TATA SURYA KLS 6SDN 1 JUGLANGANDokumen ini membahas tentang tata surya, termasuk komponen utama seperti matahari dan planet-planet yang mengelilinginya. Matahari sebagai pusat tata surya memiliki suhu dan gaya tarik gravitasi yang sangat besar, sementara planet-planet dikelompokkan menjadi dua kategori berdasarkan posisinya relatif terhadap bumi. Selain itu, dokumen ini menjelaskan tentang gerakan planet, fase bulan, serta fenomena gerhana bulan dan gerhana matahari.
Pressclips Celia Mara Bastardistasilvia juracélia mara in the press: selected pressclips regarding the album bastardista (globalista, vienna) www.celiamara.net
mengapa harus bersukacita?saviramonicThe document repetitively mentions the name 'savira monic' multiple times without providing any additional context or information. It lacks substantive content and does not convey any particular message or theme. Overall, it appears to be a repetitive text without useful details.
Number trainHamidah IdrisDokumen ini menyajikan angka dalam dua bahasa, yaitu Bahasa Inggris dan Bahasa Indonesia, dari satu hingga dua puluh. Setiap angka diwakili oleh nama numeriknya dalam kedua bahasa secara berurutan. Ini memberikan panduan dasar untuk belajar angka dalam dua bahasa tersebut.
Urin ibd 2012 revDeni JumartinDokumen ini membahas tentang teori dan analisis urin, termasuk komposisi dan metode pengumpulan sampel untuk urinalisis. Terdapat berbagai jenis sampel urin yang digunakan untuk pemeriksaan, seperti urin pagi dan urin 24 jam, serta berbagai tes untuk mendeteksi zat-zat dalam urin. Selain itu, juga dijelaskan prosedur percobaan dan penetapan kadar zat dalam urin menggunakan metode tertentu.
Spooky hdr effectAgung YuwonoTutoria menjelaskan cara membuat efek foto HDR yang lebih dramatis dan menyeramkan dengan Photoshop. Langkahnya meliputi membuka foto, membuat duplikat layer, menyesuaikan shadow dan highlight, menggunakan mixer channel untuk monochrome, menerapkan filter tinggi, mengatur blending mode dan opacity, menyesuaikan saturation dan balance warna, kemudian menyimpan hasilnya.
Parrocchia Sacro Cuoreirene_giordanoLa parrocchia del Sacro Cuore è stata fondata nel 1953 grazie alla donazione del barone Lanzirotti e all'opera dei salesiani, guidati da don Vincenzo Scuderi. Dopo aver servito la comunità per oltre 40 anni, i salesiani sono stati sostituiti da sacerdoti diocesani, ma l'oratorio continua a vivere la spiritualità salesiana offrendo varie attività ai giovani. La chiesa presenta diverse opere artistiche e decorazioni che riflettono la sua storia e il suo patrimonio culturale.
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidNina SlettelandStrategiske tilnærminger til helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Praktisk, historisk og aktuelle metodiske tilnærminger til helsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnNina SlettelandUndervisning for bacheleorstudenter ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Tema er helsefremmende lokalsamfunn
Læring på nett, er det mulig å gjøre sosialt?Ole Kristian LosvikE-læring er stort sett ganske kjedelig. Ofte sitter man alene, og ingen gir vink om at det finnes andre kursdeltakere å kommunisere med. Trenger det å være slik? Lysark fra forelesning på Helsekompetanse 2017.
Helsesektoren i sosiale medier. Vårmøte til barnelegeforeningen 2012Maria GjerpePå hvilken måte kan helsesektoren ha nytte av sosiale medier?
Hvordan foregår samtalene og hvordan forholder vi oss til den type kommunikasjon som foregår i de nye mediekanalene?
Hvilken juss gjelder?
DZøٱ Maria GjerpeForedrag på internmøte for
webredaktører, kommunikasjonsrådgivere, kommunikasjonsdirektører, Helsedirektoratet
Tema: Helse 2.0 og internettpasienten
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina SlettelandHelsefremmende satsningsområder er blant annet å reorientere helsetjenesten til større fokus mot helsefremming og forebygging. Motiverende samtale er en metodisk tilnærming til helsefremmende veiledningssamtaler med pasienter og andre som har behov for endring i sine livsvaner. Her presenteres Motiverende samtale i lys av Folkehelsesatsningen.
