1. 1) Hva er form奪let med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra b脱rekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? INDIKATORUTVIKLING - av Frida Ekstr旦m, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking
2. Hva menes med en indikator? Opphavet til ordet indikator (indicare fra Latin) betyr 奪 utpeke eller proklamere : kommunikasjon I hverdagen sier vi vanligvis indikerer og indikasjon: forenkling Presentasjon av en indikator (oftest!): kvantifisering Vi bruker (2) og (3) som middel til 奪 n奪 (1)!
3. Relasjonen mellom indikator og data Grunnlagsdata (feks rapporterte utslipp fra et bestemt hotell) Behandlet data (feks CO 2 -utslipp fra en n脱ring p奪 nasjonal niv奪) Indikator (feks nasjonale klimagassutslipp per person) Indeks (feks 淡kologisk fotavtrykk)
4. Hvordan g奪 frem Kartlegging internt beskrive og definere virksomheten definere den langsiktige visjonen identifisere marked identifisere st淡rste verdiene og risiko forbundet med turisme Kartlegging eksternt Samarbeidspartnere i utviklingsprosessen Ev begrensninger i tid, areal og resurser Ansvarlige for innsamling og analyse
5. Hvor skal fokus ligge? Hvilke forhold ved din bedrift 淡nsker du 奪 skulle si noe om?
6. Tilpassede indikatorer Tilpassende indikatorer er mer egnet enn universelle indikatorer Indikatorene b淡r inkludere lokal kunnskap og fokusere p奪 problem som akt淡rene peker p奪 Indikatorer m奪 bli valgt fordi de passer forholdene i milj淡et de brukes i, ikke fordi noen andre bruker dem
7. Egenskaper ved indikatorer Indikatorene b淡r ha et langsiktig fokus vise utviklingstrekk v脱re sammenlignbare over tid eller mellom destinasjoner/ bedrifter Indikatorer b淡r ta sikte p奪 奪 淡ke kunnskapen om b脱rekraft i forholdet mellom mennesker og natursystem
8. Demings sirkel Eksterne push-faktorer Formelt krav om dokumentasjon av stadig forbedring Offentlige reguleringer konomiske ressurser (tilskudd ol.) Krav fra markedet el. Andre ting.? Interne suksessfaktorer Administrativ kapasitet Kompetanse blant ansatte og i ledelsen konomiske ressurser Styringsvilje Andre ting? Achilleshelen i Demings sirkel Systemet Prosedyrer, forpliktelser og dokumentasjon DE BREDE RAMMENE DE SMALE RAMMENE time performance
9. Styringssystem for b脱rekraft Tilbygg Grunnmur rsrapport Innkj淡pspolicy Sjekkliste drift Milj淡plan Gr淡nn oppl脱ring Gr淡nn drift Analyseverkt淡y Milj淡revisjon Innkj淡ps- og anbudskriterier
10. Aktuelle bruksomr奪der for b脱rekraftindikatorer X X X Milj淡overv奪king X X X Evaluering X X X Konsekvens-vurdering X X Rapportering X X Benchmarking X X X Retningsanalyse Administrativ styring Politisk styring Offentlig informasjon og debatt Analysetyper:
11. Aktuelle bruksomr奪der for b脱rekraftindikatorer i reiselivsn脱ringen Analysetyper Analyseform奪l Informere Styre Retningsanalyse Eks omtale i markedsf淡ring av hvorvidt bedriften utvikler seg i rett retning Eks omtale i 奪rsmelding av hvorvidt bedriften utvikler seg i rett retning 束Benchmarking損 Eks omtale i markedsf淡ring av bedriftens milj淡prestasjoner ifht andre bedrifter Eks omtale i 奪rsmelding av bedriftens milj淡prestasjoner ifht andre bedrifter Rapportering Mindre aktuelt Eks som del av lovp奪lagt Internkontrollsystem, evt hvis bedriften har utslippskonsesjon eller hvis bedriften er milj淡srtifisert Konsekvens-vurdering Eks uttalelser til offentlige myndigheter i utbyggingssaker Eks i forbindelse med egne innkj淡p Evaluering Eks vurdering av myndigheters tiltak for 奪 ta vare p奪 reiselivets produksjonsgrunnlag Eks omtale i 奪rsmelding med evaluering av konkrete milj淡tiltak Milj淡overv奪king Eks grunnlag for 奪 f淡re en dialog med myndighetene om behov for tiltak for 奪 ta vare p奪 reiselivets produksjonsgrunnlag Eks kunnskapsgrunnlag for rapportering, benchmarking og retningsanalyse (se over)
