�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #3: 1) Finst mange ulike tilnærmingar, her er Forskingsenteret si forståing. 2) Vår forståing inneber økologisk og sosial berekraft. FNs World Tourism Organization (UNWTO): Lagt til klimaendringar nyleg. IN: Har tre felt med 10 berekraftprinsipp. Sterkare lokalt fokus enn UNWTO. Forskningsentert – utgpkt i begrepet berekraftig utvikling frå Brundtlandrapporten 1987: “Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov og sikre grunnleggende behov for alle i dag og for all framtid”. Økologisk bærekraft Sosial bærekraft – generasjonsrettferdighet Sosial bærekraft – global rettferdighet Same som Norges offisielle definisjon av bærekraftig utvikling: Stortingsmeldin g nr 58 (1996-1997): FNs World Tourism Organization (UNWTO): Miljømessig bærekraft Økonomisk bærekraft Sosial bærekraft Klimaendringer -NY!! Innovasjon Norge/NHO Reiseliv: Bevaring av natur, kultur og miljø Styrking av sosiale verdier Økonomisk levedyktighet
• #4: Det nye i geoturismebegrepet sett i forhold til bærekraftig reiseliv, er altså å ivareta et steds lokale egenart eller ”sense of place”. Dette innebærer en større grad av lokalsamfunnsorientering (i tillegg til bedriftsfokusering) enn det som har vært den dominerende tilnærmingen i debatten omkring bærekraftig reiseliv. Mat, og globalt fotavtrykk. Det er viktig prinsipp ifht både geoturisme og til bærekraftig reiseliv.
• #5: Historikk i bakhand , viss behov: 1 ) Bærekraftig reiseliv på den internasjonale dagsorden : Pre-bærekraftdebatten: alternativ turisme Økoturisme som virkemiddel for å fremme utvikling i den fattige del av verden 1995: Reiselivets internasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling (Agenda 21) Adopterer Elkingtons ”tripple bottom line” tilnærming Men sier at bærekraftig reiseliv inneholder tre likeverdige bærekraftsdimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk FN om bærekraftig reiseliv 1999: første int. FN konferanse:, styrking av internasjonal flyturisme viktigste bidrag til utvikling av fattige land. I dag også ?? 2002: FNs år for økoturisme, problematiserer også selve reisen 2005: Reiselivets oppsummering av sin egen Agenda 21 Registrerer at strengere miljøreguleringer ikke har kommet og (derfor) har ikke etterspørselen etter miljøvennlige produkter heller kommet. Anser seg derfor ”fritatt” fra sitt selvpålagte krav om streng selvregulering 2) Berekraftig reiseliv på norsk dagsorden. Regjeringens strategiske plan for reiselivsnæringene vinteren 2007 ” Regjeringens mål er å bidra til å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål ” Første gang bærekraftig utvikling blir gjort gjeldende eksplisitt for norsk reiselivsutvikling 3) Bærekrafthistorien i norsk reiselivsdebattt: 1994: Miljøvennlig OL på Lillehammer Fokus på aktivitetene lokalt – ikke reisen til/fra 1997: Bygdeturismekonferansen i Sogndal Slagordet ”reis mindre – lev mer” vakte stor harme 2001: Seminar om bærekraftig reiseliv arr. av Tinn kommune ” Bærekraftig utvikling er viktig. Jeg anbefaler at kommunen legger til grunn målet om lokal bærekraft som innebære å styrke befolkningsgrunnlaget, arbeidsplasser lokalt og ta hensyn til natur og kultur. Den globale bærekraft anbefaler jeg at kommunen driter i, det får nasjonale og internasjonale politiker ta seg av ” (kjent reiselivsgründer) 2005: Seminar om geoturisme i Geiranger arr. av Innovasjon Norge ” Hvis Norge ikke tar imot turistene fra Kina tar bare svenskene det markedet” (uttalelse fra representant fra Innovasjon Norge). 2006: Høstmøte for Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen as Diskusjon av lokalt forslag om bompengering rundt Geiranger for å redusere omfanget av gjennomfartstrafikken og øke omfanget av og inntjeningen på de som velger å stoppe i Geiranger 2007: Nasjonalt kunnskapssenter for geoturisme og bærekraftig reiseliv Stor tilslutning fra næringen og stortingets næringskomité Naturbasert/naturtilpasset
• #6: Matrise som viser gradene av BR På toppen: Fri for klimahensyn 1: Bedriftsøkonomiske hensyn Stor forskjell mellom 2 og 3 3: Lokale – ikke tatt med transport – mange er her i dag Opp til 4 er også et stort steg: 4: Norsk Økoturisme?? Globalt og lokalt. Fokusere på transport Næringa kan tenke seg selv hvor de er og hva de skal jobbe for.
