More Related Content
Similar to Rikssamling (9)
Rikssamling
- 1. Rikssamling
- 2. Slaget i Hafrsfjord En gang p奪 slutten av 800-tallet. Haraldskv脱i: H淡rte du i Hafrsfjord/ hvor hardt de sloss der,/ stor脱ttet konge,/ og Kjotve den rike./ Knarrer kom 淡stfra,/ lystne p奪 kappleik,/ med gapende kjefter/ og krot p奪 stavnen Den stor脱ttede kongen: harald H奪rfagre. Austkylene; menn 淡stfra. Leedet av Kjotve og en viss Haklang. R淡mte hjem etter slaget. Over til J脱ren; lystne p奪 mj淡ddrikk. Hafrsfjord makrkerer slutten p奪 den f淡rste fasen av rikssamlingen. Harald vant den endelige seieren over sm奪kongene Grunnla ideen om Norge som eget kongerrike 1872: Jubileum for det norske rikes tusen奪rige best奪en Men var det s奪 enkelt?
- 3. Problemene Kildematerialet stammer for det meste fra en langt senere tid Kongesagaene, 1200-tallet; preget av bestemte synspunkter Hovedsynspunkt: rikskonged淡mmet ble grunnlagt tidlig, omdfattet hele landet, og at det var knyttet til Harald H奪rfagre og etterkommerne hans. Spesielt hos Snorre Skaldekvadene; ikke frie for tendens. Men uavhengig av helhetsoppfatningen Kongesagaene bruker skaldekvad som kildebelegg for selve hendelsene Ikke ideelt kildemateriale: stereotype og ytterst kunstferdige skildringer av kamper og milit脱re bedrifter. De viser indirekte til det som hendte, antydninger. Mye av det som st奪r i sagaene, bygger ikke p奪 skaldekvad. En eldre muntlig tradisjon? Noen utenlandske beretninger; tilfeldig opplysninger om norske og nordiske forhold i vikingtiden,.
- 4. Harald H奪rfagres erobringer Faren var en sm奪konge p奪 ringerike- Hadeland, Halvdan svarte. Druknet i Randsfjorden ved R淡ykenvik. Gravlagt p奪 g奪rden Stein i Hole p奪 Ringerike. Mora skal ha v脱rt Ragnhild. Datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Harald, f淡dt ca. 860, vokste opp hos morfaren. Sogn var utgangspunkt for de f淡rste erobringene hans, ikkeVestfold (Snorre) (Danske konger gjorde krav p奪 Oslofjord-omr奪det; betydning dersom Vestfold kunne fremstilles som den norske konge脱ttens gamle slektsland) Erobringstog: begynner p奪 stlandet og i Tr淡ndelag. Ender i slaget ved Hafrsfjord.
- 5. Sentrale omr奪der i Haralds erobringer
- 6. Harald H奪rfagres erobringer I Hafrsfjord nedkjemper han de siste sm奪kongene langs norskekysten. Noe kan tyde p奪 at han allerede hadde kontroll p奪 S淡r-Vestlandet og situasjonen var den at Harald ble angrepet av andre. Haklang, han med den lange haken. Dette sjeldne tilnavnet forekommer p奪 dansk runestein. Haraldskv脱i; diktet om slaget. Harald bor p奪 Utstein (Nord for Stavanger). Forteller oss at Harald i f淡rste rekke var vestlandskonge. G奪rden Avaldsnes ved Karmsundet peker seg ut som et stort h淡vdingsete, uvanlig rikt arkeologisk materiale Hans omr奪de strakk seg fra Sognefjorden og ned til Lindesnes. Hadde ogs奪 herred淡mme lenger nord; l淡sere organisert og bygd p奪 mektige menn, jarler. Samarbeid med flere jarler; Ragnvald M淡rejarl, h奪l淡ygjarlen H奪kon Grjotgardsson Mellom Lindesnes og B奪huslen: sm奪konger, av og til underlagt den danske kongen
- 8. Hva betydde rikssamlingen? Harald etablerte et noks奪 hardt og undertrykkende regime der han fikk direkte makt Herred淡mmet skyldtes milit脱r erobring og m奪tte opprettholdes ved milit脱rmakt Han hadde en stor hird som trengte underhold, veistler (ytelser). Kongen og hirden reiste rundt i riket og 奪t opp skattene, i naturalier. Penger var ikke i vanlig oml淡p Underholdet skjedde i tilknytning til kongsg奪rdene i de forskjellige omr奪dene; dette var storg奪rder som kongen hadde tatt fra falne eller fordrevne motstandere.Ved 奪 reise rundt p奪 denne m奪ten, oppretthold kongen kontrollen over sine omr奪der Kildene forteller ikke om funksjonen konged淡mmet hadde i forhold til befolkningen han la under seg. Initiativet til samlingen m奪 ha kommet fra kongen selv. Fordeler for de som ble erobret; mer stabile politiske forhold. Harald hindret andre i 奪 erobre omr奪dene, og hindret slik potensielle konflikter. Naturlig 奪 tro at han lot folk f奪 stelle slik de alltid hadde gjort, men ikke egen makt trues. Lokale h淡vdinger var hans
- 9. Drivkrefter I mellomkrigstiden: 淡konomiske og sosiale Fram mot vikingtiden var det en jevn 淡konomisk vekst; gunstigere klima i kombinasjon med en 淡kende jernproduksjon. Den enkelte kunne frigj淡re seg fra 脱ttesammenhengen. Nye g奪rder ble ryddet. Oppl淡sning av 脱ttesamfunnet, 淡kende mobilitet. En ny territoriell organisasjon som omfattet st淡rre enheter enn de gamle bygdene og stammeomr奪dene. Den 淡konomiske og sosiale utviklingen f淡r vikingtiden en tendens til rikssamling f淡r; ogs奪 i folkevandringstiden Den 淡kende handel; en kongemakt som kunne trygge ferdselen. H奪kon Grjotgarsson erobringer fylte dette behovet nord forTr淡ndelag; Harald oppfylte det s淡r. En part vinner og en part taper i konflikter. Utfallet trenger ikke 奪 v脱re resultat av dype sosiale krefter, spesielt i vikingtiden siden grupperingene var smp, og hadde sine egne m奪l og interesser; svarte ikke n淡dvendigvis til samfunnsmessige behov. Samlingen av Norge skjedde gjennom en langsom utvikling. Bestemte samfunnsmessieg forutsetninger; ogs奪 tilfeldigheter ved at utviklingen kunne ha tatt andre retnigner.