12. Fire mulige omr奪der for m奪ling Samfunn Bedrift Produktkvalitet Kvaliteten p奪 produksjons-grunnlaget Kvaliteten p奪 tjenestene Milj淡-konsekvens Milj淡belastningen fra andre akt淡rer Milj淡belastningen fra reiselivet
13. Andel dyrka mark Antall beitedyr per km2 Kulturlandskap Antall biotopvern Antall nystartede aktiviteter som har ber淡rt truede arter negativt Sjeldne naturtyper og arter Antall bosatte plaget av st淡y fra reiseliv regnet ut ifra st淡yplageindeks St淡y Lokale milj淡problem Utslipp av fosfor og nitrogen fra lokalsamfunnet, ev fordelt p奪 resipient (sj淡, ferskvannslokaliteter) Utslipp av fosfor og nitrogen fra reiselivsbedrifter, ev fordelt p奪 resipient (sj淡, ferskvannslokaliteter) Utslipp til lokale resipienter Avfall Ur淡rt natur Forbruk av varer og tjenester Energiforbruk Transport Suvenirer Byggeskikk Kulturelle aktiviteter Lokal mat Undertema Mengde avfall som g奪r til gjenvinning Mengde avfall per kunde Andel arealvern av totalt areal Biologisk mangfold Kastefrekvens Andel milj淡sertifiserte produkter og samarbeidspartnere Andel sparep脱rer/ Antall dager sn淡kanon brukt Utslipp av CO 2 -ekvivalenter per kunde (p奪 stedet) Andel reisende med kollektivtransport Utslipp av CO 2 -ekvivalenter per kunde (til og fra stedet) Klima og energi Antall lokalt ansatte selgere per kunde Andel lokalt produserte suvenirer Andel hus med torvtak Antall verna bygninger og uteareal Antall bes淡kende per museum Gjennomsnittlig transportlenge mat Andel lokal mat i servering Lokal egenart og stedsidentitet Eksempel supplerende indikatorer Forslag kjerneindikatorer B脱rekrafts-tema
15. En p奪g奪ende prosess Indikatorutvikling er en p奪g奪ende prosess Jevnlig evaluering Relevans for destinasjonens og m奪lgruppens behov Integrering i eksisterende informasjons- og styringssystem Oppdatering i forhold til ny kunnskap underveis Resultatene b淡r f淡re til forbedring av styringsprosessen Prosessen rundt indikatorene er viktigere enn formidlingen av dem
16. Hvem skal forvalte systemet? Bedriften selv? Hver bedrift sitt system... Bransjen Hver bransje sitt system... N脱ringen samlet sett Men reiselivet har flere organisasjoner (NHO reiseliv, Hanen..) Statlige myndigheter Er det en oppgave som h淡rer inn under INs mandat i dag? Markedet Eks ISO, EMAS, Milj淡fyrt奪rn (men de har ikke integrert indikatorer spesifikt for reiselivet i sine systemer)
17. Indikatorene er bare et verkt淡y. Det hjelper ikke 奪 utvikle dem, de m奪 brukes H淡yer, Lafferty (red. ) og Aall 2002
#2: Forside 4) Eksempel p奪 et eksisterende b脱rekraftindikatorsystem i bruk (fra kommunesektoren) 5) Noen tanker om et slikt system for reiselivet...
#4: Historien bak milj淡- og b脱rekrafts indikatorer har utspring i BNP-tankegangen, De lokale indikatorene skal i utgangspunktet brukes i nasjonale sammenhenger. Pr淡vde 奪 fikse p奪 BNP til omfatte milj淡. Komme med alternative gr淡nne supplementer til BNP. Fikse p奪 det, lage et annet alternativ eller supplere det. B脱rekraftindikatorene blir neppe i stedet for, men heller i tillegg. BNP-type indikatorer kan td. Inng奪 som en del av b脱rekraftsindikatorer. Skeptisk til dette fordi det underkommuniserer behovet for 奪 veie det ene opp mot det andre hensynet Hva slags milj淡forst奪else har man? Hva er b脱rekraftig utvikling? Ulike akt淡rer og ulike analyseverkt淡y har ulike milj淡forst奪elser innebygget. Fex er 淡kologisk fotavtrykk laget for 奪 f奪 fram en rettferdig fordeling mellom s淡r og nord. Implisitt ligger det en rettferdighetstankegang, som du aksepterer ved 奪 bruke denne metodikken. b脱rekraftsystemer; alts奪 ulike sett med indikatorer gir uttrykk for ulike forst奪elser av innholdet i begrepet b脱rekraftig utvikling Det som telles blir talt, og det som er talt blir tellende.
