
- 14. Sparsomt Lærerpyramiden Konse- kvenser Påminnelser Tegn, signal Vær raus Klare grenser, klasseromstruktur Ros, oppmuntring, Positive lærer-elev relasjoner The Incredible Years Training Series
- 15. Lærerpyramiden - VIKAR Positive lærer - elev relasjoner Ros, oppmuntring, Klare grenser, klasseromstruktur Påminnelser Tegn, signal Konse- kvenser The Incredible Years Training Series
- 16. Sparsomt Lærerpyramiden Konse- kvenser Påminnelser Tegn, signal Vær raus Klare grenser, klasseromstruktur Ros, oppmuntring, The Incredible Years Training Series
- 17. Bruk av positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring > Hva gir vi oppmerksomhet til? > Hva kobler vi oss på? Positiv oppmerksomhet bidrar til: Å fremme elevers motivasjon - Den styrker relasjonen mellom elev og voksen - Den har en forsterkende effekt på ønsket atferd
- 18. Hva bryter ned tillit og autoritet > Moralisering: ”Du vet da at det ikke er lov å……” > Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?” > Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……” > Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……” > Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……” > ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint”
- 19. Kollektive forventninger og regler > Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for elevene > Når voksne er frilansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for elevene > Noen få tydelige regler > Mange spesifikke forventninger – Elevene fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirret – Det blir flere muligheter til å lykkes – Det er lettere å få medvirkning fra elevene
- 20. Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå Konsekvens Proaktive tiltak Reaktive tiltak
- 21. Dannelse - Folkeskikk > …IKT – dannelse? Har vi det? Må det læres?
- 22. Svar Ja
- 23. Den etiske refleksjonen Følte seg presset inn på facebook av lærere jente (16) Publisert: 04.sep. 2012 - Ulike forventinger til IKT-bruk - Ulike bruksmønster - Ulikt syn på regler for PC-bruk…. - Etiske utfordringer….
- 24. Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av undervisning > Faglig og mentalt forberedt til å undervise. > Nok arbeidsoppgaver > Tilpassede oppgaver > Alternative løsninger > Være på plass når timen begynner > Klargjøring og organisering av klasserommet > Positive forventninger til elevatferd
- 25. Klasseledelse med IKT > Vær aktivt tilstede > Hold korte enetaler! > Beveg deg rundt i klasserommet! HELE tiden. > Se hver enkelt elev! > Gi positiv feedback på god oppførsel > Vær tydelig > Dersom korrigering, gjør det privat med en gjørebeskjed > Pc’en skal være lukket når man ønsker det! > Vær sjefen (Egentlig ikke mye nytt!)
- 26. Endret didaktikk > Elevaktivitet > Varierte verktøy > Korte frister (Pomodore metodikken) > Samarbeid i klassen > Samarbeid på nett > Synlig arbeid, prosess og resultat > Flere elever – en PC > Uten PC
- 27. Gode beskjeder Det «verktøyet» du bruker mest!! - Samle oppmerksomhet - Gi instrukser - Informasjon - Når noen må hjelpes tilbake på sporet… Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.
- 28. Gi gode beskjeder - plenum > Sikre oppmerksomheten > Formuler deg kort og enkelt > Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist» > En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden > Sjekke forståelse hos elevene > Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3 - 4 gjør feil (Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…) > Visualisere - Bruk tavla/smartboard!!
- 30. Rutiner > Faste, gjenkjennelige handlingsmønstre som gjentas og som må innarbeides i elevgruppen, slik at aktiviteter ikke tar unødvendig tid eller blir forstyrret av uro. > Rutiner til overganger og aktivitetsskifter > Rutiner som er skriftliggjort er lettere å følge for de voksne
- 32. Ofte hørt: > Elever/lærere Elevene ber om mye: ønsker å stenge > Kan vi få fri i nettet morgen? > Kan vi ha utetime? > Kan vi utsette prøven? > Kan du lage en superlett prøve? > Kan vi slippe prøve? > Kan vi slippe å vise til kilder? > Kan vi slippe å vise utregning?
- 33. Stenge nettet? > Elever trenger ikke PC for å være på FB > Nesten alle har en smart-telefon med fri nettilgang > Skal elevene levere inn telefonene før hver time?
- 35. Coaching > Benevning (Sportskommentator på radio)
- 36. Konsekvenser > «Atferdsproblemer» vil inntreffe selv om vi er i forkant > Lærere reagerer oftere straffende og med negative konsekvenser enn med positive teknikker > Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer bør alltid prøves først
- 37. Noen gode råd > Tilpass konsekvensene etter elevens alder > Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar > Konsekvenser bør komme raskt > Gi eleven valg på forhånd > Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende > Det er viktigere å være konsekvent enn streng > Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata” > Involver eleven så ofte som mulig
- 38. Huskeliste for negative konsekvenser > De mulige negative konsekvensene må være kjent på forhånd både for foreldre og elever > Den negative konsekvensen bør så langt det er mulig ha en logisk sammenheng med regelbruddet. > Den skal først gis når man har brukt re-dirigering og advarsel. > Den negative konsekvensen bør være mild > Når en konsekvens er gitt, må den gjennomføres. Hvis ikke reduseres sjansene for at advarsler er effektive senere. > Negative konsekvenser er en uheldig reaksjonsform når mange elever tar dårlige valg samtidig. > Brukes når voksne har kontroll på egne følelser
- 39. Virksomme tiltak har: > Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system > Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og håndtering av disse > Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering > Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd > Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre skolens læringsmiljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre)
- 40. To sentrale prinsipper > Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. > Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg. Aftenposten 18.12.12
- 41. Kilder > Senter for ikt i utdanningen > Masteroppgave Frode Bueland, iPad som lærerverktøy, 2012 > Foredrag i Lier kommune av Rune Johan Krumsvik prof. UiB > Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Universitetsforlaget > Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget > Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6 > Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring > Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal > Mishra, P. & Koehler, M.J., (2008). Introducing tpck. AACTE Committee on Innovation and Technology (Red.), The handbook of technological pedagogical content knowledge (tpck) for educators (pp. 3-29). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates. > Krumsvik, R., Ludvigsen, K & Urke, H. B., (2011) Klasseleiing og IKT i vidaregande opplæring: Ei evaluering av LAN-school og klasseleiing i teknologitette klasserom. DLC-rapport 1/2011. Forskningsgruppa Digitale Læringsfellesskap. Hentet fra http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf > Utdanningsdirektoratet