Med wiki og blogg i lærerutdanningen:
- Kollektive skriveprosesser og refleksjoner
- Tilrettelegging og vurdering av arbeidet
Erfaringer fra studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold.
Om hvordan ganske enkle grep kan øke elevenes engasjement i egen læring, og om hvordan IKT kan støtte slike prosesser. Samarbeid, fokus på oppstart og prosess samt egenvurdering er viktig e stikkord.
Her er presentasjonen som er spilt inn som en rekke små videofilmer (læring i skyen) i forbindelse med leksjon om "Web 2.0 i undervisning og læring" i MOOC-en IKT i læring ved HiST. Videoene finner du i PresentIT-leksjonen http://presentit.hist.no/itfag/lectures/view/25.
Du kan bruke akkurat denne ºÝºÝߣShare-presentasjonen til Ã¥ oppsummere innholdet i filmene, og om du "parrer" med manuset (som ogsÃ¥ er lagt ut i PresentIT, her: http://presentit.hist.no/itfag/scos/view/718) kan du ganske raskt finne tilbake til ønsket innhold.
Av Svend Andreas Horgen, desember 2014
Presentasjon på Kongsbergkonferansen 2009 10.feb. Tittel: Bruk av nye digitale verktøy i skolen. Et spørsmål om faglig merverdi eller digital delingskultur
Om hvordan ganske enkle grep kan øke elevenes engasjement i egen læring, og om hvordan IKT kan støtte slike prosesser. Samarbeid, fokus på oppstart og prosess samt egenvurdering er viktig e stikkord.
Her er presentasjonen som er spilt inn som en rekke små videofilmer (læring i skyen) i forbindelse med leksjon om "Web 2.0 i undervisning og læring" i MOOC-en IKT i læring ved HiST. Videoene finner du i PresentIT-leksjonen http://presentit.hist.no/itfag/lectures/view/25.
Du kan bruke akkurat denne ºÝºÝߣShare-presentasjonen til Ã¥ oppsummere innholdet i filmene, og om du "parrer" med manuset (som ogsÃ¥ er lagt ut i PresentIT, her: http://presentit.hist.no/itfag/scos/view/718) kan du ganske raskt finne tilbake til ønsket innhold.
Av Svend Andreas Horgen, desember 2014
Presentasjon på Kongsbergkonferansen 2009 10.feb. Tittel: Bruk av nye digitale verktøy i skolen. Et spørsmål om faglig merverdi eller digital delingskultur
2. HVA ER WEB 2.0
Wikipedia definerer Web 2.0 som «en populærbetegnelse
på den nye situasjonen på verdensveven med
deltagerdrevne, interaktive nettjenester.»
Et godt eksempel på WEB 2.0 er Wikipedia selv, der
informasjonen som deles er laget av bidragsytere og
brukerne selv. Sitatet over er altså laget av en bidragsyter.
Tenk hvordan det kunne blitt om elevene bidro til sitt eget
oppslagsverk?
https://no.wikipedia.o
rg/wiki/Web_2.0
(hentet ut
24.05.2023 kl 10:30
Web 2.0 2
3. EKSEMPLER PÃ… BRUK I UNDERVISNING
Samskriving
Interaktiv tidslinje
• Digital tidslinje
• Elevene samarbeider om å lage den sammen
• Passer godt i samfunnsfag/historie
• Rød tråd gjennom 3 år
• Synliggjør hva elevene har lært og gått gjennom.
• Lærer lager konto på feks
https://www.chronoflotimeline.com/?utm_source=preceden
Wiki
• Elevenes definisjoner av begreper brukes til felles
oppslagsverk
• Synligjør hva elevene har jobbet med
• Lagres på en oversiktlig måte
• Rød tråd i undervisning
• Elevbidrag kan være alt fra tekst, bilder, film, tegninger
• Kan bygge på elevenes styrker – alle kan bidra
• Er åpent ute på nett, så viktig å kvalitetssikre det som blir
lagt ut.
• Lærer lager konto på for eksempel www.fandom.com
Web 2.0 3
• Google docs
• Samskrive dokumenter på Word eller PowerPoint via
Sharepoint
• Elevene skriver stikkord og notater i samme dokument.
• Læringspartner, samarbeide om å skrive notater til
forelesning
4. ELEV-WIKI
Undervisningsopplegg
Viktig med regler og god kildebruk for innhold som legges ut
Personvern – ikke lurt å legge ut med elevenes fulle navn
Lisens og Creative Commons
Viktig å huske på med opplegget
Jeg vil videre i denne presentasjonen bygge på et
undervisningsopplegg som tar for seg det 3. eksempelet på forrige
slide, nemlig Wiki.