#5: Velg hvilke saker og sp淡rsm奪l som b淡r prioriteres . Kriterier for valg av indikatorer b淡r v脱re basert p奪 m奪lene for b脱rekraftighet som akt淡rene har v脱rt med p奪 奪 definere. Videre b淡r man vurdere tilgjengelige datakilder og aktuelle indikatorer. Det er for eksempel viktig 奪 s淡rge for at data er samlet p奪 en konsekvent og egnet m奪te, og at data b淡r ogs奪 kunne bli anvendt av andre. Vurder prosedyrene for 奪 gjennomf淡re datainnsamling, overv奪king, analyser, evaluering av resultater og hvordan resultatene skal kommuniseres
#6: Hvilke forhold ved din bedrift kan v脱re eks p奪 de passe varme indikatorene 奪 si noe om, dvs hva vil v脱re forst奪elig og samtidig ha en relevans for kundene? Indikatorene m奪 kunne v脱re relevante for temaet som er valgt, samtidig som det m奪 v脱re gjennomf淡rbart 奪 kunne finne og analysere den n淡dvendige informasjonen. Det kan v脱re utfordrende 奪 finne de rette indikatorene. Noen steder er det ikke mulig 奪 fremskaffe et omfattende sett med indikatorer, og mange indikatorer kan v脱re s奪 komplekse at de er vanskelige 奪 ta i bruk. Passe varme. I stedet for 奪 pr淡ve 奪 finne den perfekte indikatoren, m奪 man i praksis finne den som er mest anvendbar i forhold til situasjonen og m奪lsetningen. Indikatorene b淡r v脱re enkle og praktiske 奪 bruke. Man b淡r ikke pr淡ve finne opp hjulet p奪 nytt, men evaluere eksisterende system for 奪 innhente data for 奪 se hvordan de kan bli anvendt. Eksempler Kald: Utslipp av NOx i Sognefjorden Varm: Tannhelse hos barn i Storbritannia Passe varm: Andel fabrikker med CO2-rensing
#7: Utfordring: Finne indikatorer som fungerer for m奪ling b奪de p奪 nasjonalt niv奪 og for bedriftene lokalt
#8: Indikatorer b淡r ogs奪 kunne beskrive system i stedet for enkeltfaktorer, og kunne fungere som en tidlig advarsel slik at tiltak kan settes inn i tide. Til dette trenger man tverrfaglig informasjon som for eksempel om sammenhengen mellom turisme og milj淡, 淡konomi, 淡kologi og kultur . Det beh淡ves blant annet indikatorer som 淡ker kunnskapen om den komplekse sammenhengen mellom menneskelige og natursystem.
#9: Demings sirkel. M奪 f奪 hjulet til 奪 rulle. Noe m奪 dytte det. Teorien bak dette: Det er en del eksterne push-faktorer som m奪 v脱re p奪 plass, og det er noen interne suksessfaktorer som m奪 v脱re p奪 plass for at det skal gi mening 奪 basere styring p奪 slike modeller. Som oftest ligger en slik tankegang til grunn for bruk av indikatorer OBS DEMINGS SIRKEL ER HENTET FRA TEORI OM KVALITETSSIKRING UTVIKLET AV JAPANSKE, AMERIKANSKE OG NORSKE ORGANSIASJONSTEORETIKERE. DETTE ER DEN MEST RENDYRKEDE FORMEN FOR RASJONELL ORGANISASJONSTEORI, OG BLIR OFTE (MED RETTE) ANKLAGET FOR VRE NAIV VIRKELIGHETEN ER IKKE SLIK! P DEN ANDRE SIDEN DEN GIR EN RYDDIG MODELL SOM DET ER LETT FORHOLDE SEG TIL OG SOM, OM IKKE ANNET, KAN STRUKTURERE DEBATTER. OMKRING ORGANISASJONSUTVIKLING. KVALITETSSIKRING OG INDIKATORER BLE FRST TATT I BRUK I EN SYSTEMAISK FORSTAND I AMERIKANSK VPENPRODUKSJON UNDER DEN 2. VERDENSKRIG SOM ET VIRKEMIDDEL FOR REDUSERE FEILPROSENT P VPEN OG AMUNISJON.