• #9: Norsk klimapolitikk St.m. 34 (2006-07) og Klimaforliket (2008) Generelt Karbonnøytral innen 2050, men tiltak på plass i 2030 1/3 karbonfangst i havbunn og skog; 1/3 andre teknologiske tiltak; 1/3 kvotekjøp. Fokus på produksjon, ikke forbruk Spesielt ifht reiselivet Reiseliv ingen direkte omtale Indirekte omtale i og med at transportsektoren er omtalt (teknologi + kvotekjøp)
• #11: Framvekst av ”fritidssamfunnet” Kroneforbruk til ”kultur og fritid” øker dobbelt så mye som det øvrige private forbruket Tingliggjøring + 100% (i vekt) for import av sportsutstyr Særlige miljømessige utfordringer knyttet til produksjon, bruk og kasting av ”høyteknologiske” fritidsklær (gore tex, teflon og nano-partikler)
• #12: Mye persontransport og STOR økning i flyreiser i Europa siden tusenårsskiftet
• #13: 1) Dobbel sårbarhet Særlig sårbar for klima politikken (drivstoffpriser!) Særlig sårbar for klima endringer (reiselivet lever av været….) 2) Skjev sårbarhet og tilpasningsevne
• #15: MAT Endringsmekanismar Endre etterspørselen (forbrukarinnretting) ved å Endre tilbodet (næringsinnretting) Endringstema Biff (kva vi et), Bil (korleis og kor mykje vi reiser) Bustad (korleis vi bur)
• #18: Kva kan vi gjere? I arena testar vi eit metodesett for å implementere berekraftig reiseliv, som går ut på å finne bærekraftindikatorar som skal utvikle oss vidare
• #19: Velg hvilke saker og spørsmål som bør prioriteres . Kriterier for valg av indikatorer bør være basert på målene for bærekraftighet som aktørene har vært med på å definere. Videre bør man vurdere tilgjengelige datakilder og aktuelle indikatorer. Det er for eksempel viktig å sørge for at data er samlet på en konsekvent og egnet måte, og at data bør også kunne bli anvendt av andre. Vurder prosedyrene for å gjennomføre datainnsamling, overvåking, analyser, evaluering av resultater og hvordan resultatene skal kommuniseres
• #21: Pågående prosess/Jevnlig evaluering Relevans for destinasjonens og målgruppens behov Integrering i eksisterende informasjons- og styringssystem Oppdatering i forhold til ny kunnskap underveis Resultatene bør føre til forbedring av styringsprosessen Prosessen rundt omlegging er viktigere enn formidlingen Demings sirkel. Må få hjulet til å rulle. Noe må dytte det. Teorien bak dette: Det er en del eksterne push-faktorer som må være på plass, og det er noen interne suksessfaktorer som må være på plass for at det skal gi mening å basere styring på slike modeller. Som oftest ligger en slik tankegang til grunn for bruk av indikatorer OBS DEMINGS SIRKEL ER HENTET FRA TEORI OM KVALITETSSIKRING UTVIKLET AV JAPANSKE, AMERIKANSKE OG NORSKE ORGANSIASJONSTEORETIKERE. DETTE ER DEN MEST RENDYRKEDE FORMEN FOR RASJONELL ORGANISASJONSTEORI, OG BLIR OFTE (MED RETTE) ANKLAGET FOR Å VÆRE NAIV – VIRKELIGHETEN ER IKKE SLIK! PÅ DEN ANDRE SIDEN – DEN GIR EN RYDDIG MODELL SOM DET ER LETT Å FORHOLDE SEG TIL OG SOM, OM IKKE ANNET, KAN STRUKTURERE DEBATTER. OMKRING ORGANISASJONSUTVIKLING. KVALITETSSIKRING – OG INDIKATORER – BLE FØRST TATT I BRUK I EN SYSTEMAISK FORSTAND I AMERIKANSK VÅPENPRODUKSJON UNDER DEN 2. VERDENSKRIG SOM ET VIRKEMIDDEL FOR Å REDUSERE FEILPROSENT PÅ VÅPEN OG AMUNISJON.
• #22: Letter arbeidet hvis man har et godt styringssystem. Oversikt over bedriften er alltid et pluss eksempel på et indikatorsystem der vi har avklart Formål: Miljøstyringssystem for kommunene bruk: For at man skal kunne få lov til å referere til bærekraftsindikatorene/bærekraften i bedriften, må man minst oppfylle 3 krav, og helst noen underkrav Basismodulene er et minstekrav for å ”sertifiseres” Påbyggingsmodulene er steg nr 2 Hvis man fex bare har en miljøplan eller en form for grønn opplæring er det ikke i seg selv nok til å være bærekraftig. Det er ”green washing”. 3) hvem som eier systemet: KS ‏
• #24: Hvilke forhold ved din bedrift kan være eks på de passe varme indikatorene å si noe om, dvs hva vil være forståelig og samtidig ha en relevans for kundene? Indikatorene må kunne være relevante for temaet som er valgt, samtidig som det må være gjennomførbart å kunne finne og analysere den nødvendige informasjonen. Det kan være utfordrende å finne de rette indikatorene. Noen steder er det ikke mulig å fremskaffe et omfattende sett med indikatorer, og mange indikatorer kan være så komplekse at de er vanskelige å ta i bruk. Passe varme. I stedet for å prøve å finne den perfekte indikatoren, må man i praksis finne den som er mest anvendbar i forhold til situasjonen og målsetningen. Indikatorene bør være enkle og praktiske å bruke. Man bør ikke prøve finne opp hjulet på nytt, men evaluere eksisterende system for å innhente data for å se hvordan de kan bli anvendt. Eksempler Kald: Utslipp av NOx i Sognefjorden Varm: Tannhelse hos barn i Storbritannia Passe varm: Andel fabrikker med CO2-rensing
• #25: Ferdig utviklede systemer Finnes elementer
• #26: Kan vi tenke nye marknadar? Kan vi tenke nytt om attraksjonane? Enn lengda på opphaldet? Kan vi bruke meir lokalprodusert mat? Korleis støtter vi lokaløkonomien? Er det riktig å tilsette billeg arbeidskraft frå utlandet? Kan vi bu mer miljøvenleg? ” Det enkle hyttelivet” – overførbare idealer til den vanlige boligen? Korleis vert kulturlandskapet påvirka av drifta i verksemda di? Kva kan bransjen gjere for å tenke heilhetleg om eit berekraftig reiseliv?