Kjernen i dette er at elevene sammen lager sitt eget
oppslagsverk.
WEB 2.0 4
5. SKISSE AV OPPLEGGET
• Til høyre er 10 minutter med kjapp redigering på
fandom.com med å bygge egen wiki til en tenkt
samfunnsfagklasse.
• Her kan man strukturere som man vil, det viktigste er
at man bygger ut med elevinnhold.
• Dynamisk og åpen vurdering.
• Elevene kan bli vurdert gjennom hele året på
hva de legger ut på siden.
• Deling av informasjon
• En motivasjon i seg selv kan også være at
siden kan distribueres til andre klasser på
samme trinn, og de kan bruke den til å lese
seg opp om felles emner.
• Refleksjon og evaluering
• Medelevvurdering
WEB 2.0 5
6. MAKVISE OG WEB 2.0
Motivasjon
• Elevenes egen «wikipedia»
• Kan deles til medelever og foresatte
• Dynamisk og kontinuerlig vurdering på det som blir lagt ut
Aktivisering og variasjon
• Alt som gjøres i timene kan i hovedsak brukes inn mot wikien
• Elevene kan skrive tekst, ta bilder, tegne eller generere annet
innhold som kan legges ut på wikien. Her setter bare fantasien
grenser
• Artikkel om industrielle revolusjon? Send elever ut for å ta bilder
av fabrikker langs Akerselva.
Individualisering
• Ta elevene på det de er gode i.
• «Svak» elev kan plutselig ha en veldig god og konkret
definisjon på et begrep - putt det inn i wikien!
• Mulighet for mestring for alle elever – de får navnet sitt på et
produkt
Samarbeid
• Alle elever skal bidra
• Elevene kan sitte i grupper å renskrive en
definisjon som de er enige om
• Klassen kan være med på å bestemme
hvilken definisjon som er best gjennom
avstemming.
WEB 2.0 6
Evaluering
• Dynamisk og kontinuerlig vurdering
• Viktigere at elevene jobber godt med
oppgaver i timen – det kan være det
brukes på wikien.
• Elevene vet at de kan bli vurdert hele
tiden, men at man ønsker å finne det
«beste» hos de.
• Elevene lager artikler sammen. Da
må de evaluere hva noen andre har
gjort før, og bygge resten av
artikkelen på det.
7. LÆRINGSTEORI OG WEB 2.0
Kognitivisme
• Opplegget med wiki føyer seg rett inn
i pillarene til konnektivisme
• Elevene lager sitt eget nettverk
• Nettverket er wikien, og elevene er
noder
• Differensiering: Elevers måte å
formulere på vil være mer tilpasset
elevenes nivå.
WEB 2.0 7
Konnektivisme
• Akkomodasjon – hva er en god
definisjon på et begrep?
• Evaluering
• Læreren som veileder, elevene
som produsent
Konstruktivisme
• Organisering og strukturering av
informasjon
• Samarbeid
• Informasjonsstrukturer
Editor's Notes
#4: Samskriving:
Samskriving ligger i ordet. Med den digitale fremmarsjen har vi fått flere muligheter til å samskrive, og et fint program å bruke til det er Google Docs eller word via Onedrive. Formålet er at elevene skal drive med gruppearbeid eller skrive stikkord sammen. Kanskje de under en forelesning kan skrive i et felles dokument med læringspartner, eller at de kan lage en felles presentasjon som alle kan jobbe med i sanntid på hver sin PC.
I Google Docs får hver person en farge med sine initialer, og man kan lett se hva hver enkelt elev har skrevet, eller hva de skriver i sanntid.
Ìý
Interaktiv tidslinje
Du som lærer kan få elevene til å lage en digital tidslinje. Bruker vi samfunnsfag som eksempel igjen, så kan man bruke ulike programmer og nettsider til å lage en tidslinje over de emnene som elevene har gjennomgått. Da vil man stå igjen med en ganske imponerende tidslinje etter 3 år (gitt at man jobber på ungdomsskole) som viser tidsperioder og informasjon om de ulike periodene. Denne tidslinjen kan man bruke igjen i andre klasser, eller du kan la hver samfunnsfagsklasse du har lage sin egen tidslinje. Et eksempel på en et slikt program der du kan lage tidslinje er Chronoflo (https://www.chronoflotimeline.com/?utm_source=preceden). Her kan du prøve å lage din første tidslinje.