#10: Letter arbeidet hvis man har et godt styringssystem. Oversikt over bedriften er alltid et pluss eksempel p奪 et indikatorsystem der vi har avklart Form奪l: Milj淡styringssystem for kommunene bruk: For at man skal kunne f奪 lov til 奪 referere til b脱rekraftsindikatorene/b脱rekraften i bedriften, m奪 man minst oppfylle 3 krav, og helst noen underkrav Basismodulene er et minstekrav for 奪 sertifiseres P奪byggingsmodulene er steg nr 2 Hvis man fex bare har en milj淡plan eller en form for gr淡nn oppl脱ring er det ikke i seg selv nok til 奪 v脱re b脱rekraftig. Det er green washing. 3) hvem som eier systemet: KS
#11: Skal de bare vises fram, eller skal de brukes til 奪 styre etter og 奪 gj淡re beslutninger etter dem. I 9 av 10 tilfeller gjelder det f淡rste. Dersom det og skal gjelde i beslutninger, er analysetypene (i matrisen) viktige. Form奪let med indikatorene og hvilke prosesser skal en putte indikatorene inn i? Legger b脱rekraftsindikatorene til grunn for styringen, p奪 overordnet niv奪 (fex p奪 lik linje som 淡konomi) Husk: Klikk oss inn bak b脱rekraftsprinsippene p奪 IN sine sider. Der ligger det indikatorer. Denne sliden er tatt med for 奪 si at dette ogs奪 kan v脱re aktuelt for IN og andre politisk styrende organer I kolonnen til venster har vi en rekke handlinger som er ledd i en milj淡styring. Ulike ting som faktisk gj淡res av offentlig virksomhet der man kan legge en indikatortankegang til grunn, eller man kan ikke.
#14: OG DETTE ER ALTS MITT PUNKT 5 JF TILLEGGSFORSLAG P FRSTE LYSARK. KILDEN FOR DETTE M VI OGS OPPGI ARENA PROSJEKTET SAMT GJRE OPPMERKSOM P AT TEMATIKKEN VI FORESLR ER NOE ANNERLEDES ENN DET IN HAR FORESLTT (EVT BEGRUNNE HVORFOR) Man m奪 starte i venstre kolonne, med de temaene som legger til grunn for indikatorene. Nederste tre temaer er litt mer fag, 淡verste er litt mer politikk. Nederste tre er b脱rekraft, 淡verste er geoturismetillegget Eieren av systemet m奪 avgj淡re om man skal skille p奪 kjerneindikatorer og supplerende indikatorer For at et indikatorsystem skal funke for en mangeartetgruppe, m奪 man bygge inn at det er stor forskjell p奪 suvenirsjappa p奪 hj淡rnet og SAS Enten et kjempestort system eller et system som ikke funker for en av de to. Oversetting av undertema til kjerneindikatorer kan v脱re en del pr淡ving og feiling. Noen av v奪re forslag er kanskje helt feil. P奪 supplerende niv奪 er det plass til alt som kan v脱re relevant, men det M v脱re relevant for m奪let det skal v脱re en indikator for.
#16: 1) Det 奪 utvikle riktige indikatorer er bare en del av arbeidet, den store utfordringen ligger i 奪 bruke resultatene til b脱rekraftig utvikling. 2) Det kan for eksempel ogs奪 v脱re nyttig 奪 samle inn data fra andre modeller og sammenligne indikatorer og prosesser. 5) (Black and Crabtree 2007).White et. al (2006) viser til en inndeling med fem ulike kategorier for rammeverk der indikatorer blir benyttet; i) ytelsesbasert i forhold til samfunn, 淡konomi og milj淡, uten at det er knyttet til spesielle m奪l, ii) m奪lbasert med indikatorer som relateres til m奪l om b脱rekraft iii) sektorielle som er tilpasset et spesielt styringssystem, iv) tematisk basert i forhold til 奪 reagere raskt p奪 aktuelle sp淡rsm奪l, uten 奪 n淡dvendigvis ta hensyn til langsiktige effekter og v) kausale rammeverk som tar for seg dagens tilstand, p奪virkninger og effekter (White et al. 2006).
![Kontaktinformasjon: Frida Ekstr旦m & Marte Lange Vik Mobil: 924 357 33/47636552 E-post: fek@vestforsk.no/ [email_address] Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Takk for meg!](https://image.slidesharecdn.com/indikatorpresentasjon-091111014527-phpapp02/85/Indikatorutvikling-18-320.jpg)