Helsetjenester, sosiale medier og teknologiMaria GjerpeDe er eksperter. De vil samarbeide. De er utålmodige. De er pasienter. De kan være med på å utvikle gode, helhetlige helsetjenester. Hvordan skal vi få tilgang til deres kunnskap? Vi snakker mye om det nye buzz-begrepet Helse 2.0 der pasientkunder, partnerskap og teknologi er grunnsteiner. http://www.dataforeningen.no/program.281980.no.html
Kunnskapsgrunnlaget for implementeringØystein EiringÅ implementere er å endre praksis. Hva er effektive tiltak for å endre praksis, og hva er ikke effektivt?
Hvordan få flere til å lese masteroppgaven din?Audun FarbrotPresentasjon fra forelesning 26. mars 2015 om forskningskommunikasjon for master-studenter i historie ved Universitetet i Oslo. Tittel på forelesning: Hvordan få flere til å lese masteroppgaven din? La vekt på å gi praktiske råd og eksempler på hvordan fagkunnskap kan gjøres tilgjengelig, relevant og interessant for flere enn de relativt få som leser masteroppgaver,
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringNina SlettelandDeler av 3 dagers undervisning av motiverende samtale for studenter i sykepleie
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidNina SlettelandStrategiske tilnærminger til helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Praktisk, historisk og aktuelle metodiske tilnærminger til helsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnNina SlettelandUndervisning for bacheleorstudenter ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Tema er helsefremmende lokalsamfunn
Læring på nett, er det mulig å gjøre sosialt?Ole Kristian LosvikE-læring er stort sett ganske kjedelig. Ofte sitter man alene, og ingen gir vink om at det finnes andre kursdeltakere å kommunisere med. Trenger det å være slik? Lysark fra forelesning på Helsekompetanse 2017.
Helsesektoren i sosiale medier. Vårmøte til barnelegeforeningen 2012Maria GjerpePå hvilken måte kan helsesektoren ha nytte av sosiale medier?
Hvordan foregår samtalene og hvordan forholder vi oss til den type kommunikasjon som foregår i de nye mediekanalene?
Hvilken juss gjelder?
DZøٱ Maria GjerpeForedrag på internmøte for
webredaktører, kommunikasjonsrådgivere, kommunikasjonsdirektører, Helsedirektoratet
Tema: Helse 2.0 og internettpasienten
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina SlettelandHelsefremmende satsningsområder er blant annet å reorientere helsetjenesten til større fokus mot helsefremming og forebygging. Motiverende samtale er en metodisk tilnærming til helsefremmende veiledningssamtaler med pasienter og andre som har behov for endring i sine livsvaner. Her presenteres Motiverende samtale i lys av Folkehelsesatsningen.
Helsetjenester, sosiale medier og teknologiMaria GjerpeDe er eksperter. De vil samarbeide. De er utålmodige. De er pasienter. De kan være med på å utvikle gode, helhetlige helsetjenester. Hvordan skal vi få tilgang til deres kunnskap? Vi snakker mye om det nye buzz-begrepet Helse 2.0 der pasientkunder, partnerskap og teknologi er grunnsteiner. http://www.dataforeningen.no/program.281980.no.html
Kunnskapsgrunnlaget for implementeringØystein EiringÅ implementere er å endre praksis. Hva er effektive tiltak for å endre praksis, og hva er ikke effektivt?
Hvordan få flere til å lese masteroppgaven din?Audun FarbrotPresentasjon fra forelesning 26. mars 2015 om forskningskommunikasjon for master-studenter i historie ved Universitetet i Oslo. Tittel på forelesning: Hvordan få flere til å lese masteroppgaven din? La vekt på å gi praktiske råd og eksempler på hvordan fagkunnskap kan gjøres tilgjengelig, relevant og interessant for flere enn de relativt få som leser masteroppgaver,
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringNina SlettelandDeler av 3 dagers undervisning av motiverende samtale for studenter i sykepleie
2. «Skal man hjelpe
en annen, må man
først finne ut hvor
han er, og møte
ham der. Dette er
det første bud i all
sann hjelpekunst»
Søren Kierkegaard
3. Helsefremmende arbeid
O Den prosess som gjør mennesket i stand
til å bedre ivareta sin egen helse
O Salutogenetisk forankring – fokuserer på
det som styrker og fremmer helsen
O Bygger på et humanistisk menneskesyn –
mennesker betraktes som likeverdige og
har de samme rettighetene uavhengig av
sosial tilhørighet, kjønn, etnisitet, religion
eller legning
4. Helsefremmende forts.
O I et salutogenetisk perspektiv gir vi
menneskene mulighet til selv å velge hva
som gir god helse for dem
O Fuggeli og Ingstad fremholder personlige
egenskaper som fremmer helsen å være;
selvstyrke, lyst sinn, tåleevne og måtehold
i forventninger
O Resiliente mennesker – har kraft nok i seg
selv til å takle livets utfordringer
5. Empowerment – hva og
hvordan?