Ìý
Wiki:Elever har ofte en egen måte å formulere ting på. En del av informasjonen som man finner på nett er ofte komplisert og i den grad lite tilgjengelig for elevene. Hva om man kunne hjulpet elevene med å lage en wiki? Dette er i praksis ganske enkelt, og det finnes mange sider der man kan lage en wiki helt gratis. En slik side er fandom.com, som har mange forskjellige wikier, ofte om spill og populærkultur. Her kunne et bruksområde vært å lage en Wiki om samfunnsfag, og så fylle den med elevinnhold. Gi elevene en oppgave der de skal komme opp med definisjoner, si for eksempel på "revolusjon" eller hva "opplysningstid" er. Legg frem elevsvarene for klassen, og la de stemme på den beste (som du også kvalitetssikrer) og legg den definisjonen i klassens samfunnsfag-wiki. En wiki kan være om hva som helst og i hvilket fag du ønsker, og det eneste du må gjøre er å starte en konto på for eksempel www.fandom.com.
#5: Kjernen i dette er at elevene eller lærere genererer innholdet. Det er derfor viktig at du som lærer legger til rette for at elevene kan bidra, og tenker litt rundt på hvilken måte det er lettest å få informasjon som kan legges inn i wiki'en. Forslag på regler til innsending:
Innholdet skal være skrevet av deg. Ikke bruk KI eller andre lignende verktøy til å lage informasjonen
Bildet skal være tatt av deg, eller noen du kjenner, som gir deg tilgang til å dele bildet.
Innholdet skal ikke inkludere informasjon om noen andre elever eller personlig informasjon
Ìý
Skal elevene lage en Wiki så er det viktig at det ligger under Creative Commons lisensiering. Kort fortalt: alt som publiseres der må ikke være kopiert fra et annet sted, det være tekst eller bilder. Meningen her er at innholdet skal være elevgenerert, og et av kriteriene for deltakelse må være at man har skrevet det med egne ord, eller tatt bildet selv.
#6: Dynamisk og åpen vurdering.
Gi beskjed til elevene at de kan sende inn deres versjoner av begreper som du som lærer gjennomgår i timene. Dette kan motivere elevene til å bidra og til å jobbe godt i timene, siden de også vet at dette påvirker vurderingen deres.
Refleksjon og evaluering
Man bruker elevenes svar som modellering for hvordan man kan svare på en god måte. Sliter man med å få gode svar fra elevene så kan man gå gjennom de "beste" svarene i plenum, og så få elevene til å lage en enda bedre versjon av det svaret. Sånn kan elevene samarbeide og reflektere rundt hverandres arbeid som en slags medelevvurdering.
#7: En wiki åpner for ulike former for pedagogisk bruk. Benytter man MAKVIS, noe man burde, ser man at WEB 2.0 krysser av på alle felt.
Motivasjon: Elevene er med på å lage sin egen versjon av Wikipedia. De kan bruke dette aktivt i eget arbeid (søke opp begreper), dele det til andre klasser på samme trinn, vurderes dynamisk gjennom det de legger ut (se forklaring nedenfor)
Aktivisering: Elevene er aktive ved at de produserer innhold som skal være tilgjengelig for andre å bruke. Generering av innhold til en wiki vil være sekundært til det som gjøres i timene, men det vil alltid være tilgjengelig for elever å sende inn forklaringer eller innhold de er fornøyd med.
Variasjon: Wiki'en vil være en rød tråd gjennom året, og kan brukes som en variasjon i timene. Jobber man om den industrielle revolusjon så kan en variasjon være at en gruppe med elever som har fullført et arbeidskrav kan dra ut og ta bilde av gamle fabrikker ved Akerselva som man bruker i artikkelen om industrielle revolusjon i Norge.
Individualisering: Kanskje en elev har gitt en god definisjon på et begrep på en prøve? Eller du har en elev som er god til å tegne? Da kan dette legges inn i Wiki'en under passende tema. Her setter fantasien grenser, men det viktigste er at du kjenner elevenes styrker, og at de får muligheten til å vise det frem. Se for deg en artikkel om d-dagen, der selve invasjonen er tegnet av en elev som er god til å tegne.
Samarbeid: Gjennom samarbeid lager elevene et eget oppslagsverk der de selv får lov til å bidra med det de er gode på. Elevene kan bruke dette oppslagsverket til øving mot prøve, til eksamen, til å motiveres i arbeid, vise frem til foresatte og å lære å konkretisere innhold de lærer. Det er selvfølgelig viktig at vi som lærer kvalitetssikrer og gjennomgår, slik at elevene lager konstruktivt innhold. Gjennom å stemme frem gode definisjoner på begrep kan elevene også reflektere rundt egen læring.