O Empowerment er et mål, en metode som
passer så vel for den profesjonelle som
den ikke-profesjonelle og er en
pedagogisk, sosial og helsefremmende
strategi. Empowerment handler om makt
og maktesløshet, der maktesløsheten ikke
bare er et individuelt problem, men i høy
grad sosialt, økonomisk og kulturelt
betinget
6. Empowerment forts.
O Empowerment er å styrke den makt den
enkelte eller gruppen måtte være i
besittelse av for å endre og påvirke
uhensiktsmessige forhold. Målet er at
personene mer effektivt kan styre sine liv
mot egne mål og behov. Det er en dirkete
forbindelse mellom empowerment og
frigjøring (NOU 1998: 18; Hauge, 1999)
7. Empowerment forts.
O Treleddet begrep: styrke-kraft-makt
O Empowerment er en prosess på flere
nivåer, individuelt, gruppe og
samfunnsnivå
O Keith Tones & Jackie Green; «å ha helse,
er å være empowered» Det å ha kraft og
makt til å påvirke egen helse i eget liv,
respektert for sin autonomi har direkte
innvirkning på menneskers opplevde
helse
8. FNs barnekonvensjon
O Vedtatt i FN i 1989
O Barnekonvensjonen, 2003
O Styrke barns
medbestemmelsesrett
O Sikre barns sivile, politiske,
økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
10. Ung-medvirkning-mestring
O Hvordan oppfattes medvirkningskonseptet
og i hvilken grad får de unge medvirke?
O Fra passiv deltaker i eget liv til reell
medvirkning og ansvarliggjøring?
O Har vi sørget for medvirkning i
mangfoldet?
O Er det våre behov for å tilby en tjeneste
eller de unges behov som kommer først?
11. Helsefremmende allmenndannelse –
«Health Literacy»
O Fra «one size fits all» til
differensierte
helsetjenester
O Imøtekomme pasienter og
pårørende på en måte
som er tilpasset deres
kunnskap, forutsetninger
og behov
12. Over halvparten av helsesøstrene i en undersøkelse
hadde erfart at brukerne lot seg lett påvirke av
helseinformasjon i media, samtidig som fåtallet av
brukerne hadde forutsetninger for å kunne sile bort
upålitelig informasjon, noe som kan medføre en feilaktig
oppfattelse av hva som kan være helsefremmende.
Dessuten hadde under halvparten av helsesøstrene erfart
at brukerne fremmer ønsker om hvordan videre
oppfølging av helsetilstanden kan foregå. Alt dette har
konsekvenser i forhold til muligheter hos den enkelte for å
kunne ta ansvar for egen helse og vektlagte
empowermentstrategier i dagens helsevesen.
13. Når ungdom ikke følger anbefalte
helseråd, kan begrenset health
literacy være en av årsakene. Det
blir derfor viktig at helsesøstre og
annet helsepersonell tilpasser
helseinformasjon til den enkeltes
kartlagte health literacy, og sjekker
ut hva brukerne har forstått, og
hvordan den enkelte kan omsette
helseinformasjonen til
helsefremmende handlinger
14. Hvordan når vi våre målgrupper?
O Hvilke kanaler er mest hensiktsmessige?
O På hvilke plattformer foregår
kommunikasjonen?
O Hva vet vi om våre unge pasienter, deres
utfordringer, barrierer og opplevd gevinst
av å følge våre intervensjoner?
O Hva vet vi om hva som gir dem mening og
som speiler deres verdier?
16. Påvirke i et mangfold
O Ungdom er ikke en ensartet gruppe
O Ulike forutsetninger, behov og muligheter
O Anerkjenne forskjeller og arbeide for
likeverdige helsetjenester
O Tilpasse tjenester, kommunikasjon og
helsefremmende tiltak til dem det faktisk
gjelder
